Likestilling ved samlivsbrudd

[Gjest Gjest]

I og med at de aller aller fleste har ganske gjennosnittlige, ofte kjedelige jobber som ikke kan beskrives som karrierejobber er det selvfølgelig det første som vanligvis er tilffelle. Det er ikke veldig mange som er toppadvokater, toppdiplomater eller forskere på høyt nivå. Folk flest er elektrikkere, ufaglærte, lærere etc. og jobber ikke ræva av seg.

Uansett faller anklagen om menn som late bort av at den statstiske gjennomsnittsinnsatsen er lik.

Og spørsmålet om hva han gjør en innsats for, om det er for seg selv eller for familien, er likevel det helt sentrale i forhold til om det skal likestilles med omsorgsarbeidet som mor har gjort.

Spiller ingen rolle om han jobber som en helt, hvis det bare er på jobben og ikke når det kjedelige rutinearbeidet i hjemmet skal gjøres.

[Gjest Gjest]

Advokater som holder på med dette sier at det har tilnærmet ingenting å si hva far har gjort før bruddet. Omsorgen går til mor uansett med mindre det er noe alvorlig galt med moren. Dette har med innarbeidede forestillinger å gjøre ikke med rettferdighet i forhold til hva som faktisk er gjort.

Far har omtrent like stor sjans som mor til å få omsorgen hvis det blir rettsak.

Til og med i saker der det er sannsynlig at faren har vært voldelig mot barnets mor får faren omsorgen i nesten halvparten av sakene. Tall fra lagmannsretten:

2.1.5.5.1 Påstander om overgrep i barnefordelingssaker

I de ni voldssakene der mor påstår at far har utøvd vold mot henne, mener mor at voldsutøvelsen har betydning for fars omsorgsevne. I seks av de ni sakene legger retten til grunn at dette har skjedd. I flesteparten av disse sakene er volden godt dokumentert. I bare en av sakene legger retten vesentlig vekt på fars vold ved vurdering av partenes omsorgsevne. I to saker til blir fars vold ett av flere momenter som taler for at mor får omsorgen. I resten av de ni sakene tar ikke domstolen hensyn til voldsanklagene når egnethet til omsorg drøftes. Utfallet av disse ni sakene er at mor får omsorgen for barn i fem, og far i fire av sakene. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/stmeld/2002-2003/stmeld-nr-29-2002-2003-/11.html?id=471414

[Gjest Gjest]

Kvinner tviholder stort sett på alt de kan av fødselspermisjonen og ser hele som sin rett enda den er ment til far også. Om far ikke for slippe til her fordi kvinnen i sin egoisme anser den som sin eiendom så kan hun takke seg selv om far ikke kommer mere på banen senere.

Jeg antar du kan dokumentere det?

Hvis man ser på diskusjoner her inne på forumet er det oftere motsatt, kvinner vil at menn skal ta minst fedrekvoten ofte mer men sliter med at menn helst ikke vil ta fedrekvoten en gang

[Gjest Gjest]

En annen sak er, somd et ble skrevet om i Dagbladet for litt siden, at kvinner mye oftere får fri rettshjelp i disse sakene og dermed kostnadsfritt utfolde seg i rettsystemet noe som kan lede til at fedre som vinner omsorgen for enorme utgifter hvis moren kan anke uten risiko for omkostninger og at fedre soms selv vil gå til sak får store utgifter mødrene som regel slipper.

Fri rettshjelp beregnes etter inntekt. Tror grensen går ved ca 240 000 hvis man ikke har partner. Denne grensen er vel planlagt å heves til 360 000. Uansett må man betale en egenandel på ca 4000 hvis en slik sak ender i retten. Og hvis man taper kan man risikere å måtte betale motpartens saksomkostninger. Så det er absolutt ikke økonomisk risikofritt å anke selv om man har fått innvilget fri rettshjelp.

Som du ser er i så fall lav inntekt årsaken til at kvinner får fri rettshjelp. Dette går ikke på kjønn. I slike saker kreves det også at man må delta på mekling før man får innvilget fri rettshjelp - dette gjelder også begge kjønn.

[Far til 2]

Ah du mener altså at politikerene sier at: INGEN BARN I NORGE HAR GODT AV LIKE MYE SAMVÆR MED MOR SOM MED FAR

Ja, såfremt en av foreldrene ønsker omsorgen alene.

Hvordan skal en ellers forstå et lovverk som nekter barn like mye samvær med begge foreldrene i en slik situasjon ?

Og hvorfor finnes det ikke et demokrati i saker som omhandler barn ? Ofte blir flertallet fratatt muligheter til samvær/omsorg fordi barna ikke blir hørt (og dermed ikke blir sett på som part i saken).

Mindretallet bestemmer mao for alle. Og dette mindretallet er som oftest mor.

[Villa2000]

Jeg er selv på vei til rettsak etter mange år med krangling, konflikter og brudte løfter.

Forholdet mellom meg og moren ble brudt før min sønn ble født, men vi holdt kontakten mens hun gikk gravid og jeg prøvde å hjelpe til på beste måte.

