Likestilling ved samlivsbrudd

[Gjest Gjest]

Hvordan kan f.eks. Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, Liv Signe Navarsete, Dagfinn Høybråten, etc vite at INGEN BARN I HELE NORGE HAR GODT AV LIKE MYE SAMVÆR MED FAR SOM MED MOR.

Så rart, jeg har ikke hørt noen av disse politikerene si at :

INGEN BARN I HELE NORGE HAR GODT AV LIKE MYE SAMVÆR MED FAR SOM MED MOR. :klø:

Kanskje du har en link?

[Gjest Gjest]

Jeg fikk beskjed fra "MEKLER" om at det kunne utstdes et midlertidig krav om at jeg måtte flytte selv om huset var mitt stod i mitt navn og kjøpt og betalt av meg før jeg ble far. Jeg fikke mao beskjed av mekler om at jeg like godt kunne gi meg på alle punkter. Hvordan tror du menn flest reagerer når de møter en mekler som fremstår som en myndighetsperson som fratar mennene enhver teoretisk mulighet til å bli sett på som likeverdig ?

Og hvorfor kan ikke menn lese loven selv?

Når det er sagt. Du har en sterk mistro til meklere pga din egen opplevelse med en eller to meklere. De fleste er ikke slik.

[Far til 2]

Så rart, jeg har ikke hørt noen av disse politikerene si at :

INGEN BARN I HELE NORGE HAR GODT AV LIKE MYE SAMVÆR MED FAR SOM MED MOR. :klø:

Kanskje du har en link?

Det er jo bare å lese lovverket det. Politikerene har bestemt at det frem til nå ikke er lov å tilby barna felles omsorg, - uansett hvor mye barna ønsker dette, såfremt en av foreldrene ønsker omsorgsrollen alene.

HVIS ! ! ! ! ! politikerene mener barnas beste skal bli ivaretatt (slik en del politikere faktisk påstår at de gjør) så må jo dette bety at INGEN BARN I NORGE HAR GODT AV LIKE MYE SAMVÆR MED FAR SOM MED MOR om f.eks. mor eller far ønsker en slik funksjon alene.

Det går faktisk ikke an å lese lovteksten anderledes slik jeg ser det. BARN SKAL NEKTES FELLES OMSORG UANSETT HVA DE ØNSKER/TRENGER om mor eller far ønsker omsorgen alene.

Denne loven har politikerene vedtatt skal være generell og derfor gjelde ALLE BARN I HELE NORGE, selv om politikerene ikke har snakket med "Hans og Grete" eller foreldrene deres, og dermed heller ikke kan si at barnas beste ikke er felles omsorg. Allerede i loven fratar altså politikerene barn en selvfølgelig rettighet.

Resultatet av dette er at mindretallet av de berørte partene ved samlivsbrudd kan trumfe gjennom sine ønsker. Og i praksis er det oftest mor.

Hvis vi derimot ser litt anderledes på barneloven og ser resultatet av denne loven slik den er idag, så er det faktisk ikke barnas ønsker og behov som blir ivaretatt men foreldrene (og da spesielt en av foreldrene).

BARNELOVEN (som altså skulle ivareta barna) ivaretar i hovedsak den ene av foreldrene etter samlivsbrudd.

Jeg har selv sett mange eksempler på hvordan barn har fått lide for at politikerene er for feige til å prioritere barna fremfor foreldrene. Og det gjelder for det meste Ap, SV, Sp og KrF. Dette er verstingene i klassen og de som står fremst i køen for å knuse barns ønsker om samvær.

Jeg hadde en gang et direkte spørsmål til Dagfinn Høybråten om hvorfor han ønsket å knuse barn på denne måten. Han løftet ikke på øyenbrynet engang men valgte å overse spørsmålet til fordel for en KrF tilhenger som så frem til kontantstøtten KrF ønsket å gi foreldrene. Arrogant er bare fornavnet.

