Stebarnet har fått lillebror

[Shade]

Samfunnet forventer det av dem.

Gjør det det? :klø:

[Gjest Gjest]

Når de har fått barn har en moralsk plikt overfor barnet sitt og familien sin til å gifte seg. Samfunnet forventer det av dem. Jeg synes dette er en ytterst umoden oppførsel og fortsatt en helt syk "familie".

Og det kan tenkes at samfunnet synes du har en ganske syk holdning. Du lever jo etter hundre år gamle regler.

Et barn har ikke godt av at foreldrene gifter seg kun av "plikt". Et barn blir påvirket av sine foreldres lykke, og dersom foreldrene er ulykkelige så blir fort barnet også det.

[Gjest Fugl Fønix]

Når de har fått barn har en moralsk plikt overfor barnet sitt og familien sin til å gifte seg. Samfunnet forventer det av dem. Jeg synes dette er en ytterst umoden oppførsel og fortsatt en helt syk "familie".

Stå for dine egne holdninger. Ikke påstå at dette er samfunnets syn på ekteskap og moral.

[Gjest Gjest_hei_*]

Hvis samværet er avtalt skal være annenhver helg og den ene parten av div. grunner ikke kan ta den samvær helgen, ja da er det 2 helger til neste samvær.. Men hvis dere bor SÅ nærme er det rart at dere har så lite samvær med dette barnet syns jeg da.. enkelt og greit.. Men TS: har ikke mannen din og denne x vært til fam.rådg. iforbindelse med at de har barn sammen og ikke bor sammen? Reglen er kanskje for ny?

[Gjest TS]

Rimelig sjokkert over at du forventer at en nybakt (alene, vel?) mor skal ha barnefars nye kjæreste inn på barsel, eller låne ut sin nyfødte for besøk av kjæresten. Ingen vil ha andre enn folk de stoler på der, og er man alene med nyfødt vil man helt sikkert ikke ha ansiktet sitt gnidd ned i ekspartners ferske kjærlighet og "tosomhet".

Her var det mange reaksjoner ja. Ikke lett for andre å sette seg inn i en situasjon ved å vite bare litt om den. Men altså, forholdene rundt dette har vært ryddige hele veien, så det er ikke noe for mor å være opprørt over sånn sett, selv om hun selvsagt kan føle mye rart.

Stebarnet er resultat av ONS, men far og mor kjente litt til hverandre fra før, men de hadde overhodet ikke noe forhold utover dette. Det kom frem etterhvert at mor ønsket å bli gravid, og løy om prevansjonen. Man kan selvsagt diskutere om det var lurt av han å stole på henne, men det gjorde han, og barn ble det. Så tok han ansvar for dette, og fulgte opp babyen under svangerskapet hele veien, var med på alle kontroller, handlet inn utstyr, støttet mor osv., men hele tiden med en klar kommunikasjon om at dette var for barnet, og at han ønsket å samarbeide/være venner med mor, men ikke å ha et forhold ellers.

Livet gikk da videre, og jeg og han møttes, dette hadde ikke noe med deres situasjon ellers å gjøre, og han var hele veien åpen om at han hadde kjæreste. Så mor har ikke hatt noen grunn til å betvile at han stiller opp osv.

Jeg hadde full forståelse for at mor ikke hadde lyst å treffe meg rett etter fødselen, men far var lykkelig over barnet sitt til tross for omstendighetene, og ønsket å dele dette med meg, og jeg med han. Jeg hadde heller ikke noe behov for å treffe mor sånn sett.. det var ikke akkurat så enkelt å forholde seg til situasjonen ved at han ble pappa sammen med noen andre..

Det kunne derfor gått fint om han hadde trillet barnet med seg en tur i resepsjonen på sykehuset slik man kan gjøre ved besøk, mens mor kunne hvilt seg og sovet for eksempel. Det handler ikke om å "låne" ut sin nyfødte. Far hadde jo like stor "rett" til å få vise frem barnet til de som var nærmest han, på samme måte som mor hadde mye besøk av familie og venner. Men far ville ikke presse dette gjennom på det tidspunktet, og det gikk derfor noen uker før jeg fikk truffet barnet, for å ikke "tråkke" mor for mye på bena.

Jeg opplevde det derfor som litt overtramp at hun da likevel syns det var på sin plass å komme rett inn på sykehussenga når vi fikk vårt første barn. Stebarnet var selvsagt hjertelig velkommen, og vi ville jo helst hatt barnet der sammen med oss mye mer, og uten mor og stefar.. Jeg syns det er rart om mor ikke hadde tenkt over at det kunne være upassende å troppe opp, siden hun hadde så mye i mot å la far vise babyen deres til meg den gang hun var nybakt mor. Skulle tro det ga henne et visst perspektiv..

