Delt samvær

[Gjest Gjest_Trist_*]

Jeg har nå tatt det meget vanskelige valget om å forlate min mann. Han jobber offshore og er borte i 2 uker og hjemme i 3-4 uker. Han har pga kurs og møter gjennom jobben, vært fraværende i hjemmet ca. halvparten av året.

Han sier nå at han skal ha barnet vårt i 14 dager når han kommer hjem, og at det ikke blir aktuelt å dele feks annenhver uke når han er hjemme. Pga når jeg har 14 dager så skal iallefall han ha det. Far er bitter og såret, og ønsker ikke dette bruddet. Barnet er snart 3 år, og far har jobbet offshore hele tiden. Så barnet er vant til å være borte fra far i lengre perioder.

Når han er hjemme er han er en super far, er meget involvert i barnet. Jeg er ikke i tvil om at barnet har det bra hos far. Jeg har sagt jeg flytter ut, og far blir boende i huset foreløpig.

Noen som har synspunkter på hvordan dele de 3-4 ukene han er hjemme? Slik at barnet ikke opplever for store endringer i hverdagen. Jeg ønsker å gjøre det som er best for barnet. Jeg har også et barn fra før, som jeg har aleneomsorgen for, som da naturligvis vil bli med meg når jeg flytter.

[Gjest Gjest]

Off shore mann selv. (Skal ikke skilles da..) Men jeg synes hans idè faktisk er grei. 14 dager er bedre enn en uke. En uke er kort og innebærer oppbrudd og tilvenning. 14 dager gir mer tid og blir ikke så hektisk og opprivende. Særlig om dere bor nær hverandre og har kort vei til skole/barnehage i nærheten. Men la tilvenningen gå sakte da, ettersom ungen er bare 3 år.

Og ettersom han jobber slik han gjør, så vil han miste tid med barnet. Dermed er to uker et godt alternativ. Selv om det er litt tungt for deg som er vant til å ha barnet der hele tiden...

Du må bare lære deg å benytte tiden til å fylle opp lagrene dine! Det kommer til å gå bra!

[Pokahonta]

Først av alt synes jeg du skal hente råd fra folk som virkelig KAN dette.. barnepsykolog eller noe slikt.

For det andre, stiller du litt svakere siden det er du som går. Far har ikke valgt dette, og du blir litt mere rettsløs på en måte.

For det tredje, har jeg ikke noe med valget du har tatt, men tenk deg GODT om. Det vil få dramatiske konsekvenser for ditt barn at dere går fra hverandre!

For det fjerde, sier mye psykologi at barn under fem år (eller noe sånn) bør ha ETT bosted, eller en hovedbase, og at 50/50 er for mye for små barn. Dersom man skal forholde seg til det, blir løsningen til far vanskelig. Barnet bør ha ett hjem som er hovedhjemmet sitt, ellers skaper det mye utrygghet, sier ekspertene..

Lykke til uansett.

[Gjest Gjest]

Først av alt synes jeg du skal hente råd fra folk som virkelig KAN dette.. barnepsykolog eller noe slikt.

For det andre, stiller du litt svakere siden det er du som går. Far har ikke valgt dette, og du blir litt mere rettsløs på en måte.

For det tredje, har jeg ikke noe med valget du har tatt, men tenk deg GODT om. Det vil få dramatiske konsekvenser for ditt barn at dere går fra hverandre!

For det fjerde, sier mye psykologi at barn under fem år (eller noe sånn) bør ha ETT bosted, eller en hovedbase, og at 50/50 er for mye for små barn. Dersom man skal forholde seg til det, blir løsningen til far vanskelig. Barnet bør ha ett hjem som er hovedhjemmet sitt, ellers skaper det mye utrygghet, sier ekspertene..

Lykke til uansett.

Matematisk fordeling av samværet blir ca 36% til far og resten til mor.

Dette forutsetter en rotasjon der far jobber 2-3-2-4 og har barnet i 2 uker mens han er hjemme.

Hvis derimot fars rotasjon er 2-4-2-4 som også forekommer offshore, har far 33% samvær.

Dette er langt fra 50/50 samvær, og barnet vil da ha et hovedhjem som er hos mor.

Det blir nok i visse tilfeller enda mindre hvis far må reise på kurs og møter innimellom, og da ikke kan ha barnet like mye i hver friperiode.

