Noen som har klart å gå ned og holde seg der?

[Gjest Tjukkebollafeita:(]

Så satt jeg her da med 20 kilo pluss på kroppen.

Det begynte for ti år siden. Da la jeg på meg 5 kilo på min ellers tynne kropp. Kriiiise sa min daværende kjæreste. Jeg slanket meg, men etter et par år gikk jeg opp igjen. Bare at da var det 10 kilo og ikke fem. Jeg gikk ned igjen, og holdt meg der ett års tid før jeg opplevde en del kriser i livet mitt som igjen gjorde at kiloene kom på. Og vips så satt jeg der med tre unger på toppen, og alle vet at graviditeter gjør noe med kroppen (og mageskinnet). Og nå i dag er det altså blitt 20 kilo.

20 kilo som hemmer meg. Som gjør at jeg aldri føler meg vel og som ikke ser ut som den MEG jeg har inni meg.

Jeg SKAL ned og er igang med trening og kostholdsendring. Men jeg er dessverre så innmari altfor glad i mat. Mat som kos, mat som trøst og mat som belønning. Jeg ser mange ganger for meg at livet mitt alltid vil bestå av en kamp mot kiloene. For de kommer lett på meg. Tre dager utskeielser og vips to kilo opp.

Er det noen der som har "been ther done that" og klart å holde seg nede? Helst uten at man må legge seg skrubbsulten hver kveld?

[Gjest Gjest]

Jeg har "bare" vært 10 kg "overvektig" (70 kg - min idealvekt er 60 kg), men jeg sliter med tvangsspising eller overspising så vet hvor vanskelig det kan være når mat blir brukt som kos, trøst osv.

Jeg er nå så normal som jeg "aldri har vært før" med tanke på maten, og mine råd er:

*Spis lite og ofte

På den måten gjør du magesekken mindre (=du blir ikke like sulten), mens du samtidig føler at du spiser "hele tiden"

*Finn en balanse mellom sunn og god mat

Jeg pleide å tvinge meg selv til å spise mat jeg ikke likte så godt fordi det var jo sunt. Men det hjelper ikke hvor sunn maten er hvis du syns den er dritkjip. Maten skal være god også. Du må rett og slett prøve deg fram her.

Lykke til!

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg skjønner deg veldig godt.

Men; for å ta tak i kose og trøste behovet du har mat; finn deg for all del en type mat å kose seg med som ikke er usunn da. Jeg holdt også på sånn som deg; men etter å ha vært gjennom en ukes periode hvor jeg tvang meg selv til å ikke spise fett/dritt/junk og godteri så forsvant også lysten på det. Man blir nemlig avhengig av slikt og hvis du bare klarer å komme deg gjennom en sånn kort periode så vil du ikke lenger ha så lyst på det. Da kan jeg love deg at kroppen din sier i fra til deg om at du ikke vil ha, og du kjenner på den følelsen du vil få av å spise dritt - at den blir den motsatte av hva du før følte av trøst og kos.

Men så det viktigste for å komme ut av denne sirkekel, spis ofte som en annen sier, men spis sunt! Du har tydeligvis en peil på hva som er kalorifattig og ikke, men jobb for å finne noe du liker. Sunt trenger ikke være vondt. Jeg kan gi deg noen tips som jeg har begynt å spise, og jeg syns det er kjempegodt

Naturell yoghurt med rosiner og f.eks havrefra. NAM!

EGG!

Ingers Rugbrød, spesielt godt med leverpostei

MASSE FRUKT; Melon, Banan, Blåbær....alt ettersom hva du liker. Dette fungerer utmerket som kose-snacks-mat. Skjer deg opp et lite fat med litt av hvert og ta et glass melk til (skummet, ekstra lett...) og merk at det faktisk er kjempegodt og søtt. Kos deg med det istedet for å måtte sette til livs en stor plate sjokolade - og tenk på at du ved å spise den sjokoladen fremkaller negative følelser (dårlig samvittighet, depresjon og sinne ovenfor din egen viljestyrke...osv). Om du likevel skulle ha ekstrem godtelyst så spis en eller to ruter med sjokolade sammen med frukten - det kommer til å holde i massevis.