Megling er ikke så aktuelt nå, dersom far skal øke samværet på regelmessig basis må han gå til rettsak, - igjen. Og det ønsker han ikke for øyeblikket å begynne med, da det er fryktelig tøft, og bil ødelegge det vi har av samarbeid per i dag.

Dette er nå likevel følelser som jeg har i forhold til hvordan mor respekterer oss, og som ikke egentlig er såå viktige i det store, men jeg blir veldig opprørt over at mor ikke gidder å sette barnet først og la søskenene bli litt kjent med hverandre. Stebarnet har gledet seg til dette i mange mnd. og syns det var veldig stusselig å ikke få være mer sammen med lillebror og oss. Jeg syns mor godt kunne unnet barnet sitt den gleden. Det er ikke så lett å forklare en 5-åring at det er for travelt i barnehagen til at barnet kan komme til pappa.. og ikke så lett når barnet spør om vi har glemt henne siden hun ikke får være hos oss.. Vi vil jo ikke si at vi gjerne vil ha henne hos oss, men at mor nekter.. så vi må jo i stedet forklare det på andre måter, slik at barnet ikke føler seg glemt av oss, og samtidig at vi ikke stiller mor i dårlig lys.. Lurer på hva hun svarer barnet når hun spør henne hvorfor hun ikke får besøke lillebror..

Heldigvis har de resten av livet til å bli kjent på.

[Gjest imli]

Kunne ikke bare TS' mann hatt med ungen på sykehuset da, uten barnets mor? Synes ikke ekser har noe å gjøre på nyfødtavdelinga. Har barnet halvsøsken, synes jeg far får ta dem med selv.

[Gjest Gjest]

Tror fortsatt ikke noe på at dette forholdet er så problemfritt som du skal ha det til. Tipper mor hadde det helt forjævlig den gangen. Mor til stebarnet måtte takle dette under sitt svangerskap, og ser sitt snitt til å ta igjen. Du "tok noe" fra henne den gangen, og hun kommer aldri til å la deg gjøre det igjen. Hun markerer fortsatt at storesøster er HENNES barn ved å møte opp på barsel. Det å oppleve at far til barnet du akkurat har født, er overlykkelig og vil vise det til EN ANNEN kvinne. Det er så vondt at du ikke kan forestille deg det engang. Jeg hadde hatet deg inderlig resten av livet. Uansett hvordan forholdene var. Du hindret henne i å få en sjanse.

Uansett hvor mye du snakker om at far var klar på at det ikke kunne bli noe. Du var den som sørget for det. Og det kommer du ikke utenom. Å legge det frem som om mor er ei hurpe fordi hun ikke vil la jenta få kontakt med søsken hjelper ikke. Jeg skjønner henne inderlig godt.

[Gjest Gjest]

Men far ville ikke presse dette gjennom på det tidspunktet, og det gikk derfor noen uker før jeg fikk truffet barnet, for å ikke "tråkke" mor for mye på bena.

Og så? Du var ikke part i saken, men en av mange som kan ha lyst til å se et nyfødt barn for sin egen del, og ikke får gjennomført det. Du finner masse tråder om besteforeldre, tanter og onkler osv som må vente noen uker også, fordi mor og far vil ha alenetid med babyen i starten.

Det er ikke så lett å forklare en 5-åring at det er for travelt i barnehagen til at barnet kan komme til pappa.. og ikke så lett når barnet spør om vi har glemt henne siden hun ikke får være hos oss.. Vi vil jo ikke si at vi gjerne vil ha henne hos oss, men at mor nekter.. så vi må jo i stedet forklare det på andre måter, slik at barnet ikke føler seg glemt av oss, og samtidig at vi ikke stiller mor i dårlig lys.. Lurer på hva hun svarer barnet når hun spør henne hvorfor hun ikke får besøke lillebror..

Dette er og blir mors ansvar. Det går an å si på en nøytral måte at det finnes en samværsavtale, og at dere ikke kan bestemme hva som skal skje i den tiden samværsavtalen sier at hun er hos mor, uten at mor bestemmer det samme. Man trenger ikke bruke ord som nekter, bare si at når et barn bor i to hjem, så deler moren og faren på å være den som tar avgjørelser, og at derfor kan ikke dere bestemme at hun får komme til dere.

