Stebarnet har fått lillebror

[Gjest Gjest_stemor_*]

Jeg og mannen har fått vår første baby sammen.

Han har et barn fra før, etter en ONS. Vi har vært sammen siden før han fikk det første barnet, så jeg var en del av "situasjonen" da første barnet ble født. Mor nektet da far å la meg treffe babyen, eller komme på sykehuset i dagene etter fødselen, selv om jeg bare kunne kommet for å se barnet, uten å treffe henne. . Dette ble ganske vanskelig for oss etterhvert, at jeg ikke fikk treffe kjærestens barn, selv om han ikke hadde et forhold til moren. Dette har vært et sårt punkt for meg, da jeg følte det som kjæresten hadde "to liv" i denne perioden, da han selvsagt ville treffe barnet sitt selv om jeg ikke fikk mulighet til det. Etter mye styr fikk far til slutt mulighet til å ha barnet uten mor, og fra da har jeg også vært involvert i barnets liv, og dette har gått kjempefint.

Vel, det var forhistorien. Nå har vi altså fått et barn sammen, og stebarnet er stolt storesøster. Vi skulle egentlig ha samvær den helgen babyen ble født, men siden vi var på sykehuset ble hun hjemme, etter avtale om dette skulle inntreffe slik. Så skulle barnet komme på besøk på sykehuset for å besøke lillebror. Da troppet imidlertid både mor og stefar og storesøster, og kom inn på rommet (selv om vi hadde avtalt at far skulle hente barnet ved inngangen til sykehuset), bare noen timer etter fødselen. De ville nemlig ha bilder av barna sammen. Jeg forsøkte å ta dette så godt jeg kunne, jeg var rimelig medtatt etter en tøff fødsel, både fysisk og psykisk. Men, jeg prøvde å takle dette greit, og ønsket dem velkommen inn, selv om jeg virkelig ikke hadde lyst til det. Men jeg ønsker å bidra til et greit forhold, så jeg prøvde bare å blåse i dette.

Far og mor er ikke enige om samværsfordelingen, og den er lite fleksibel og far har bare samvær annehver helg, så når han mister en helg går det 4 uker uten at han ser barnet. Vi har derfor alltid gjort alt vi kan for å unngå å miste helger, men denne gangen ble det umulig. Vi har derfor spurt mor om det ville være mulig for storesøster å komme noen timer for å bli litt mer kjent med lillebror før neste samvær (vi bor ganske nært hverandre), siden hun har gledet seg til dette i veldig lang tid. Vi fikk da til svar at hun var altfor opptatt til dette, og at det desverre var umulig. Barnet går i barnehagen, og er stadig hjemme for å gjøre ting sammen med mor, men det var altså umulig for far å ha henne noen timer. Vi kunne jo hatt henne hos oss på dagtid, ettermiddag, kveld, helg, eller når som helst..

Jeg blir så frustrert! Vi har en tilsynelatende grei omgang med hverandre, men når det kommer til stykket er det alltid på mors premisser. Jeg blir så sint når hun tar seg til rette og buser inn på sykehuset, vi prøver å være "overbærende", og hun likevel ikke vil flekse noen ting på samværet.

Uff, måtte bare få ut frustrasjonen.. ikke mye vi kan gjøre, men det oppleves så ugreit at mor alltid gjør som hun vil, uten å ta det minste hensyn til hva barnet ønsker.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt hva du spør om? At hun troppet opp på sykehuset, vel. Den gang hun hadde spedbarn kom du inn og ødela alle håp og drømmer hun måtte ha hatt. Og antakelig bærer hun med seg den smerten enda. Man kan si hva man vil, men følelser lar seg ikke skru av.

Om far ikke er fornøyd, så får han be om mekling gjennom familiekontoret og forsøke å komme til enighet med henne. Det er det eneste han kan gjøre. Eller skaffe en advokat og søke om daglig omsorg.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Fleksibilitet er ikke noe dere kan kreve.

Så hvorfor plage deg selv med all denne frustrasjonen du skaper ved å ha forventninger om fleksibilitet?

Det er dine forventninger og at mor ikke oppfyller dem kan hun ikke lastes for - der må du heller justere deg selv til å forholde deg til de forhold som er og ikke noe mer.