Uansett så var det veldig klart for oss at vi ikke kom til å bo sammen.

Jeg har aldri merket noe til denne likestillingen som man snakker om. I min situasjon så må jeg bevise at jeg duger som far og jeg er skyldig i å være udugelig inntil det motsatte er bevisst.

Man kan slenge frem så mange tanker og meninger om dette man bare vil, men jeg skal love at jeg, min familie og venner og ikke minst min sønn føler dette som meget urettferdig!

Jeg har hatt veldig mange samværsavtaler, men jeg vet aldri når jeg får se min sønn. Jeg vet ikke om det vil gå 1, 2, 3 eller 6 uker til jeg ser ham. Jeg har aldri tilbragt en eneste bursdag sammen med min sønn, selv om både jeg og ham har spurt om å være sammen. Jeg har hatt ham 2 ganger på 17 mai, tre julaftener og resten nyttår. Han er 12.

Jeg har aldri fått være med på foreldremøte, eller fått noe som helst informasjon fra skole, lege eller fra sport og fritidsaktiviteter. Jeg fikk lov til å se en fotballkamp med min sønn da han var ca seks. Enhver brudd på reglene som ble fremlagt medførte tap av samvær.

Flere år med mekling, advokater og avtaler har ikke ført frem. Jeg kunne nok gått til rettsak tidligere, men mulighetene mine var særdeles få. I beste fall så ville jeg få foreldreansvar og en ny avtale, og dem hadde jeg egentlig nok av fra før. Der og da så så jeg ikke viktigheten av foreldreansvar og regnet med at en rettsak ville føre til en forvering av forholdet vårt. Meklere og advokater sa også at foreldreansvar ikke ville endre noe særlig. Moren ville fortsatt bestemme alt.

Hva var da vitsen? Hvorfor risikere alt for noe som egentlig ikke betydde noe?

I dag er jeg litt klokere. Jeg var ikke særlig bevandret i lover og regler og det jeg fikk med meg var langt fra oppmuntrende. Dersom man spør en gutt i dag på 22 år om hva han vet om barneloven så tror jeg det er svært sparsomt. Faktisk er det samme tilfelle dersom man spør mange voksne. Men det skal sies at veldig mange TROR at dem kjenner barneloven.

Jeg må innrømme at jeg nok har vært særdeles langt nede og følt meg meget maktesløs veldig lenge, men det er det nå slutt på.

Den dagen da mor og far skal bli satt som likeverdige foreldre tror jeg kommer, og det finnes absolutt ingen grunn til å ikke arbeide for dette.

Jeg ber min skaper om at min sønn aldri skal måtte gjennomgå det som jeg har gjort.

[Far til 2]

...

Man ønsker å unngå å dømme 50/50-fordeling, fordi voksne som ikke selv greier å bli enige om en slik fordeling har gjerne et konfliktfylt forhold med hverandre. Og dermed blir det samarbeidet som MÅ være tilstede i en slik ordning vanskelig, og ungene blir gjerne taperne.

Ekstremt mange konflikter oppstår fordi far nektes å ta del i omsorgen som en likeverdig forelder. Konfliktene vil mao bli vesentlig mindre om myndighetene aksepterer at foreldrene er likeverdig og at barnas rett til omsorg fra begge foreldrene skal prioriteres.

Det er klart ungene blir tapere når det oppstår uenighet om samværet og de ser hvordan deres ønsker blir nektet å bli ivaretatt av myndighetene. Loven viser med fulle at barnas ønsker og behov er av like stor interesse for politilerene som barnas farge på sokkene.

Jeg har aldri hørt noe bli fremstilt på den måten.

Det er fordi politikere er flinke til å uttale. Men å si at politikere som aktivt går inn for å begrense barns rett til like mye samvær gjennom lovverket prioriterer barna, er en like stor løgn som å si at månen er en oppblåst balong på himmelen.

Jeg kjenner INGEN forhold der fordelingen har vært slik, og mor i etterkant sitter med hovedomsorgen. Jeg kjenner heller INGEN forhold der far har fulgt opp på hjemmebane, og ikke får 50/50 fordeling i etterkant.

Derimot kjenner jeg godt til to forhold bare det siste året der ekteskapet gikk i oppløsning fordi fedrene i forholdene var utro. Tilogmed her har de blitt enige om 50/50-fordeling. Jeg er som sagt enig i at mor ofte blir favorisert, men jeg er også drittlei å høre om alle de fryktelige mødrene som tviholder på barna som hevn eller fordi de da får mer penger. Jeg tror dette er en liten prosent sammenlignet med den andel menn som svikter sine barn.

Kansje du ikke har hørt om dette fordi du har mest mødre som venner ?

Som far er jeg ikke på noen måte unik, men jeg mener jeg fulgte opp MER enn 50%. Under fødselspermisjonen når mor var hjemme var det jeg som stod opp for at mor skulle amme barnet. Jeg stod opp for å legge barnet igjen. Jeg stod opp om natten om barnet ikke fikk sove og trengte trygghet. Denne perioden var jeg i jobb. Jeg tok meg ofte av middagen selv om mor var hjemme. Mor holdt imidlertid huset rent og vasket klær, etc mens hun var hjemme.

