Oppdrettere av Cavalier King Charles Spaniel

[Gjest Miam]

-

Endret 6. april 2011 av Miam

[Gjest vet godt]

Nå må dere snart slutte med denne trakasseringen av folk som har cavalier her inne. Dette hører jo ikke hjemme noe sted! Jeg har selv hatt flere cavalierer og de har blitt både 12 og 13 år gamle. Cavalieren er ikke sykere enn andre raser når man tenker på antallet hunder!! Alle raser har sine problemer og oppdretterne TAR DETTE ALVORLIG!!!

[Gjest vet godt]

Alle som forsvarer galskapen, tenker dere ikke på alle hundene som lider? Og på valpekjøperne som ikke vet hva de skal tro, og gjerne går fem på når oppdretteren virker hyggelig og grei?

DET FINNES DA VIRKELIG INGEN ANNEN RASE SOM DET ER SÅ MYE ALVORLIGE OG HJERTESKJÆRENDE ARVELIGE SYKDOMMER PÅ SOM CAVALER.

Sannheten kan bare ikke bortforklares, sammen hvilke argumenter som benyttes, og hvem det nå er som skriver innlegg til for å forsvare oppdretterne.(?)

[Gjest Gjest_Fiona_*]

Du verden, du må jammen bo på et enormt stort sted som går tur med 20-30 cavaliereiere hver dag, og fra samme oppdretter!

Og at alle er friske, da må de jamen være unge så de ikke har rukket å utvikle noen sykdom ennå!

Har aldri sagt at jeg går tur med disse hver dag - men vi har en fast ukedag hvor vi (alle som har tid) møtes og går tur sammen. Vi har et fast sted hvor hundene får løpe fritt sammen og alle koser seg - både to- og firbente.

I cavalier-verden er det slike organiserte turer i de fleste byer.

Hos "min" oppdretter blir alle valper levert med bevis på at begge foreldre er SM-testet og ingen hunder med hjertefeil blir avlet på.

Cacalierklubben har klare retningslinjer for avl og de oppgir anbefalte oppdrettere.

[Gjest Miam]

-

Endret 6. april 2011 av Miam

[Gjest hallo!!]

Har aldri sagt at jeg går tur med disse hver dag - men vi har en fast ukedag hvor vi (alle som har tid) møtes og går tur sammen. Vi har et fast sted hvor hundene får løpe fritt sammen og alle koser seg - både to- og firbente.

I cavalier-verden er det slike organiserte turer i de fleste byer.

Hos "min" oppdretter blir alle valper levert med bevis på at begge foreldre er SM-testet og ingen hunder med hjertefeil blir avlet på.

Cacalierklubben har klare retningslinjer for avl og de oppgir anbefalte oppdrettere.

[Gjest hallo!!]

HALLO: Det er umulig ved testing å påvise om en hund bærer på syringomyeli eller hjertesykdom FØR HUNDEN HAR UTVIKLET SYKDOMMEN!

Den kan være bærer av sykdommene i mange år før de bryter ut.

Disse sykdommene kommer som ut av det blå, og det er ikke funnet noe gen eller noen annen faktor for å forklare hvor de kommer fra.

De som har kunnskaper på feltet tror at MANGE gener er involvert, og innavl og avl på syke dyr er eneste forklaringen.

Det eneste en oppdretter kan få testet, er om hunden har utviklet sykdom FØR paringstidspunktet, og det har liten verdi når det gjelder Cavalier hvor så mange hunder har sykdommene latent og man aldri vet når de bryter ut.

For undersøkelse må hunden til kompetent dyrlege med kompetent stetoskop for hjerteundersøkelse, få dyrleger har kompetanse innen dette. Ved tvil om hunden har om hjertesykdom eller ikke må de ha scanningutstyr for å få visshet, få dyrleger har dette.

Veldig få dyrleger har scanning-utstyr for å avsløre syringomyeli, og sykdommen må være ganske langt fremskreden for å bli avslørt.

Når man så har hanner som settes i råavl fra de er 12 - 13 måneder og som sprer sine gener til avkom overalt, og deretter utvikler sykdom når de er få år gamle, sier det seg selv hvorfor helsetilstanden til Cavalier er så ruinert som den er.