[Gjest ts]

Skjønner ikke helt hva du spør om? At hun troppet opp på sykehuset, vel. Den gang hun hadde spedbarn kom du inn og ødela alle håp og drømmer hun måtte ha hatt. Og antakelig bærer hun med seg den smerten enda. Man kan si hva man vil, men følelser lar seg ikke skru av.

Om far ikke er fornøyd, så får han be om mekling gjennom familiekontoret og forsøke å komme til enighet med henne. Det er det eneste han kan gjøre. Eller skaffe en advokat og søke om daglig omsorg.

Det var egentlig ikke noe spøsmål der nei, bare utrykk for frustrasjon..

Jeg skjønner jeg sikkert knuste litt drømmer hun hadde hatt, men samtidig var barnet et resultat av ONS, og å "danne familie" var helt utelukket hele veien, noe min mann var helt klar på fra begynnelsen av. Barnet var ikke planlagt, men han ville være der for barnet, men ikke i et forhold med mor. Så hun kunne godt drømme, men det var ikke realisme i dette i så fall, men men.

Mekling og advokater er ikke et tema nå, han har vært igjennom hele den prosessen tidligere. Poenget mitt er vel bare at moren er så utrolig egositisk hele veien, og ikke en gang unner barnet sitt å bli kjent med søsken.. under påskudd av at barnet har det så "travelt" (barnet er 5 år..) Det var jo vår "skyld" at vi ikke kunne gjennomføre samvær samtidig med fødselen til vårt felles barn.. så det var vår egen feil at saværet denne gangen falt bort, jeg skjønner da bare ikke hvorfor ikke hun kan la barnet være noen få timer sammen med lillebror for barnets skyld.

[Gjest Gjest]

Dette er sikkert vanskelig, men jeg legger merke til at du sier DU ikke fikk komme til sykehuset og se babyen den gang hun fødte, men samtidig var det fælt da HUN kom da du hadde født. Personlig syns jeg kansje ikke noen av dere har noe inne på den andres barselrom å gjøre, men det er bare meg. Nyfødtsituasjonen er veldig sårbar og det å kunne vente en eller to-tre uker tror jeg er viktig. Medmindre man er veldig raus og åpen på begge sider. Det viktigste er jo at pappan fikk komme.

Litt greit å løfte blikket av og til.

Dere får jo se barnet hans og selv det er trist at mye av det er på mors premisser virker det jo ikke som hun går inn for å hindre dere, bare at hun kan være litt uomtenksom (ref. møte opp på sykehuset med hele familien). Vil ikke samboeren din gå runden med mekling, møter osv på nytt, må dere bare akseptere situasjonen og prøve å lage ro og en fin stemning rundt det hele med ny baby og alt. Ikke plag det selv for mye med dette nå.

[Gjest Gjest]

Han har et barn fra før, etter en ONS. Vi har vært sammen siden før han fikk det første barnet, så jeg var en del av "situasjonen" da første barnet ble født. Mor nektet da far å la meg treffe babyen, eller komme på sykehuset i dagene etter fødselen, selv om jeg bare kunne kommet for å se barnet, uten å treffe henne. .

Rimelig sjokkert over at du forventer at en nybakt (alene, vel?) mor skal ha barnefars nye kjæreste inn på barsel, eller låne ut sin nyfødte for besøk av kjæresten. Ingen vil ha andre enn folk de stoler på der, og er man alene med nyfødt vil man helt sikkert ikke ha ansiktet sitt gnidd ned i ekspartners ferske kjærlighet og "tosomhet".

[Gjest Gjest]

Rimelig sjokkert over at du forventer at en nybakt (alene, vel?) mor skal ha barnefars nye kjæreste inn på barsel, eller låne ut sin nyfødte for besøk av kjæresten. Ingen vil ha andre enn folk de stoler på der, og er man alene med nyfødt vil man helt sikkert ikke ha ansiktet sitt gnidd ned i ekspartners ferske kjærlighet og "tosomhet".

Gjest nr 1.

