Alene på nytt studium..

[Gjest Gjest_Tingeling_*]

Ikke at det her nødvendigvis er så fryktelig relevant, er bare en tanke. Men; er det så viktig om folk virkelig oppfyller diagnosen sosial angst eller ikke, hvis de synes det er (veldig) ubehagelig i sosiale situasjoner jevnt over og at det ikke går over, og hvis det gjør at folk sliter med å finne venner, bekjente osv? Noe som oppleves som vanskelig for en person, og som skaper problemer er da et reelt problem, selv om det ikke nødvendigvis oppfyller diagnosekriterier?

[Gjest been there]

Gi IKKE opp studiene, alle studenter med sosial angst. Vit at dere er mer enn bra nok, og mange av de studentene uten sosial angst har ikke venner blant sine medstudenter, men heller i helt andre sammenhenger enn studiene. Så lenge dere etterhvert klarer å veksle noen ord nå og da med medstudentene deres, er det ikke mer som "kreves" av dere. Dere er der for å studere, for å lære. Blir det for krevende å finne en eller flere venner blant medstudentene, så dropp det! Det aller viktigster er at dere ikke dropper ut av studiene/neglisjerer studiene fordi dere føler dere ensomme blant de andre studentene. Møt opp til forelesninger, prøv så langt det lar seg gjøre å møte opp i gruppesammenheng. Men ikke dropp ut av ting fordi dere føler dere utilpass pga. at dere ikke har blitt kjent med noen av de andre folka. Fokuser på kunnskapen dere skal tilegne dere. Når dere kommer igjennom på den andre siden med en eller annen grad i boks, har dere klart en bragd. Det er alt for mange som unnlater fullføre høyere utdanning pga. sosial angst.

Om dere bor i Bergen eller Trondheim finnes det noe som kalles "Studier med støtte", SMS. Et prosjekt for å hjelpe studenter med psykiske lidelser. I Trondheim har de sprengt kapasitet, men det blir kanskje etterhvert mulig å få plass på gruppemøter, der dere kan bli kjent med andre studenter som sliter psykisk/sosialt.

[Gjest been there]

Oppfordrer de som skriver her inne til å registrere seg med brukernavn, slik at de som bor i samme byer kan komme i kontakt med hverandre å danne en selvhjelpsgruppe for studenter som sliter sosialt. Det er sinnsykt mange studenter med sosial angst, og det er så synd at de går rundt og lider i ensomhet, når de faktisk kunne ha funnet stor støtte i hverandre. Har selv sosial angst, men ikke sosial angst for andre med sosial angst

[Gjest Gjest]

Jeg popper piller som funker bra. Dessvere var jeg tom for dem i dag, så da ble det mye tøffere å gå på skolen igjen. Ble så jeg skulket, men skitt au. Pillene funker som bare faen. Tar dem en halvtime før jeg starter, så er jeg helt avstresset. Når virkningen går ut er du allerede så hjertevarm at det ikke spiller noen rolle.

Så mitt tips til andre med SA er å rett og slett begynne med det, hvertfall til du er kurert. Jeg bruker ikke langtidspillene, som faktisk kan gjøre noe med problemet, fordi det er en lang kur med treg virkning. Jeg foretrekker de hurtige pillene, men de hjelper altså ikke mot angsten på sikt.

Man blir ikke kurert av sosial angst ved å "poppe piller" (søtt, du skriver til og med som en narkis).

Piller demper angstfølelsen der og da, men de gjør ingenting for å fjerne årsaken til selve angsten. Dessuten har selvsagt de fleste medikamenter en rekke bivirkninger, og mange angstdempende midler er i tillegg vanedannende.

TS har forøvrig sagt hun ikke har tenkt til å bruke piller, så det innlegget der kunne du vel strengt talt spart deg. Ta deg en pille og sitt og lok litt i en krok du, i stedet for å skrive tulleinnlegg i en tråd som er ment seriøst.

