Kastet ut av kafé fordi de slevde

[Gjest Gjest]

Ble kastet ut av kafé fordi de slevde

Er det mulig? Nå er hun ihvertfall garantert at jeg aldri kommer til å spise der noen gang. Når man sitter fem-seks meter fra kassen, så slever man ikke på varene. Og barn som plukker seg både her og der og deretter fingrer på alt de får fatt i er da et like stort "problem". Hva med folk som nyser og hoster?

Og det å klage på at det er så fritt her i Norge, og si at hun ikke skjønner at "slike folk" får være ute i offentligheten er helt horribelt.

Jeg oppfordrer til boikott av Mandarinen!

[Noli]

Maten der smaker jo helt horribelt uansett, og servicen er noe av det dårligste jeg har opplevd. Siden jeg reiser mye i jobben, har jeg spist utrolig mange forskjellige steder, så det sier jo en del..

[Bernardette]

Det er trist å lese at noen mennesker går så til de grader baklengs. Heldigvis skjer det ikke så ofte.

Jeg bor i et land der psykisk utviklingshemmede fortsatt er ganske tabu, og det er veldig veldig synd.

[Gjest Gjest]

Nå klager Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon kafeen inn til likestillings- og diskrimineringsombudet. Så får vi håpe at dette medfører en kraftig smekk på lanken. link

[Murder]

Ååh jeg får så vondt inni meg av slike ting. Er det virkelig mulig? Noen mennesker burde virkelig jobbe med holdningene sine!

[Gjest anomym i dag]

Jeg synes helt ærlig at dette er et veldig, veldig vanskelig tema.

Jeg vil ikke at hverken det å ha en fysisk eller psykisk utviklingshemming skal utestenge noen fra det vanlige samfunnet, men... Nå må jeg dessverre være litt politisk ukorrekt: De som arbeider med mennesker som har en oppførsel som i endel situasjoner kan være sterkt sjenerende for andre, bør kanskje vurdere hvilke steder man besøker? Jeg må (dessverre?) si at jeg har forlatt en restaurant i sinne for endel år siden, fordi for meg var det å sitte å nyte et godt måltid helt umulig da nabobordet ble fylt opp med 4 utviklingshemmede som griset ubeskrivelig med maten og stadig kom med ukontrollerte voldsomme skrik og brøl, også med mat i munnen slik at det sprutet matbiter veldig nært min tallerken.

Sint var jeg forresten kun fordi jeg "kaste bort" nesten 1000 kroner for et måltid jeg ikke klarte å spise.

Så jeg slites litt mellom å være forståelsesfull og politisk korrekt - og det å måtte innrømme at jeg ikke hadde mulighet til å avslutte måltidet mitt i selskap av disse 4 utviklingshemmede. Og hadde det vært "vanlige" gjester, f.eks. barn som satt og griste med maten, kunne man i det minste henvendt seg til betjening eller foreldre for å be dem ta bedre kontroll over barna. Men i den situasjonen jeg var i, ville alle slike reaksjoner ha satt meg i en situasjon der jeg fremstår som en intolerant og ond person.

Vanskelig, dette.....

[Gjest Gjest]

Om jeg hadde gått på Bagatelle og nabobordet var fylt med utviklingshemmede som griset med maten, hadde jeg bare sagt i fra at dette gidder jeg ikke. Om man går på restaurant forventer en litt av sine medgjester. Det er ikke for ingenting ta man enkelte steder har dresskoder.

[Gjest strykebrett]

Jeg er enig med den anonyme gjesten her. Jeg synes jo at i utgangspunktet at de psykisk utviklingshemmede skal få drikke kaffe hvor de vil, men jeg kan også godt forstå at det er vanskelig for innehaveren.

Som det framgår av artikkelen tar de som jobber på dagsenteret i nærheten ofte med seg brukerne på den samme cafeen. Det kan være negativt for stedet av mange årsaker. Utagerende adferd skremmer vekk andre gjester, og det følger kanskje mye mer jobb med renhold etter slike gjester enn "normale".

Det er lett å sympatisere med de psykisk utviklingshemmede i denne saken, men den har som alle saker to sider. Jeg syns synd på innehaveren av cafeen fordi hun har havnet i en nesten umulig situasjon her.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med den anonyme gjesten her. Jeg synes jo at i utgangspunktet at de psykisk utviklingshemmede skal få drikke kaffe hvor de vil, men jeg kan også godt forstå at det er vanskelig for innehaveren.

Som det framgår av artikkelen tar de som jobber på dagsenteret i nærheten ofte med seg brukerne på den samme cafeen. Det kan være negativt for stedet av mange årsaker. Utagerende adferd skremmer vekk andre gjester, og det følger kanskje mye mer jobb med renhold etter slike gjester enn "normale".

Det er lett å sympatisere med de psykisk utviklingshemmede i denne saken, men den har som alle saker to sider. Jeg syns synd på innehaveren av cafeen fordi hun har havnet i en nesten umulig situasjon her.