[FireFairy]

KG er og blir håpløst ang stemødre. Synes mor er vanskelig her. Hun kan ikke forvente av andre det hun selv ikke er villig til å gi. Veldig uhøflig å bare troppe opp på barselavd med mann og barn når det var avtalt at de skulle ringe når de kom slik at far får hentet barnet og tatt det med opp.

Synes også at mor burde kunne bytte helger en gang i blant. Jeg er selv stemor og mor og far har nå fått et greit forhold (etter noen år). Vi bytter helger som det passer og mister dermed ikke noe tid med ungen. Vi bor også nære ca 10min kjøring.

Blir sikkert lenge til dere trenger barnepass neste gang, men da kan kanskje din manns foreldre eller søsken eller venner passe ungen? Så får dere ungen igjen uten å miste hele helga.

[Gjest Gjest]

Veldig uhøflig å bare troppe opp på barselavd med mann og barn når det var avtalt at de skulle ringe når de kom slik at far får hentet barnet og tatt det med opp.

Det var uhøflig - men ingenting å gjøre noe med nå.

Synes også at mor burde kunne bytte helger en gang i blant. Jeg er selv stemor og mor og far har nå fått et greit forhold (etter noen år). Vi bytter helger som det passer og mister dermed ikke noe tid med ungen. Vi bor også nære ca 10min kjøring.

At du, eller jeg, eller stemor eller hvem som helst "synes" at mor burde gjøre slik og sånn er helt irrelevant. Partene i saken har en avtale, hvis mor (og far) holder seg til den, så gjør faktisk mor akkurat det hun trenger. Man kan ikke KREVE at andre skal være fleksible. Står det annenhver helg i avtalen og ingenting om bytting, ja da er mor i sin fulle rett til når hun følger opp det. Mor er ikke vrang bare fordi hun ikke gjør som far/stemor vil.....

[Gjest Gjest]

Det var uhøflig - men ingenting å gjøre noe med nå.

At du, eller jeg, eller stemor eller hvem som helst "synes" at mor burde gjøre slik og sånn er helt irrelevant. Partene i saken har en avtale, hvis mor (og far) holder seg til den, så gjør faktisk mor akkurat det hun trenger. Man kan ikke KREVE at andre skal være fleksible. Står det annenhver helg i avtalen og ingenting om bytting, ja da er mor i sin fulle rett til når hun følger opp det. Mor er ikke vrang bare fordi hun ikke gjør som far/stemor vil.....

Selvfølgelig er mor vrang når hun nekter å bytte helg bare fordi hun har rett til det

[Gjest Gjest_lillesøster_*]

Det kan jo faktisk hende at mor hadde andre planer sammen med barnet den helgen?

[Gjest Gjest]

Det kan jo faktisk hende at mor hadde andre planer sammen med barnet den helgen?

Det var ikke snakk om noen helg De lurte på om de kunne ha storesøsteren i et par timer før neste planlagte samvær så hun fikk vært sammen med den nye lillebroren sin. Men mor sa at hun hadde det så travelt med barnehagen at det gikk ikke.

Det med helg var litt feil formulert fra min side men poenget er det samme.

[Gjest Gjest]

Det var ikke snakk om noen helg De lurte på om de kunne ha storesøsteren i et par timer før neste planlagte samvær så hun fikk vært sammen med den nye lillebroren sin. Men mor sa at hun hadde det så travelt med barnehagen at det gikk ikke.

Det var en forespørsle fra far og mor sa nei. Det er hun i sin fulle rett til å gjøre, uten at verken far eller stemor bør bli sure av den grunn. Hun har ikke brutt avtalen, og mer enn det kan faktisk verken far eller stemor forlange.

(og jada, man bør være fleksibel og bla bla, men poenget er - igjen og igjen og igjen - man kan ikke KREVE at andre skal være fleksible, ei heller at de svarer som du vil på en forespørsel. Dersom stemor (og far?) innser det først som sist, så vil hun garantert få det mye bedre og antakeligvis også utvise en langt bedre holdning ifht. mor).

[Gjest Gjest]

Det var en forespørsle fra far og mor sa nei. Det er hun i sin fulle rett til å gjøre, uten at verken far eller stemor bør bli sure av den grunn. Hun har ikke brutt avtalen, og mer enn det kan faktisk verken far eller stemor forlange.

(og jada, man bør være fleksibel og bla bla, men poenget er - igjen og igjen og igjen - man kan ikke KREVE at andre skal være fleksible, ei heller at de svarer som du vil på en forespørsel. Dersom stemor (og far?) innser det først som sist, så vil hun garantert få det mye bedre og antakeligvis også utvise en langt bedre holdning ifht. mor).

