Plagsom nabojente

[Gjest Gjest_Martine_*]

Vi bor på et felt og i tomannsbolig. Det er veldig mange barn på feltet, og selv har vi ikke barn.

Jeg har ikke noe i mot barn, og når man bor så tett med andre som vi gjør, må man regne med litt skrik og skrål fra barn som leker. Men det har seg slik at vi har ei nabojente som kan være fryktelig plagsom.

Hun kan ikke være gamle, omkring 5 år, jeg vet at hun ikke har begynt på skolen enda.

Vi har terrasse foran og elsker å sitte der ute. Vi har ofte venner på besøk, og da blir vi gjerne sittende der å skravle, særlig når det er fint vær. Problemet er at nabojenta stadig er over når vi sitter ute. Hun går rett gjennom porten og inn på terrassen og overdøver alle med snakkingen sin. I god barnestil spør hun om absolutt alt, og avbryter alle samtaler hele tiden. Om hun ikke kommer inn lener hun seg bare over gjerdet og roper og skriker, høyt, slik at vi ikke får snakket sammen.

Noen ganger er hun hos oss i flere timer, henter seg brus og føler seg som hjemme. En dag vi skulle vi bare ta oss en matbit ute, kom hun med en gang og spurte om hun også kunne få litt. Litt senere kom moren og spurte om hun skulle ha mat. Nei, jeg har spist jeg, sa barnet så lett. Åja, så moren og gikk inn igjen.

Jeg prøver så godt jeg kan å si til barnet at nå har vi besøk så det passer ikke helt at hun er her akkurat nå. Men da svarer hun bare at det bryr hun seg ikke noe om.

Jeg blir litt forfjamset. Aner ikke hvordan jeg skal ta tak i det. Ser ikke moren hva som skjer? Vi prøver å overse jentungen, men da snakker hun bare høyere og gjør enda mer ut av seg. Noen ganger går vi inn for vi orker ikke maset.

Jeg kjenner at jeg bare blir mer og mer irritert, og tar meg selv i være frekk mot jenta. Vil jo ikke det, men jeg blir så sliten av henne. Jeg er heller ikke vant med barn, så vet ikke helt hvordan jeg skal snakke til dem uten å virke slem.

Samboeren min har prøvd å si til moren på en pen måte at kanskje barnet burde dra hjem nå, men det er som om hun ikke skjønner hva han mener og bare smiler og sier at hun trives jo så godt hos dere. Eller hun ler det bort på en eller annen måte.

Jeg føler at vi blir brukt som barnevakt til tider... Jeg må innrømme at jeg er veldig sjenert, og liker ikke konflikter så jeg klarer ikke å få meg selv til å ta det opp med moren. Jeg vet ikke om jeg har rett til det heller.

Hva syns dere? Overdriver jeg det hele? Det fælt å innrømme det, men ungen går meg virkelig på nervene nå.

[Trampe]

Jeg ville tatt jenta i hånda og levert henne på døra hjemme hos seg selv. Så ville jeg sagt klart fra til moren at dere ikke er barnevakt, og at dere vil være i fred på deres egen veranda med deres gjester. Hvis dere vil ha besøk, så inviterer dere. Ferdig med det.

Det høres ut som om jenta ikke vet hvordan hun skal oppføre seg hos folk, men jeg kan da ikke forestille meg at en femåring kunne kommet til meg og forsynt seg av brus? Jeg hadde stoppet henne før den tid... Dere må da sette grenser i deres eget hjem?

[Gjest imli]

Dette grenser jo til trakkasering... Jeg hadde aldri orket å ha det slik. Det greier nok ikke dere heller i lengden, så det er nok bare å brette opp ermene og banke på hos jentas foreldre. Forbered dere godt på hva dere vil si. Blir de sure, får de bare bli sure, godt naboskap får heller ofres da. Det går jo ikke an å la ungen oppføre seg slik. Foreldrene høres jo helt blåste ut... De synes vel det er deilig med gratis barnevakt da og tenker ikke på at ungen sannsynligvis vil utvikle seg til en frekk og plagsom unge med null sosiale antenner.

[Gjest Gjest]

Jeg har samme erfaringer med nabobarn som deg, men nå er barnet 7 år og har begynt å godta mine grenser. Men før måtte jeg låse døra, ellers kom han rett inn. Hvis han kom seg inn var det nesten umulig å få han til å gå igjen. Kan jo ikke bære ut ungen heller. Synes dere skal si klart ifra til moren. Det er dessverre noen som ikke tar hint og må ha det inn med teskje. Du får trøste deg med at det blir bedre om et par år.

Til Trampe! Det er ikke alle barn som godtar grenser. Hva ville du gjort hvis barnet nektet å bli med ut? Ville du brukt makt og bært barnet ut?

[Gjest SjangleÅsnøvle]

Ja dette kan være ille, men prøv å bytte ut den lille ungen med fem frekke katter. Jeg vokner opp på morgenen med en eller annen fremmed katt som sitter og slikker seg på utemøblene, skitner dem til og sprer hår over alt. Man kan ikke spise ute lenger.