I vår kommune arrangerte kommunen "pappakurs" da vi fikk vår førstefødte. Der stilte vi gutta med bærbag, melk på flaske og grøt. Dette var fedre som ga alt for å være fedre fra første dag. Da jeg snakket med disse senere telte jeg opp at 70% av de som ble skilt ble nektet felles omsorg og var dermed blitt samværsforeldre. Jeg tror ikke denne erfaringen er så veldig forskjellig fra hvordan situasjonen er for alle andre fedre der ute.

Det jeg forsøker å si er at det ikke har noen betydning om far stiller opp fra første dag eller ikke. Hans ønsker om mer samvær blir raskt knust på en effektiv måte av myndighetene vha dagens lovverk.

Min eks og jeg praktiserer 50/50. Det har aldri vært oppe til diskusjon en gang. Vi bor også i samme skolekrets (gåavstand mellom husene). Og veldig mange andre jeg kjenner praktiserer det samme. Om ungene senere synrd det er slitsomt med to hjem, skal de selv få velge om de vil bo mer hos den ene eller den andre. Velger de å bo mer hos faren, vil jeg ikke sette meg i mot det.

Flott at du har tilbudt ungene et annet alternativ enn det som er politisk korrekt. Desverre er det altfor få mødre som ser at dette faktisk er en styrke for både mor, far og barna.

[Gjest Gjest]

Jeg er selv på vei til rettsak etter mange år med krangling, konflikter og brudte løfter.

Forholdet mellom meg og moren ble brudt før min sønn ble født, men vi holdt kontakten mens hun gikk gravid og jeg prøvde å hjelpe til på beste måte.

Uansett så var det veldig klart for oss at vi ikke kom til å bo sammen.

Jeg har aldri merket noe til denne likestillingen som man snakker om. I min situasjon så må jeg bevise at jeg duger som far og jeg er skyldig i å være udugelig inntil det motsatte er bevisst.

Man kan slenge frem så mange tanker og meninger om dette man bare vil, men jeg skal love at jeg, min familie og venner og ikke minst min sønn føler dette som meget urettferdig!

Jeg har hatt veldig mange samværsavtaler, men jeg vet aldri når jeg får se min sønn. Jeg vet ikke om det vil gå 1, 2, 3 eller 6 uker til jeg ser ham. Jeg har aldri tilbragt en eneste bursdag sammen med min sønn, selv om både jeg og ham har spurt om å være sammen. Jeg har hatt ham 2 ganger på 17 mai, tre julaftener og resten nyttår. Han er 12.

Jeg har aldri fått være med på foreldremøte, eller fått noe som helst informasjon fra skole, lege eller fra sport og fritidsaktiviteter. Jeg fikk lov til å se en fotballkamp med min sønn da han var ca seks. Enhver brudd på reglene som ble fremlagt medførte tap av samvær.

Flere år med mekling, advokater og avtaler har ikke ført frem. Jeg kunne nok gått til rettsak tidligere, men mulighetene mine var særdeles få. I beste fall så ville jeg få foreldreansvar og en ny avtale, og dem hadde jeg egentlig nok av fra før. Der og da så så jeg ikke viktigheten av foreldreansvar og regnet med at en rettsak ville føre til en forvering av forholdet vårt. Meklere og advokater sa også at foreldreansvar ikke ville endre noe særlig. Moren ville fortsatt bestemme alt.

Hva var da vitsen? Hvorfor risikere alt for noe som egentlig ikke betydde noe?

I dag er jeg litt klokere. Jeg var ikke særlig bevandret i lover og regler og det jeg fikk med meg var langt fra oppmuntrende. Dersom man spør en gutt i dag på 22 år om hva han vet om barneloven så tror jeg det er svært sparsomt. Faktisk er det samme tilfelle dersom man spør mange voksne. Men det skal sies at veldig mange TROR at dem kjenner barneloven.

Jeg må innrømme at jeg nok har vært særdeles langt nede og følt meg meget maktesløs veldig lenge, men det er det nå slutt på.

Den dagen da mor og far skal bli satt som likeverdige foreldre tror jeg kommer, og det finnes absolutt ingen grunn til å ikke arbeide for dette.

Jeg ber min skaper om at min sønn aldri skal måtte gjennomgå det som jeg har gjort.

Nok en mann som beviser at man ikke jobber på. Om verden var så urettferdig som en del av fedre vil ha det til skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke jobber for å få foreldreansvar, sette dere inn i lover og regler, gå til rettsak for å få foreldreansvar og samvær. En samværsavtale ved dom er bindende, og brudd vil kunne brukes mot den part som bryter den i en ny rettsrunde. Om hovedomsorgshaver bryter avtalen kan h*n også bli pålagt dagbøter.

Og jeg håper ikke du har betalt for advokatene som ga deg disse rådene. Maken til vrøvl.

Jeg undres stadig over menn som klager og klager, men ikke gjør noe. Hvorfor letter dere ikke bare på ræva og står på for ungene? Dere har faktisk en mulighet.