Jeg må si meg litt enig her. Jeg tror nok at du/dere forventer mer for deres egen del. Barnet vil ha resten av livet å bli kjent med sin nye halvbror på. Og når aldersforskjellen, kjønnsforskjellen og det at de ser hverandre så lite tas med i betraktningen. Så vil ikke jenta bry seg så mye før gutten er oppe og går og hun kan være sammen med ham helt på egne premisser. (Leke osv)

Uansett hvor mye ONS det var så har du lite med å tråkke på hennes drømmer og ønsker for barnet sitt og seg den gangen... Og jeg synes du gjør det når du presiserer at "det ville aldri blitt noe uansett hvor mye hun drømte". Hun har vært alene om alt sammen og jeg skjønner at hun ikke føler hun skylder dere noe. Far kunne vært litt mindre kjapp med å dele deres barn med andre. Sånt er så vondt at det setter spor.

Gi det tid. Etterhvert kan det være at storesøster selv har flere meninger og da er de ikke så lett for mor å "gjøre henne opptatt" Men ikke gjør det til en sak om at mor er slem.

[Kattugla]

Jeg er enig med deg TS, det er ille hvis mor føler seg fremdeles såpass forsmådd 6 år senere, at hun er villig til å la det gå utover barnet. For barnet blir garantert skuffet å måtte vente med å treffe babyen, 2 uker er dessuten en evighet når man er 5 år! Jeg synes det er naturlig å forvente litt raushet fra mor under omstendighetene, spesielt siden far allerede har barnet minimalt og slik jeg tolker ditt innlegg, mye mindre enn han ønsker seg. At mor skjuler seg bak "barnehagebarnets travle hverdag", blir litt for dumt etter min mening.

[FangeLiv]

Dette er sikkert vanskelig, men jeg legger merke til at du sier DU ikke fikk komme til sykehuset og se babyen den gang hun fødte, men samtidig var det fælt da HUN kom da du hadde født. Personlig syns jeg kansje ikke noen av dere har noe inne på den andres barselrom å gjøre, men det er bare meg. Nyfødtsituasjonen er veldig sårbar og det å kunne vente en eller to-tre uker tror jeg er viktig. Medmindre man er veldig raus og åpen på begge sider. Det viktigste er jo at pappan fikk komme.

Litt greit å løfte blikket av og til.

Dere får jo se barnet hans og selv det er trist at mye av det er på mors premisser virker det jo ikke som hun går inn for å hindre dere, bare at hun kan være litt uomtenksom (ref. møte opp på sykehuset med hele familien). Vil ikke samboeren din gå runden med mekling, møter osv på nytt, må dere bare akseptere situasjonen og prøve å lage ro og en fin stemning rundt det hele med ny baby og alt. Ikke plag det selv for mye med dette nå.

Helt enig i at man ikke skylder noen å få komme å trenge seg på rett etter fødsel. UNNTATT når det gjelder storesøsken, enten de er mors egne barn eller ikke.

Da jeg var på barsel ville jeg bare spy av slitenhet og var så overveldet at besøk var helt uaktuelt. Måtte ta meg kraftig sammen før den stolte storebror kom, og var sykt deilig da han dro, men det var aldri aktuelt å nekte ham å komme. Det er jo for min egen unge også, hun vil nyte godt av at søsknene fikk god og ekte kontakt helt fra starten av.

[Gjest Gjest_plopp_*]

Merkelig holdning: du blir fornærmet fordi du ikke fikk være med på barsel da din manns barn ble født. Samtidig blir du fornærmet når storesøster kommer på besøk med familien......

i tillegg rakker du ned på mor.

Du har faktisk ingenting å klage på så lenge mor følger avtalen. Dersom far og mor har en avtale om annehver helg, ja så er det viktigste at begge følger den. Far kan ikke kreve fleksibilitet, det kan ikke mor heller. Om mor ikke ønsker å gå utover avtalen så er hun i sin fulle rett, det samme er far.

Om far ikke er fornøyd med avtalen må han ta opp dette på en ordentlig måte.

Bekymr deg mer om deg selv om dine holdninger og hold din egen sti ren, i stedenfor å rakke ned på andre og skulle endre dem. Det kan du ikke gjøre uansett, det erbare deg selv/dine reaksjoner du kan gjøre noe med.

[Kattugla]

Merkelig holdning: du blir fornærmet fordi du ikke fikk være med på barsel da din manns barn ble født. Samtidig blir du fornærmet når storesøster kommer på besøk med familien......

i tillegg rakker du ned på mor.

Du har faktisk ingenting å klage på så lenge mor følger avtalen. Dersom far og mor har en avtale om annehver helg, ja så er det viktigste at begge følger den. Far kan ikke kreve fleksibilitet, det kan ikke mor heller. Om mor ikke ønsker å gå utover avtalen så er hun i sin fulle rett, det samme er far.