Jeg har prøvd en gang og sagt fra til noen naboer at jeg begynner å bli lei av katten deres, men da klikket det for huskona. Jaja, da kan du tenke deg hvordan det går om du kritiserer en unge, når folk kan reagere så mye pga en verdiløs liten katt.

Mitt tips er å la henne være og la henne få utforske til hun blir lei. Pump henne ned med de samme spørsmålene hun stiller dere, så blir hun nok lei. ingen vits å skape et pinlig forhold til naboen pga en frekk unge

[Gjest Gjest]

Jeg hadde jaget henne. Jepp, så frekk er jeg faktisk. Hadde rett og slett sagt til henne at hun ikke fikk være her, og hadde hun ikke hørt hadde jeg geleidet henne ut. Det får da være måte på hva man skal finne seg i i sitt eget hjem.

[LilleBille]

Følg henne hjem når dere har gjester - eller når det ikke passer. Hver gang - og kommer hun tilbake - gjør det igjen.

Ikke svar på spørsmål annet enn ved å si at NÅ passer det ikke. Overhør henne (selv om det er vanskelig) og ignorer henne.

Lykke til

Så får du heller invitere henne en gang du synes det kan være hyggelig med besøk (for det kan godt være veldig hyggelig med en livat nabounge - når man selv kan bestemme om det passer)

[Gjest Gjest]

Det er ikke alle barn som godtar grenser. Hva ville du gjort hvis barnet nektet å bli med ut? Ville du brukt makt og bært barnet ut?

Jeg ville nok ha satt meg ned med barnet og forklart at det er mitt hjem og at det er jeg som bestemmer her. Så ville jeg nok ha fortsatt med en liten leksjon i å høre på voksne osv. Om barnet fortsatt ikke hadde hørt etter ville foreldrene til barnet få samme leksjon. Og ja, jeg ville ha båret ut en person som kom inn i mitt hjem og ikke ville gå etter å ha fått beskjed om det.

[Gjest Gjest]

Hva ville du gjort hvis barnet nektet å bli med ut? Ville du brukt makt og bært barnet ut?

Ja. Eventuelt hentet foreldrene og bedt de ta med barnet ut

[Gjest imli]

Hvis ingenting annet hadde hjulpet, ville i alle fall jeg bare ha båret barnet ut og inn til foreldrene. Man skal ikke finne seg i sånt i sitt eget hjem! Jeg ville i alle fall aldri ha funnet meg i å bli invadert av frekke unger.

[Gjest Gjest]

Hvis mitt barn plager andre, vil jeg virkelig veldig gjerne vite om det! Og hvis andre barn er plagsomme så forteller jeg om det. Vi har noen unger som ikke vet å te seg her, og da vi (vi og none naboer) forsto at de ikke forsto, så ble vi skarpere og mer direkte. Man må jo ikke gå knallhardt ut, men det virker som du TS har forsøkt endel, så da er det klart unger kan leies og bæres bort.

Så små barn er også svært enkle i språket så å gjenta og gjenta - uansett hva man får til svar - "du må gå hjem nå" er det jeg ville forsøkt.

Ellers satt jeg senest i går utenfor med en venninne på besøk, og en voksen nabo kom bort. Det var ingen ledig stol akkurat der vi satt, så han slo seg ned, blandet seg i diskusjoner og nesten - men bare nesten - forsynte seg av det jeg hadde satt frem til oss.

Og jeg har ingen illusjoner om at barna hans noensinne skal lære seg å te seg heller.

Jeg er også ganske streng i mitt hjem og tolererer ingentign av andre jeg ikke finner meg i av eget barn. De blir satt ut ungene som er på besøk her, men har lært at sånn er det.

Barn må få det med store bokstaver.

[Gjest Gjest]

Du overdriver ingenting. Men du må faktisk gjøre det klart for foreldrene at du synes det er plagsomt (Ja, bruk ordet plagsomt!) at hun kommer inn i hagen din hele tiden og nekter å gå.

Poengter at du prøver å få hun til å gå men at hun nekter og at hun ikke er ønsket der på daglig basis! Strengt, men av og til er det det eneste som nytter

[Trampe]

Jeg signerer de som allerede har svart på spørsmålet ditt, gjest. Ja, jeg ville omså båret ut barnet dersom det nektet å gå. En femåring har ingenting å gjøre i mitt hus hvis jeg ikke ønsker at hun skal være der. Jeg har allikevel trøbbel med å forestille meg at et barn nekter å forlate naboens hus dersom hun får beskjed om det. Spesielt dersom naboen blir irritert og hever stemmen, noe jeg sannsynligvis ville gjort om det ikke funket å prate på normalt vis.

[LukaFrost]

Hvis han kom seg inn var det nesten umulig å få han til å gå igjen. Kan jo ikke bære ut ungen heller.