Det har ikke vi som jobber for at fedrene til våre barn skal ha samvær men ikke gidder. I de sakene er barna våre fullstendig rettsløse!

[Far til 2]

Nok en mann som beviser at man ikke jobber på. Om verden var så urettferdig som en del av fedre vil ha det til skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke jobber for å få foreldreansvar, sette dere inn i lover og regler, gå til rettsak for å få foreldreansvar og samvær. En samværsavtale ved dom er bindende, og brudd vil kunne brukes mot den part som bryter den i en ny rettsrunde. Om hovedomsorgshaver bryter avtalen kan h*n også bli pålagt dagbøter.

Og jeg håper ikke du har betalt for advokatene som ga deg disse rådene. Maken til vrøvl.

Jeg undres stadig over menn som klager og klager, men ikke gjør noe. Hvorfor letter dere ikke bare på ræva og står på for ungene? Dere har faktisk en mulighet.

Det har ikke vi som jobber for at fedrene til våre barn skal ha samvær men ikke gidder. I de sakene er barna våre fullstendig rettsløse!

BULL SHIT !!!

Når fedre MED foreldreansvar møter samme holdning som det Villa200 gjør, kan man bare tenke seg hvilken holdning menn som Villa2000 og andre uten foreldreansvar møter ......

Jeg fikk huden full av kjeft av ex'en da jeg lot meg velge inn i FAU og styret i barnehagen. Det samme skjedde da jeg lot meg velge inn i FAU på skolen. Jeg fikk beskjed om at jeg bare gjorde det for å sverte ex'en da jeg ble aktiv Natteravn.

Jeg har vært aktiv idrettsutøver og påtok meg treneransvaret for begge ungene i deres fritdisaktiviteter. Jeg fikk beskjed av ex'en om å trekke meg fordi hennes nye samboer skulle ha jobben. Hvis jeg ikke trakk meg ville hun trekke ungene fra aktiviteten. Ungene trakk seg selv da jeg sluttet. De begynte senere på en annen aktivitet og jeg ble da nektet å kjøre dem selv om ex'en ikke kjørte (hun mente de måtte bli "tøffere" i mørket. Resultatet var at den minste (6 år) som var mørkeredd ikke turte å fortsette. Jeg måtte derfor kjøre det andre barnet i smug (stod parkert lenger ned i veien så hun ikke så oss).

Ungene ble nektet å komme til meg etter skoletid. Hvis de gjorde det ble de nektet ukepenger.

Hvis jeg klaget truet hun med å flytte L A N G T bort (familie).

Du sier videre:

Jeg undres stadig over menn som klager og klager, men ikke gjør noe. Hvorfor letter dere ikke bare på ræva og står på for ungene? Dere har faktisk en mulighet.

Da ex'en brøt samværsavtalen og tok barna med rett før jul kontaktet jeg politiet og ønsket deres tilstedeværelse (veldig diskret) når jeg hentet barna (jeg visste hvor de var), men ble STERKT frarådet fra dette. Om jeg hadde fulgt ditt råd og "lettet på ræva" hadde jeg blitt dømt og fengslet for frihetsberøvelse. OM JEG HADDE KREVD AT SAMVÆRSAVTALEN BLE FULGT HADDE JEG ALTSÅ BLITT SETT PÅ SOM KRIMINELL.

Hvor mange menn tror du ønsker å kjempe mot et system som ønsker å fengsle dem for å følge en skriftlig avtale.

Dette er de reelle rettighetene barn og fedre har mht å få følge opp samvær og omsorg OM DE HAR FORELDREANSVAR.

Hvordan tror du situasjonen er for de fedrene som ikke har foreldreansvar ???

[Gjest Gjest]

BULL SHIT !!!

Når fedre MED foreldreansvar møter samme holdning som det Villa200 gjør, kan man bare tenke seg hvilken holdning menn som Villa2000 og andre uten foreldreansvar møter ......

Jeg fikk huden full av kjeft av ex'en da jeg lot meg velge inn i FAU og styret i barnehagen. Det samme skjedde da jeg lot meg velge inn i FAU på skolen. Jeg fikk beskjed om at jeg bare gjorde det for å sverte ex'en da jeg ble aktiv Natteravn.

Jeg har vært aktiv idrettsutøver og påtok meg treneransvaret for begge ungene i deres fritdisaktiviteter. Jeg fikk beskjed av ex'en om å trekke meg fordi hennes nye samboer skulle ha jobben. Hvis jeg ikke trakk meg ville hun trekke ungene fra aktiviteten. Ungene trakk seg selv da jeg sluttet. De begynte senere på en annen aktivitet og jeg ble da nektet å kjøre dem selv om ex'en ikke kjørte (hun mente de måtte bli "tøffere" i mørket. Resultatet var at den minste (6 år) som var mørkeredd ikke turte å fortsette. Jeg måtte derfor kjøre det andre barnet i smug (stod parkert lenger ned i veien så hun ikke så oss).

Ungene ble nektet å komme til meg etter skoletid. Hvis de gjorde det ble de nektet ukepenger.

