Likestilling ved samlivsbrudd

[Gjest Gjest_Tankefull_*]

Hei, jeg har gjort meg noen tanker etter å ha lest her inne, samt at jeg har flere venner og kolleger som står midt oppi samlivsbrudd med barn involvert.

Det snakkes så varmt om likestilling her i landet, og vi har til og med en egen minister for slikt. Men hvor er hun oppi samlivsbrudd. For det at mor og far stiller likt der kan man jo bare se langt etter. Mor kan til og med flytte og far må se på, evnt flytte etter.

Mor får automatisk omsorg for barna, og det er omtrent uansett. Og hvis man er så uheldig at man ikke blir enig om 50-50 deling, så kan du se langt etter en rettsal som dømmer det.

Jeg kan skjønne i noen situasjoner at mor må være sammen med barnet sitt, f.eks når barnet er lite, men jeg vet om mange situasjoner hvor barnet har det vel så bra, om ikke bedre hos far. Og sånt provoserer meg... ! Nemlig.

T.

[Gjest life]

Hei, jeg har gjort meg noen tanker etter å ha lest her inne, samt at jeg har flere venner og kolleger som står midt oppi samlivsbrudd med barn involvert.

Det snakkes så varmt om likestilling her i landet, og vi har til og med en egen minister for slikt. Men hvor er hun oppi samlivsbrudd. For det at mor og far stiller likt der kan man jo bare se langt etter. Mor kan til og med flytte og far må se på, evnt flytte etter.

Mor får automatisk omsorg for barna, og det er omtrent uansett. Og hvis man er så uheldig at man ikke blir enig om 50-50 deling, så kan du se langt etter en rettsal som dømmer det.

Jeg kan skjønne i noen situasjoner at mor må være sammen med barnet sitt, f.eks når barnet er lite, men jeg vet om mange situasjoner hvor barnet har det vel så bra, om ikke bedre hos far. Og sånt provoserer meg... ! Nemlig.

T.

Synd dere ikke klarte å bli enige om samvær, min bror er skilt men er den som har hovedansvaret for barna, mor har vanlig samvær annenhver helg og standard i ferier. Så det er mulig. En kollega har akkurat vært i retten hvor det ble bestemt at mor og far skal ha 50/50, så det er også mulig. Heldigvis er det sånn at mange er i stand til å avtale dette uten hjelp av retten. Både mor og far kan flytte, og det skjer at far flytter og for barna er det like ille hvem av dem det er som flytter så lenge avstanden blir såpass stor at samvær vanskeliggjøres.

[Gjest TS]

Hei.

Jeg har ikke hatt noe konflinkt, jeg er fortsatt gift min mann og far til mine barn, jeg er mer opptatt av de som ikke er enige jeg.

jeg vet at det går an å bli enig, og mange blir det! Men jeg føler at de historiene jeg hører om hvor foreldre ikke er enige, der sitter mor med makten, og sånt irriterer meg.

har aldri hørt om at noen er blitt dømt til å få 50-50, men flott at det er endring på det planet.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Likestilling er gjerne noe som blir dratt frem og etter samlivsbrudd.

Men mange steder hvor det ender med konflikter - så er det slik at likestilling i omsorgsoppgaver/ansvar ikke har vært i ekteskapet.

Det finnes også selvfølgelig individer som er urealistiske i begge leire (kjønn) og av sånt blir det uenighet og konflikter.

[Gjest Gjest]

Nå viser vel den nyeste forskningen at fedre vinner halvparten av sakene i retten, så aldeles automatisk er det vel ikke at mor får omsorgen.

I tillegg har Jomfrua et poeng. Likestilling i ekteskapet fremmer likestilling etterpå. Faktisk tror jeg det fremmer sjanse for ikke å bli skilt overhodet også.

[Far til 2]

Synd dere ikke klarte å bli enige om samvær, min bror er skilt men er den som har hovedansvaret for barna, mor har vanlig samvær annenhver helg og standard i ferier. Så det er mulig. En kollega har akkurat vært i retten hvor det ble bestemt at mor og far skal ha 50/50, så det er også mulig. Heldigvis er det sånn at mange er i stand til å avtale dette uten hjelp av retten. Både mor og far kan flytte, og det skjer at far flytter og for barna er det like ille hvem av dem det er som flytter så lenge avstanden blir såpass stor at samvær vanskeliggjøres.

Uansett er det uvanlig at menn har omsorgen. Og det er ikke bare forsi menn gir opp ved samlivsbrudd eller fordi de er mindre egnet til omsorg. Når de har omsorgen klarer de i de fleste tilfellene å vise seg ansvaret verdig.

