~ Har du foreldrene dine fortsatt? ~

[meta]

Jeg har begge mine foreldre (45 og 53 år). Min mann har begge sine (52 år begge to). Jeg har mormor, morfar og farfar. Min mann har mormor og farfar. Vi har ijgen barn, men når de kommer er de svært velkomne. Mamma har allerede spurt om ikke hun kan låne vårt barn innimellom Tror min manns foreldre føler det på akkurat samme måte. Når tantebarnet mitt var på besøk i forbindelse med bryllupet vårt, satt svigermoren min i sandkassen med høyhelte sko og skjørt og lekte med han sammen med mamma og meg :D

[Gjest Gjesta]

Begge foreldrene mine er fortsatt i live. Det samme er alle besteforeldrene mine. (foreløpig....)

Jeg har ikke barn, men min søster har...

(Så kan det legges til at jeg har en liten søster på 4, en skikkelig att-på-klatt. Og hun er en stolt tante for vår felles nevø!)

Clea

[Gjest Zalomine]

Både jeg og min samboer har våre foreldre i live, min far er den eldste av dem, han ble 50 nå i sommer. Vi har ingen barn, og det har heller ikke noen av våre søsken (vi er begge to eldst i søskenflokken) så besteforeldre er de ikke enda.

Jeg har alle mine 4 besteforeldre i live (men det spøker for mormor fra tid til annen, som er inn og ut av sykehus, med hejrteinfarkt, hjertestans og generell dårlig helse...) Sambo har 3 besteforeldre i live, farmoren døde da han var 4 år gammel. Jeg hadde oldeforeldre i live da jeg var liten, den siste døde da jeg var ca 6 år, det var morfars mor. Min fars farfar døde da jeg var 18 dager, akkurat den dagen pappa skulle avsted å vise ferm sin førstefødte. Ja, han drev og kledde på meg (mamma var sengeliggende) for å dra da han fikk beskjeden.

Alle mine besteforeldre er forøvrig oldeforeldre også, til ganke mange etterhvert.

[destiny]

Moren min lever og er snart 53 år, men faren min døde for 1 år siden 57 år gammel :cry: :cry: Men barna våre har i hvertfall mormor og farmor, egentlig farfar og, men han har ikke sett 3 av barna våre :evil:

Selv levde besteforeldrene mine til jeg var 11, 21, 23 og 25 år. Savnet etter dem ble ikke så stort da vi bodde langt fra hverandre, og så hverandre sjelden.

Barna mine har på en måte god kontakt med bestemødrene sine + en oldemor (farmor til pappan), men vi ses så sjelden. Det blir noen få ganger i året, og det er ikke nok synes jeg. Men vi orker ikke å reise 40 mil støtt og stadig, derfor må det være sånn.

[Iset]

jeg har bare mamma, så lenge det varer. pappa døde 47 år gammel for 3 år siden, av hjerteinfarkt, helt plutselig.

mamma er dødssyk med lungeemfysem, men holder seg ganske oppegående ennå, men jeg tviler på at jeg har henne mer enn 5 år til, for det er en lumsk sykdom, og blir ikke akkurat bedre av at hun ennå er storrøyker. uff somjeg hater røyk, skulle ønske folk visste hva de gjorde når de tente opp den kreft-pinnen!!!!! :cry:

en trøst er at hun iallefall får se sitt første barnebarn nå h*n kommer i november.

Iset

[Gjest Trulselinemor]

Foreldrene mine lever fortsatt. De er skilt og har fått seg nye samboere begge to. De lever også.

Mor til samboeren lever, mens faren døde for 13 år siden.

Vi har ingen barn.

[Skusla]

Jeg har heldigvis begge foreldrene mine enda.. Å sikkert i mange år også...

Har ingen barn enda, men vet at både mamma og pappa har så smått begynt å vente på å bli besteforeldre. De er besteforeldre til dattera til broren min, men de bor i USA så de får dessverre ikke sett henne så ofte.

Bestefaren min, farfaren min altså, døde mange år før jeg ble født. Jeg har hørt så mye om han at jeg føler jeg kjenner han. Har alltid syntes det var trist at jeg ikke fikk møtt han før han døde.

Morfaren min døde da jeg var 12 år, så han husker jeg heldigvis godt. Han var en fin fyr... :D

Begge bestemødrene mine lever enda.. Den ene har altzheimers, og glir mer og mer bort for oss dessverre.. Det er trist å se på, være vitne til at noen som står deg nær ikke husker deg lenger. Å det er ille at hun fremdeles har klare perioder, sånn at hun er klar over hva som skjer med henne. Det må være fryktelig.

Den andre bestemora mi er snart 100 år og klar som bare det... Kul gammal dame...