Jeg tror du er nødt til å fokusere på de negative følelsene du får av å spise drittmaten, siden det nettopp er det mentale som er problemet for deg. Og hvis du spiser kalorifattig, men næringsrik mat, kan du spise små porsjoner men likevel ofte. Jeg spiser nesten hver andre/tredje time og har gått ned snart 5 kg, men jeg passer veldig på å ikke få i meg for mange kalorier i forhold til aktiviteten. Og det er faktisk ikke noe problem hvis jeg bare spiser sunn mat.

Poenget er uansett at du må tillate deg og synes det er godt; og fokuser på de negative tankene du får av å ikke være flink. I tillegg anbefaler jeg deg å registrere deg på vektklubben.no - det at du kan registrere maten du spiser gjør at du får et visuelt inntrykk av hvor mye du får i deg, og det kan hjelpe deg mentalt til å ikke få så lyst p drittmat. Hvis du legger inn et herremåltid av en kebab og fries og dessert og brus så ser du svart på hvitt at det er så mange kalorier at du ikke bør spise mer den dagen; og da kan det være lettere for deg å prøve å kutte det ut og finne gode sunnere alternativer.

Finn også ut hvor mye kalorier du forbrenner f.eks via denne :http://www.iform.no/pub/art.php?id=444 og legg deg på et inntak på ca 500kcal under. Det er overkommelig, og ved å ha et slikt klart bilde av hvor mye og i det hele tatt vil det være lettere for deg å holde deg til det sunne kostholdet

Da kan du også finne ut hvor mye du skal få i deg i løpet av en uke; og dermed kan du ved å være ekstra flink f.eks i ukedagene, "belønne" deg selv med taco, popcorn, sjokolade eller noe i begrensa mengder f.eks på lørdagen.

Hvis du ikke gjør det allerede, så begynn å gå noen korte turer. Ikke tenk at du skal trene og start på toppen med spinning tre ganger i uka. For det funker ikke.

Men kom deg ut på en gåtur i frisk luft noen dager i uka. Da får du tenkt deg fri for bekymringer, og rensa hodet mentalt, istedet for som du nå gjør; setter deg i sofaen med drittmat og dermed blir enda mer deppa og bekymra.

Etterhvert vil du bli avhengig av å komme deg ut en tur og derfra er veien kort til lengre turer, oftere osv og så baller det på seg. :D

Masse lykke til!! Jeg har klart det med disse metodene, og jeg var akkurat sånn du beskriver i forhold til mat før Men nå er følelsene snudd; jeg har så lite lyst på drittmat som det går an; fordi det ødelegger de positive følelsene mine, jeg får dårlig samvittighet, blir lei meg, sint p meg selv osv og det vil jeg ikke være! Jeg vil være glad, opplagt og mer fornøyd med meg selv; det blir jeg av å ikke spise dritt! Så enkelt, og så vanskelig.

Men finn deg erstatningsmat for den usunne maten og se på bilder av deg selv før du spiser. for eksempel. Da vil du kanskje ikke få så lyst likevel

[Gjest EmilyLane]

Jeg veide 70 kilo for noen år tilbake, er nå på 55 og har ligget omtrent der pluss minus i ca 2 år nå (er 157 cm)

For meg var den store hemmeligheten det å ikke stresse med det. Jeg veide mest den tida jeg var mest kritisk til meg selv, da jeg gikk på masse snåle slankekurer, trente masse og hatet meg selv.

Etter jeg fikk meg kjæreste som likte meg til tross for overvekten begynte jeg å slappe mer av. Jeg MÅTTE ikke ete absolutt alt vi hadde i skapene, ikke krise om jeg ikke spiste opp middagen min, eller kjøpte godteri hver gang jeg var på butikken.

Jeg er redd for å gå opp, skal innrømme det, har en vekt og prøver å spise normalt. Spiser havrefras eller knekkebrød til frokost, fullkornspasta istedet for vanlig pasta, mager kjøttdeig (den er som regel billigere også), trener en gang i blant og prøver å kle meg etter figuren min. Jeg har former, men kjæresten min sier jeg er i "sexyform"

Jeg går overalt, har ikke hatt busskort på et år. Må jeg kjøpe billett, greit nok, men tar det en halvtime å gå, så går jeg selv om det regner.

Slet med overspising som noen kanskje har skjønt, og har fremdeles tendenser, derfor jeg må passe på. Gråt omtrent av lykke første gang kunne dra på cafe og bestille meg et grovt rundstykke istedet for å føle at jeg MÅTTE kjøpe kake.