Jo, det kan du.

Man må sette grenser i eget hjem. Jeg hadde blitt gal av å ha andres unger rennede inn. Særlig når jeg ikke har egne barn. Ta ungen i hånda og lever det tilbake til foreldrene og si at det ikke passer å ha besøk i tide og utide.

[Teriyaki]

Ja dette kan være ille, men prøv å bytte ut den lille ungen med fem frekke katter. Jeg vokner opp på morgenen med en eller annen fremmed katt som sitter og slikker seg på utemøblene, skitner dem til og sprer hår over alt. Man kan ikke spise ute lenger.

Jeg har prøvd en gang og sagt fra til noen naboer at jeg begynner å bli lei av katten deres, men da klikket det for huskona. Jaja, da kan du tenke deg hvordan det går om du kritiserer en unge, når folk kan reagere så mye pga en verdiløs liten katt.

Mitt tips er å la henne være og la henne få utforske til hun blir lei. Pump henne ned med de samme spørsmålene hun stiller dere, så blir hun nok lei. ingen vits å skape et pinlig forhold til naboen pga en frekk unge

Jeg enig med deg, bortsett fra utsagnet "verdiløs katt". Har ikke katt selv, men hallo. Det er en tåpelig ting å si, og en tåpelig ting å mene. For noen betyr kattene hele verden.

Ts: Den ungen høres ikke helt grei ut. Tenker egentlig bare stakkars unge som ikke har fått noen form for oppdragelse. Den ungen kommer til å få seg en smell eller fler. Her må du bare sette ned foten og sette hardt mot hardt. Jeg har i grunn aldri opplevd noe lignende, og skjønner egentlig ikke hvordan noen kan ha en så alvorlig mangel på sosiale antenner. Håper for barnets skyld av dette blir tatt tak i.

[Gjest Gjest]

Helt enig! Vi har en nabojente her som pleier å komme opp til stallen. Hun blander seg i diskusjoner, lytter til samtaler osv, og nå har vi også oppdaget at hun har forsynt seg av hesteutstyr i stallen. Hun fikk seg en leksjon om at man ikke lytter til andres samtaler, og at man ikke stjeler. Vi sa til henne at hvis vi fant ut at hun hadde tatt noe mer, så var hun ikke velkommen her. Jeg syns det er helt legitimt av deg å kaste henne ut, hvis ingen annen måte virker, så bær henne ut døra og lever henne hos foreldrene.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt målløs på hvordan dere som skal være voksne mennesker omtaler ett barn på. Dere vet ingenting om dette barnet.

Det er ikke alle barn som forstår sosiale koder/ settinger eller ironi for den sags skyld...

Du som skriver at dette barnet vil få seg en smell før eller siden-- hvordan kan du si noe slikt? Hvor er hjertene deres, dere virker jo lite reflekterte der dere sitter og hever dere over ett lite barn.

[Gjest Gjest]

Helt enig! Vi har en nabojente her som pleier å komme opp til stallen. Hun blander seg i diskusjoner, lytter til samtaler osv, og nå har vi også oppdaget at hun har forsynt seg av hesteutstyr i stallen. Hun fikk seg en leksjon om at man ikke lytter til andres samtaler, og at man ikke stjeler. Vi sa til henne at hvis vi fant ut at hun hadde tatt noe mer, så var hun ikke velkommen her. Jeg syns det er helt legitimt av deg å kaste henne ut, hvis ingen annen måte virker, så bær henne ut døra og lever henne hos foreldrene.

Det du driver med er direkte mobbing- du liker henne ikke og er ikke litt villig til å tenke litt mer over hvorfor ting har blitt slik det er.

[Teriyaki]

Jeg er helt målløs på hvordan dere som skal være voksne mennesker omtaler ett barn på. Dere vet ingenting om dette barnet.

Det er ikke alle barn som forstår sosiale koder/ settinger eller ironi for den sags skyld...

Du som skriver at dette barnet vil få seg en smell før eller siden-- hvordan kan du si noe slikt? Hvor er hjertene deres, dere virker jo lite reflekterte der dere sitter og hever dere over ett lite barn.

Tror du misforstår det med at barnet får seg en smell. Med det, så mener jeg at om ikke foreldrene lærer barnet sosiale koder osv. osv. Slik at barnet forstår å te seg i sosiale situasjoner, så kan det komme til å bli mange vanskelig situasjoner, og det kan oppstå harde konfrontasjoner vedrørende barnets oppførsel (som kanskje da er voksen).

Altså skrives det som en bekymring for hvordan barnet vil klare seg videre i livet, om det ikke får hjelp og rettledning.

Hvis det var slik du tolket det, så ser jeg ingen sammenheng i det du skrev i og med at å bekymre seg for et barn, ikke vil si at man hever seg over det.

[Gjest Chiffon]

Jeg hadde tatt ungen under armen og levert henne på trappen til foreldrene og sagt at her er ungen, vennligst behold den.