Det samme gjelder med tisper som ennå ikke har utviklet sykdommen, men som får avkom og utvikler sykdommen siden.

Og når avkommene får avkom igjen og linjene kanskje i tillegg krysses er det tragisk.

I tillegg kommer selvsagt det sørgelige faktum at det avles på linjer med sykdom, i verste fall på hunder som har utviklet symptomer som bare blir ignorert.

Å finne ut av disse sykdommene krever intrikat vitenskapelig forskning og det er på det nærmeste gitt opp.

Å gi ut attester fra en dyrlege og med det gi inntrykk til valpekjøperne om at de er trygge er det reneste bedrag.

I beste fall forteller attesten kun om hunden er syk FØR den blir paret, vel å merke hvis den er undersøkt hos en kompetent dyrlege.

Hvis cavalieroppdretterne hadde hatt litt kunnskap og samvittighet hadde det ikke kommet fler valper til verden.

[Gjest Gjest_Fiona_*]

HALLO: Det er umulig ved testing å påvise om en hund bærer på syringomyeli eller hjertesykdom FØR HUNDEN HAR UTVIKLET SYKDOMMEN!

Den kan være bærer av sykdommene i mange år før de bryter ut.

Disse sykdommene kommer som ut av det blå, og det er ikke funnet noe gen eller noen annen faktor for å forklare hvor de kommer fra.

De som har kunnskaper på feltet tror at MANGE gener er involvert, og innavl og avl på syke dyr er eneste forklaringen.

Det eneste en oppdretter kan få testet, er om hunden har utviklet sykdom FØR paringstidspunktet, og det har liten verdi når det gjelder Cavalier hvor så mange hunder har sykdommene latent og man aldri vet når de bryter ut.

For undersøkelse må hunden til kompetent dyrlege med kompetent stetoskop for hjerteundersøkelse, få dyrleger har kompetanse innen dette. Ved tvil om hunden har om hjertesykdom eller ikke må de ha scanningutstyr for å få visshet, få dyrleger har dette.

Veldig få dyrleger har scanning-utstyr for å avsløre syringomyeli, og sykdommen må være ganske langt fremskreden for å bli avslørt.

Når man så har hanner som settes i råavl fra de er 12 - 13 måneder og som sprer sine gener til avkom overalt, og deretter utvikler sykdom når de er få år gamle, sier det seg selv hvorfor helsetilstanden til Cavalier er så ruinert som den er.

Det samme gjelder med tisper som ennå ikke har utviklet sykdommen, men som får avkom og utvikler sykdommen siden.

Og når avkommene får avkom igjen og linjene kanskje i tillegg krysses er det tragisk.

I tillegg kommer selvsagt det sørgelige faktum at det avles på linjer med sykdom, i verste fall på hunder som har utviklet symptomer som bare blir ignorert.

Å finne ut av disse sykdommene krever intrikat vitenskapelig forskning og det er på det nærmeste gitt opp.

Å gi ut attester fra en dyrlege og med det gi inntrykk til valpekjøperne om at de er trygge er det reneste bedrag.

I beste fall forteller attesten kun om hunden er syk FØR den blir paret, vel å merke hvis den er undersøkt hos en kompetent dyrlege.

Hvis cavalieroppdretterne hadde hatt litt kunnskap og samvittighet hadde det ikke kommet fler valper til verden.

Siden du tydeligvis vet mer enn de fleste om dette og prøver å få folk til å slutte å etterspør cavalierer så vil jeg gjerne at du forteller oss hvor i Norge det er sykdom på cavalierer? Gjelder det alle oppdrettere? Hvor mange hunder er det snakk om når det gjelder disse sykdommene? Hvilke oppdrettere som ikke følger foreningen sine anbefalinger? Har du meldt dine observasjoner videre til dyrebeskyttelsen? Har du noen veterinærer som jeg kan kontakte for å få bekreftet dine påstander? Går selvsagt utifra at det er mer enn en veterinær du har vært i kontakt med?

Dersom du ikke kan svare meg på dette så er du ikke troverdig i dine påstander.

[Gjest hallo!!]