Jeg er enig. Psykisk utviklingshemmede er ikke alltid de solstrålene de blir fremstilt som. Veldig, veldig ofte følger det bråk, sikkel, utagering og vonde lukter med dem, og det må det være lov til å reagere på.

[The Kitten]

Jeg er også enig med den anonyme gjesten her. Som gjest ville jeg ikke likt at folk satt og slevde i kafélokalet. Like lite som jeg setter pris på damer som skifter bleie på ungen sin på kafébordet.

Endret 3. september 2009 av The Kitten

[Gjest Gjest_Siri_*]

Jeg er enig med den anonyme gjesten her. Jeg synes jo at i utgangspunktet at de psykisk utviklingshemmede skal få drikke kaffe hvor de vil, men jeg kan også godt forstå at det er vanskelig for innehaveren.

Som det framgår av artikkelen tar de som jobber på dagsenteret i nærheten ofte med seg brukerne på den samme cafeen. Det kan være negativt for stedet av mange årsaker. Utagerende adferd skremmer vekk andre gjester, og det følger kanskje mye mer jobb med renhold etter slike gjester enn "normale".

Det er lett å sympatisere med de psykisk utviklingshemmede i denne saken, men den har som alle saker to sider. Jeg syns synd på innehaveren av cafeen fordi hun har havnet i en nesten umulig situasjon her.

For et kvalmt menneskesyn du har! Du skulle skamme deg.

[Gjest strykebrett]

For et kvalmt menneskesyn du har! Du skulle skamme deg.

Det syns jeg var en ganske usaklig kommentar. Kan du utdype hvorfor du mener jeg burde skamme meg?

[stjernekyss]

Vi må ta det kulturelle aspektet inn i bildet her også. Holdningene våre formes av det kulturelle rammeverket vi vokser opp i. Innehaveren kommer fra Singapore, hvor psykisk utviklingshemmede er tabu. I Norge er det sjokkerende. I Singapore er det hverdagen.

Jeg er enig. Psykisk utviklingshemmede er ikke alltid de solstrålene de blir fremstilt som. Veldig, veldig ofte følger det bråk, sikkel, utagering og vonde lukter med dem, og det må det være lov til å reagere på.

Jeg er enig i denne. Jeg tok bussen for et par uker siden, og bak meg satt en gjeng og lagde et salig bråk. Det var faktisk så ille at jeg snudde meg for å be dem roe seg. Når jeg snur meg ser jeg at gruppen er psykisk utviklingshemmede. Så, som god nordmann, setter jeg meg tilbake og holder kjeft.

Men hvorfor skal ikke alle folkegrupper få tilsnakk på lik linje? I Norge er vi så antirasistiske (og da bruker jeg en utvidet variant av rasisme) at det nesten er rasistisk. Man er ikke rasist om man ikke er alles bestevenn til en hver tid. Man kan selvfølgelig ikke forvente det samme av en psykisk syk, som av et psykisk oppegående menneske, men jeg synes det i visse situasjoner er problematisk at pendelen har svingt i helt motsatt ende av skalaen. Man skal ikke kunne si i fra i det hele tatt. Alt skal være greit. Og da er det ikke lenger snakk om å åpne opp for alle folkegrupper. Da er det anarki. Alt er faktisk ikke greit.

Desinfisering av et helt området høres noe tvangspreget ut i min bok, men kanskje er det også kulturelt. Singapore ligger nærmest oppå ekvator, og med den høye temperaturen og luftfuktigheten er bakterieveksten langt større enn den er her i Norge. Renslighet er en større dyd der, enn det er her.

Jeg ser også godt poenget som kom over her i forhold til ryktet stedet får på seg, om dette er en stamkafé for christiegården. Det er en kafé i nærheten av der jeg bor som alltid er stappfull av barselgrupper. Folk skifter faktisk bleier på bordene ved siden av kaffekoppene. Jeg går aldri på den kafeen. Jeg går heller ikke på homsebarer, med mindre jeg er ute med mine homofile venner. Det betyr ikke at jeg ikke liker småbarnsforeldre eller homser. Det betyr bare at jeg ikke ønsker å drikke kaffen min på et nisje-sted.

Jeg har ingenting i mot psykisk utviklingshemmede, og jeg kjenner flere. Det verste ved denne saken synes jeg faktisk er at den har havnet i media. Der har den ingenting å gjøre, og den vil gjøre mer skade i media enn den hadde trengt å gjøre. Som noen sa, innehaveren ble plassert i en umulig situasjon, og utsagnene hennes er helt tatt ut av kontekst og kulturell forståelse. Hun forsøkte å formidle sin bekymring, og jeg tør påstå at behandlerne håndterte denne situasjonen uhorvelig dårlig. De burde være i stand til å snakke sammen og løse opp i denne floken som saklige, voksne mennesker.

Jeg vil også understreke at det er forskjell på å føle seg uvelkommen og på å bli kastet ut.

