Er du redd for å dø?

[Wonders]

finnes ikke redd. Jeg vil nok komme innom å hilse innimellom.

[Gjest Gjest_angelina_*]

Jeg er ikke redd for selve døden, fordi det som kommer etter den er fredfullt i forhold til livet her.

Det jeg er redd for er de etterlatte... Jeg er utrolig redd for å dø før foreldrene mine og broren min, fordi det er hjerteskjærende å tenke på hvordan de ville fått det.

Samme her.. jeg så døden i hvitøyet en stund for å si det på den måten, måtte virkelig bearbeide det og akseptere min dødelighet. Jeg fryktet litt å dø fordi jeg var så ung og hadde så mye mer jeg skulle ha gjort. Men det som virkelig knuste meg var tanken på foreldrene mine og lillebroren min som måtte levd videre med det etterpå.

Så sånn sett frykter jeg ikke døden i seg selv, men jeg håper den kommer når jeg er gammel og grå og tiden er inne.

Hva som skjer etterpå vet jeg ikke. Ser for meg at alt bare blir svart egentlig, at man mister bevisstheten, og det skremmer meg ikke. Men hvem vet, jeg er åpen for at noe annet kan skje. Tror dog at menneskeskapte begreper som "sjel" blir for enkel forklaring, skjer det et eller annet etter døden så er det noe vi ikke klarer å innbille oss med vår begrensede hjernekapasitet.

[Gjest Gjest]

Alle er redde for å dø.Selv om smerter kan gjøre at døden er bedre,er ikke akkurat ikke-eksistens toppen.Det svarte hølet neri bakken der marken herjer er ikke noe særlig helsekost akkurat det heller.Selv de som her sier de ikke er redde er det.Ellers hadde de ikke trengt den terapien det her er å snakke ut med andre om det.All skråsikkerhet skjuler et univers av usikkerhet.

[Kari-Kari]

Jeg er redd for døden nettopp som en ikke-eksistens. Jeg er redd for å ikke leve. Jeg vil leve Evig om så måtte være. Hadde jeg bare hatt de rette folkene rundt meg.

Helt enig, jeg er ikke redd for å dø i seg selv men det at jeg ikke eksistrer lengre er noe jeg er livredd for. Jeg vil ikke slutte å eksistere og jeg vil ikke at mine nærmeste skal slutte å eksistere de heller.

Husker at jeg har vært opptatt av hva som skjer etter at vi dør siden farmor døde når jeg var ca 6 år!

[Gjest Gjest]

Nei, jeg er ikke redd for å dø. Etter jeg leste boka "90 minutter i himmelen" av Don Piper har jeg fått ett helt nytt syn på hva som skjer når vi dør. Annbefaler virkelig denne boka!

[Gjest Melchizedek]

Alle er redde for å dø

Jeg har ingen frykt for døden. Så du tar nok FEIL når du sier at alle er redd for og dø.

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen frykt for døden. Så du tar nok FEIL når du sier at alle er redd for og dø.

Det voldsomme behovet for å forklare hele verden hvor lite redde dere er for å dø viser enhver psykolog hvor redde dere ER for å dø.Jeg har for eksempel ikke noe behov for å starte en tråd her om hvor lite redd jeg er for fiskeboller.Eller kanarifugler.Slik "skråsikkerhet" skjuler ALLTID en voldsom usikkerhet.Det lærer du når du får hår i øra.

[KR-øst]

Ja det er endel av de jævla svina. Disse tomskallene har ødelagt mange liv. Må de få sin straff. det eneste som holder meg oppe er tanken på hevn mot disse svina.

Jeg tror nok at hevntanker holder mange mennesker bundet og nede.

Det beste en kan gjøre, er å tilgi sine overgripere. Det er det beste for en selv, men kanskje det verste overfor overgriperne.

Men ved å tilgi, kan en selv gå med hevet hode, og en god følelse.