Om far ikke er fornøyd med avtalen må han ta opp dette på en ordentlig måte.

Bekymr deg mer om deg selv om dine holdninger og hold din egen sti ren, i stedenfor å rakke ned på andre og skulle endre dem. Det kan du ikke gjøre uansett, det erbare deg selv/dine reaksjoner du kan gjøre noe med.

Jeg oppfattet det ikke som at TS var fornærmet, men at dette var snarere et eksempel på at mor krever at andre tar hensyn, uten å være villig til å gjøre det samme. De hadde dessuten allerede avtalt at far skulle møte de utenfor og gå inn alene med barnet for å møte lillebror.

Hvor rakker TS ned på mor?? :klø:

[Gjest Gjest]

Jeg oppfattet det ikke som at TS var fornærmet, men at dette var snarere et eksempel på at mor krever at andre tar hensyn, uten å være villig til å gjøre det samme. De hadde dessuten allerede avtalt at far skulle møte de utenfor og gå inn alene med barnet for å møte lillebror.

Hvor rakker TS ned på mor?? :klø:

Enig med deg. Men det er typisk KG-fenomen at stemødre uansett blir den store stygge ulven dersom de våger å tenke annet enn pene rosa tanker om sitt stebarns mor.

[Gjest Gjest]

Helt enig i at man ikke skylder noen å få komme å trenge seg på rett etter fødsel. UNNTATT når det gjelder storesøsken, enten de er mors egne barn eller ikke.

Da jeg var på barsel ville jeg bare spy av slitenhet og var så overveldet at besøk var helt uaktuelt. Måtte ta meg kraftig sammen før den stolte storebror kom, og var sykt deilig da han dro, men det var aldri aktuelt å nekte ham å komme. Det er jo for min egen unge også, hun vil nyte godt av at søsknene fikk god og ekte kontakt helt fra starten av.

Storesøsken kan da komme med far, ikke med både sin mor og sin stefar, som skal ta sine egne bilder inne på barselrommet. Det var helt unødvendig, og kun egnet til å tilfredsstille deres egen nysgjerrighet.

[Chakoya]

I min setting føler jeg det stort sett er mor som lager problemer her.....

Noe av kanskje usikkerhet... Og andre grunner jeg synes er totalt overtramp!

Jeg leser TS kriver følgende som mor har satt istand:

Mor nektet da far å la meg treffe babyen, eller komme på sykehuset i dagene etter fødselen

Okey, mor nektet å la kæresten til far få treffe babyen...

Så tvister vi situasjonen når kjæresten til far er gravid og skal føde.

Da skjer dette:

Vi skulle egentlig ha samvær den helgen babyen ble født, men siden vi var på sykehuset ble hun hjemme, etter avtale om dette skulle inntreffe slik. Så skulle barnet komme på besøk på sykehuset for å besøke lillebror.

Da troppet imidlertid både mor og stefar og storesøster, og kom inn på rommet (selv om vi hadde avtalt at far skulle hente barnet ved inngangen til sykehuset), bare noen timer etter fødselen. De ville nemlig ha bilder av barna sammen.

Da troppet imidlertid både mor og stefar og storesøster, og kom inn på rommet (selv om vi hadde avtalt at far skulle hente barnet ved inngangen til sykehuset), bare noen timer etter fødselen

Er det riktig av moren i dette tilfelle og troppe opp på sykehuset til kjæresten til faren når ikke kjæresten fikk lov til å se det nyfødte barnet hennes - OG i tillegg dra med seg gjengen??

Er det riktig å presse seg inn på et fødselsrom når man ikke er velkommen??

Etter min mening er det et klart svar på det, nemmelig: Nei!

Etter mye styr fikk far til slutt mulighet til å ha barnet uten mor.

Etter mye styr?

Her vet jeg ikke hva TS mener med det hun skriver angående styr styr.... Men burde det være VELDIG mye styr for at en barnefar får lov til å treffe barnet sitt alene? Jeg ser ofte fedre alene med barna i barnevogn... Dette er fedre som har barn 50 %, 40 % 30 % osv... Fedrene har også barna som ikke bruker barnevogn, eller som er blitt litt eldre, alene hjemme....