Karita Bekkemellem var vel den siste politikeren som turte å si til partiledelsen (og foreldrene) hva hun mente om et lovverk som fratar barn retten til like mye omsorg fra begge foreldrene.

SV svarer på samme måte som Høybråten når det kommer til barns rettigheter til omsorg, mens tidligere har Anne Enger Lahnstein sagt at hun mener barna ALTID bør bo hos mor. Jeg kan ikke se at dagens Sp har signalisert noen endring i denne holdningen.

Men for å spore tilbake til ditt spørsmål:

Hvordan oppfatter du loven som sier at barn ikke skal ha rett til felles omsorg selv om de er gamle nok til å bli hørt ???

Mener du at politikerene med dagens lovverk støtter barns ønsker om like mye samvær med begge foreldrene om begge foreldrene er oppegående som omsorgsforelder ??? Eller gir politikerene f... i hva "Hans og Grete" mener ettersom deres stemme blir nektet å tatt hensyn til ???

[Gjest Gjest_mann_*]

Denne debatten er tilnærmet håpløs å føre på kvinneguiden. Det er synd at mange kvinner ikke innser at det _faktisk_ eksisterer en del gamle holdninger både blant fagpersoner og folk flest når det gjelder hvem som bør ha ansvar for barn. Veldig mange av disse holdningene tar utgangspunkt i at det er kvinner som bør ha ansvar for barn. Like etter at at trådstarter har sluppet et innlegg som handler om urettferdighet når det gjelder banefordeling blir det som regel spekulert i at samværsforelder (igjen, som oftest menn) ikke har prioritert barn under ekteskapet og følgelig heller ikke fortjener noe mer samvær etter brudd. Det er desverre vanlig at menn blir fremstilt som late i ekteskapet, og dette blir gjort på en slik måte at man får inntrykk av at det gjelder alle menn.

Det er i beste fall feil. De fleste menn jobber ræva av seg for at samlivet skal gå rundt, samt at flesteparten også jobber 100% for at familien skal ha nok penger til å leve av. Likevel blir vi fremstilt som giddalause, late og uten initiativ i ekteskapet. Helt uten grunnlag, og helt uten at man på noe vis kjenner personen som starter innlegget. Logisk?

Uansett, så forsterker jo nettopp det inntrykket mange menn har til skilsmisse og barnefordeling. Når menn i etterkant av brudd blir oppfordret av _fagpersoner_ til å gi seg på mange krav, hvordan mener kvinner at menn skal takle det? Antakeligvis blir det fremstilt som "sutring" eller det at man ikker er "mann nok".

Nettopp på grunnlag av disse debattene og hvordan de utarter seg eksisterer det uten tvil holdninger som må jobbes med hos mange kvinner, og ikke minst hos myndighetene. Far til 2 og andre med barn får derfor min uforbeholdne støtte i denne kampen. Selv har jeg (heldigvis kan man nesten si ) ikke barn, men jeg kjenner opptil flere som har opplevd det samme som far til 2. Og det er ikke til å stikke under en stol at dette er et strukturelt samfunnsproblem når man finner såpass mange fellesnevnere og likheter i slike saker. Når "the bottom line" stadig vekk viser seg å være at fedre har vanskeligheter i forb. med samvær i etterkant må noe gjøres.

[Gjest Gjest]

Så INGEN BARN I NORGE HAR GODT AV LIKE MYE SAMVÆR MED FAR SOM MED MOR

Ah du mener altså at politikerene sier at: INGEN BARN I NORGE HAR GODT AV LIKE MYE SAMVÆR MED MOR SOM MED FAR

[Gjest Ba'al]

God to the right, God to the rleft.. God Overhead osv. same old story.. http://www.youtube.com/watch?v=lgjBfTYTkWA.

[Gjest Hilde K S]

Det fourndrer meg at menn ikke begynner å skrike om dette allerede FØR svangerskapet er et faktum.

