Offentlig eller privat skole?

[Gjest Gjest_Merete_*]

Min venninnes datter startet på Steinerskolen. Gikk der i første og andre klasse. Moren angret veldig. Datteren kunne ikke lese el. skrive, og hang langt bak jevnaldrende barn i nærheten. Moren byttet derfor skole.

Det var tungt for datteren å hente seg inn igjen, men nå går alt bra.

Har selv barn i offentlig skole. Stortrives. Lærer god folkeskikk, en super lærer, og tid til masse gøy med venninner som bor i nærheten.

Jeg hadde aldri i livet valgt bort offentlig skole... Ikke på barneskole-nivå hvertfall.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg syns egentlig det er litt rart at noen vurderer skoler ut i fra andres erfaring. Barn er forskjellige! For noen er verken Steiner, Monesorri eller offentlig skole "løsningen". Det blir dessverre mobbet alle skolene, noen klarer ikke lære på den måten de kreves på de forskjellige skolene.

Jeg syns man bør sette seg ned og lese og lære om de forskjellige typene pedagogikk. For noen er kanskje offentlig skole vel så bra eller bedre enn Steinerskolen. For andre kanskje omvendt. Det handler mer om hva man tror fungerer enn hva som har funket for andre.

Jeg har hørt historier om barn som har gått på Steinerskole som forteller om både positive og negative opplevelser. Det samme om Montesorri. Mange har klart seg bra og det har jammen blitt folk av dem og, andre trivdes bedre på offentlig skole. Og omvendt.

[Susan Sto Helit]

Tipper dette kommer mye an på hvor man bor. Bor man i Oslo spiller det liten rolle hvor man går på skole, siden det er så mange skoler.

Bor selv i Oslo, og har gjort det hele livet. Men har altså erfart at det betydde mye å gå på samme skole som ungene i nabolaget.

Det hjelper ikke å gå på privatskole i sentrum, om alle vennene dine bor like langt unna som deg selv, bare i helt forskjellige retninger.

Man får ikke tatt følge til og fra skolen, og man har ingen å leke med ettermiddager og helger.

Jeg sier ikke at ungene ikke klarer seg bra uansett, men for mange er det nok trist å føle seg så utenfor som barn, selv om de får en lettere overgang til videre utdanning som ungdom.

[Gjest Gjest]

Å gå på steinerskole gjør deg til et bedre og mer fullstendig menneske.

Den har i hvertfall ikke gjort deg til et menneske som er ydmyk overfor at også mennesker med annen skolebakgrunn kan ha noe å by på...

Mvh et antagelig dårligere menneske med mange mangler

[Gjest Gjest_gjest_*]

Bor selv i Oslo, og har gjort det hele livet. Men har altså erfart at det betydde mye å gå på samme skole som ungene i nabolaget.

Det hjelper ikke å gå på privatskole i sentrum, om alle vennene dine bor like langt unna som deg selv, bare i helt forskjellige retninger.

Man får ikke tatt følge til og fra skolen, og man har ingen å leke med ettermiddager og helger.

Jeg sier ikke at ungene ikke klarer seg bra uansett, men for mange er det nok trist å føle seg så utenfor som barn, selv om de får en lettere overgang til videre utdanning som ungdom.

Dette tror jeg nok vil være veldig individuelt. Jeg gikk på privatskole i sentrum og tok bussen til byn hver dag (bodde drøyt km fra skolen). Jeg hadde aldri problemer i gaten. Jeg meldte meg jo på aktiviteter som speider og fotball, og fikk da venner i nabolaget. Ikke noe problem det. Aldri satt jeg hjemme om ettermiddagen og i helgene hvis det ikke var fordi jeg valgte det selv.

Jeg hadde også endel omgang med mine klassekamerater. Ofte var vi med hverandre hjem, og ble så hentet av foreldre (eller tok bussen eller syklet når vi ble litt større) om ettermiddagen/kvelden.

Sånn sett så jeg neste på det som en bonus. Jeg fikk masse venner på skolen, og hadde venner i gaten i tillegg.

Går man på en annen skole enn den man sogner til så må man nok være litt ekstra på hugget slik at man kommer i kontakt med folk, men det ordner seg stort sett ganske greit ved å gå ut i gaten og være med på leken, melde seg på fritidsaktiviteter eller lignende. Jeg har hvertfall aldri opplevd det som et problem, og jeg vet at mine klassevenner også hadde venner utenom skolen også.

[Gjest Gjest]

Min venninnes datter startet på Steinerskolen. Gikk der i første og andre klasse. Moren angret veldig. Datteren kunne ikke lese el. skrive, og hang langt bak jevnaldrende barn i nærheten. Moren byttet derfor skole.

Det var tungt for datteren å hente seg inn igjen, men nå går alt bra.