Jeg kan gå opp 2 kilo på to dager, men føler jeg meg "feit" går jeg ikke på vekta, fordi jeg vet jeg vil bli deppa. Da trener jeg og spiser litt sunnere, og når jeg føler meg bedre får jeg lov til å sjekke tallene. ALDRI gå på vekta når du er i dårlig kroppshumør.

Vet ikke om det var så mye til hjelp, men mitt beste (og verste) råd er iallefall å ikke henge seg altfor mye oppi vekta, velg sunnere matvarer her og der, og oppgrader derifra.

Endret 2. september 2009 av EmilyLane

[Gjest Gjest]

Jeg veide 70 kilo for noen år tilbake, er nå på 55 og har ligget omtrent der pluss minus i ca 2 år nå (er 157 cm)

For meg var den store hemmeligheten det å ikke stresse med det. Jeg veide mest den tida jeg var mest kritisk til meg selv, da jeg gikk på masse snåle slankekurer, trente masse og hatet meg selv.

Etter jeg fikk meg kjæreste som likte meg til tross for overvekten begynte jeg å slappe mer av. Jeg MÅTTE ikke ete absolutt alt vi hadde i skapene, ikke krise om jeg ikke spiste opp middagen min, eller kjøpte godteri hver gang jeg var på butikken.

Jeg er redd for å gå opp, skal innrømme det, har en vekt og prøver å spise normalt. Spiser havrefras eller knekkebrød til frokost, fullkornspasta istedet for vanlig pasta, mager kjøttdeig (den er som regel billigere også), trener en gang i blant og prøver å kle meg etter figuren min. Jeg har former, men kjæresten min sier jeg er i "sexyform"

Jeg går overalt, har ikke hatt busskort på et år. Må jeg kjøpe billett, greit nok, men tar det en halvtime å gå, så går jeg selv om det regner.

Slet med overspising som noen kanskje har skjønt, og har fremdeles tendenser, derfor jeg må passe på. Gråt omtrent av lykke første gang kunne dra på cafe og bestille meg et grovt rundstykke istedet for å føle at jeg MÅTTE kjøpe kake.

Jeg kan gå opp 2 kilo på to dager, men føler jeg meg "feit" går jeg ikke på vekta, fordi jeg vet jeg vil bli deppa. Da trener jeg og spiser litt sunnere, og når jeg føler meg bedre får jeg lov til å sjekke tallene. ALDRI gå på vekta når du er i dårlig kroppshumør.

Vet ikke om det var så mye til hjelp, men mitt beste (og verste) råd er iallefall å ikke henge seg altfor mye oppi vekta, velg sunnere matvarer her og der, og oppgrader derifra.

Jeg må bare kommentere en liten ting, du kan ikke gå opp 2 kg på 2 dager, er du klar over hvor mye du må stappe i deg for å oppnå det? For å legge på seg 2 fysiske kg (ikke væske), så må du stappe i deg 14000 kalorier mer enn du egentlig skal ha i deg. Ikke kom her og si at du klarer å få i deg 14.000 kalorier, altså i gjennomsnitt 7000 ekstra pr dag, det nekter jeg å tro.

7000 ekstra kalorier på en uke = en kg i vektoppgang, på samme måte som at 7000 i minus gir et vekttap på en kg. At vekten svinger har med væske å gjøre, det er helt naturlig. Broren min er ganske aktiv, han har en hektisk jobb, men vekten hans kan svinge mellom 4-7 kg pr uke, men da er det snakk om vann/væske, og han blir alltid kvitt det iløpet av et par dager, væsken kommer ut sakte men sikkert kan man si.

Og slik henger alt i hop, hehe

[Pusill]

Jeg veide 85-90 kg for 2 og ett halvt år siden.Etter å ha psyket meg opp,ga jeg meg selv ett hardt spark bak.La om kostholdet(spiser hver 3 time,ca 300 kcal til hvert måltid)Spiser masse frukt og grønnsaker,trener mye og jeg eeeeeeeelsker det.Gikk ned 15-20 kg,og jeg har holdt meg der siden.Jeg er ikke syltynn,men har funnet trivselvekten.

Jeg vi ikke for alt i verden ha tilbake det gamle livet.