[Cullen]

Men hvorfor skal ikke alle folkegrupper få tilsnakk på lik linje? I Norge er vi så antirasistiske (og da bruker jeg en utvidet variant av rasisme) at det nesten er rasistisk. Man er ikke rasist om man ikke er alles bestevenn til en hver tid. Man kan selvfølgelig ikke forvente det samme av en psykisk syk, som av et psykisk oppegående menneske, men jeg synes det i visse situasjoner er problematisk at pendelen har svingt i helt motsatt ende av skalaen. Man skal ikke kunne si i fra i det hele tatt. Alt skal være greit. Og da er det ikke lenger snakk om å åpne opp for alle folkegrupper. Da er det anarki. Alt er faktisk ikke greit.

Jeg fikk bare så lyst til å gi deg en klem når jeg leste innlegget ditt.

Det er akkurat sånn jeg oppfatter ting er også.

Forskjellen er at du klarte å få det ned på papiret uten at det høres feil ut, mens jeg enten høres ut som en grinebiter eller slenger på fjorten jeg beklager etterpå fordi jeg er redd for hva folk skal tenke om det jeg tenker (huff så komplisert jeg er!)

[Murder]

Er forsåvidt enig i mye av det dere sier, men det handler litt om hvordan man sier ting også. Dersom noen PU oppfører seg ufint har man selvfølgelig rett til å gi beskjed, men å komme til helsegfagarbeideren og spørre om det er valig at hun tar med slike folk på offentlige steder, da må dere være enig i at det ikke er så rart at man reagerer?

[Gjest Gjest]

Hva er å sleve? Er det det samme som å sikle? Jeg har aldri hørt uttrykket før... Er det vanlig i Bergen eller i hele landet? Jeg bor i Oslo.

[The Kitten]

Hva er å sleve? Er det det samme som å sikle? Jeg har aldri hørt uttrykket før... Er det vanlig i Bergen eller i hele landet? Jeg bor i Oslo.

Det er det samme som å sikle ja.

[stjernekyss]

Jeg fikk bare så lyst til å gi deg en klem når jeg leste innlegget ditt.

Det er akkurat sånn jeg oppfatter ting er også.

Forskjellen er at du klarte å få det ned på papiret uten at det høres feil ut, mens jeg enten høres ut som en grinebiter eller slenger på fjorten jeg beklager etterpå fordi jeg er redd for hva folk skal tenke om det jeg tenker (huff så komplisert jeg er!)

Og jeg er glad i klemmer, så her kommer en i retur

Er forsåvidt enig i mye av det dere sier, men det handler litt om hvordan man sier ting også. Dersom noen PU oppfører seg ufint har man selvfølgelig rett til å gi beskjed, men å komme til helsegfagarbeideren og spørre om det er valig at hun tar med slike folk på offentlige steder, da må dere være enig i at det ikke er så rart at man reagerer?

Jo, jeg reagerte jo da jeg leste artikkelen jeg også, men jeg er bare redd for at dette blåses ut av proporsjoner. Og jeg er helt enig i at måten ting blir sagt på har mye å si. Jeg mener likevel at denne saken ikke har noe i media å gjøre. Det hjelper bare til å bygge opp under fordommer i flere retninger. Når alt kommer til alt er jo dette en konflikt mellom to parter som ikke beriker Norges befolkning å bli klar over. Det er som den nyheten om dem som reiste uspesifisert og fikk et dårlig hotell som var for litt siden. Det er agurknytt, dette bare berører oss mer. Og det er bra å bli berørt, men det er ikke bra å bli dratt inn i andre menneskers konflikter. Det gjør ingen noe godt.

Jeg skulle bare ønske man kunne fremme minioritetsgrupper ved hjelp av et positivt fokus. Ikke evinnelige artikler om hvordan man blir undertrykket eller dårlig behandlet.

Hva godt skal komme ut av denne artikkelen?

[Gjest Gjest]

Husk at et menneske med PU er et MENNESKE! De har følelser på lik linje med alle som regner seg som normalt oppegående, og de skjønner når de ikke er velkomne!!! Neste gang du ser en person som sikler, se bak fasaden og få øye på personen. Alle er vi så uendelige vakre, men likevel lar vi oss skremme av det overfladiske. Avsky er i de fleste tilfellene angst for noe ukjent. Gjør deg selv en tjeneste og møt det som skremmer deg, og du vil oppdage at det ikke er så farlig som du trodde!

Helene

[Gjest Gjest]

Jeg liker ikke at mennesker blir kvalm fordi det sitter mennesker med pu som "slever med maten " HVA SÅ??

Vi er alle mennesker, og skal alle gjennom forandringer gjennom livet, ingen kjenner sin egen skjebne, så dere som blir så kvalme over dette bør tenke i gjennom å reflektere over egne holdninger og tro på egen "udødelighet"

dere er litt vel optimistiske;)

Mennesker med pu har ikke gjort noe vondt, de har like rett til å gå på kafe som alle andre.