Hvis jeg klaget truet hun med å flytte L A N G T bort (familie).

Du sier videre:

Da ex'en brøt samværsavtalen og tok barna med rett før jul kontaktet jeg politiet og ønsket deres tilstedeværelse (veldig diskret) når jeg hentet barna (jeg visste hvor de var), men ble STERKT frarådet fra dette. Om jeg hadde fulgt ditt råd og "lettet på ræva" hadde jeg blitt dømt og fengslet for frihetsberøvelse. OM JEG HADDE KREVD AT SAMVÆRSAVTALEN BLE FULGT HADDE JEG ALTSÅ BLITT SETT PÅ SOM KRIMINELL.

Hvor mange menn tror du ønsker å kjempe mot et system som ønsker å fengsle dem for å følge en skriftlig avtale.

Dette er de reelle rettighetene barn og fedre har mht å få følge opp samvær og omsorg OM DE HAR FORELDREANSVAR.

Hvordan tror du situasjonen er for de fedrene som ikke har foreldreansvar ???

Ja du fikk huden full av eksen din. Ikke samfunnet, ikke meklere - men eksen. Dette var en konflikt mellom dere, og hadde ingenting med hva som står i lovverket.

Fedre får foreldreansvar om de ber om det, det skal mye til å nekte dem det. Så da får de be om det, så om det krever 3 timer i retten. Om de vil ha det er dette en ting de gjør. Foreldreansvaret har ingenting med samvær å gjøre, og det vet du også!

Politiet er ikke rette instans, og det vet du også. Hvilke traumer skaper du da for barn? Rette instansen er retten og namsmannen. Har du en samværsavtale fra retten så har du mange rettigheter, mange fler enn de rettsløse ungene som ikke får treffe sin far fordi han ikke gidder.

Nok en gang trekker du kun inn dine egne erfaringer og mener at dette er realiteten for alle. Men du har gjennom lang tid ignorert de innlegg som forteller om menn som ikke stiller opp - de unnskylder du gjerne med at det er samfunnets feil.

Nei det er ikke samfunnet. Det er mennesket selv som må stå på for sine barn.

[Far til 2]

Ja du fikk huden full av eksen din. Ikke samfunnet, ikke meklere - men eksen. Dette var en konflikt mellom dere, og hadde ingenting med hva som står i lovverket.

Det er riktig. Men det viser også at det ikke hjelper "å ta ansvar" for barna. Som mann/samværsforelder har jeg ingen rettigheter slik TS sier.

Fedre får foreldreansvar om de ber om det, det skal mye til å nekte dem det. Så da får de be om det, så om det krever 3 timer i retten. Om de vil ha det er dette en ting de gjør. Foreldreansvaret har ingenting med samvær å gjøre, og det vet du også!

Men hvorfor skal det være forskjell på menn og kvinner når det gjelder rettigheter til foreldreansvar ??? Kvinner får dette automatisk. Menn/fedre kan i ytterste konsekvens risikere å benytte kansje 100.000,- for det mor automatisk får. Situasjonen til Villa2000 bekrefter dette. Han må nå gå til rettsak for noe som er selvfølge for mødrene. Dette viser at det faktisk er forskjellsbehandling av menn og kvinner.

Politiet er ikke rette instans, og det vet du også. Hvilke traumer skaper du da for barn? Rette instansen er retten og namsmannen. Har du en samværsavtale fra retten så har du mange rettigheter, mange fler enn de rettsløse ungene som ikke får treffe sin far fordi han ikke gidder.

At jeg gikk til politiet den gang var basert på at jeg ikke viste hvor jeg skulle henvende meg. Og der fikk jeg klar beskjed om at jeg som samværsfar ikke hadde rettigheter mht å følge opp avtalen. Barnas rett til samvær med far var mao ikke-eksisterende.

Og hvorfor må jeg som far gå rettens vei for å følge opp en skriftlig avtale. Mor som bostedsforelder behøver ikke gå rettense vei for å trenere den samme avtalen. Hvis jeg som samværsforelder forsøker å følge den skriftlige avtalen kan jeg altså bli fengslet. Jeg må kansje bruke 100.000,- for å sikre barna samvær, noe som ikke burde kostet meg noe som helst.

DET ER DERFOR FORSKJELL MHP MORS OG FARS ROLLEN OG BARNAS RETTSIKKERHET MHT SAMVÆR.

Nok en gang trekker du kun inn dine egne erfaringer og mener at dette er realiteten for alle. Men du har gjennom lang tid ignorert de innlegg som forteller om menn som ikke stiller opp - de unnskylder du gjerne med at det er samfunnets feil.

Nei det er ikke samfunnet. Det er mennesket selv som må stå på for sine barn.

Så du mener det er riktig å tvinge barn til samvær med en mor eller far som ikke ønsker dette. Med et sånnt forslag mener jeg du er en trussel for barnas rettsikkerhet og ikke en handling som kan beskrives som barnas beste.

Endret 5. september 2009 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Kan du vise til hvor i loven det står at du som far og samværsforelder ikke har noen rettigheter? Det er tull! Samværsforelder har rettigheter de også, akkurat som hovedomsorgsforelder og barn.