Har selv barn i offentlig skole. Stortrives. Lærer god folkeskikk, en super lærer, og tid til masse gøy med venninner som bor i nærheten.

Jeg hadde aldri i livet valgt bort offentlig skole... Ikke på barneskole-nivå hvertfall.

Hva er dette for noe utålmodig styr? Bytter skole fordi datteren ikke lærer å lese i første klasse? Høres latterlig ut spør du meg. Jeg gikk på steinerskole og lærte ikke å lese før i andre klasse. So what? Når jeg hadde kommet til ungdomsskolen fikk jeg toppkarakterer.

Offentlig skole holder helt elendig nivå.

[Gjest Gjest]

Hva er dette for noe utålmodig styr? Bytter skole fordi datteren ikke lærer å lese i første klasse? Høres latterlig ut spør du meg. Jeg gikk på steinerskole og lærte ikke å lese før i andre klasse. So what? Når jeg hadde kommet til ungdomsskolen fikk jeg toppkarakterer.

Offentlig skole holder helt elendig nivå.

NB: De fleste lærer å lese i første klasse i steinerskolene, noen lærer det først i andre. Det er ikke noe stress. Å drive prestasjonsskole i barnehavealderen (nesten) er feil synes jeg. Barn har bare bra av å få være barn. Hvis barn ikke lærer å lese i løpet av andre klasse er det barnet som det noe feil med (lesevansker e.l.) og det trenger tilrettelagt undervisning.

[Gjest Gjest]

Bor selv i Oslo, og har gjort det hele livet. Men har altså erfart at det betydde mye å gå på samme skole som ungene i nabolaget.

Det hjelper ikke å gå på privatskole i sentrum, om alle vennene dine bor like langt unna som deg selv, bare i helt forskjellige retninger.

Man får ikke tatt følge til og fra skolen, og man har ingen å leke med ettermiddager og helger.

Jeg sier ikke at ungene ikke klarer seg bra uansett, men for mange er det nok trist å føle seg så utenfor som barn, selv om de får en lettere overgang til videre utdanning som ungdom.

Steinerskolen i Oslo holder ikke til i sentrum, men midt i forstadsland i Oslo vest. Mao. ganske nær uansett hvor du bor hvis du bor på den kanten av byen. Ellers er det skoler på motsatt kant av byen, og i nabokommunene.

[Gjest Gjest]

Jeg har heller aldri hørt om noen som har hatt slike problemer som du tenker deg her i Oslo. Det er ærlig talt begrenset hvor mange jeg kjente i mitt umiddelbare nabolag, de fleste blir man kjent med i skole og barnehage. Men noen nabo-venner hadde jeg jo, og det var aldri noe problem at vi gikk på forskjellige skoler. De som bodde i nabolaget var dessuten fordelt på flere offentlige skoler i området, det var ikke sånn at alle gikk på den samme skolen uansett.

[Gjest Gjest]

NB: De fleste lærer å lese i første klasse i steinerskolene, noen lærer det først i andre. Det er ikke noe stress. Å drive prestasjonsskole i barnehavealderen (nesten) er feil synes jeg. Barn har bare bra av å få være barn. Hvis barn ikke lærer å lese i løpet av andre klasse er det barnet som det noe feil med (lesevansker e.l.) og det trenger tilrettelagt undervisning.

Jeg kom på en ting: Hvis du med 1. klasse og 2. klasse mener Reform 97-betegnelsene så må du være klar over at Reform 97-"1. klasse" (som var barnehavealder i min tid) i steinerskolene ikke er tenkt som skole. Steinerskolene var imot å senke skolealderen, og "1. klasse" (det egentlige 0. klasse) er derfor i realiteten barnehave, ikke skole. Skolen starter i steinerskolene først i Reform 97-"2. klasse" (det egentlige 1. klasse). I den grad offentlig skole får et forsprang det første året tar man igjen alt sammen. Steinerskolene følger læreplaner som er godkjent av myndighetene som likeverdige med offentlige skole, men følger et annet tempo.

[Susan Sto Helit]

Jeg har heller aldri hørt om noen som har hatt slike problemer som du tenker deg her i Oslo. Det er ærlig talt begrenset hvor mange jeg kjente i mitt umiddelbare nabolag, de fleste blir man kjent med i skole og barnehage. Men noen nabo-venner hadde jeg jo, og det var aldri noe problem at vi gikk på forskjellige skoler. De som bodde i nabolaget var dessuten fordelt på flere offentlige skoler i området, det var ikke sånn at alle gikk på den samme skolen uansett.

Som nevnt tidligere, så er ikke dette noe jeg "tenker meg", men noe jeg har observert selv.

Her gikk/går alle ungene i nabolaget på samme skole, og jeg vet selv at ingen av oss var på mer enn i beste fall "hei"-stadiet med de som gikk på privatskoler.