At det er en så sterk skjevdeling som det er mht barn er basert på tradisjon og manglende interesse for å ivareta barna fremfor seg selv. dette tør ikke politikerene gjøre noe med.

Det gjøres en del mht likestilling i arbeidslivet mellom kjønnene. Det skrives om det i pressen og det er stadig intervjuer på TV. Når det gjelder barns rettigheter til like mye samvær med begge foreldrene er det noe helt annet. De som i utgangspunktet skulle snakke deres sak (dvs foreldrene som ønsker å prioritere barna fremfor seg selv) velger isteden å se bort fra barnas rettigheter. Familievernkontor og andre instanser er fyllt opp med ansatte som følger enkelte ekstreme kjendispsykologer. Noen av disse kjendispsykologene argumeneter for begrenset samvær basert på tradisjon. Barnets behov blir elegant tilbakevist med avansert debatt teknikk og faguttrykk det er vanskelig å finne sannhet for.

Vi må bare innse at foreldrene langt fra er likeverdige ved samlivsbrudd slik det er idag. Og når det gjelder barans rett til samvær er den nesten ikke-eksisterende.

Altfor mange politikere gir f... i barnas rett til samvær/omsorg.

Altfor mange kjndispsykologer prioriterer tradisjon fremfor barnets beste.

Altfor mange ansatte ved familierådgivningskontorene har sluttet å tenke selv og velger enkleste løsning som er å følge kjendispsykologene.

Altfor mange foreldre (som oftest mødre) nekter å akseptere at barna har godt av like mye samvær med en oppegående far.

Dette er hovedårsakene til at barn og fedres rettigheter ikke blir fulgt opp.

Hei.

Jeg har ikke hatt noe konflinkt, jeg er fortsatt gift min mann og far til mine barn, jeg er mer opptatt av de som ikke er enige jeg.

jeg vet at det går an å bli enig, og mange blir det! Men jeg føler at de historiene jeg hører om hvor foreldre ikke er enige, der sitter mor med makten, og sånt irriterer meg.

har aldri hørt om at noen er blitt dømt til å få 50-50, men flott at det er endring på det planet.

Jeg er enig med deg.

Barn og fedre har i realiteten ikke hatt noe de skulle sagt ovenfor de 4 overnevnte gruppene som i praksis styrer barn og fedres samværsmuligheter med hard hånd.

Når det gjelder 50/50 vet jeg at en ny lov sansynligvis blir ratifisert om ikke så lenge. Men politikerene utsetter dette nok en gang for å slippe å ivareta barna fremfor foreldrene (som ikke kan stemme ved årest Stortingsvalg).

Likestilling er gjerne noe som blir dratt frem og etter samlivsbrudd.

Men mange steder hvor det ender med konflikter - så er det slik at likestilling i omsorgsoppgaver/ansvar ikke har vært i ekteskapet.

Det finnes også selvfølgelig individer som er urealistiske i begge leire (kjønn) og av sånt blir det uenighet og konflikter.

Hva med "likeverd". Er ikke foreldrene like mye verd for barna ?

Er det slik at om barna har fått begrenset samvær med f.eks. far de 2-3 første årene, - så skal de f... ikke få samvær senere heller ?

Nå viser vel den nyeste forskningen at fedre vinner halvparten av sakene i retten, så aldeles automatisk er det vel ikke at mor får omsorgen.

I tillegg har Jomfrua et poeng. Likestilling i ekteskapet fremmer likestilling etterpå. Faktisk tror jeg det fremmer sjanse for ikke å bli skilt overhodet også.

Jeg så en gang en undersøkelse på dette, og mye tydet på at det kun var saker der det mer eller mindre så helt klart ut på forhånd at fedre tok sjansen på å gå til domstolene. Årsaken er at det å gå hele veien til domstolene blir sett på som konfliktskapende, og konfliktskapende foreldre blir sett på som noe negativt. dette betyr at selv i saker der det synes å være en selvfølge at far er like god eller bedre omsorgsperson er det mulig han taper. Og på sikt er det dermed barna som taper (barna velger ofte samme løsning som foreldrene når de selv vokser opp og opplever f.eks. samlivsbrudd). dette betyr at det blir mange ensomme bestemødre og bestefedre runft om i landet de kommende årene.

[Gjest Gjest]

Det fourndrer meg at menn ikke begynner å skrike om dette allerede FØR svangerskapet er et faktum.