Kanskje har det vært slik for mor at hun var usikker på barnefaren og hans rolle. Og at hun ønsket å bli mer sikker på han før han fikk lov til å ta barnet hennes alene. Det samme kan gjelde kjæresten til faren. At man må lage seg et forhold basert på tillit osv.

Det kan godt hende dette var problemet fra mors side at det derfor ble mye styr med at faren skulle få lov til å ha barnet alene.

Far og mor er ikke enige om samværsfordelingen, og den er lite fleksibel og far har bare samvær annehver helg, så når han mister en helg går det 4 uker uten at han ser barnet. Vi har derfor alltid gjort alt vi kan for å unngå å miste helger, men denne gangen ble det umulig.

Vi har derfor spurt mor om det ville være mulig for storesøster å komme noen timer for å bli litt mer kjent med lillebror før neste samvær (vi bor ganske nært hverandre), siden hun har gledet seg til dette i veldig lang tid.

Vi fikk da til svar at hun var altfor opptatt til dette, og at det desverre var umulig.

Barnet går i barnehagen, og er stadig hjemme for å gjøre ting sammen med mor, men det var altså umulig for far å ha henne noen timer.

Vi kunne jo hatt henne hos oss på dagtid, ettermiddag, kveld, helg, eller når som helst..

Hvorfor faren noen ganger kan miste en helg når han har samvær med barnet vet jeg ingenting om.

Siden TS og biologisk far bor ganske nærme moren. Hvorfor kan det ikke skje at dem får se barnet innimellom bortsett fra akuratt dem helgene?

I mine øyne ser jeg en dame og en mann som hadde sex sammen. Kanskje var det noe mer fra damen sin side etter selve One Night Standet, lyst på mer... Utforske fyren ... Kanskje, kanskje ikke........ Og Kanskje gjorde det det vanskelig for henne å forholde seg til da kjæresten til denne mannen hun hadde ligget med. One Night Standet endte med graviditet.

Ellers kunne det ha vært denne usikkerheten ovenfor både barnefar og kjæresten hans. Dette er filosofering fra min side.

Mor tar ansvar for barnet, og har mest foreldreomsorg. Faren til barnet ønsker også å ta del i livet han har plantet til, men det ser ut til at det skal bli svært vanskelig å få til noe som helst utenom akuratt nøyaktig de helgene som er satt opp.

Jeg føler det blir en liten drakamp her mellom mor og den andre siden: Far & kjæreste. At moren ønsker å ha barnet mest for seg selv foreløpig, men kanskje føler seg sjenerøs som har tillatt at faren og kjæresten får se barnet litt.

Kanskje må far og kjæreste bygge opp gode relasjoner til moren, slik at hun gir mer rom?

Men uansett som sagt så ønsker faren og stille opp mer for barnet sitt.... Og da mener jeg han burde få lov til det. Jeg tror neppe at et barn er så opptatt at det ikke har tid til å være med sin far innimellom.

Og jeg mener som foreldre må man prøve å være litt fleksible. Selv om man har en avtale så kan man være litt okey og stille opp andre dager også.

Jeg ihvertfall hadde ikke ønsket å satt opp en barriere foran barnet som ''nekter'' treff med faren dersom barnet ønsker mer treff. Barn har også godt av å bli kjent med sin far.

I tillegg ser jeg en mor som setter en grense for kjæresten til faren til barnet på sykehuset. Og når kjæresten til faren ønsker samme grense blir denne overhodet ikke respektert. Rett og slett nedtrampet.

Så fra min side ts... Jeg skjønner din frustrasjon.

Og jeg ser du allerede har svelget en del kameler angående dette med sykehusbesøk osv. Jeg er sikker på at du ønsker moren det godt også, men at du gjerne skulle likt å sett muligens at faren fikk ha barnet sitt litt mer da han ønsker å stille opp for barnet. Og det mener jeg burde være hans fulle rett egentlig.

Så lenge det ikke ligger ting bakenom som vi ikke vet, (for eksempel; at han er en dårlig far, hjemmet er ikke egnet for barnet, blablabla.... diverse saker..)

Men jeg tror dere prøver å gjøre deres beste!

