Delt samvær

[Gjest Fisk73]

Jeg synes ikke det er noen selvfølge at mor skal ha hovedomsorgen.

Når det gjelder i ts tilfelle, så skjønner jeg at mannen ønsker å ha 3-åringen så mye som mulig, og det synes jeg mor skal være glad for. Det er utrolig mange kvinner som opplever det at mannen ikke ønsker kontakt med barna sine, og det er tross alt mye verre, synes jeg. Når det gjelder omsorgen, så takler noen barn 50/50 omsorg, noen takler det ikke. Det aller, aller viktigste for barnet er at de voksne oppfører seg skikkelig og viser velvilje til å ønske å få det til å fungere. Veldig mange kvinner og menn oppfører seg som at den andre foreldren er "spedalsk" og helt forferdelig, noe de kanskje burde ha tenkt på før de fikk barn med partneren??

Da ser jeg bort fra tilfeller hvor den ene parten har "lurt" den andre, eller man har blitt gravid etter en ons eller noe annet, men utgangspunktet er vanlige, normale forhold.

Jeg kjenner kvinner som har kommet med uttalelser ala: "Det er MITT barn!" (Nei, feil, det er BEGGES barn!), "Mannnen får ikke ha kontakt med barnet fordi det kommer plutselig grunnet nye bidragsregler og da taper jeg masse penger." (Greit nok på en måte, men hjelpes meg, dere er TO som har fått barnet, og det må da vel være til barnas beste å ha kontakt med BEGGE foreldrene så fremt det ikke er noe psykologisk som ligger bak?).

Slike uttalelser vet jeg ikke er de mest vanlige, men ja, de finnes og jeg finner de rett og slett forkastelig!

Jeg håper virkelig at dere får hjelp fra noen utenforstående som kan finne en løsning dere begge kan være enig i. Så lenge dere oppfører dere som voksne, så burde det meste gå greit. Du må jo også tenke på barn nummer 2 som du hadde fra før.

Ønsker dere lykke til og håper dere finner en fin løsning for barnet

[Gjest Gjest_Trist_*]

Jeg synes ikke det er noen selvfølge at mor skal ha hovedomsorgen.

Når det gjelder i ts tilfelle, så skjønner jeg at mannen ønsker å ha 3-åringen så mye som mulig, og det synes jeg mor skal være glad for. Det er utrolig mange kvinner som opplever det at mannen ikke ønsker kontakt med barna sine, og det er tross alt mye verre, synes jeg. Når det gjelder omsorgen, så takler noen barn 50/50 omsorg, noen takler det ikke. Det aller, aller viktigste for barnet er at de voksne oppfører seg skikkelig og viser velvilje til å ønske å få det til å fungere. Veldig mange kvinner og menn oppfører seg som at den andre foreldren er "spedalsk" og helt forferdelig, noe de kanskje burde ha tenkt på før de fikk barn med partneren??

Da ser jeg bort fra tilfeller hvor den ene parten har "lurt" den andre, eller man har blitt gravid etter en ons eller noe annet, men utgangspunktet er vanlige, normale forhold.

Jeg kjenner kvinner som har kommet med uttalelser ala: "Det er MITT barn!" (Nei, feil, det er BEGGES barn!), "Mannnen får ikke ha kontakt med barnet fordi det kommer plutselig grunnet nye bidragsregler og da taper jeg masse penger." (Greit nok på en måte, men hjelpes meg, dere er TO som har fått barnet, og det må da vel være til barnas beste å ha kontakt med BEGGE foreldrene så fremt det ikke er noe psykologisk som ligger bak?).

Slike uttalelser vet jeg ikke er de mest vanlige, men ja, de finnes og jeg finner de rett og slett forkastelig!

Jeg håper virkelig at dere får hjelp fra noen utenforstående som kan finne en løsning dere begge kan være enig i. Så lenge dere oppfører dere som voksne, så burde det meste gå greit. Du må jo også tenke på barn nummer 2 som du hadde fra før.

Ønsker dere lykke til og håper dere finner en fin løsning for barnet

Ja er er veldig glad for at far er så deltakende og engasjert i sine barn. Han er den perfekte pappa, om ikke ektemann. Dette gjelder alle tre barna, og det er nok derfor at det er ekstra bittert for han at han igjen må dele opp samværet.

Vi trenger nok hjelp for å finne beste løsningen, og håper det blir til det beste for barnet. :-)

[Rosalie]

Så lenge far jobber offshore må nesten mor ha hovedomsorgen. For det følger også en del plikter med det, noe far ikke vil kunne følge opp i arbeidsukene.

[Gjest Fisk73]

Ja er er veldig glad for at far er så deltakende og engasjert i sine barn. Han er den perfekte pappa, om ikke ektemann. Dette gjelder alle tre barna, og det er nok derfor at det er ekstra bittert for han at han igjen må dele opp samværet.

Vi trenger nok hjelp for å finne beste løsningen, og håper det blir til det beste for barnet. :-)

Ønsker dere lykke til, og håper dere finner den beste løsningen.

Forøvrig så er jeg enig med Wadjet om at i dette tilfellet er nok du som, per i dag, bør ha hovedomsorgen. Om han endrer jobbsituasjon så kan dere jo ta det opp til ny vurdering når det skjer.

Lykke til!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Hverdagen tror jeg ikke blir så veldig mye forandret da. Barnet er vant til å tilbringe mye tid med far når han er hjemme, pga litt senere levering og hentet litt tidligere i barnehagen. Han er pappa 110%, for å ta igjen tapt tid når han er ute.

Og det har blitt slik at far koser med barnet, mens mor jobber ute og mor steller hjemme. Resultat = sliten mor

Slik var det hjemme hos meg også. Men........når han blir alene med barnet så får han en helt annen setting. Han må sørge for ALT. Ikke alle takler det like bra. Det er noe helt annen enn å bare kose seg med barnet.