Ungene lekte/leker faktisk ytterst sjelden med noen i annet årskull etter skolestart, fordi det er mer enn nok klassekamerater å leke med. Ser godt det at venner som er året under lett blir "borte" når det første skoleåret har gått.

[Lille85]

Vi bor i Bergen.. Så blir Steinerskolen på Skjold..

Det eneste som får meg til å tvile litt egentlig, er det som en over skriver.. At de kanskje ikke har klasse kamerater i nærheten.. Noen å gå til og fra skolen med liksom.. Men at de ikke har noen å være med på fritiden blir vel å ta litt hardt i...? Barn blir veldig fort venner, og jeg ser ikke for meg at hun skal ha noen problemer med å bli venner med de nærmeste naboene, selv om de ikke går på samme skole!

Jeg, og mine søsken har gått på offentlig skole.. Min søster er i dag lærer på offtentlig skole.. Og ingen av oss er noe videre imponert liksom.. Hun anbelfaler privat skole, om det passer min datter liksom..

En ting jeg har litt "angst" for, er dette med mobbing.. Jeg VET det alltid vil være litt, uansett hvilken skole man går på.. Men det som er viktig er hvordan skolen tar tak i problemet..

Jeg var i den populære gjengen på skolen, og min bror var mobbeoffer.. ( Nei, vi mobbet ingen! ) Skolen gjorde minimalt for min bror mht mobbingen, som resulterte i at JEG tok ansvar.. Og da havnet jo jeg i problemer, fordi JEG prøvde å løse et problem, som skolen ikke gadd å gjøre noe med! Og det å se min lillebror bli mobbet, og banket så mye som han ble, uten å få noe hjelp i det hele tatt, har satt arr i sjelen min! Det er noe jeg ALDRI kommer til å komme over eller å glemme!

Har steinerskolen en egen metode de bruker for å forebygge/stoppe mobbing?

For det de offentlige skolene gjør, hvis de gjør noe i det hele tatt, funker dårlig!

Jeg har aldri hørt at mobbing er et problem på private skoler! Kan være jeg har gått glipp av det, men jeg sitter i hvert fall med et inntrykk av at det ikke er et like alvorlig problem som i den offentlige skolen!

Jeg er kristen, oppvokst i kristen familie.. Men kristen skole, er ikke et alternativ! ( Jeg vet at det ikke er et kristent press på slike skoler! Men jeg vil ikke sitte hun i en bås! Om dere skjønner? ) Hun synger i koret i kirken, det holder! =) Skal ikke hjernevaske babyen min med min tro! Akkurat den delen skal hun få inn i moderate mengder, og velge sin tro helt selv!

Åååååe, jeg er så usikker!! Kun det beste for lillejenta mi!!!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Lille85: Joda, det er mobbing på Steinerskolene også. Enkelt å google opp saker med mobbing på Steinerskolen. Omfanget er såklart mye mindre da det er færre elever.

[Gjest Gjest]

Mobbing forekommer vel i alle skoler og ikke noe mer i steinerskolene enn i andre. Forskjellen er at VG ikke lager førsteside hver gang noen blir mobbet på offentlig skole. Mener å huske å ha sett tall som viste at det var mer mobbing i offentlig skole. Steinerskolene er stort sett et inkluderende sted, med hyggelige barn og hyggelige foreldre. Det blir gjerne slik når skolene drives av idealister, for idealister. Kan ikke huske å ha støtt på noe særlig alvorlig mobbing noen gang på steinerskole.

Jeg tror Bergen blir litt som Oslo, byen har mange offentlige skoler, og å gå på samme skole som de som bor i samme gate er ikke et spørsmål om liv og død. Å bli kjent med litt andre folk og få venner fra resten av byen kan også være berikende for barnet. Jeg tror de aller fleste barn klarer å bli kjent med nabobarna uten å måtte gå på samme skole, og avstandene for å besøke klassekamerater er heller ikke uoverstigelige i Bergen.

[attegløyma]

Eg har gått på offentleg skule i heile mitt liv, er utdanna lærar, og har jobba i 6 år på to ulike skular i Oslo, og eit år på ein skule i bygde- Noreg. Eg set stor pris på dei sosialistiske ideane om ein sterk offentleg skule. (Det var min bakgrunn )

Sidan eg har jobba 7 år i offentleg norsk skule veit eg at eg ALDRI under noko omstende ville hatt ungane mine i offentleg norsk skule slik den er i dag. Det er totalt fråvere av reglar, føresette blir sure om ein snakkar til ungane deira, leiingane er generelt i svakaste laget i forhold til føresette, og det er ingen krav til elevane. Det skal ei stor omlegging til før eg lar mitt avkom gå i offentleg norsk skule (om eg skulle få ungar meinar eg). Eg heller mot Montessori, eller om eg får råd aller helst ein av dei internasjonale. Gjerne den franske, verkar som om dei framleis har læringskrav og disiplin. Sosialisering blir det uansett, men vil kanskje kreve meir av oss som er foreldre. Og nei, eg arbeider ikkje som lærar i norsk skule lenger Heldigvis.