Siden du tydeligvis vet mer enn de fleste om dette og prøver å få folk til å slutte å etterspør cavalierer så vil jeg gjerne at du forteller oss hvor i Norge det er sykdom på cavalierer? Gjelder det alle oppdrettere? Hvor mange hunder er det snakk om når det gjelder disse sykdommene? Hvilke oppdrettere som ikke følger foreningen sine anbefalinger? Har du meldt dine observasjoner videre til dyrebeskyttelsen? Har du noen veterinærer som jeg kan kontakte for å få bekreftet dine påstander? Går selvsagt utifra at det er mer enn en veterinær du har vært i kontakt med?

Dersom du ikke kan svare meg på dette så er du ikke troverdig i dine påstander.

[Gjest hallo!!]

Din holdning til sykdomsproblemene på Cavalier forundrer meg, jeg må derfor spørre deg: Hva er det essensielle i saken: At etterspørselen etter Cavalier opprettholdes, eller å unngå at flere individer kommer til verden med stor sjanse for å måtte gå igjennom enorme lidelser?

Sykdommene på Cavalier er globale, og er ikke avgrenset til noe spesielt land eller noen spesiell region i landet.

Det tragiske med Cavalier er at det er en så enorm og helt uvanlig grad av ARV involvert.

På veterinærmedisinske publikasjoner fra forskningsmiljøer vises det til en forekomst av syringomyeli i en eller annen grad på 92 - 95 % hos Cavalier, og sykdommen kan utvikle seg når som helst i livet, det tidligste som er påvist er ved 12 ukers alder, og selvfølgelig hele veien frem til eldre år. Når så mange hunder er bærere av sykdommen og er potensielle spredere av den ved avl, sier det seg selv at INGEN oppdretter kan unngå dette.

Når det gjelder hjerteklaffsykdommen, viser forskningspublikasjoner til at 50% av alle Cavalierer har sykdommen i en eller annen grad ved 5-års alder, 100% har den i en eller annden grad ved 10-års alder. Det sier seg selv også når det gjelder denne sykdommen at INGEN oppdretter kan unngå den.

Aggressiviteten og symptomene varierer fra individ til individ, og blir ofte oversett, helt til hunden er så syk at den må avlives eller medisineres. Noen responderer på medisinering, andre ikke. Veldig mange oppdrettere sier at "noe slikt finnes ikke på mine hunder eller mine linjer", men det er en stor umulighet at de kan vite om det er tilfelle. De frykter å bli stemplet useriøse av andre oppdrettere hvis de er åpne om sykdom, og mange oppdrettere som har solgt avkom til andre oppdrettere tåler ikke å få tilbakemelding om sykdom.

De fleste tier derfor om dette.

En dyrlegattest sier ingenting annet enn om hunden har eller ikke har den ene eller andre av disse sykdommene i UNDERSØKELSESØYEBLIKKET, ikke om hunden er bærer eller om hunden kommer til å utvikle sykdomen.

Det faktum at sykdommen ikke kan påvises før symptomene har kommet, forteller at forskningen på forebyggelse ikke fører frem og den er dermed på det næmeste er oppgitt. Det er en enormt resursskrevende, tidkrevende og tung forskning, i å med at så mange faktorer er involvert. Å isolere faktorer som forårsaker sykdommene er dermed bortimot umulig, og dermed er det også umulig å lage tester for å finne de individene som ikke bærer på sykdommene, og dermed er brukbare i avl.

Spørsmålet om hvilke oppdrettere som følger/ikke følger "anbefalinger for oppdrett" er ikke relevant i denne sammenhengen, da veterinærattestene bare sier noe om helsetilstanden i undersøkelsesøyeblikket, vel å merke hvis de er undersøkt hos en kompetent veterinær.

Forekomsten av disse sykdommene har økt dramatisk siden 2007, og fortsetter å øke.

Det finnes kun etpar dyrlegeklinikker i Norge som har kompetanse og utstyr til å avsløre sykdommene, og da er de allerede utviklet og hunden har kanskje spredd sine sykdomsgener til MANGE avkom. Utstyret er utrolig kostbart, og prosedyren for undersøkelse er lang og kostbar, når det gjelder syringomyeli skal hunden også ha narkose i en time.

Det er lite trolig at flere dyrleger eller klinikker vil investere resursser i dette, i og med at det kommer så lite ut av det.