Fortsett å prøv å bygg gode relasjoner både du og barnefar til moren og se om det ikke hjelper på økt fleksibilitet osv. Er moren av den typen som liker å stikke kjepper i hjulene, så ville jeg hevdet min rett. Det kan være en stygg kamp, men å ta del i sitt eget barn sitt liv er viktig! Og det er voldsomme følelser for mange rundt dette temaet og ikke få sett sitt barn ofte nok.

Ønsker deg lykke til

Og husk, stemors rollen... Den er ikke enkel bestandig. Det vil nok komme mange sitasjoner hvor man føler seg usikker

[Gjest Stjernedryss]

Merkelig holdning: du blir fornærmet fordi du ikke fikk være med på barsel da din manns barn ble født. Samtidig blir du fornærmet når storesøster kommer på besøk med familien......

i tillegg rakker du ned på mor.

Du har faktisk ingenting å klage på så lenge mor følger avtalen. Dersom far og mor har en avtale om annehver helg, ja så er det viktigste at begge følger den. Far kan ikke kreve fleksibilitet, det kan ikke mor heller. Om mor ikke ønsker å gå utover avtalen så er hun i sin fulle rett, det samme er far.

Om far ikke er fornøyd med avtalen må han ta opp dette på en ordentlig måte.

Bekymr deg mer om deg selv om dine holdninger og hold din egen sti ren, i stedenfor å rakke ned på andre og skulle endre dem. Det kan du ikke gjøre uansett, det erbare deg selv/dine reaksjoner du kan gjøre noe med.

Enig her. Jeg antar at barselbesøket var ment som en hyggelig gest fra moren til barnet. Det at de ville ta bilder av babyen viser jo bare at de bryr seg om familien rundt barnet. Man kan ikke sammenligne dette med barselbesøk fra fars nye kjæreste da dette var en mye mer sårbar situasjon.

[Gjest Gjest]

Enig her. Jeg antar at barselbesøket var ment som en hyggelig gest fra moren til barnet. Det at de ville ta bilder av babyen viser jo bare at de bryr seg om familien rundt barnet. Man kan ikke sammenligne dette med barselbesøk fra fars nye kjæreste da dette var en mye mer sårbar situasjon.

Men TS ønsket ikke å besøke den nybakte moren da hun hadde født, hun ønsket å se UNGEN uten å nødvendigvis ha den nybakte moren til stede. Ser dere virkelig ikke forskjell på dette og at moren denne gangen kom busende inn sammen med datteren for å komme på barselbesøk??

[Gjest Stjernedryss]

Men TS ønsket ikke å besøke den nybakte moren da hun hadde født, hun ønsket å se UNGEN uten å nødvendigvis ha den nybakte moren til stede. Ser dere virkelig ikke forskjell på dette og at moren denne gangen kom busende inn sammen med datteren for å komme på barselbesøk??

Joda, men det er jo ikke sikkert moren hadde noe i mot barselbesøk. Alle er jo ikke like, derfor er det ikke sikkert hun tenkte over at det var upassende.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som en helt syk familie spør du meg. Jeg skjønner egentlig ikke hva du spør om. Det virker som du har vært elskerinne med en mann som allerede var i et forhold og fikk et barn, og nå sitter du og syter over at mannens egentlige kone ikke liker dette noe særlig.

[Gjest Gjest_teskjekjerringa_*]

Det høres ut som en helt syk familie spør du meg. Jeg skjønner egentlig ikke hva du spør om. Det virker som du har vært elskerinne med en mann som allerede var i et forhold og fikk et barn, og nå sitter du og syter over at mannens egentlige kone ikke liker dette noe særlig.

Da kan du umulig ha lest hele tråden.

En mann møter en kvinne. De har en ONS (en en-natts-greie). Kvinnen blir gravid. Mannen og kvinnen er ALDRI kjærester. Ni måneder senere føder kvinnen et barn, og innen den tid har mannen fått en kjæreste.

[Gjest Gjest]

Da kan du umulig ha lest hele tråden.

En mann møter en kvinne. De har en ONS (en en-natts-greie). Kvinnen blir gravid. Mannen og kvinnen er ALDRI kjærester. Ni måneder senere føder kvinnen et barn, og innen den tid har mannen fått en kjæreste.

Når de har fått barn har en moralsk plikt overfor barnet sitt og familien sin til å gifte seg. Samfunnet forventer det av dem. Jeg synes dette er en ytterst umoden oppførsel og fortsatt en helt syk "familie".