1. Sørg for å ta ut hele pappapermisjonen.

2. Sørg for at kona ALDRI jobber deltid og at hun har minst mulig avbrudd i karriere.

3. Ta konsekvent 50% av jobben på hjemmebane, BÅDE med husarbeid og barn.

4. Vær like konsekvent med å huske på bursdager, planlegge høytider, innkjøp, hvem barna henger sammen med, foreldremøter, idrettslaget og så videre. Istedet for å overlate alt til mor (som ofte er det vanlige)

Så er problemet løst og du som mann slipper å sitte som en tulling å syte over at "staten favoriserer mor" bladi bladi. Det er et faktum at kvinner som jobber deltid eller mindre sitter med null penger etter samlivsbrudd. Og er avhengig av statens hjelp for å leve. Hvilket oftest betyr at hun har barna fordi pengene følger barna. Men det synes som om dette ALDRI er et problem for menn MENS de er gift? Når de blir SKILT derimot... ja da er mammaen en grådig bitch som tar barna fra ham. Løser vi BARNAS problem med å la dem bo hos pappa og aldri se mamma istedet da kanskje?

Neppe. Så ta dere for faen sammen mannfolk og kom på banen FØR dere blir skilt.

*applaus*

[Gjest Gjest]

Ja da. jeg er enig at far skal ta ansvar, men jeg kjenner mange fedre som gjør det. Som er trenere på idrettslag, kjører barn hit og dit, svømmer med barna hver helg, mens mor er mer opptatt av å være ute med venninner, og sove ut i helgene... og de pappaene har ikke noe mer krav til å få barna sine mer. og det er de som irriterer meg, ikke de som har vært "fraværende".

[Gjest Gjest]

Får ikke til å sitere men jeg stiller meg helt på linje med innlegget Hilde K S har referert til, og tar del i applausen :-)

Ta mer ansvar FØR kona blir lei så får du mer ansvar etterpå også.

[Ellevill]

Jeg er enig i at mor ofte blir favorisert, men debatten i denne tråden synes jeg blir tullete!

har aldri hørt om at noen er blitt dømt til å få 50-50, men flott at det er endring på det planet.

Man ønsker å unngå å dømme 50/50-fordeling, fordi voksne som ikke selv greier å bli enige om en slik fordeling har gjerne et konfliktfylt forhold med hverandre. Og dermed blir det samarbeidet som MÅ være tilstede i en slik ordning vanskelig, og ungene blir gjerne taperne.

Så rart, jeg har ikke hørt noen av disse politikerene si at :

INGEN BARN I HELE NORGE HAR GODT AV LIKE MYE SAMVÆR MED FAR SOM MED MOR. :klø:

Kanskje du har en link?

Jeg har aldri hørt noe bli fremstilt på den måten.

Ja da. jeg er enig at far skal ta ansvar, men jeg kjenner mange fedre som gjør det. Som er trenere på idrettslag, kjører barn hit og dit, svømmer med barna hver helg, mens mor er mer opptatt av å være ute med venninner, og sove ut i helgene... og de pappaene har ikke noe mer krav til å få barna sine mer. og det er de som irriterer meg, ikke de som har vært "fraværende".

Jeg kjenner INGEN forhold der fordelingen har vært slik, og mor i etterkant sitter med hovedomsorgen. Jeg kjenner heller INGEN forhold der far har fulgt opp på hjemmebane, og ikke får 50/50 fordeling i etterkant.

Derimot kjenner jeg godt til to forhold bare det siste året der ekteskapet gikk i oppløsning fordi fedrene i forholdene var utro. Tilogmed her har de blitt enige om 50/50-fordeling. Jeg er som sagt enig i at mor ofte blir favorisert, men jeg er også drittlei å høre om alle de fryktelige mødrene som tviholder på barna som hevn eller fordi de da får mer penger. Jeg tror dette er en liten prosent sammenlignet med den andel menn som svikter sine barn.