1. Sørg for å ta ut hele pappapermisjonen.

2. Sørg for at kona ALDRI jobber deltid og at hun har minst mulig avbrudd i karriere.

3. Ta konsekvent 50% av jobben på hjemmebane, BÅDE med husarbeid og barn.

4. Vær like konsekvent med å huske på bursdager, planlegge høytider, innkjøp, hvem barna henger sammen med, foreldremøter, idrettslaget og så videre. Istedet for å overlate alt til mor (som ofte er det vanlige)

Så er problemet løst og du som mann slipper å sitte som en tulling å syte over at "staten favoriserer mor" bladi bladi. Det er et faktum at kvinner som jobber deltid eller mindre sitter med null penger etter samlivsbrudd. Og er avhengig av statens hjelp for å leve. Hvilket oftest betyr at hun har barna fordi pengene følger barna. Men det synes som om dette ALDRI er et problem for menn MENS de er gift? Når de blir SKILT derimot... ja da er mammaen en grådig bitch som tar barna fra ham. Løser vi BARNAS problem med å la dem bo hos pappa og aldri se mamma istedet da kanskje?

Neppe. Så ta dere for faen sammen mannfolk og kom på banen FØR dere blir skilt.

[Gjest Gjest]

Det fourndrer meg at menn ikke begynner å skrike om dette allerede FØR svangerskapet er et faktum.

1. Sørg for å ta ut hele pappapermisjonen.

2. Sørg for at kona ALDRI jobber deltid og at hun har minst mulig avbrudd i karriere.

3. Ta konsekvent 50% av jobben på hjemmebane, BÅDE med husarbeid og barn.

4. Vær like konsekvent med å huske på bursdager, planlegge høytider, innkjøp, hvem barna henger sammen med, foreldremøter, idrettslaget og så videre. Istedet for å overlate alt til mor (som ofte er det vanlige)

Så er problemet løst og du som mann slipper å sitte som en tulling å syte over at "staten favoriserer mor" bladi bladi. Det er et faktum at kvinner som jobber deltid eller mindre sitter med null penger etter samlivsbrudd. Og er avhengig av statens hjelp for å leve. Hvilket oftest betyr at hun har barna fordi pengene følger barna. Men det synes som om dette ALDRI er et problem for menn MENS de er gift? Når de blir SKILT derimot... ja da er mammaen en grådig bitch som tar barna fra ham. Løser vi BARNAS problem med å la dem bo hos pappa og aldri se mamma istedet da kanskje?

Neppe. Så ta dere for faen sammen mannfolk og kom på banen FØR dere blir skilt.

Veldig enig her

Det blir for dumt å hyle om likestilling etter samlivsbrudd når de fleste menn har vært mer enn fornøyd med å overlate hovedansvaret til mor under samlivet.

Selvfølgelig betyr det også at de fedrene som har tatt sin del i hjemmet også skal ha samme rettigheter som mor i tilfelle samlivsbrudd.

[Gjest Gorgonzola]

Det fourndrer meg at menn ikke begynner å skrike om dette allerede FØR svangerskapet er et faktum.

1. Sørg for å ta ut hele pappapermisjonen.

2. Sørg for at kona ALDRI jobber deltid og at hun har minst mulig avbrudd i karriere.

3. Ta konsekvent 50% av jobben på hjemmebane, BÅDE med husarbeid og barn.

4. Vær like konsekvent med å huske på bursdager, planlegge høytider, innkjøp, hvem barna henger sammen med, foreldremøter, idrettslaget og så videre. Istedet for å overlate alt til mor (som ofte er det vanlige)

Så er problemet løst og du som mann slipper å sitte som en tulling å syte over at "staten favoriserer mor" bladi bladi. Det er et faktum at kvinner som jobber deltid eller mindre sitter med null penger etter samlivsbrudd. Og er avhengig av statens hjelp for å leve. Hvilket oftest betyr at hun har barna fordi pengene følger barna. Men det synes som om dette ALDRI er et problem for menn MENS de er gift? Når de blir SKILT derimot... ja da er mammaen en grådig bitch som tar barna fra ham. Løser vi BARNAS problem med å la dem bo hos pappa og aldri se mamma istedet da kanskje?

Neppe. Så ta dere for faen sammen mannfolk og kom på banen FØR dere blir skilt.

Når jeg leste dette tenkte jeg først å kommentere men så slo det meg at det sikkert var ironisk ment så da gidder jeg ikke allikevel.

[Gjest Gjest]

Når jeg leste dette tenkte jeg først å kommentere men så slo det meg at det sikkert var ironisk ment så da gidder jeg ikke allikevel.