[Gjest lupa]

Oppfordrer de som skriver her inne til å registrere seg med brukernavn, slik at de som bor i samme byer kan komme i kontakt med hverandre å danne en selvhjelpsgruppe for studenter som sliter sosialt. Det er sinnsykt mange studenter med sosial angst, og det er så synd at de går rundt og lider i ensomhet, når de faktisk kunne ha funnet stor støtte i hverandre. Har selv sosial angst, men ikke sosial angst for andre med sosial angst

Jeg kunne tenkt meg å ha hatt kontakt med noen som sliter med det samme som meg,men er ikke lett å komme i kontakt med noen(logisk nok:)).

Har registrert meg for eksempel på et norsk sosial angst forum,men der var det så få at jeg egentlig ikke gadd være der.

Skulle ønske det var litt lettere å komme i kontakt med andre norske som sliter med sosial angst..

[Gjest Gjest]

Hvordan går det med dere andre med sosial angst for tiden? Studiene er vel i gang for de fleste nå..

Selv har jeg allerede vært igjennom et par obligatoriske fremføringer, hvor jeg måtte stå og snakke foran klassen. Det gikk overaskende bra, og jeg verken rødmet (min verste skrekk) eller snakket feil. På vennefronten derimot går det dårligere.. Jeg har snakket litt overfladisk med et par i klassen, men ikke fått noen "vennekontakt". Jeg ser mange andre i klassen snakker med hverandre som om de var bestevenner allerede, og spøker og ler osv. Jeg klarer ikke slikt, så det har blitt til at jeg går alene. Jeg visste jo det kom til å bli slik, siden jeg absolutt ikke greier å slappe av sammen med andre. Jeg blir stille, og klarer bare å snakke om kjedelige, seriøse ting, fordi jeg er redd for å si noe "feil"/virke rar. Fatter bare ikke hvordan de andre klarer å le og spøke med helt fremmede mennesker!

Jeg har absolutt ikke behov for å ha noen å skravle med hele tiden, tvert i mot blir jeg kjempesliten i hodet bare av å være på skolen, for jeg er ikke vant til å omgås så mange mennesker, men det hadde vært fint å ikke gått alene HELE tiden, for jeg må jo se veldig sær ut i de andres øyne... :/

Huff, jaja.. et lite hjertesukk fra meg.

Håper det går bedre med TS og dere andre, og at dere har funnet dere noen hyggelige mennesker å snakke med!

Men jeg synes du klarer deg bra jeg da... du har klart å ha framføringer som har gått bra. Og at du ikke har fått nære venner etter et par uker er vel ikke rart. Selv bruker jeg gjerne flere måneder før jeg definerer noen som venner og ikke bare bekjente, selv om det alltids er slik at det varierer med kontakten. Men det er jo toveis med kontakt, ikke noens "skyld". I noen sammenhenger har jeg møtt folk jeg har kunnet prate lett med i løpet av noen dager, i andre (blant annet i en klasse jeg gikk i hvor alle var nokså sjenerte ) har det tatt et halvt år før vi snakket noe særlig sammen - men hvor vi allikevel endte opp som gode venner etter noen år i samme klasserom.

Pass på å ikke tenke for negativt om din egen situasjon, jeg synes som sagt du klarer deg bra!! Du kan prøve å henge deg på noen/smågrupper i klassen når dere skal til kantina etc, det pleier å være ganske greit. Er det folk du føler virkelig ikke interesserer deg eller du ikke får kontakt med (jeg sliter f eks litt med sånne veldig jentegjenger..) er det også lov til å si til seg selv at man dropper å prøve å bli kjent også, utover på hils og nødvendig samarbeid.

[Gjest Gjest_nina_*]

Jeg kunne tenkt meg å ha hatt kontakt med noen som sliter med det samme som meg,men er ikke lett å komme i kontakt med noen(logisk nok:)).

Har registrert meg for eksempel på et norsk sosial angst forum,men der var det så få at jeg egentlig ikke gadd være der.

Skulle ønske det var litt lettere å komme i kontakt med andre norske som sliter med sosial angst..

Hvilken by studerer du i?

[Gjest lupa]

Hvilken by studerer du i?

By og by :gjeiper:

Studerer i Volda..

Endret 26. august 2009 av lupa