Redd for å ringe

[Gjest Gjest_Aurora_*]

Jeg skjønner det ikke, hvorfor i alle dager er jeg redd for å ringe. Det er kunn de aller nærmeste jeg ringer til uten at pulsen er skyhøy.

Å ringe offentlig kontorer o.l er ett mareritt. Jeg møter mye heller opp personlig, men det er ikke alltid det går.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor. Jeg hater at det skal være sånn. Jeg vil ikke at det skal være sånn.

Jeg er vel normalt sjenert, kan fint snakke med folk uten problemer, men er ikke den mest sosiale.

Flere som har det sånn?

[Gjest Gjest]

Telefonskrekk er faktisk ganske utbredt, ja. Du må da vel ha hørt om det før? Det er ikke mer uvanlig enn det er å være redd for edderkopper.

Jeg har selv kraftig telefonskrekk. Jeg klarer ikke ringe optikeren for å bestille nye linser, jeg må faktisk møte opp i butikken for å klare det. Jeg klarer ikke bestille legetime, den eneste gangen jeg har vært til lege siden barneskolen var da jeg brakk ankelen og kunne gå på legevakten. Jeg ringer aldri venner, jeg klarer ikke engang ringe min søster. Jeg har gått glipp av jobber fordi jeg ikke klarte å ta kontakt over telefon.

[Virvel]

Jepp! Jeg hater å ringe folk jeg ikke kjenner, og jeg unngår det så langt det er mulig. Det var imidlertid mye verre før, og det kom til et punkt hvor jeg var så redd for å snakke i telefonen at det ble skikkelig hemmende for meg. Da måtte jeg bare ta meg selv i nakken og overvinne det (det hjalp å flytte hjemmefra slik at jeg ikke hadde noen å be om hjelp, hehe). Jeg må fortsatt psyke meg opp og "øve" på hva jeg skal si før jeg ringer, men jeg klarer det. Det blir nødvendigvis en del telefoner på jobben også, og da MÅ jeg jo bare, så det går rimelig greit. Det er liksom litt annerledes når jeg ikke ringer på vegne av meg selv.

[Gjest Gjest_Aurora_*]

Helt enig i at det er mye lettere hvis det ikke gjelder meg, men at jeg ringer for noen andre. Det er heller ikke noe problem å ta telefonen, uansett hvem som ringer.

Er det kun det å press seg selv til å ringe som hjelper?

[HulaHoop]

Jeg er også redd for å ringe til folk jeg ikke kjenner godt eller til offentlige kontorer ol.

Men hvis det absolutt ikke er mulighet for at jeg kan møte opp personlig, så jeg derfor må ringe, syns jeg ofte det hjelper at jeg skriver ned noen stikkord ang. det jeg skal ta opp.

Jeg er blitt mye flinkere til og våge å ringe de siste årene, og dette skyldes kanskje at jeg har presset meg selv. Det føles i hvert fall veldig bra etterpå da jeg har gjort det.

Endret 1. september 2009 av HulaHoop

[Virvel]

Jeg er blitt mye flinkere til og våge å ringe de siste årene, og dette skyldes kanskje at jeg har presset meg selv. Det føles i hvert fall veldig bra etterpå da jeg har gjort det.

Jeg tror press er det eneste som hjelper. Det ER jo virkelig ikke farlig, hva er liksom det verste som kan skje? Dette har jeg sagt til meg selv om og om igjen, og sammen med den gode mestringsfølelsen som kommer etter at jeg har fått det til, har skrekken gradvis avtatt. (Det er forresten helt latterlig hvor stolt man kan bli over å ha fått til noe så banalt. )

[Gummiloppa]

Du er ikke den eneste! Har alltid vært livredd for å ringe til folk jeg ikke kjenner. En periode var det også kjempe skummelt å ringe venner og bekjente, men har klart å overvinne den skrekken heldigvis Syns også det er ekkelt å ta telefonen hvis det er et ukjent nummer som ringer.

[HulaHoop]

Jeg tror press er det eneste som hjelper. Det ER jo virkelig ikke farlig, hva er liksom det verste som kan skje? Dette har jeg sagt til meg selv om og om igjen, og sammen med den gode mestringsfølelsen som kommer etter at jeg har fått det til, har skrekken gradvis avtatt. (Det er forresten helt latterlig hvor stolt man kan bli over å ha fått til noe så banalt. )

Ikke sant. Hva er det verste som kan skje?