Men hvorfor skal det være forskjell på menn og kvinner når det gjelder rettigheter til foreldreansvar ??? Kvinner får dette automatisk. Men kan i ytterste konsekvens risikere å benytte kansje 100.000,- for det mor automatisk får. Situasjonen til Villa2000 bekrefter dette. Han må nå gå til rettsak for noe som er selvfølge for mødrene. Dette viser at det faktisk er forskjellsbehandling av menn og kvinner.

Fordi kvinnen føder barnet. Og det koster ikke 100.000 å få foreldreansvar. De aller fleste tilfelle løses av et brev fra advokat eller i rettsmekling. Alle fedre for foreldreansvar så sant de bor sammen med barnets mor. De som ikke får det er de som ikke er sammen med barnets mor. Og de får det ved å ta kontakt, evt. sende stevning og 3 timer på rettsmekling.

At jeg gikk til politiet den gang var basert på at jeg ikke viste hvor jeg skulle henvende meg. Og der fikk jeg klar beskjed om at jeg som samværsfar ikke hadde rettigheter mht å følge opp avtalen. Barnas rett til samvær med far var mao ikke-eksisterende.

Og hvorfor må jeg som far gå rettens vei for å følge opp en skriftlig avtale. Mor som bostedsforelder behøver ikke gå rettense vei for å trenere den samme avtalen. Hvis jeg som samværsforelder forsøker å følge den skriftlige avtalen kan jeg altså bli fengslet. Jeg må kansje bruke 100.000,- for å sikre barna samvær, noe som ikke burde kostet meg noe som helst.

DET ER DERFOR FORSKJELL MHP MORS OG FARS ROLLEN OG BARNAS RETTSIKKERHET MHT SAMVÆR.

Kjære deg, det er forskjell på samværsforelder og hovedomsorgsforelder. Ikke kjønn! Og skal vi trekke den litt så er også samværsforelder den eneste av foreldrene til et barn som med loven i hånd ikke trenger forsørge sine barn heller. Du kan da også trenere en skriftlig avtale og ikke gjøre som det står i den. Er det slik at du vil følge opp en rettskraftig avtale så går du til namsmannen som ilegger dagbøter. Det har ikke hovedomsorgsforelder noen mulighet til. Dessuten vet du like godt som alle andre at treneres en avtale brukes dette mot deg senere.

Så du mener det er riktig å tvinge barn til samvær med en mor eller far som ikke ønsker dette. Med et sånnt forslag mener jeg du er en trussel for barnas rettsikkerhet og ikke en handling som kan beskrives som barnas beste.

Hvor har jeg sagt at barn skal tvinges til samvær? Jeg påpeker at systemet ikke legger til grunn at dette skjer, og at du unnskylder samværsforeldre som holder seg unna.

Men i din higen etter å rettferdiggjøre det frontalangrepet du tar mot mødre så glemmer du det viktigste, nemlig barna.

[Gjest Gjest_Emma_*]

Hei

Jeg ser at barneloven er nevnt her. For de som lurer sikter jeg til hovednummer 55. Det som er nevnt i debatten her er at barna ikke har rettigheter til å bo 50% hos foreldrene. Dette er beskrevet særdeles bra i den nye barneloven som har kommet. Det er bra at rettighetene til likeverd med tanke på foreldreansvar har blitt justert.

Det står dessuten klart at barnet skal bli hørt fra det er 7 år, fra det er 12 kan det være med å bestemme selv.

Det som skaper misnøye hos foreldrene er dårlig kommunikasjon og samarbeid. Kvinnene sier ofte at mennene ikke gjør arbeidet i hjemmet og følger opp barnet i tilfredstillende grad. Da har jeg lyst til å spørre: Har kvinnene tillat det? Etter min mening "overtar" ofte kvinnene hele ansvaret og det mannen prøver å gjøre i hjemmet blir ofte kritisert. Hvis dere setter standarden fra begynnelsen av og lar mannen gjøre sitte beste så skjer ikke dette. Hvis mannen ikke gjør akkurat som dere ville gjort, så tillat dette for guds skyld! Skjerp dere og la mannen få delta!

Jeg er heldig som har en mann som tar halve ansvaret for hus og hjem. Men jeg har sagt klart i fra til ham fra begynnelsen av! Her skal det være likestilling. Bra jeg ikke har husmorgenet bygget inn i meg også. Tror dette husmorgenet tar kontrollen for ofte.

[Far til 2]

Kan du vise til hvor i loven det står at du som far og samværsforelder ikke har noen rettigheter? Det er tull! Samværsforelder har rettigheter de også, akkurat som hovedomsorgsforelder og barn.

Kan du si hvor det står explisitt i loven at kvinner skal tjene mindre enn menn ? Nei. Likevel tjener kvinner mindre enn menn.

Jeg baserer meg på mye av det samme, samtidig som at jeg f.eks. påpeker at mødre automatisk får foreldreansvar, mens menn i værste fall må gå til rettsak og kansje tape 100.000,-

Så lenge menn ikke automatisk har de samme mulighetene som kvinnene er det pr definisjon forsjellsbehandling og IKKE likeverd.