Og til slutt.Kast den forhatte badevekta

[Gjest EmilyLane]

Jeg må bare kommentere en liten ting, du kan ikke gå opp 2 kg på 2 dager, er du klar over hvor mye du må stappe i deg for å oppnå det? For å legge på seg 2 fysiske kg (ikke væske), så må du stappe i deg 14000 kalorier mer enn du egentlig skal ha i deg. Ikke kom her og si at du klarer å få i deg 14.000 kalorier, altså i gjennomsnitt 7000 ekstra pr dag, det nekter jeg å tro.

Jeg lover deg, de dagene jeg hadde skikkelige problemer ang overspising, så spiste jeg 7000 kalorier og mye mer til! Noe var nok væske, men jeg skal love deg at vann var ikke det jeg hadde i meg.

En snickers ligger vel på 300 kalorier, og 10 av den var enkelt å ha i seg til slutt. En pakke peanøtter ligger på 560 kalorier pr 100 gram, og jeg kunne enkelt pakke i meg en halv kilo. Og dette kunne være før frokost. Så nekt å tro det du vil.

Endret 2. september 2009 av EmilyLane

[Gjest jomfru79]

Jeg skjønner deg veldig godt.

Men; for å ta tak i kose og trøste behovet du har mat; finn deg for all del en type mat å kose seg med som ikke er usunn da. Jeg holdt også på sånn som deg; men etter å ha vært gjennom en ukes periode hvor jeg tvang meg selv til å ikke spise fett/dritt/junk og godteri så forsvant også lysten på det. Man blir nemlig avhengig av slikt og hvis du bare klarer å komme deg gjennom en sånn kort periode så vil du ikke lenger ha så lyst på det. Da kan jeg love deg at kroppen din sier i fra til deg om at du ikke vil ha, og du kjenner på den følelsen du vil få av å spise dritt - at den blir den motsatte av hva du før følte av trøst og kos.

Men så det viktigste for å komme ut av denne sirkekel, spis ofte som en annen sier, men spis sunt! Du har tydeligvis en peil på hva som er kalorifattig og ikke, men jobb for å finne noe du liker. Sunt trenger ikke være vondt. Jeg kan gi deg noen tips som jeg har begynt å spise, og jeg syns det er kjempegodt

Naturell yoghurt med rosiner og f.eks havrefra. NAM!

EGG!

Ingers Rugbrød, spesielt godt med leverpostei

MASSE FRUKT; Melon, Banan, Blåbær....alt ettersom hva du liker. Dette fungerer utmerket som kose-snacks-mat. Skjer deg opp et lite fat med litt av hvert og ta et glass melk til (skummet, ekstra lett...) og merk at det faktisk er kjempegodt og søtt. Kos deg med det istedet for å måtte sette til livs en stor plate sjokolade - og tenk på at du ved å spise den sjokoladen fremkaller negative følelser (dårlig samvittighet, depresjon og sinne ovenfor din egen viljestyrke...osv). Om du likevel skulle ha ekstrem godtelyst så spis en eller to ruter med sjokolade sammen med frukten - det kommer til å holde i massevis.

Jeg tror du er nødt til å fokusere på de negative følelsene du får av å spise drittmaten, siden det nettopp er det mentale som er problemet for deg. Og hvis du spiser kalorifattig, men næringsrik mat, kan du spise små porsjoner men likevel ofte. Jeg spiser nesten hver andre/tredje time og har gått ned snart 5 kg, men jeg passer veldig på å ikke få i meg for mange kalorier i forhold til aktiviteten. Og det er faktisk ikke noe problem hvis jeg bare spiser sunn mat.

Poenget er uansett at du må tillate deg og synes det er godt; og fokuser på de negative tankene du får av å ikke være flink. I tillegg anbefaler jeg deg å registrere deg på vektklubben.no - det at du kan registrere maten du spiser gjør at du får et visuelt inntrykk av hvor mye du får i deg, og det kan hjelpe deg mentalt til å ikke få så lyst p drittmat. Hvis du legger inn et herremåltid av en kebab og fries og dessert og brus så ser du svart på hvitt at det er så mange kalorier at du ikke bør spise mer den dagen; og da kan det være lettere for deg å prøve å kutte det ut og finne gode sunnere alternativer.

Finn også ut hvor mye kalorier du forbrenner f.eks via denne :http://www.iform.no/pub/art.php?id=444 og legg deg på et inntak på ca 500kcal under. Det er overkommelig, og ved å ha et slikt klart bilde av hvor mye og i det hele tatt vil det være lettere for deg å holde deg til det sunne kostholdet

Da kan du også finne ut hvor mye du skal få i deg i løpet av en uke; og dermed kan du ved å være ekstra flink f.eks i ukedagene, "belønne" deg selv med taco, popcorn, sjokolade eller noe i begrensa mengder f.eks på lørdagen.