Blir jeg nervøs kan jeg lett snuble i ordene og begynne å stotre litt, men hvis jeg da sier til meg selv at jeg må puste rolig, henter jeg meg fort inn igjen.

Så jeg også tror det eneste som hjelper, er å presse seg selv.

Du må bare våge, TS

[Gjest Gjest_Aurora_*]

Jeg synes også det helt tåpelig, hva er det som er så farlig liksom? Jeg sier det til meg selv, men jeg tror ikke jeg hører på meg selv dessverre.

Jeg er veldig glad for at man kan komme langt med internett og mail.

Godt å høre at jeg ikke er alene om dette.

[Gjest EmilyLane]

Jeg har også telefonskrekk. Sender alltid mail eller sms, eller strekker meg så langt at jeg prøver å finne en fax!

Aner ikke hvorfor, men det blir bedre om jeg har ringt til stedet før. Men helt nye mennesker og etater har jeg problemer med.

[Sarah_83]

ÅÅÅÅÅ jeg deler din fortvilelse. Jeg lider også av kraftig telefonskrekk.

Noen som har fått hjelp som har fungert???

Lurer veldig på dette selv.

[Gjest Gjest]

Jeg hater også dette! Men har noen av dere erfart at når dere først ringer går det ganske greit? Jeg er alltid mest nervøs før jeg ringer, og jeg utsetter gjerne selv viktige telefonsamtaler så mye jeg kan. Når jeg sitter i telefonen pleier det å gå ganske greit og pulsen er lavere. Tror man kan behandle dette på samme måte som andre angstdiagnoser, men man kommer kanskje ikke først i køen hos behandler om dette er det eneste man sliter med.

[Gjest Gjest_Aurora_*]

Ja, det går bedre når samtalen først er i gang, da synker pulsen.

Etter å ha gått igjennom tankene mine rundt dette så lurer jeg på om det er sånn fordi jeg er redd for å drite meg ut og bli misforstått/ den andre personene ikke skjønner hva jeg mener. Noe annet kan jeg ikke komme på.

Vet ikke hvordan det er med dere andre...

[Gjest Caylee]

Jeg hater å prate i telefon med folk jeg ikke kjenner og folk som er mine venner! Jeg ber dem bare sende sms, men ringer de tar jeg den sjelden.

[Gjest Gjest]

Jeg har periodevis skrekk for å ringe det offentlige.

Jeg har funnet en teknikk som funker.

Først har jeg skrevet opp tlf.nr til det offentlige og korte stikkord. Så tar jeg en telefon til en venn/foreldre og får opp tempoet. Med en gang jeg har lagt på så ringer jeg den telefonen jeg egentlig gruer meg til. Da er jeg liksom i gang.

[angeleyes]

Jeg sliter også med å ringe offentlige etater og slike ting. Utsetter det så lenge det er mulig og kjenner at hjertet banker som bare det før jeg ringer. Det pleier å gå greit når samtalen er i gang. På jobben er det ikke noe problem å ringe i det hele tatt, uansett hvor jeg skal ringe.

Det som hjelper meg er å øve på forhånd på hva jeg skal si. Da er det litt lettere og få frem ordene når jeg ringer.

[miichavell]

vet hvordan dere har det!

lider av det samme , men har også sosial angst.

ringer telefonen , så lar jeg den ringe , tar mobilen til tider hvist jeg ser hvem som ringer .

men det har blitt bedre med årene med trening , å tvinge meg til å ta telefonen å ringe osv.

[Minttu]

Jeg liker heller ikke tlf.samtaler! Hverken å ringe eller å motta

Gudskjelov skjer det ikke så ofte

[Gjest gul3]

Er heilt lik, haaaaater å ringe folk eg ikkje kjenner!!! Spesielt til offentlige bedrifter/etater, som lege, tannlege, mobil-selskap osv.... Foretrekker sende ein mail om eg kan, viss ikkje utsetter eg det så lenge eg kan. Huff!

[Virvel]

Hvordan i all verden klarte folk som oss seg før internett...?