Fordi kvinnen føder barnet. Og det koster ikke 100.000 å få foreldreansvar. De aller fleste tilfelle løses av et brev fra advokat eller i rettsmekling. Alle fedre for foreldreansvar så sant de bor sammen med barnets mor. De som ikke får det er de som ikke er sammen med barnets mor. Og de får det ved å ta kontakt, evt. sende stevning og 3 timer på rettsmekling.

Så du mener at barn og fedre skal bli fratatt en selvfølgelig rettighet fordi mor føder barnet. Hvorfor er det ikke slik skjevdeling av rettigheter i andre deler av samfunnet ? Hvorfor kan f.eks. ikke akseierene selv få bestemme hvem som skal sitte i styret i den bedriften de eier ? Det er jo eierene sammen med de ansatte som har drevet frem bedriften til det den er. Likevel har altså ikke eierene denne rettigheten.

EIEREN av barnet er pr. idag mor. OG hun kan nekte barnet og far samvær på mange forskjellige måter. Dette aksepterer myndighetene bl.a. ved å nekte fedre automatisk foreldreansvar på samme måte som det mor får.

Og hvis det er så enkelt for fedre å få foreldreansvar, - hvorfor får de da ikke dette automatisk ??? Villa2000 har tydligvis ikke hatt det lett. Heller ikke sønnen. Dette ser myndighetene gjennom fingrene på og lar det foregå helt til far tar sine siste oppsparte kroner, eller får lånt penger fra venner/familie for å sikre barnet oig han retten til samvær.

Dette beviser at det ikke er likeverd mellom mødre og fedre.

Kjære deg, det er forskjell på samværsforelder og hovedomsorgsforelder. Ikke kjønn! Og skal vi trekke den litt så er også samværsforelder den eneste av foreldrene til et barn som med loven i hånd ikke trenger forsørge sine barn heller. Du kan da også trenere en skriftlig avtale og ikke gjøre som det står i den. Er det slik at du vil følge opp en rettskraftig avtale så går du til namsmannen som ilegger dagbøter. Det har ikke hovedomsorgsforelder noen mulighet til. Dessuten vet du like godt som alle andre at treneres en avtale brukes dette mot deg senere.

Det er riktig at det er forskjell på samværsforelder og bostedsforelder. Men forsjellsbehandlingen begynner med kjønn ettersom mannen er uten foreldreansvar i det sekund barnet fødes, mens kvinnen blir tilført et slikt ansvar.

Denne forskjellsbehandlingen utvikles deretter videre når menn blir nektet samme andel av fødselspermisjonen som kvinner, og den kuliminerer ved samlivsbrudd ved at barnet ved en evt rettsak blir fratatt en oppegående far fordi far ikke har foreldreansvar og heller ikke hatt mulighet til å benytte tid sammen med barnet fordi mor har tatt hele fødselspermisjonen. Resultatet har vært at barn og far i realiteten står uten rettigheter.

ETTER DETTE oppstår den forskjellen som du viser til (dvs forsjellen mellom bostedsforelder og samværsforelder). Da kan mor/bostedsforelder i praksis trenere samværet i mange år før det EVENTUELT ender med rettsak. Om det blir rettsak eller ikke baserer seg på om far har økonomi til å kjøre en sak for myndighetene.

Hvor har jeg sagt at barn skal tvinges til samvær? Jeg påpeker at systemet ikke legger til grunn at dette skjer, og at du unnskylder samværsforeldre som holder seg unna.

Men i din higen etter å rettferdiggjøre det frontalangrepet du tar mot mødre så glemmer du det viktigste, nemlig barna.

Du må ha meg unskyldt om jeg har tillagt deg meninger du ikke har, men så lenge du velger den annonyme løsningen med "gjest" istedenfor å logge deg inn må du dessverre bare akseptere dette.

Mitt angrep går ikke på mødre generelt. Det finnes MASSEVIS av flotte mødre der ute. De jeg angriper er i hovedsak de som motarbeider likeverd mellom foreldrene og ønsker å beholde en løsning der den ene forelderen får dordeler med bakgrunn i sitt kjønn. Dette kan f.eks. være dette med foreldreansvar.

Men jeg er mest skeptisk til de politikerene og fagfolkene som på denne måten fremelsker et system som i realiteten fratar barn en selvskreven rett til samvær med samværsforelder, eventuelt felles omsorg. Å begrense barns rettigheter på denne måten når det er to fullt oppegående foreldre tilgjengelig mener jeg er et brudd både mht kjønnsdiskriminering, "Barnelov", "Likestillingslov" og og FN's ønske om å sikre barn rett til samvær.

[Gjest Gjest]

Dette er ren løgn. De vinner nesten aldri. Skal en mann vinne frem så må som regel kvinnen ha et alvorlig alkoholrpoblem eller lignende. En annen sak er, somd et ble skrevet om i Dagbladet for litt siden, at kvinner mye oftere får fri rettshjelp i disse sakene og dermed kostnadsfritt utfolde seg i rettsystemet noe som kan lede til at fedre somv inner omsorgen for enorme utgifter hvis moren kan anke uten risiko for omkostninger og at fedre soms selv vil gå til sak får store utgifter mødrene som regel slipper.