For hundeeiere med bare en hund og som vil finne ut av hva som feiler hunden og forsøke å medisinere kan en slik undersøkelse ha en verdi. Ofte blir det imidlertid å forsøke å holde liv i hunden mens den fortsatt lider.

At klubben gir anbefalinger om valg av oppdretter er ytterst betenkelig. Klubben og styret består av enkeltoppdrettere, og kunnskapsnivået er ikke til å bli imponert av. Den enkelte oppdretter forsvarer sitt eget oppdrett og sine egne linjer. Anbefalingene blir derfor gitt ut fra hvem de pleier vennskap med, hvem som har kjøpt hund av dem og avler på deres linjer, hvem som har vært så uforsiktige å gi tilbakemelding om sykdom, den berømte trynefaktoren osv.

Dyrebeskyttelsen har ingen mulighet til å gå inn i problemstillingen på Cavalier-sykdommene.

Hvis du virkelig er seriøst interessert i å tilegne deg mer kunnskaper om dette, anbefaler jeg deg å gå inn på nettet og søke på publikasjoner fra fagmiljøer om sykdommene.

[Gjest Gjest_Fiona_*]

Som jeg sier så er det full fokus på dette med sykdommer på cavalierer og det er i alle seriøse oppdretters interesse å få bukt med det.

Å forby rasen, Cavalier King Charles Spaniel er ingen god løsning. Dette er en rase med enormt mange hunder, så det beste for alle er å luke ut grener hvor sykdom finnes.

Min nydelige Cavalier er frisk og rask - 6 år gammel og er med på flere lange turer i uken. Jeg ville aldri vært ham foruten og hvis min neste hund ikke kan være en Cavalier så vil jeg heller være uten hund.

Jeg setter min lit til alle de seriøse oppdretterne som tross alt finnes og jeg vet at alle innerst inne ønsker at den flotte rasen fortsatt skal bestå.

[Gjest hallo!!]

Som jeg sier så er det full fokus på dette med sykdommer på cavalierer og det er i alle seriøse oppdretters interesse å få bukt med det.

Å forby rasen, Cavalier King Charles Spaniel er ingen god løsning. Dette er en rase med enormt mange hunder, så det beste for alle er å luke ut grener hvor sykdom finnes.

Min nydelige Cavalier er frisk og rask - 6 år gammel og er med på flere lange turer i uken. Jeg ville aldri vært ham foruten og hvis min neste hund ikke kan være en Cavalier så vil jeg heller være uten hund.

Jeg setter min lit til alle de seriøse oppdretterne som tross alt finnes og jeg vet at alle innerst inne ønsker at den flotte rasen fortsatt skal bestå.

[Gjest hallo!!]

Les det jeg har skrevet en gang til, og gå gjerne inn på nettet og finn sider med publikasjoner fra fagmiljøene som jeg har foreslått for deg.

Fortell meg deretter hvordan man skal "luke ut grener hvor sykdom fins"?

Hvis du greier å svare på det som den mest avanserte forskning ikke klarer å finne svar på er du virkelig god.

Hvis du ikke greier å svare på det er det dessverre du som ikke er troverdig i dine påstander.

Cavalier er ødelagt gjennom designavl, innavl og avl på syke dyr eller bærere av sykdom.

Å forsøke å finne ut av sykdommene er som å prøve å finne ett eneste spesifikt sandkorn i alle verdens hav og ørkener.

Det er det triste faktum.

[Berlina]

Sykdommene på Cavalier er globale, og er ikke avgrenset til noe spesielt land eller noen spesiell region i landet.

På veterinærmedisinske publikasjoner fra forskningsmiljøer vises det til en forekomst av syringomyeli i en eller annen grad på 92 - 95 % hos Cavalier, og sykdommen kan utvikle seg når som helst i livet, det tidligste som er påvist er ved 12 ukers alder, og selvfølgelig hele veien frem til eldre år. Når så mange hunder er bærere av sykdommen og er potensielle spredere av den ved avl, sier det seg selv at INGEN oppdretter kan unngå dette.

En dyrlegattest sier ingenting annet enn om hunden har eller ikke har den ene eller andre av disse sykdommene i UNDERSØKELSESØYEBLIKKET, ikke om hunden er bærer eller om hunden kommer til å utvikle sykdomen.