Ja, det er jo klart at man skal få hovedomsorgen etter brudd når man har nøyd seg med å overlate mesteparten til mor mens man var sammen Hvis ikke er det blodig urettferdig

[Gjest TS]

Hallo:)

Jeg snakker ikke om de mennene som ikke har vært tilstede.. for jeg skjønner i noen sammenhenger at de fedrene som har vært fraværende ikke kan komme og kreve 50% etterpå.

Jeg snakker om de pappaene som har vært tilstede hele tiden, vært på alle treninger, foreldremøter.. gjort lekser, ja fulgt opp barnet fra dag 1! Det er de jeg snakker om, som enda ikke får 50% samvær. For det er faktisk en del mammaer som ikke vil gi fra seg barnet halvparten av tiden, fordi de tror at barnet trenger de mer. Ja jeg vet om flere, og det er de som irriterer meg!!!

De fedrene synes jeg oppriktig synd på! Og hvorfor er det ingen politikere som har dette på dagsorden nå under valgkampen.. ? Feiginger.. Enig med deg far til 2.

TS

[Gjest Gjest_Tilda_*]

Hvordan kan politikere vite om fedre har tatt sin andel av alt det som følger med barn FØR bruddet.

Jomfra har noen gode ord her.

[Gjest Gjest]

Men hvordan kan politikerne vite at mor har vært tilstedeværende for barna før brudd da.. det er nok av de som ikke stiller opp for barna sine også!!

[Gjest Gjest]

Den dagen menn tar ansvar i ekteskap/samboerskap, da slipper nok også en del kvinner mer av kontrollen når forholdet avsluttes.

Men den største feilen menn gjør er at mange av dem er forferdelige dotter. Om de selv blir boende i felles hus, så lar de kona flytte med ungene. Om de flytter ut, så lar de ungene bli igjen. Den dagen du flytter fra barna og melder flytting, har du sagt fra deg en del av ansvaret.

Barna kan ikke flyttes fra felles bolig uten at begge foreldrene skriver under, men den tanken tenker ikke en del menn.

Ta ansvar selv og ikke syt etter brudd om hvor urettferdig loven er. Loven sier ingenting om at det er mor som skal ditt eller datt, den sier at barna har krav på.

[MiaMamma]

Den dagen menn tar ansvar i ekteskap/samboerskap, da slipper nok også en del kvinner mer av kontrollen når forholdet avsluttes.

Tror også det er den samme dagen som når mange ikke avslutter forholdet i utgangspunktet. Kvinner i dag er lei av å måtte bære hovedbyrden av ansvaret, og har det derfor greiere som skilt aleneforelder.

[Gjest Gjest]

Tror også det er den samme dagen som når mange ikke avslutter forholdet i utgangspunktet. Kvinner i dag er lei av å måtte bære hovedbyrden av ansvaret, og har det derfor greiere som skilt aleneforelder.

Du har rett. Hadde min eks tatt ansvar i ekteskapet hadde jeg ikke skilt meg. Var glad i ham, men orket ikke to pluss ett barn rett og slett. Han har heller ikke villet ha ansvar etter at vi ble skilt, så han er ikke en av fedrene som føler seg diskriminert.

Men ser gang på gang at mine kompiser blir skilt. De skriker om hvor urettferdig det er at de ikke ser ungene mer, men det de gjør er å skrike. Ikke en av dem gjør noe for å bedre situasjonen. De fleste av dem har også overlatt hovedoppgaven med hus og barn til sine koner. Når jeg sier de får ta og vise ansvar, da sier de: Det nytter ikke. Ehm...

[Far til 2]

...

Jeg snakker om de pappaene som har vært tilstede hele tiden, vært på alle treninger, foreldremøter.. gjort lekser, ja fulgt opp barnet fra dag 1! Det er de jeg snakker om, som enda ikke får 50% samvær. For det er faktisk en del mammaer som ikke vil gi fra seg barnet halvparten av tiden, fordi de tror at barnet trenger de mer. Ja jeg vet om flere, og det er de som irriterer meg!!!

...

Det er desverre mange mammaer som er enda værre enn det du beskriver (at de ikke vil gi barnet mulighet til like mye tid med far som med mor).

Etter å ha fulgt med i debattene her inne en tid er det tydlig at mange mammaer ikke engang vil kunne akseptere at barnet får 10 uker sammen med far i forbindelse med fødselspermisjonen.

Å skyve motsette seg fars deltagelse med barn begynner med andre ord allerede under fødselspermisjonen for noen. At det bare blir værre etterhvert forundrer meg ikke.