Jaså, du påstår at jeg lyver?

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/n....html?id=508173

Menn vinner i 44 % av sakene, står det her.

Har du en link som støtter det du påstår?

Og fri rettshjelp får man på grunnlag av inntekt, ikke annet. Ta nå ikke Dagbladet som noe sannhetsvitne.

[Gjest Gjest]

<snip>

Det er ikke bare meg du tillegger meninger, men hele samfunnet. Du oppfatter samfunnet fullstendig feil slik jeg ser det. Du tillegger også lovverket ting som ikek finens der. Hva har lønn med saken å gjøre? Og når du blir fortalt hvordan ting virkelig er så overser du fakta galant.

Men nå gidder jeg ikke bruke tid på dette mer. Jeg håper bare at du en dag våkner opp og ser at samfunnet ikke er sånn du påstår.

Og husk, det er biologiske forskjeller på menn og kvinner. Slik er det fra naturens side. Og har du problemer med det så får du ta det med høyere makter. Det er kun 9 uker som er forbeholdt mor i fødselspermisjonen og 10 uker til far. Så fortelle meg hvem som forfordeles her?? Det er ikke kvinnen!

[Gjest Eurodice]

Det er kun 9 uker som er forbeholdt mor i fødselspermisjonen og 10 uker til far. Så fortelle meg hvem som forfordeles her?? Det er ikke kvinnen!

Bare en kort bemerkning; jeg har ikke lest alle innleggene. Forfordele betyr å gi noen mindre enn man har krav på/fortjener. Derfor, i dette tilfellet, blir mor forfordelt.

[Gjest Gjest]

Bare en kort bemerkning; jeg har ikke lest alle innleggene. Forfordele betyr å gi noen mindre enn man har krav på/fortjener. Derfor, i dette tilfellet, blir mor forfordelt.

Var det som også var meningen

[Far til 2]

Det er ikke bare meg du tillegger meninger, men hele samfunnet.

Hvem er "meg" gjest ? Det er så mange "gjester" jeg svarer, så jeg har ingen forutsetning til å skille den ene fra den andre og jeg kan derfor ikke se at jeg har tillagt deg meninger.

Du oppfatter samfunnet fullstendig feil slik jeg ser det. Du tillegger også lovverket ting som ikek finens der. Hva har lønn med saken å gjøre? Og når du blir fortalt hvordan ting virkelig er så overser du fakta galant.

Jeg har ikke blitt fortalt "hvordan det virkelig er". Derimot har jeg blitt fortalt hvordan enkelte andre oppfatter situasjonen. Inntil jeg er blitt fortalt hva som er galt med resonmentet jeg har lagt frem kan jeg ikke se noen grunn til å endre eming. I dette innlegget sier du at "sånn er det" uten å fortelle meg hva som er galt med mitt resonement. Kansje på tide å argumentere for dine meninger fremfor å si at du har rett uten å påvise svakheter ved andres meninger ?

Men nå gidder jeg ikke bruke tid på dette mer. Jeg håper bare at du en dag våkner opp og ser at samfunnet ikke er sånn du påstår.

Det er denne typen argumneter jeg mener er feil. Å slå noen hardt i hodet med meninger som ikke er begrunnet gir ikke grunnlag til å påpeke at andre tar feil.

Og husk, det er biologiske forskjeller på menn og kvinner. Slik er det fra naturens side. Og har du problemer med det så får du ta det med høyere makter. Det er kun 9 uker som er forbeholdt mor i fødselspermisjonen og 10 uker til far. Så fortelle meg hvem som forfordeles her?? Det er ikke kvinnen!

Og så avslutter du med et argument om "biologiske forskjeller". Tror du alle de barna som blir nektet like mye samvær med far som med mor forstår din påstand ? Og hva har biologi med retten til å være forelder eller for den saks skyld få rett til foreldreansvar å gjøre ? Argumenterer du med bekkenløsning og melkespreng kan jeg akseptere ditt argument mht biologiske forskjeller. Om du derimot argumenterer med det samme for å hindre far i å få en omsorgsrolle etter fødselen synes jeg det er en veldig tynn argumentasjon. Omsorgsevne er nemlig ikke basert på bekkenløsning eller melkespreng. Heller ikke fødselsdepresjon eller ammetåke. Bare så synd at noen mødre ikke ser det samme og derfor forhøyer seg selv og sine egenskaper som om det var en religiøs debatt. Det argumenteres altså med "TRO" og ikke relle egenskaper. Jeg synes derfor ikke vi kan tillegge tro på egne egenskaper som argumentasjon for å frata far foreldreansvar eller omsorg for egne barn.

[gretela]

Er du journalist eller lignende og ønsker å bruke forumet i jobb- eller studiesammenheng, må du ta kontakt med Hilde eller Mette, for finne en løsning i samråd med en av dem.

-jolie, mod

Endret 6. september 2009 av jolie