Det faktum at sykdommen ikke kan påvises før symptomene har kommet, forteller at forskningen på forebyggelse ikke fører frem og den er dermed på det næmeste er oppgitt. Det er en enormt resursskrevende, tidkrevende og tung forskning, i å med at så mange faktorer er involvert. Å isolere faktorer som forårsaker sykdommene er dermed bortimot umulig, og dermed er det også umulig å lage tester for å finne de individene som ikke bærer på sykdommene, og dermed er brukbare i avl.

Hvis du virkelig er seriøst interessert i å tilegne deg mer kunnskaper om dette, anbefaler jeg deg å gå inn på nettet og søke på publikasjoner fra fagmiljøer om sykdommene.

Jeg har aldri vært inne på dette forumet før, men ble tipset om denne tråden og ønsker å komme med innspill.

Det nevnes her at veterinærmedisinske publikasjoner sier at 92-95% av alle cavalierer har sm. Jeg vil gjerne at du linker til disse publikasjonene da det i tilfelle er meget interessant.

I en rapport fra 2009 som det vises til [post=http://syringomyelia.no/C.Rusbridge.Oversettelse.html]her vises det til at i 92% av alle cavalierer finnes en eller annen form for endring i hjerne sammenliknet med en "standardhjerne". Den opprinnelige versjonen av artikkelen finner du på Clare rusbridge(forsker) sin side [post="http://www.veterinary-neurologist.co.uk/

"]her Disse endringene finnes så langt jeg har forstått også på oss mennesker. Det er langt fra alle disse endringene som er farlige og/eller smertefulle for hunden så langt vi vet i dag.

Forskningen så langt viser at ca 4% av cavalierene i storbritannia har symptomer på SM.[post=http://www.veterinary-neurologist.co.uk/part2.htm#16]Kilde Dette mener man sannsynligvis er "toppen av isberget" fordi man frykter at dette kan ligge latent i mange hunder/på mange avlslinjer, uten at det har brutt ut enda.

Den eneste måten vi i dag kan diagnostisere Syringomyelia (SM) på er å MRI scanne hundene. Det ble i 2006 laget et diagnoseverktøy for SM, på oppfordring fra cavalieroppdrettere. Måten å diagnostisere på kan du lese på [post=http://syringomyelia.no/diagnostisk-klass.html]norsk eller [post=http://www.thecavalierclub.co.uk/health/syringo/guide.html]engelsk

Endel land som storbritannia, nederland og canada anbefaler cavalieroppdrettere å scanne sine hunder før de brukes i avl. Hundene bør da scannes etter fylte 2,5 år. Alderen er satt fordi man gjennom den forskning som foreløpig er gjort finner at hunder som ikke viser SM på MRI scanning etter fylte 2,5 år svært sjelden utvikler alvorlig SM. Scanning anbefales fordi hunder kan vise SM på MRI uten å ha symptomer. Dersom man ikke har mulighet til å scanne anbefaler man å utsette avsldeby til etter fylte 3 år.

Et nederlandsk forskningsprosjekt hvor de har sett på 196 hunder i 4 generasjoner viser at man ved hjelp å bruke scanning som hjelpemiddel har fått en økning i hunder som er fri for sm. Les mer om dette [post=http://sm.cavaliertalk.com/research/london/london06.html]her

I Norge har vi kun to MRI scannere, en på Jeløya og en i Karmsund. Noen oppdrettere har begynt å scanne sine hunder, noen er i ferd med å starte opp scanning og noen mener dette ikke er vegen å gå.

Forskere fra ulike deler av verden jobber kontinuerlig med forskning på området. Det finnes et samarbeid på tvers av landene som prøver å finne frem til en gentest for disponering av SM, men her har vi nok en lang vei å gå.Du kan lese mer om dette [post=http://cavaliercanada.com/content/view/122/199/]herProsjektet er bl.a. støttet av canadisk cavalierklubb.

Norsk cavalierklubb hadde nylig ett oppdretterseminar hvor SM var tema. Her var også svensk og dansk cavalierklubb representert. Ingen av disse nordiske klubbene vil i dag anbefale scanning. De er imidlertid svært opptatt av at oppdrettere må gi hundene en senere avlsdeby og ta hunder med symptomer ut av avl.