Min eks og jeg praktiserer 50/50. Det har aldri vært oppe til diskusjon en gang. Vi bor også i samme skolekrets (gåavstand mellom husene). Og veldig mange andre jeg kjenner praktiserer det samme. Om ungene senere synrd det er slitsomt med to hjem, skal de selv få velge om de vil bo mer hos den ene eller den andre. Velger de å bo mer hos faren, vil jeg ikke sette meg i mot det.

Endret 4. september 2009 av Ellevill

[Gjest Gjest]

Nå viser vel den nyeste forskningen at fedre vinner halvparten av sakene i retten, så aldeles automatisk er det vel ikke at mor får omsorgen.

I tillegg har Jomfrua et poeng. Likestilling i ekteskapet fremmer likestilling etterpå. Faktisk tror jeg det fremmer sjanse for ikke å bli skilt overhodet også.

Dette er ren løgn. De vinner nesten aldri. Skal en mann vinne frem så må som regel kvinnen ha et alvorlig alkoholrpoblem eller lignende. En annen sak er, somd et ble skrevet om i Dagbladet for litt siden, at kvinner mye oftere får fri rettshjelp i disse sakene og dermed kostnadsfritt utfolde seg i rettsystemet noe som kan lede til at fedre somv inner omsorgen for enorme utgifter hvis moren kan anke uten risiko for omkostninger og at fedre soms selv vil gå til sak får store utgifter mødrene som regel slipper.

[Gjest Gjest]

Det fourndrer meg at menn ikke begynner å skrike om dette allerede FØR svangerskapet er et faktum.

1. Sørg for å ta ut hele pappapermisjonen.

2. Sørg for at kona ALDRI jobber deltid og at hun har minst mulig avbrudd i karriere.

3. Ta konsekvent 50% av jobben på hjemmebane, BÅDE med husarbeid og barn.

4. Vær like konsekvent med å huske på bursdager, planlegge høytider, innkjøp, hvem barna henger sammen med, foreldremøter, idrettslaget og så videre. Istedet for å overlate alt til mor (som ofte er det vanlige)

Så er problemet løst og du som mann slipper å sitte som en tulling å syte over at "staten favoriserer mor" bladi bladi. Det er et faktum at kvinner som jobber deltid eller mindre sitter med null penger etter samlivsbrudd. Og er avhengig av statens hjelp for å leve. Hvilket oftest betyr at hun har barna fordi pengene følger barna. Men det synes som om dette ALDRI er et problem for menn MENS de er gift? Når de blir SKILT derimot... ja da er mammaen en grådig bitch som tar barna fra ham. Løser vi BARNAS problem med å la dem bo hos pappa og aldri se mamma istedet da kanskje?

Neppe. Så ta dere for faen sammen mannfolk og kom på banen FØR dere blir skilt.

Advokater som holder på med dette sier at det har tilnærmet ingenting å si hva far har gjort før bruddet. Omsorgen går til mor uansett med mindre det er noe alvorlig galt med moren. Dette har med innarbeidede forestillinger å gjøre ikke med rettferdighet i forhold til hva som faktisk er gjort.

[Gjest Gjest]

Og hvorfor kan ikke menn lese loven selv?

Når det er sagt. Du har en sterk mistro til meklere pga din egen opplevelse med en eller to meklere. De fleste er ikke slik.

Dette er en tislvarende opplevelse jeg har hørt fra mange andre menn.

[Gjest Gjest]

Det er i beste fall feil. De fleste menn jobber ræva av seg for at samlivet skal gå rundt, samt at flesteparten også jobber 100% for at familien skal ha nok penger til å leve av. Likevel blir vi fremstilt som giddalause, late og uten initiativ i ekteskapet. Helt uten grunnlag, og helt uten at man på noe vis kjenner personen som starter innlegget. Logisk?