[Gjest Melchizedek]

Det voldsomme behovet for å forklare hele verden hvor lite redde dere er for å dø viser enhver psykolog hvor redde dere ER for å dø.Jeg har for eksempel ikke noe behov for å starte en tråd her om hvor lite redd jeg er for fiskeboller.Eller kanarifugler.Slik "skråsikkerhet" skjuler ALLTID en voldsom usikkerhet.Det lærer du når du får hår i øra.

Hva skal jeg lyve og si at jeg er redd for og dø. Om noen spør er du redd for og dø så svarer jeg nei. Dette er ikke noe behov det er et svar på spørsmålet.

Om spørsmålet hadde vært er du redd for vann. Så hadde jeg svart ja

Men fint jeg skal lyve for og trøste deg

[Gjest Langt mot Nord]

Spørs om jeg kan innfinne meg med den etterhvert høye lyden av sekundviseren når man venter på at det hele bare ebber ut.

[Gjest Gjest]

Alle er redde for å dø.Selv om smerter kan gjøre at døden er bedre,er ikke akkurat ikke-eksistens toppen.Det svarte hølet neri bakken der marken herjer er ikke noe særlig helsekost akkurat det heller.Selv de som her sier de ikke er redde er det.Ellers hadde de ikke trengt den terapien det her er å snakke ut med andre om det.All skråsikkerhet skjuler et univers av usikkerhet.

Det er tydeligvis vanskelig å skjønne at andre kan være annerledes enn en selv.

[Gjest Gjest]

Det voldsomme behovet for å forklare hele verden hvor lite redde dere er for å dø viser enhver psykolog hvor redde dere ER for å dø.Jeg har for eksempel ikke noe behov for å starte en tråd her om hvor lite redd jeg er for fiskeboller.Eller kanarifugler.Slik "skråsikkerhet" skjuler ALLTID en voldsom usikkerhet.Det lærer du når du får hår i øra.

Har det falt deg inn at man kan være nysgjerrig på andres svar selv om man ikke er redd selv?

[Gjest Bolledeig]

Tråden er ryddet

Bolledeig (mod)

[Gjest Gjest]

- Jeg er ikke redd for å dø, bare måten det skjer på.

[Gjest Slem_Pike]

Er ikkje direkte redd for å dø (isåfall er eg bare redd for å dø på vegne av mine nære og kjære, eg vil ikkje at de skal ha det fælt og kjenne sorg på vegne av min bortgang), fordi eg veit man ikkje kan unngå det uansett. Er litt meir bekymra over at eg kan dø når som helst, og hvor som helst uten å ha opplevd ditten og datten, samt de eg etterlater meg. Tenker av og til på det å dø, men det at eg skal dø ein dag kan eg takle. Det er verre når eg tenker på at mine besteforeldre/foreldre/søsken/sambo skal dø ein dag også. Det gruer eg meg til skjer. For eg regner med besteforeldrene mine og mine foreldre kommer til å dø før meg. Det er sårt og vanskelig, uansett om eg tenker at "alle skal dø".

- Jeg er ikke redd for å dø, bare måten det skjer på.

Jepp.

[pace]

Nei.

Men jeg er redd for smerte.

[Gjest Gjest]

Bare i livstruende situasjoner.

[Gjest Reproductivist]

Nei, bare 'redd' for å forårsake min egen død. Er det utenfor min kontroll, trengs det ikke en handling fra min side, og det er dermed ingen grunn til å bli redd.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er redd for smerte og at jeg skal lide før jeg dør, men døden i seg selv frykter jeg ikke. Jeg er overbevist om at jeg da kommer til et godt sted.

[~MataHari~]

Døden er jo en naturlig del av livet, så å fortrenge at det en dag vil skje, er jo liten vits i. Slik er det bare.

Jeg er på ingen måte klar for å forlate denne verden,og da vil det jo være naturlig å være redd for å dø, ja.