Du kan finne mer informasjon om syringomyelia på norsk [post=http://syringomyelia.no/]her

Her finnes også mange linker til sider i mange ulike land som omhandler SM.

En av de virkelig store utfordringene tror jeg er åpenhet i miljøet. Ingen vil at andre skal vite, og alle holder sine kort meget tett til brystet og spiller intetanende og uvitende da sykdom dukker opp. Her er det viktig å understreke at dette IKKE GJELDER ALLE, men at dette er en kjempeutfordring for miljøet.

Sist og ikke minst må vi huske på at dette dreier seg om levende dyr, og vi har aldri noen garantier for helse.

[Gjest Miam]

-

Endret 6. april 2011 av Miam

[Berlina]

Jeg reagerer litt på at klubbene ikke vil anbefale scanning... Hvorfor ikke? På grunn av stråling e.l.?

Det er det vel egentlig bare cavalierklubben som kan svare på, men jeg kan si hva jeg tror er årsaken...

Det er ikke alle som lar seg overbevise av den forskingen som foreligger. Hvorfor kan bare de svare på - for etter å ha brukt mangfoldige timer foran datamaskinen og studert SM finner jeg ingenting som tyder på at scanningen er "feil" vei å gå - sikre kan vi selvsagt ikke være.

Ett poeng er selvsagt at tilgjengeligheten til scannere er dårlig,da det bare finnes to i landet. Vårt land er langstrakt - og jeg er enig i at ingen bør pålegges å scanne avlshunder. Det er dog et faktum at cavalierklubbens avlsretningslinjer kun er retningslinjer og ikke kras. Cavalierklubben kunne i mitt syn godt annerkjenne scanning som hjelpemiddel i avlen uten at det ville skape problemer. Scanning kan ikke brukes alene. I tillegg må man studere stamtavler, se på sykdom bakover i linjene både SM og andre ting. En oppdretter har store utfordringer her - og enhver kombinasjon er et sjansespill. Vi jobber her med levende vesener og har ingen garantier.

Kostnader ved scanning vil nok i noen tilfeller kunne spille inn, men ikke alltid. Klinikkene som scanner har hvertfall frem til nå gitt rabatt til oppdrettere som scanner mange hunder samtidig. Og mange oppdrettere bruker mye penger hvert år og reiser langt for å stille ut sine hunder.

Et aspekt i dette som man nok ikke skal se kimse av er det følelsesmessig aspektet for hver enkelt oppdretter. Mange sitter med hunder som de har brukt år på å avle frem og har drevet i mange generasjoner. Frykten for hva man vil finne er nok stor, og dersom man finner at ingen av hundene bør brukes i avl er nok dette meget tøft.

Jeg vil understreke at jeg oppriktig tror at de aller fleste, om ikke alle, cavalieroppdrettere gjør sitt aller beste for å avle frem friske hunder. Man er bare ikke enige innen miljøet om hvordan dette bør gjøres på best mulig måte, og strengt tatt finnes det ingen fasit heller...

Jeg understreker at dette er mine personlige synspunkter - og ønsker du svar fra cavalierklubben må du hendvende deg til dem.

[Aurora M.]

Jeg reagerer litt på at klubbene ikke vil anbefale scanning... Hvorfor ikke? På grunn av stråling e.l.?

MR gir ingen stråling.

[Gjest Gjest_Fiona_*]

Jeg har aldri vært inne på dette forumet før, men ble tipset om denne tråden og ønsker å komme med innspill.

Det nevnes her at veterinærmedisinske publikasjoner sier at 92-95% av alle cavalierer har sm. Jeg vil gjerne at du linker til disse publikasjonene da det i tilfelle er meget interessant.

I en rapport fra 2009 som det vises til [post=http://syringomyelia.no/C.Rusbridge.Oversettelse.html]her vises det til at i 92% av alle cavalierer finnes en eller annen form for endring i hjerne sammenliknet med en "standardhjerne". Den opprinnelige versjonen av artikkelen finner du på Clare rusbridge(forsker) sin side [post="http://www.veterinary-neurologist.co.uk/

"]her Disse endringene finnes så langt jeg har forstått også på oss mennesker. Det er langt fra alle disse endringene som er farlige og/eller smertefulle for hunden så langt vi vet i dag.