Og poenget her er - igjen og igjen og igjen- uansett hvor mye rett hun har til å være lite fleksibel så forandrer ikke det det faktum at hun er vrang og vanskelig.

[Gjest Gjest]

Og poenget her er - igjen og igjen og igjen- uansett hvor mye rett hun har til å være lite fleksibel så forandrer ikke det det faktum at hun er vrang og vanskelig.

Ikke helt riktig. Mor er IKKE "vrang og vanskelig" fordi hun ikke er fleksibel! Hun ER i sin fulle rett til å si nei til forespørsler fra far om mer/mindre samvær, så lenge hun holder seg til det som står i avtalen.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å innse at man ikke kan kreve fleksibilitet av andre! man kan håpe på det (og kanskje selv være fleksibel for dermed å utgjøre et godt eksempel), men man kan ikke kreve det av andre!

Hvis du ber en kollega om å bytte vakt/møte eller hva som helst med deg - og vedk. sier nei, blir du da sur og mener vedk. er vrang og vanskelig? Eller er det greit fordi det er en kollega og ikke barnets mor......

[Gjest Gjest]

Ikke helt riktig. Mor er IKKE "vrang og vanskelig" fordi hun ikke er fleksibel! Hun ER i sin fulle rett til å si nei til forespørsler fra far om mer/mindre samvær, så lenge hun holder seg til det som står i avtalen.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å innse at man ikke kan kreve fleksibilitet av andre! man kan håpe på det (og kanskje selv være fleksibel for dermed å utgjøre et godt eksempel), men man kan ikke kreve det av andre!

Hvis du ber en kollega om å bytte vakt/møte eller hva som helst med deg - og vedk. sier nei, blir du da sur og mener vedk. er vrang og vanskelig? Eller er det greit fordi det er en kollega og ikke barnets mor......

Men hun ER faktisk vrang og vanskelig når hun ikke tillater at barnet lånes fra barnehagen, og leveres til barnehagen igjen, noen timer en dag mor likevel er på jobb.

Barnet har ikke vondt av å treffe lillebror noen timer heller, eller gå glipp av noen timer i barnehagen, så det er ikke av hensyn til barnet hun sier nei, så lenge det ikke blir hyppig.

Tror hun sier nei fordi hun er redd for at barnet skal like seg for godt i den nye lille familien, jeg. Jeg tror hun er redd for det hun kan oppleve som en konkurranse mellom to hjem, hvor en baby kan tippe vektskålen i fars favør.

[Gjest Gjest]

. Man kan ikke KREVE at andre skal være fleksible. Står det annenhver helg i avtalen og ingenting om bytting, ja da er mor i sin fulle rett til når hun følger opp det. Mor er ikke vrang bare fordi hun ikke gjør som far/stemor vil.....

Et spørsmål litt på sidelinjen;

Ville det forholdt seg annerledes vis det var barnefar som fulgte regelen om sitt samvær slavisk, vis ikke annet var nevnt i avtalen med mor??

[Gjest Gjest]

Et spørsmål litt på sidelinjen;

Ville det forholdt seg annerledes vis det var barnefar som fulgte regelen om sitt samvær slavisk, vis ikke annet var nevnt i avtalen med mor??

Ehhh - nei, selvsagt ikke. Begge parter er i sin fulle rett til å følge avtalen slavisk uten at den andre kan kreve fleksibilitet.

[Gjest Gjest]

Men hun ER faktisk vrang og vanskelig når hun ikke tillater at barnet lånes fra barnehagen, og leveres til barnehagen igjen, noen timer en dag mor likevel er på jobb.

Mor har ansvaret for barnet når barnet er hos henne. Dette inkluderer tiden i barnehagen. Ergo er det faktisk opp til henne å mene at det er greit eller ikke.

Du mener at hun burde gjort ditt eller datt. Igjen - så lenge hun ikke gjør noe som går mot avtalen, så har du ingenting med å mene at hun er vrant.

Barnet har ikke vondt av å treffe lillebror noen timer heller, eller gå glipp av noen timer i barnehagen, så det er ikke av hensyn til barnet hun sier nei, så lenge det ikke blir hyppig.

Du vurderer altså at ungen ikke går glipp av noe i barnehagen - mor vurderer det annerledes. Og det er hennes vurdering som gjelder.

Enkelt og greit.

Tror hun sier nei fordi hun er redd for at barnet skal like seg for godt i den nye lille familien, jeg. Jeg tror hun er redd for det hun kan oppleve som en konkurranse mellom to hjem, hvor en baby kan tippe vektskålen i fars favør.

deg om det.