Ser egentlig ikke problemet med fars forslag. Må være mye bedre uten den stadige skiftingen av hus.

[Gjest Gjest_Mafalda_*]

Ettersom det er mor som flytter ut så synes jeg at barnet skal få fortsette å bo i hjemmet sitt. Også kommer mor og bor der med barnet når far er off-shore. Når far er hjemme så har han barnet og mor bor da der hvor hun har flyttet.

Barnet slipper å bytte hjem (som noen sier er skadelig)! Det viktigste er jo barnet ikke sant?

[Gjest Gjest]

Ettersom det er mor som flytter ut så synes jeg at barnet skal få fortsette å bo i hjemmet sitt. Også kommer mor og bor der med barnet når far er off-shore. Når far er hjemme så har han barnet og mor bor da der hvor hun har flyttet.

Barnet slipper å bytte hjem (som noen sier er skadelig)! Det viktigste er jo barnet ikke sant?

Høres utrolig slitsomt ut. Skal man ikke få lov til å etablere seg på nytt? Tror faktisk foreldrene er viktigere enn huset man bor i!

[Pokahonta]

Høres utrolig slitsomt ut. Skal man ikke få lov til å etablere seg på nytt? Tror faktisk foreldrene er viktigere enn huset man bor i!

Det er faktisk slitsomt å få barn!

[Emilolo]

Det beste er uten tvil at barnet får være med dere begge, så mye som mulig. Når dere ikke er sammen vil det bety så nærme 50% som mulig. Nå er det lenge for et barn (og far eller mor) å ikke se den ene foreldren på flere uker. Nå er vel ditt barn vant til at far er borte fra tid til tid, mens de har mye tid sammen når far er der. Dette burde fortsette. Tenker det er rimelig at barnet er med far i 3 uker og deg i 3 uker (dersom han er 2 uker på jobb og 4 uker hjemme), på en seksukers syklus. Dere har mulighet til å fordele det så det blir maks to uker borte fra hver. Beste er jo om dere kan bo i ca samme området, så det blir mest stabilt miljø, og enklest å ha kontakt.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Det er faktisk slitsomt å få barn!

Men det betyr ikke å være avskåret fra å få ny familie på 18 år!

Lurer av og til på hva folk tenker på. Kanskje de støtter de nye talibanske foreslåtte regler i Afghanistan også....

[Gjest jomfru]

Har selv vært der en gang.

Hadde selv en mann i Nordsjøen med 2/4 rotasjon som ønsket halve tiden.

Mitt utgangspunkt var at barna (jeg var hjemmeværende) kom til å miste tid med foreldrene. Jeg hadde alltid vært der. Far var til og fra - det var dem vant med.

Vi gikk inn på avtale; annenhver uke når han var hjemme.

Barna var vant til at mamma alltid var tilstede og for meg så ble tankegangen på at mamma skulle forsvinne halve tiden av deres tid for mye.

Vel, vi fikk til den ordningen med at han hadde barna annenhver uke mens han var hjemme. Det fungerte veldig dårlig og etter en stund så gikk vi inn på "vanlig samvær". De har riktignok litt lengre helger; fra torsdag - mandag.

Dette er gjort med hensyn til barna og hvordan de best kan leve med skilte foreldre. De har EN base.

[Gjest Gjest_Trist_*]

Takker for alle tilbakemeldinger og synspunkter. Har også sendt sp. over til fagpersoner og har bestilt time til megling. Så vi finner nok en løsning som er til det beste for barnet.

Selv om det er jeg som har valgt å flytte, er det det ikke ikke dermed sagt at far ikke har sitt ansvar for bruddet.

Min mann kommer sikkert ikke til å være i stand til å beholde huset, slik at han også må flytte. Så det blir store forandringer for alle.

Saken har også en annen litt ubehagelig side. Min mann er i fra en annen kant av landet, og har nå i teorien ikke så mye grunn til å være på min hjemplass når vi skiller lag. I sinne har han uttalt at han kan komme til å ville ha med seg barnet å flytte. Noe som vil være vanskelig å få til med den jobben han har. Men han er i stand til å få seg en jobb på land, bare får å få gjennomført dette. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å godta det, og da må han i så fall gå til rettsak. Kommer til å ble en tøff tid framover. Er bare å stålsette seg...