Forskningen så langt viser at ca 4% av cavalierene i storbritannia har symptomer på SM.[post=http://www.veterinary-neurologist.co.uk/part2.htm#16]Kilde Dette mener man sannsynligvis er "toppen av isberget" fordi man frykter at dette kan ligge latent i mange hunder/på mange avlslinjer, uten at det har brutt ut enda.

Den eneste måten vi i dag kan diagnostisere Syringomyelia (SM) på er å MRI scanne hundene. Det ble i 2006 laget et diagnoseverktøy for SM, på oppfordring fra cavalieroppdrettere. Måten å diagnostisere på kan du lese på [post=http://syringomyelia.no/diagnostisk-klass.html]norsk eller [post=http://www.thecavalierclub.co.uk/health/syringo/guide.html]engelsk

Endel land som storbritannia, nederland og canada anbefaler cavalieroppdrettere å scanne sine hunder før de brukes i avl. Hundene bør da scannes etter fylte 2,5 år. Alderen er satt fordi man gjennom den forskning som foreløpig er gjort finner at hunder som ikke viser SM på MRI scanning etter fylte 2,5 år svært sjelden utvikler alvorlig SM. Scanning anbefales fordi hunder kan vise SM på MRI uten å ha symptomer. Dersom man ikke har mulighet til å scanne anbefaler man å utsette avsldeby til etter fylte 3 år.

Et nederlandsk forskningsprosjekt hvor de har sett på 196 hunder i 4 generasjoner viser at man ved hjelp å bruke scanning som hjelpemiddel har fått en økning i hunder som er fri for sm. Les mer om dette [post=http://sm.cavaliertalk.com/research/london/london06.html]her

I Norge har vi kun to MRI scannere, en på Jeløya og en i Karmsund. Noen oppdrettere har begynt å scanne sine hunder, noen er i ferd med å starte opp scanning og noen mener dette ikke er vegen å gå.

Forskere fra ulike deler av verden jobber kontinuerlig med forskning på området. Det finnes et samarbeid på tvers av landene som prøver å finne frem til en gentest for disponering av SM, men her har vi nok en lang vei å gå.Du kan lese mer om dette [post=http://cavaliercanada.com/content/view/122/199/]herProsjektet er bl.a. støttet av canadisk cavalierklubb.

Norsk cavalierklubb hadde nylig ett oppdretterseminar hvor SM var tema. Her var også svensk og dansk cavalierklubb representert. Ingen av disse nordiske klubbene vil i dag anbefale scanning. De er imidlertid svært opptatt av at oppdrettere må gi hundene en senere avlsdeby og ta hunder med symptomer ut av avl.

Du kan finne mer informasjon om syringomyelia på norsk [post=http://syringomyelia.no/]her

Her finnes også mange linker til sider i mange ulike land som omhandler SM.

En av de virkelig store utfordringene tror jeg er åpenhet i miljøet. Ingen vil at andre skal vite, og alle holder sine kort meget tett til brystet og spiller intetanende og uvitende da sykdom dukker opp. Her er det viktig å understreke at dette IKKE GJELDER ALLE, men at dette er en kjempeutfordring for miljøet.

Sist og ikke minst må vi huske på at dette dreier seg om levende dyr, og vi har aldri noen garantier for helse.

Takk for et seriøst og velbegrunnet innlegg i motsetning til endel andre.

Det var betryggende lesning for oss som har friske cavalierer og som elsker den rasen.

[Gjest hallo!!]

Jeg er veldig forbauset. At noe oppegående menneske kan si at de fakta som fremlegges om sykdommene er "betryggende lesning" er uforståelig.

At noen har en hund på 6 år som [iallefall tilsynelatende] er frisk og som dermed kan finne på å "reklamere" for rasen er forteller bare at verden vil bedras, og at noen har vanskeligheter med å se sannheten i øynene.

Jeg er redd enkelte som det "reklameres" for her ikke fortjener reklamen.

En av mine naboer som var interessert i oppdrett kjøpte hund fra en av de store designoppdrettene som nevnes her, alt mulig rart og arvelig poppet opp på denne hunden og den måtte gjennom to store operasjoner før den var 2 år.