Vi har eksakt statstikk gjennom mange år fra SSB på hvor mye menn og kvinner gjør av arbeid i hjemmet og hvor mye de gjør ute. Det er et faktum at kvinner statistisk sett gjør mere av arbediet i hjemmet, men i form av total arbeidsinnsats, altså kombinasjonen av arbeid nedlagt i jobben man har og hjemmet så gjør menn like mye som kvinner i løpet av en uke som kvinner. Alt gnålet om dobbeltarbeidende kvinner er derfor tull. Kvinner og menn gjør beviselig en like stor arbeidsinnsats menn på forskjelligg måte. Å annklage menn for å være late er derfor latterlig.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Dette er ren løgn. De vinner nesten aldri. Skal en mann vinne frem så må som regel kvinnen ha et alvorlig alkoholrpoblem eller lignende. En annen sak er, somd et ble skrevet om i Dagbladet for litt siden, at kvinner mye oftere får fri rettshjelp i disse sakene og dermed kostnadsfritt utfolde seg i rettsystemet noe som kan lede til at fedre somv inner omsorgen for enorme utgifter hvis moren kan anke uten risiko for omkostninger og at fedre soms selv vil gå til sak får store utgifter mødrene som regel slipper.

Å trekke en slutning på at fedre (menn) nesten aldri vinner - er tullete og lite realistisk. Men man må se ting i perspektiv.

Også disse kvinnene da som får fri rettshjelp. Ringer det ingen klokker da? Vet du hva som skal til for å få fri rettshjelp?

Rett og slett ett lite klokt innlegg dette her - hvor du biter deg selv i halen.

Generaliseringen din er farget av dine følelser og har ikke noe med virkeligheten i samfunnet å gjøre.

[Gjest Gjest]

Får ikke til å sitere men jeg stiller meg helt på linje med innlegget Hilde K S har referert til, og tar del i applausen :-)

Ta mer ansvar FØR kona blir lei så får du mer ansvar etterpå også.

Da må også kvinne la menn ta ansvar og de må få la dem ta annsvar på egne premisser. Kvinner tviholder stort sett på alt de kan av fødselspermisjonen og ser hele som sin rett enda den er ment til far også. Om far ikke for slippe til her fordi kvinnen i sin egoisme anser den som sin eiendom så kan hun takke seg selv om far ikke kommer mere på banen senere. Tilsvarende så kan kvinner takke seg selv hvis de ikke lar far yte omsorg på sin måte, men hele tiden skal overstyre den minste ting han gjør, hele tiden innbiller seg selv at de vet best og ser det som sin rett å til syvende og sist bestemme over barenoppdragelsen og hvordan ting gjøres i hjemmet.

[Gjest Gjest]

Å trekke en slutning på at fedre (menn) nesten aldri vinner - er tullete og lite realistisk. Men man må se ting i perspektiv.

Også disse kvinnene da som får fri rettshjelp. Ringer det ingen klokker da? Vet du hva som skal til for å få fri rettshjelp?

Rett og slett ett lite klokt innlegg dette her - hvor du biter deg selv i halen.

Generaliseringen din er farget av dine følelser og har ikke noe med virkeligheten i samfunnet å gjøre.

Den slutningen kan man selvfølgelig trekke hvis det er et faktum og i følge advokater som driver med slike saker er det det som er realiteten.

Fri rettshjelp i barnefordelingssaker tildeles på et annet grunnlag en inntekt alene og i følge politkkerne som kommenterte ordningen i Dagbladet var dagens regler utformet slik at de lett ga fri rettshjelp til mødre uten å gi det til fedre om alt ellers var likt i forhold til inntekt og formue.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at mor ofte blir favorisert, men debatten i denne tråden synes jeg blir tullete!

Man ønsker å unngå å dømme 50/50-fordeling, fordi voksne som ikke selv greier å bli enige om en slik fordeling har gjerne et konfliktfylt forhold med hverandre. Og dermed blir det samarbeidet som MÅ være tilstede i en slik ordning vanskelig, og ungene blir gjerne taperne.

Jeg har aldri hørt noe bli fremstilt på den måten.