Samtidig må jeg gjenta meg selv og presisere at det ikke er mødre speielt som er håpløse, men rollen som "den eneste i barnets liv" som er tragisk. Menn med eneomsorg kan mao også misbruke sin makt, men ettersom de avskjæres fra dette allerede under fødselspermisjonen skjer denne typen overgrep skjeldnere blandt menn enn blandt kvinner.

Nå vet vi jo også at barn som har fedre som ikke bor sammen med moren den dagen barnet fødes har enda større sannsynlighet for å miste en oppegående pappa ettersom pappan ikke engang får foreldreansvar automatisk.

Denne form for "LIKEVERD ???" støttes av dagens regjering fordi enkelte kjendispsykologer er så livredde for at barn skal få samvær med en oppegående far.

[Far til 2]

Hvordan kan politikere vite om fedre har tatt sin andel av alt det som følger med barn FØR bruddet.

Jomfra har noen gode ord her.

Hvordan kan politikere vite at alle barn i hele Norge tar skade av like mye samvær med far som med mor ???

Politikerene har bestemt at frem til nå skal barn nektes like mye samvær om en av foreldrene vil ha denne rollen alene.

Hvordan kan f.eks. Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, Liv Signe Navarsete, Dagfinn Høybråten, etc vite at INGEN BARN I HELE NORGE HAR GODT AV LIKE MYE SAMVÆR MED FAR SOM MED MOR. Disse poltikerene har ALDRI snakket med "Hans og Grete" og vet derfor ingenting om deres ønsker og hvorfor de ønsker det de gjør. De samme påolitikerene sier at "barnets beste" er avgjørende og at vi må lytte til dem. Samtidig nekter de samme politikerene å høre hva barna ønsker.

Dette kaller jeg dobbeltmoral av værste sort.

Og hvis bruddet skjer 1 år etter barnets fødsel så har faktisk ikke fedre sjans til å få omsorgen med din argumentasjon ettersom mor pr.idag har mer eller mindre enerett på fødselspermisjonen. Spørsmålet ditt er derfor ikke engang teoretisk interesant ettersom far i slike tilfeller ikke har noen som helst mulighet.

Og hvorfor skal ikke oppegående fedre som ikke bodde med barnets mor ved fødselen få foreldreansvar ??? Skal vi følge Raundalens argumentasjon finnes det ikke tradisjon for det, og da er det heller ikke barnets beste. Jeg er ikke akkurat så imponert over denne typen argumentasjon fra en mann med lang utdannelse. Det viser derfor at lang utdannelse ikke er ensbetydende med inteligens. Kansje heller det motsatte (selv om jeg nå biter meg selv i halen).

[Far til 2]

Den dagen menn tar ansvar i ekteskap/samboerskap, da slipper nok også en del kvinner mer av kontrollen når forholdet avsluttes.

Men den største feilen menn gjør er at mange av dem er forferdelige dotter. Om de selv blir boende i felles hus, så lar de kona flytte med ungene. Om de flytter ut, så lar de ungene bli igjen. Den dagen du flytter fra barna og melder flytting, har du sagt fra deg en del av ansvaret.

Barna kan ikke flyttes fra felles bolig uten at begge foreldrene skriver under, men den tanken tenker ikke en del menn.

Ta ansvar selv og ikke syt etter brudd om hvor urettferdig loven er. Loven sier ingenting om at det er mor som skal ditt eller datt, den sier at barna har krav på.

Jeg fikk beskjed fra "MEKLER" om at det kunne utstdes et midlertidig krav om at jeg måtte flytte selv om huset var mitt stod i mitt navn og kjøpt og betalt av meg før jeg ble far. Jeg fikke mao beskjed av mekler om at jeg like godt kunne gi meg på alle punkter. Hvordan tror du menn flest reagerer når de møter en mekler som fremstår som en myndighetsperson som fratar mennene enhver teoretisk mulighet til å bli sett på som likeverdig ?

[Gjest Gjest]

Det er desverre mange mammaer som er enda værre enn det du beskriver (at de ikke vil gi barnet mulighet til like mye tid med far som med mor).

Etter å ha fulgt med i debattene her inne en tid er det tydlig at mange mammaer ikke engang vil kunne akseptere at barnet får 10 uker sammen med far i forbindelse med fødselspermisjonen.

Så rart, det jeg så forrige gang det var en sånn debatt her inne var at de mødrene som helst ville ha hele permisjonen selv fikk skikkelig mye pes fra flertallet av kvinnene i debatten. Men jeg antar at det i større grad bygger opp under påstandene dine hvis du overser det faktumet