Naboen min skjønte fort at åpenhet var veldig viktig for denne rasen hvis man skulle komme noen vei i arbeidet for helse, men da oppdretteren ble kontaktet ble hun rasende, tispen [moren] var fra hennes linjer og hannhunden [faren] var hennes nyeste importerte designhanne som allerede var blitt en stjerne i ringen. Naboen min fikk et helvete med henne og fikk bare beskjed i en rasende tone at hun ikke fikk noe støtte på dette fra henne. Hun fikk sjokk og forkastet tanken på oppdrett.

Det ligger masse informasjon om de to alvorligste sykdommene på nettet både fra norske og internasjonale fagmiljøer. Det er bare å søke. Det oppgis litt forskjellig tallmateriale på sidene, men det alle som setter seg litt inn i dette skjønner at det er veldig alvorlig.

Det er riktig at det er en topp av hunder som diagnostiseres med syringomyeli ved 2,5 års alder, trolig fordi de få oppdretterne som scanner gjør det ved denne alderen, men Cavalier kan utvikle sykdommen HELE livet.

Det samme gjelder med hjertesykdommen.

Å kontakte raseklubben er jeg redd ikke gir en tilstrekkelig og objektiv synsvinkel, da den består av enkeltoppdrettere som det helt riktig nevnes her fra en av de mer kunnskapsrike deltakerne i diskusjonen "holder kortene tett til brystet". I tillegg kommer sympatier og antipatier for andre oppdrettere.

At det finnes Cavlierer som når normal livslengde er ikke noe unnskyldning for å fortsette oppdrett på denne rasen, i å med at så utrolig mange er syke eller vil utvikle sykdom.

Emnet kan diskuteres i det uendelige, men er redd det ikke kommer mye konkret ut av det.

[Gjest Shock]

Jeg er veldig forbauset. At noe oppegående menneske kan si at de fakta som fremlegges om sykdommene er "betryggende lesning" er uforståelig.

At noen har en hund på 6 år som [iallefall tilsynelatende] er frisk og som dermed kan finne på å "reklamere" for rasen er forteller bare at verden vil bedras, og at noen har vanskeligheter med å se sannheten i øynene.

Jeg er redd enkelte som det "reklameres" for her ikke fortjener reklamen.

En av mine naboer som var interessert i oppdrett kjøpte hund fra en av de store designoppdrettene som nevnes her, alt mulig rart og arvelig poppet opp på denne hunden og den måtte gjennom to store operasjoner før den var 2 år.

Naboen min skjønte fort at åpenhet var veldig viktig for denne rasen hvis man skulle komme noen vei i arbeidet for helse, men da oppdretteren ble kontaktet ble hun rasende, tispen [moren] var fra hennes linjer og hannhunden [faren] var hennes nyeste importerte designhanne som allerede var blitt en stjerne i ringen. Naboen min fikk et helvete med henne og fikk bare beskjed i en rasende tone at hun ikke fikk noe støtte på dette fra henne. Hun fikk sjokk og forkastet tanken på oppdrett.

Det ligger masse informasjon om de to alvorligste sykdommene på nettet både fra norske og internasjonale fagmiljøer. Det er bare å søke. Det oppgis litt forskjellig tallmateriale på sidene, men det alle som setter seg litt inn i dette skjønner at det er veldig alvorlig.

Det er riktig at det er en topp av hunder som diagnostiseres med syringomyeli ved 2,5 års alder, trolig fordi de få oppdretterne som scanner gjør det ved denne alderen, men Cavalier kan utvikle sykdommen HELE livet.

Det samme gjelder med hjertesykdommen.

Å kontakte raseklubben er jeg redd ikke gir en tilstrekkelig og objektiv synsvinkel, da den består av enkeltoppdrettere som det helt riktig nevnes her fra en av de mer kunnskapsrike deltakerne i diskusjonen "holder kortene tett til brystet". I tillegg kommer sympatier og antipatier for andre oppdrettere.

At det finnes Cavlierer som når normal livslengde er ikke noe unnskyldning for å fortsette oppdrett på denne rasen, i å med at så utrolig mange er syke eller vil utvikle sykdom.

Emnet kan diskuteres i det uendelige, men er redd det ikke kommer mye konkret ut av det.

:enig: