Hvorfor er du opptatt av helse, kosthold og vekt...

[Gjest Gjest]

Overraskende mange "korrekte" svar her.

For min egen del: Jeg er kun opptatt av utseende.

Jeg tenkte det samme

Jeg bryr meg kun om utseende; at helsa blir bedre er bare en ekstra bonus

[Annikken]

Jeg synes det er litt synd om man ikke har opplevd større fordeler enn bare utseendemessig - for alle de andre grunnene er skikkelig pådrivere for at man gidder å fortsette

Ikke noe "åååhh stakkars dere" det var ikke hensikten med dette innlegget. Ville bare si at kanskje har man andre fordeler uten at man har lagt merke til det?

Endret 20. august 2009 av Annikken

[Brukernavn]

Jeg synes det er litt synd om man ikke har opplevd større fordeler enn bare utseendemessig - for alle de andre grunnene er skikkelig pådrivere for at man gidder å fortsette

Ikke noe "åååhh stakkars dere" det var ikke hensikten med dette innlegget. Ville bare si at kanskje har man andre fordeler uten at man har lagt merke til det?

For meg er det utseende som er en pådriver for at jeg gidder fortsette. Når det gjelder bedre form/helse er det bare en bonus

[Gjest Cipheria]

Først og fremst helsa. I tillegg likar eg å pine meg sjølv med litt sliting innimellom. Greitt å kjenne at man brukar kroppen. Eg føler at kroppen toler meir når eg har hatt periode med trening. Så ser eg det jo at den blir litt strammare her og der, kan vel sei at det er ein bonus. Deilig å kunne gå lange oppoverbakkar utan å bli andpusten.

[stjernekyss]

Jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut fra før av, så jeg er ikke opptatt av vekt, men jeg synes selvfølgelig det er gøy å se at jeg blir mer markert, og kjenne at jeg blir sterkere.

Jeg synes det er helt fantastisk hva det gjør med humøret. Jeg synes trening burde være påbudt (såfremt man er i fysisk stand til det), og i hvertfall at trening burde være påbudt før utskriving av antidepressiva. Selvfølgelig i en form som fungerer.

Jeg liker å bruke kroppen. Hvis jeg ikke får vært fysisk aktiv, blir jeg disharmonisk og grinete. Og føler meg dvask. Jeg liker følelsen når jeg kjenner at musklene "er der" i kroppen.

Jeg trener for å kunne få mer ut av de idrettene jeg liker å holde på med, og jeg synes det er gøy å merke fremgang, at jeg kan holde på lenger, fordi jeg kommer "forberedt"

Jeg er veldig glad i mat, og jeg er veldig glad i sunn mat. Ganske enkelt fordi jeg blir veldig fort kvalm. Jeg elsker å prøve ut forskjellige oppskrifter, og elsker å snakke om mat, og lage sunne middager sammen med venninner. Elsker den rene følelsen man får i kroppen når man spiser bra ting vs dårlige ting, og å kjenne energinivået øke når man fyller kroppen med den den trenger. Økt energinivå gjelder for trening også.

Får naturlig en bedre rutine, bedre humør og en mer vedvarende lykkefølelse

Kroppen er jo tross alt skapt for å brukes

Life's journey is not to arrive at the grave safely in a well-preserved body, but rather to skid in sideways, totally worn out, shouting "Holy shit, what a ride!"

[Hulda]

Overraskende mange "korrekte" svar her.

For min egen del: Jeg er kun opptatt av utseende.

Jeg tenkte det samme

Jeg bryr meg kun om utseende; at helsa blir bedre er bare en ekstra bonus

For meg er det utseende som er en pådriver for at jeg gidder fortsette. Når det gjelder bedre form/helse er det bare en bonus

Jeg synes det er rart om dere ikke forstår at andre kan ha annen type motivasjon enn dere. Det er da en ærlig sak å trene hovedsaklig for utseendets skyld, men det er nå likevel ikke slik at det er det viktigste for alle likevel! Jeg synes det hadde vært mer merkelig om alle fant motivasjon i det samme (utseende, ifølge dere) - slik er det jo sjelden.

[Sommersol]

Jeg har trent og spist sunt i perioder hele livet. Har alltid likt å trene, men som så mange andre har jeg i perioder har jeg prioritert andre enn meg selv, og da går det utover trening. Når jeg slutter og trene, begynner jeg og leve usunt, skikkelig usunt... Jeg merker jo selv at det trives hverken jeg eller kroppen min noe særlig med. Når jeg trener velger jeg automatisk sunn mat, og da følger jo vekta med, og da også utseende.

Jeg er også veldig gla i mat, og har derfor trent for å kunne spise litt mer.

Så på en måte kan en si at hovedmotivasjonen var å holde vekta...

Men så gikk jeg igjennom en livskrise, og det som "redda" meg var treninga. Jeg tenkte plutselig en dag på hvor mange ganger jeg hadde gått inn den døra sur og nedbrutt, og at jeg ikke en gang har gått ut den samme døra uten å ha fått forbedret humøret mitt veldig mange hakk...

Etter det har jeg endret hovedmotivasjonen min, jeg trener for å beholde min gode psyke og mitt gode humør. Resten (og det er ikke lite) er bivirkinger jeg gladelig tar med meg

[Sekretæren]

Det begynte med utseendet, men fokuset endret seg etterhvert. Nå har jeg rett og slett lyst til å bli jævla sterk!

[Teriyaki]

Tjaa..Litt vanskelig å si hva som veier tyngst..

Jeg begynte helt klart treningen pga. utseende. Ikke nødvendigvis for å gå ned i vekt, men for å stramme opp kroppen. I dag er jeg riktignok svært fornøyd over at jeg gikk ned noen kg. Var tydeligvis litt mer lubben enn jeg ville innse

Men etter hvert så er det flere ting som virkelig motiverer meg. Det er fortsatt utseende, uten tvil. Det har nok noe med min egen usikkerhet på meg selv, og med et godt utseende, så vet jeg i alle fall at DET kan ikke folk tenke stygt om meg på. Men så er det også det at astma ligger til i familien, og siden jeg er i risiko for å utvikle det pga. allergi osv. Så blir det en motivasjon fordi trening kan holde det i sjakk.

I tillegg føler jeg meg sunnere, og bedre i kroppen av trening. Jeg har mange ganger vært i et ganske dårlig humør, et humør hvor jeg før bare hadde lagt meg i sofaen og deppet. Men etter endt treningsøkt har jeg fått renset hodet mitt for dystre tanker, og jeg føler meg en del hakk bedre. For meg er også treningen min helt egen alenetid. Det er en grunn til at jeg sjelden trener sammen med noen, og det er at jeg egentlig foretrekker ensomheten når jeg trener.

I tillegg er det jo en kjempestor bonus at jeg kan unne meg litt ekstra i helgene, og spise litt god mat osv. Jeg har det med å spise en hel pose med smash, en hel pose potetgull og en hel flaske brus på lørdager Av og til enda verre. Men det er greit det. Har likevel så og si nulltoleranse på søtsaker i ukedagene. Prøver også å spise sundt, men jeg har ikke så god økonomi, og det er rett og slett dyrt å leve sundt.

Følelsen etter endt treningsøkt er veldig, veldig deilig.

Så avslutter jeg med at jeg stortrives med mitt utseende i dag, og er rett og slett sjeleglad for at jeg bestemte meg for å begynne å trene aktivt.

Ja forresten så fryder jeg meg alltid når noen gir meg komplemanger, og roser meg for at jeg har blitt så slank og fin. Men når det er sagt, så setter jeg faktisk mer pris på komplemanger som er litt dypere enn det overfladiske slag.

Endret 20. august 2009 av Teriyaki