Hvis du ikke gjør det allerede, så begynn å gå noen korte turer. Ikke tenk at du skal trene og start på toppen med spinning tre ganger i uka. For det funker ikke.

Men kom deg ut på en gåtur i frisk luft noen dager i uka. Da får du tenkt deg fri for bekymringer, og rensa hodet mentalt, istedet for som du nå gjør; setter deg i sofaen med drittmat og dermed blir enda mer deppa og bekymra.

Etterhvert vil du bli avhengig av å komme deg ut en tur og derfra er veien kort til lengre turer, oftere osv og så baller det på seg. :D

Masse lykke til!! Jeg har klart det med disse metodene, og jeg var akkurat sånn du beskriver i forhold til mat før Men nå er følelsene snudd; jeg har så lite lyst på drittmat som det går an; fordi det ødelegger de positive følelsene mine, jeg får dårlig samvittighet, blir lei meg, sint p meg selv osv og det vil jeg ikke være! Jeg vil være glad, opplagt og mer fornøyd med meg selv; det blir jeg av å ikke spise dritt! Så enkelt, og så vanskelig.

Men finn deg erstatningsmat for den usunne maten og se på bilder av deg selv før du spiser. for eksempel. Da vil du kanskje ikke få så lyst likevel

[Gjest jomfru79]

Jeg må si meg enig i dette med at kroppen blir avhengig av søtsaker,og om du kutter ut dette en stund,forsvinner også behovet for det.

Det gjelder ihvertfall for meg..

Og jeg merker det med en gang på magen når jeg putter noe søtt i meg..

Jeg sliter selv med 6-7 kilo som jeg la på meg i vinterhalvåret pga medisiner jeg måtte ta.

Problemet er at jeg aldri har vært noe glad i trening,og har heller ikke hatt behov for det..Kroppen min var fin den.. for cirka ett år siden.

Nå prøver jeg å spise sunt,og går til jobb i stedet for å busse..Men..jeg sliter med å få vekta på tur nedover ja..

Vet jo at jeg behøver å bevege meg mer.. Men det er ikke lett å få det som vane!! Hjelp!!

Du skriver veldig motiverende.. takk:)

[Gjest Tjukkebollafeita:(]

Tusen, tusen takk for svarene! Det er litt godt å lese at man ikke er alene om å slite med dette!

Jeg skal klare dette!!

[Gjest Gjest]

Jeg er på vei ned, og jeg håper jeg klarer å holde meg der

Jeg har gått opp og opp på grunn av samme ting som deg; ting skjer, og da er mat godt... Jeg er veldig glad i mat og overspiser. Nå satt jeg også med 20kg for mye, og gikk til slutt til legen. Går på Reductil, og det hjelper så utrolig

Det er piller som virker sentralstimulerende, hemmer sultfølelsen og gjør deg fortere mett, i tillegg til å øke forbrenningen.

Disse gis til overspisere, og jeg klarer meg nå med små porsjoner, og spiser etter klokka, ikke etter om jeg har lyst på mat. Den evige lyst-på-noe følelsen er borte, og det er så deilig!

Jeg vet ikke hvor lenge jeg får gå på Reductil, men poenget er at man skal gå på de over tid, så man innretter seg og får nye vaner.

For meg vil det for eksempel si å skjønne hvor mye en normal porsjon er Og venne meg til det (for hadde jeg mer på tallerkenen fordi det SÅ så lite ut).

Så ikke noe spesielt godt svar altså (og det blir helt sikkert fordømt av mange), men for meg er det som å ha sett lyset.

(Må legge til at dette ikke er noen mirakelpille; jeg mener å huske at det ikke fungerer på så mange som 40% (eller var det 60%?), og du må legge om kosthold og røre på deg. Men det er dette med å slippe å gå sulten, slippe å legge seg sulten, slippe å tenke så mye på mat hele tiden; da kan jeg konsentrere meg om å lage skikkelig mat. Ikke hive i meg en bolle eller sjokolade på vei hjem fordi jeg er så enormt sulten. Har byttet ut brød med knekkebrød, ost med egg og kalkunpålegg, brus med vann. Masse vann!)