[Gjest Gjest]

Sjansen er jo dessuten rimelig stor for at det bor noen andre steinerskoleelever/klassekamerater i samme bydel/strøk som en selv. Selv om jeg gikk på en skole der elevene i teorien kom fra hele byen, bodde en veldig stor andel av dem i sykkelavstand til skolen og hverandre. Det var ikke noe problem å ha kontakt utenom skoletid. Man satt IKKE inne og sturet om ettermiddagene!

[Lizzee]

Vil bare fortelle at min sønn når går på Videregående Steinerskole - men han gikk på vanlig offentlig skole til og med ungdomsskolen. Det er i hovedsak ungdom som bare har gått Steinerskolen der men også noen som kommer fra det offentlige.

Bortsett fra linjefagene så bygger de andre fagene på hva man har lært i grunnskolen. Og det går like fint uavhengig av om man har gått i offentlig eller Steinerskole. Sånn sett så virker det jo som om man kunnskapsmessig faller rimelig likt ut. Men at det er det pedagoiske og metodikken som er anderledes.

Min sønns erfaring med såkalte Steiner-barn er at de er veldig inkluderende! Faglig har han lært mye og fått utviklet sine talenter det siste året (går andre år nå).

[Gjest Gjest]

Vil bare fortelle at min sønn når går på Videregående Steinerskole - men han gikk på vanlig offentlig skole til og med ungdomsskolen. Det er i hovedsak ungdom som bare har gått Steinerskolen der men også noen som kommer fra det offentlige.

Bortsett fra linjefagene så bygger de andre fagene på hva man har lært i grunnskolen. Og det går like fint uavhengig av om man har gått i offentlig eller Steinerskole. Sånn sett så virker det jo som om man kunnskapsmessig faller rimelig likt ut. Men at det er det pedagoiske og metodikken som er anderledes.

Min sønns erfaring med såkalte Steiner-barn er at de er veldig inkluderende! Faglig har han lært mye og fått utviklet sine talenter det siste året (går andre år nå).

Ja, dette kjenner jeg meg igjen i. Pedagogikken er annerledes, først og fremst på den måten at den er mer gjennomtenkt fordi den bygger på et teoretisk grunnlag og nesten hundre års internasjonal, velprøvd praksis, i motsetning til moter og innfall som preger offentlig skole og skifter med årstidene og regjeringer. I tillegg får man mye mer i tillegg ved å gå steinerskole, i form av kulturelle og sosiale opplevelser. Man spiller teater, lærer å spille et instrument, synger i kor, listen er lang. Når steinerskoleelever kommer sammen kan de finne på å synge høykirkelige renessansesanger på latin! (Alta trinita beata er en gjenganger)

[Gjest SmallTalk]

Eg har gått på offentleg skule i heile mitt liv, er utdanna lærar, og har jobba i 6 år på to ulike skular i Oslo, og eit år på ein skule i bygde- Noreg. Eg set stor pris på dei sosialistiske ideane om ein sterk offentleg skule. (Det var min bakgrunn )

Sidan eg har jobba 7 år i offentleg norsk skule veit eg at eg ALDRI under noko omstende ville hatt ungane mine i offentleg norsk skule slik den er i dag. Det er totalt fråvere av reglar, føresette blir sure om ein snakkar til ungane deira, leiingane er generelt i svakaste laget i forhold til føresette, og det er ingen krav til elevane. Det skal ei stor omlegging til før eg lar mitt avkom gå i offentleg norsk skule (om eg skulle få ungar meinar eg). Eg heller mot Montessori, eller om eg får råd aller helst ein av dei internasjonale. Gjerne den franske, verkar som om dei framleis har læringskrav og disiplin. Sosialisering blir det uansett, men vil kanskje kreve meir av oss som er foreldre. Og nei, eg arbeider ikkje som lærar i norsk skule lenger Heldigvis.

Dette er grunnene til at jeg heller sterkt mot å sende fremtidige barn på privatskole, og jeg skjønner at ting har endret seg kraftig siden jeg gikk på barne-og ungdomsskolen (jeg er '88-modell). Jeg personlig har hørt mye positivt om internasjonale skoler (engelsk som er i nærheten av meg) og Montessoriskoler.

[Noli]

NRK sender jo den "koselige" serien Lærerne nå. Den kan skremme hvem som helst fra å ha barn i eller jobbe i den offentlige skolen.