[Cuckold]

Jeg har nå tatt det meget vanskelige valget om å forlate min mann. Han jobber offshore og er borte i 2 uker og hjemme i 3-4 uker. Han har pga kurs og møter gjennom jobben, vært fraværende i hjemmet ca. halvparten av året.

Han sier nå at han skal ha barnet vårt i 14 dager når han kommer hjem, og at det ikke blir aktuelt å dele feks annenhver uke når han er hjemme. Pga når jeg har 14 dager så skal iallefall han ha det. Far er bitter og såret, og ønsker ikke dette bruddet. Barnet er snart 3 år, og far har jobbet offshore hele tiden. Så barnet er vant til å være borte fra far i lengre perioder.

Når han er hjemme er han er en super far, er meget involvert i barnet. Jeg er ikke i tvil om at barnet har det bra hos far. Jeg har sagt jeg flytter ut, og far blir boende i huset foreløpig.

Noen som har synspunkter på hvordan dele de 3-4 ukene han er hjemme? Slik at barnet ikke opplever for store endringer i hverdagen. Jeg ønsker å gjøre det som er best for barnet. Jeg har også et barn fra før, som jeg har aleneomsorgen for, som da naturligvis vil bli med meg når jeg flytter.

Hvis utgangspunktet er at barnet i en slik situasjon har to likeverdige foreldre er det naturlig at dere finner en ordning der dere deler på omsorgen ved samlivsbrudd. Du kan jo bare sette deg i hans sted. Hva om du hadde en tilsvarende vaktordning på din jobb? Ville du ikke sett det naturlig at han tok hensyn til det og at dere fant en ordning der dere fikk tilnærmet samme tid med barnet? Hvis han bare ber om å ha barnet sitt 2 av de 4 ukene han er hjemme, vil jo barnet være dobbelt så mye hos deg siden du også har samværet de to ukene far er offshore. Mener du at barnet likevel vil være for mye hos far?

[Gjest Gjest_Trist_*]

Hvis utgangspunktet er at barnet i en slik situasjon har to likeverdige foreldre er det naturlig at dere finner en ordning der dere deler på omsorgen ved samlivsbrudd. Du kan jo bare sette deg i hans sted. Hva om du hadde en tilsvarende vaktordning på din jobb? Ville du ikke sett det naturlig at han tok hensyn til det og at dere fant en ordning der dere fikk tilnærmet samme tid med barnet? Hvis han bare ber om å ha barnet sitt 2 av de 4 ukene han er hjemme, vil jo barnet være dobbelt så mye hos deg siden du også har samværet de to ukene far er offshore. Mener du at barnet likevel vil være for mye hos far?

Nei det var ikke det han mente.. Først 14 dager hos han så en uke hos meg og så en uke hos han igjen. Poenget var ikke at han hadde barnet i 14 dager, men at jeg ikke skulle ha mulighet til å se barnet i løpet av den perioden.

[Gjest Gjest_Trist_*]

Nei det var ikke det han mente.. Først 14 dager hos han så en uke hos meg og så en uke hos han igjen. Poenget var ikke at han hadde barnet i 14 dager, men at jeg ikke skulle ha mulighet til å se barnet i løpet av den perioden.

Det ble litt feil formulert. Dette gjelder altså nå den første perioden han er hjemme etter bruddet. At overgangen skulle bli så skånsom som mulig for barnet, i og med at jeg har vært den mest stabile i hverdagen. Jeg mener ikke at jeg alltid skal ha samvær i hans uker.

[Pokahonta]

Jeg har også et barn fra før, som jeg har aleneomsorgen for, som da naturligvis vil bli med meg når jeg flytter.

Hm.. håper du tenker deg godt om før du får et tredje barn med en tredje mann!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Takker for alle tilbakemeldinger og synspunkter. Har også sendt sp. over til fagpersoner og har bestilt time til megling. Så vi finner nok en løsning som er til det beste for barnet.

Selv om det er jeg som har valgt å flytte, er det det ikke ikke dermed sagt at far ikke har sitt ansvar for bruddet.

Min mann kommer sikkert ikke til å være i stand til å beholde huset, slik at han også må flytte. Så det blir store forandringer for alle.