Jeg kjenner INGEN forhold der fordelingen har vært slik, og mor i etterkant sitter med hovedomsorgen. Jeg kjenner heller INGEN forhold der far har fulgt opp på hjemmebane, og ikke får 50/50 fordeling i etterkant.

50/50 foreling er faktisk ikke vanlig i det hele tatt. Det vanlige er statsitsk sett solekalrt at mor har hovedomsorg og far har helgefravær. Jeg kjenner til diverse forhold der far har stilt opp minst 50% på hjemmebane og ikke fått 50/50

Derimot kjenner jeg godt til to forhold bare det siste året der ekteskapet gikk i oppløsning fordi fedrene i forholdene var utro. Tilogmed her har de blitt enige om 50/50-fordeling.

Det skulle da bare mangle. Skulle det gå ut over barna at faren var utro ved at de ikke fikk se ham. Skulle det vært rimelig at mor straffet faren ved å ikke la ham få se barna? Forløvrig er kvinner statistisk sett litt oftere utro enn menn.

Jeg er som sagt enig i at mor ofte blir favorisert, men jeg er også drittlei å høre om alle de fryktelige mødrene som tviholder på barna som hevn eller fordi de da får mer penger. Jeg tror dette er en liten prosent sammenlignet med den andel menn som svikter sine barn.

Jeg kjenner en rekke slike tilfeller.

Min eks og jeg praktiserer 50/50. Det har aldri vært oppe til diskusjon en gang. Vi bor også i samme skolekrets (gåavstand mellom husene). Og veldig mange andre jeg kjenner praktiserer det samme. Om ungene senere synrd det er slitsomt med to hjem, skal de selv få velge om de vil bo mer hos den ene eller den andre. Velger de å bo mer hos faren, vil jeg ikke sette meg i mot det.

[Gjest Gjest]

Vi har eksakt statstikk gjennom mange år fra SSB på hvor mye menn og kvinner gjør av arbeid i hjemmet og hvor mye de gjør ute. Det er et faktum at kvinner statistisk sett gjør mere av arbediet i hjemmet, men i form av total arbeidsinnsats, altså kombinasjonen av arbeid nedlagt i jobben man har og hjemmet så gjør menn like mye som kvinner i løpet av en uke som kvinner. Alt gnålet om dobbeltarbeidende kvinner er derfor tull. Kvinner og menn gjør beviselig en like stor arbeidsinnsats menn på forskjelligg måte. Å annklage menn for å være late er derfor latterlig.

Å jobbe mye kan være ett av to ting:

Å gjøre en kjempeinnsats for familien for at de økonomiske hjulene skal gå rundt,

eller

Å dyrke sin egen karriere ut fra interesse, selvrealisering og prioritering av egne lyster mens man overlater gulvvask, mating, bleieskift og kjøring til og fra fotballtrening til en partner som kanskje også hadde ønsket h*n hadde tid til karriereambisjoner.

Den siste holdninger gir faktisk ingen omsorgspoeng i min bok.

[Gjest Gjest]

Å jobbe mye kan være ett av to ting:

Å gjøre en kjempeinnsats for familien for at de økonomiske hjulene skal gå rundt,

eller

Å dyrke sin egen karriere ut fra interesse, selvrealisering og prioritering av egne lyster mens man overlater gulvvask, mating, bleieskift og kjøring til og fra fotballtrening til en partner som kanskje også hadde ønsket h*n hadde tid til karriereambisjoner.

Den siste holdninger gir faktisk ingen omsorgspoeng i min bok.

I og med at de aller aller fleste har ganske gjennosnittlige, ofte kjedelige jobber som ikke kan beskrives som karrierejobber er det selvfølgelig det første som vanligvis er tilffelle. Det er ikke veldig mange som er toppadvokater, toppdiplomater eller forskere på høyt nivå. Folk flest er elektrikkere, ufaglærte, lærere etc. og jobber ikke ræva av seg.

Uansett faller anklagen om menn som late bort av at den statstiske gjennomsnittsinnsatsen er lik.