[majan]

jeg har heldigvis begge foreldrenen mine i live og det er jeg kjempe glad for, veit ikke hva jeg skulle gjort uten dem.

Da jeg fikk førstemann var jeg 23 og det er utrolig mye man lurer på, og da er det godt og ha en mamma som hjelper en. Nå for noen måneder siden fikk jeg nummer to, og mamma og pappa har vært kjempe flinke og tatt med eldstemann på hytteturer etc.

Jeg har fortsatt min farmor, mormor og morfar i live, farfaren min døde desverre da jeg var tre måneder på vei med nummer to, og jeg hadde ikke fortalt noen i familien det :cry:

Begge sønnene mine har veldig glede av oldeforeldrene sine og det er jeg veldig takknemlig for

[Tjorven]

Jeg har desverre kun min mor igjen. Min far døde for 4 år siden etter flere år med store problemer. Må legge til her at foreldrene mine skilte seg da jeg var liten og at jeg bestandig har bodd sammen med moren min. Moren min er jeg veldig glad jeg fortsatt har i live.

Forøvrig døde min farmor og farfar da min far var liten, så jeg har desverre ytterst få slekninger igjen på den siden av familien. trist å tenke på, men jeg har fortsatt alle igjen på min mors side og jeg er kjempeglad for at jeg alltid har hatt et nært forhold til min mormor og morfar.

Kan legge til at jeg ikke har barn, og det er fælt å si det...men jeg tror det at min far ikke lever lenger vil spare eventuelt fremtidige barn for mange problemer....

[Gjest sexysadie]

Nei, faren min døde i vinter etter langvarig kreft.

[*M*]

Jeg har:

- Mor

- Far

- Mormor

- Farfar

Min morfar døde juni 97 etter å ha vært syk med en muskelsykdom i 3 år 1 uke etter begravelsen hans døde min farmor etter å ha vært syk i 1/2 år. Har ingen oldeforeldre i live.

[starie]

Jeg har:

-mamma 42

-pappa 44

-farmor 84

-morfar 69

-Guri besta, morfars samober 59

-oldemor,mammas farmor 86

-oldemor,mammas mormor

Sambo har sin mor og mormor.

Vi har ingen barn.

[Gjest Embla s]

Jeg har - heldigvis, begge mine foreldre i live. Jeg håper de blir riktig gamle slik at jeg kan gi tilbake noe av alt det de har gitt meg (i form av tid, omsorg, kjærlighet, støtte og hjelp når jeg har trengt det).

Mine foreldre er besteforeldre til tre, og det virker som det å bli besteforeldre er det største de har opplevd. (Hadde aldri trodd at pappa, som var en litt fraværende dress-kledd mann som var sliten og måtte hvile og som ofte var på jobb-reiser skulle bli den lekne og supre bestefaren han er.. )

Jeg har to bestemødre, den ene snart 100, den andre 80. Spreke damer!!

[koldbruna]

Jeg har ingen av foreldre mine i live lenger.Mamma døde da jeg var 18 måneder og pappa døde i en alder av 62. Min datter var da 1 mnd gammel så hun rakk aldri å treffe han,

Mine besteforeldre. Mormor døde lenge før jeg ble født,men morfar hadde jeg til november i fjor.Han hadde jeg ikke hatt kontakt med på 24 år.

Farfar døde også lenge før jeg ble født,mens farmor har vært med i nesten hele oppveksten min og sovnet stille inn 87 år gammel i 1992.

Min manns mor lever og er 50 år,min manns far døde da han var 4 år.

Min mann har også mormor i live.Mens morfaren døde på 90 tallet ett sted av Kreft,min manns Farfar døde før min ble mann ble født,mens min mann hadde sin farmor til han var 13-14 år.

Så VÅR datter har

- Farmor

- oldemor

begge på faren sin side i live.

koldbruna

[Cobra]

Jeg har bare mamma igjen, pappa døde når jeg var 17 år. Han var da 36 år. Tenker innimellom på at barna våre bare har 1 bestefar nå. Skulle så gjerne ønske at de hadde hatt 2...

[Trude29]

Heldigvis har både jeg og mannen min foreldrene våre i live. De er over 60 alle 4, mannens foreldre er nok sprekest. Min kjære pappa var igjennom en stor hjerteoperasjon i vinter, har ikke kommet seg helt . Går stadig og er engstelig for ham. Mamman min har også sine plager. Synes det er litt trist at helsa deres allerede har begynt å skrante. Jeg håper vi får beholde dem lenge til !

Trude

[Gjest Madam Felle]

Ja jeg har begge mine foreldre i live, og de har 3 nydelige barnebarn som selvfølgelig er mine barn