Saken har også en annen litt ubehagelig side. Min mann er i fra en annen kant av landet, og har nå i teorien ikke så mye grunn til å være på min hjemplass når vi skiller lag. I sinne har han uttalt at han kan komme til å ville ha med seg barnet å flytte. Noe som vil være vanskelig å få til med den jobben han har. Men han er i stand til å få seg en jobb på land, bare får å få gjennomført dette. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å godta det, og da må han i så fall gå til rettsak. Kommer til å ble en tøff tid framover. Er bare å stålsette seg...

Nå ble jeg litt spent. Hva er en fagperson i denne sammenhengen?

Skal du på mekling - så er mitt råd og gå dit med sikkert sinn på hva som er til det beste for barna.

En meklers rolle er å få parter til å enes. Husk det!!! En mekler vet lite om deg, din partner og dine barns behov. og i slike situasjoner - hvis du ikke vet hva du vil - vil du si deg enig i noe som kanskje ikke passer dere/barna for å møtes på halvveien (som er meklers mål).

Husk at en skillsmisse innebærer for barna at den vil miste tid med foreldrene. For å skåne barnet mest på det planet bør man dele på den tiden man hadde sammen med barnet begge to.

Men igjen så ender det ut i (min erfaring) barn liker EN base - det fungerer best og ha ett hjem og forholde seg til.

Mange voksne sier det er utenkelig og flytte in og ut av hus for at barna skal ha fast bosted. Og jeg har prøvd............da bor du i en bag og det er ikke holdbart. Og det blir barna utsatt for - de skal liksom greie det.

[Cuckold]

Nei det var ikke det han mente.. Først 14 dager hos han så en uke hos meg og så en uke hos han igjen. Poenget var ikke at han hadde barnet i 14 dager, men at jeg ikke skulle ha mulighet til å se barnet i løpet av den perioden.

Jeg kan godt forestille meg at det vil være best for barnet om dere kan komme og gå hos hverandre, se barnet også i ukene han/hun er hos den andre. Dette må selvsagt gjelde begge veier, selv om han naturlig nok i praksis ikke vil ha muligheten til å komme innom deg når han er i Nordsjøen.

[Gjest Gjest_Trist_*]

Hm.. håper du tenker deg godt om før du får et tredje barn med en tredje mann!

Har nok med de jeg har :-)

[Gjest Gjest_Trist_*]

Jeg kan godt forestille meg at det vil være best for barnet om dere kan komme og gå hos hverandre, se barnet også i ukene han/hun er hos den andre. Dette må selvsagt gjelde begge veier, selv om han naturlig nok i praksis ikke vil ha muligheten til å komme innom deg når han er i Nordsjøen.

Ja det er nok slikt jeg hadde forestilt meg det. Men vi får se hvor vi ender opp bo tilslutt.

[Gjest Gjest_Trist_*]

Nå ble jeg litt spent. Hva er en fagperson i denne sammenhengen?

Skal du på mekling - så er mitt råd og gå dit med sikkert sinn på hva som er til det beste for barna.

En meklers rolle er å få parter til å enes. Husk det!!! En mekler vet lite om deg, din partner og dine barns behov. og i slike situasjoner - hvis du ikke vet hva du vil - vil du si deg enig i noe som kanskje ikke passer dere/barna for å møtes på halvveien (som er meklers mål).

Husk at en skillsmisse innebærer for barna at den vil miste tid med foreldrene. For å skåne barnet mest på det planet bør man dele på den tiden man hadde sammen med barnet begge to.

Men igjen så ender det ut i (min erfaring) barn liker EN base - det fungerer best og ha ett hjem og forholde seg til.

Mange voksne sier det er utenkelig og flytte in og ut av hus for at barna skal ha fast bosted. Og jeg har prøvd............da bor du i en bag og det er ikke holdbart. Og det blir barna utsatt for - de skal liksom greie det.

Har snakket med en fra familievernkontoret og har sendt henvendelse til Advokathjelpen. Skal også snakke med en barnepsykolog.

Takk for råd ang. mekling. Har ikke sett på det slik, og du har selvsagt rett i det. Min mann vet hva han vil, og en tendens til at jeg til tider føyer meg for lett hvis jeg føler meg presset, eller er usikker. Det jeg ønsker er at vi kan dele ukene når han er hjemme, men det er en dårlig løsning for barnet, vil jeg selvfølgelig revurdere. Har alltid syntes litt synd på barn som må "leve i en koffert", men når jeg sitter i situasjonen selv er det vanskelig å ikke tenke litt på egne følelser og behov.