Ingen tøff drittsekk?

[Gjest Huff]

Jeg er snill, forsiktig, sjenert og ydmyk. Dette indikerer at jeg blir tråkket på og pushet rundt HELE tiden. Før var det er norme her i Norge at mennesker skulle være ydmyke og gode mot hverandre, i disse dager blir du behandlet som dritt om du ikke:

*Stråler av selvtillit! dette til tross for alt presset som aldri har vært verre på å se sånn og sånn ut, være sånn og sånn ++. (Ble dumpet på søndag fordi gutten var lei av at jeg ikke briefa med kroppen min når jeg var naken. Er 100% flatbrystet å det tar lang tid før jeg føler meg trygg. Vet også at han elsker silikonpupper og store bryst. Snakket om det hele tiden foran meg men kunne ikke fatte hvorfor jeg selv ikke var trygg på meg selv. Dobbeltmoral kalles det!!)

*Har en frekk framtoning og hard holdning. (På jobben er det kun de negative, brautende og frekke som folk lar gjøre som de vil. De blir ALDRI snakket til. Jeg får alltid jobben gjort og folk som er innom jobben velger å komme til meg med spørsmål og andre ting. Alikevel; kollegaer elsker å husje meg rundt og gir regelrett langt F... gnåler om at jeg må slutte å være så forsiktig å må "ta i" mer når jeg prater med folk, at ingen "som meg" kommer langt i arbeidslivet, at jeg må ha det vondt inni meg siden jeg har en "unnskyld at jeg er til" holdning. Hvorfor er det da MEG som får flest hendvendelser av utenforstående fra jobben? MEG de sier de føler seg vel med?!?!)

*Skriker ut meningen din om hver eneste ting som blir nevnt. (huskeliste; har du ikke en ekstrem mening om alt fra været til raggsokker er du en lukket person som må ha det vanskelig med deg selv).

Muligens folk ikke liker deg så godt om du er slik, men du blir respektert. Er du mild og sjenert får folk et stort behov for å trykke deg ned i søla og pøser konstant på med spørsmål om hvorfor du er så usikker på deg selv og har så ræva selvtillit. Dette går altså folk ut ifra om du velger å ikke være en bulldoser. Hvorfor er jeg sånn? fordi jeg fikk GOD oppdragelse med å behandle mennesker som jeg vil bli behandlet selv. Men neida, karma er ikke min venn ser det ut som.

Ja jeg er bitter i dag...

[Skildring]

Få det ut! Ikke bry deg om disse folka! Forresten så kan ikke han gutten ha vært riktig nagla. Du virker veldig ordentlig, syns nå jeg

[Ethereal]

Man skal jo ikke sparke de som ligger nede, men jeg fikk lyst etter å ha lest innlegget ditt.

[Gjest *Mim*]

Jeg setter stor pris på høflige og ordentlige folk. Håper du kommer over nå, du vet at du er verd mer enn en mann som maser om silikonpupper!

Man skal jo ikke sparke de som ligger nede, men jeg fikk lyst etter å ha lest innlegget ditt.

Hvem ligger nede? :klø:

[Gjest Ts]

Takk for det, godt med et skikkelig sutreinnlegg på en dårlig dag

Men jeg har altså fundert en del på dette. Syns det er flere og flere som får sosialangst. Lurer på om det ikke har noe relasjoner med at man må være så fryktelig sterk innad som utad for å "overleve" i dagens samfunn??! Ingen som har tenkt på dette? Da er det så ekstra irriterende med den dobbeltmoralen at media, artikler og mennesker selv gir uttrykk at man må være sånn og sånn psykisk og se sånn og sånn ut fysisk for å nå det du vil og bli respektert, men på den andre siden får man slengt i trynet at man kommer lengst med å være seg selv og at det er noe alvorlig galt og sykdomsrelatert med vedkommende som ikke klarer å gi blanke i hva andre mener.

Frustrenede for oss som er litt ekstra følsomme og sjenerte! Det er jo ikke sånn at noen vil la sitt eget følelsesliv bli styrt av andre. Skjønner ikke hvorfor så mange tror det er greit å spørre ut og rakke ned på andre av den grunn. Man kan jo slite inni seg selv om man går rundt med her er jeg skrevet i panna.

[Gjest ja]

Mitt inntrykk er at ingen gidder skikkelige samtaler med de brautende folka, de gode samtalene er det de stille som får. Og de som er tøffest i trynet overfor andre og som hele tiden skal fortelle sannheten og deres mening om andre, de er de som tåler sannheten dårligst når den blir rettet mot dem selv. De er ikke noe gode i motgang og evner sjelden å ta kritikk.

[Gjest Gjest_Fix_*]

Jeg er snill, forsiktig, sjenert og ydmyk. Dette indikerer at jeg blir tråkket på og pushet rundt HELE tiden. Før var det er norme her i Norge at mennesker skulle være ydmyke og gode mot hverandre, i disse dager blir du behandlet som dritt om du ikke:

*Stråler av selvtillit! dette til tross for alt presset som aldri har vært verre på å se sånn og sånn ut, være sånn og sånn ++. (Ble dumpet på søndag fordi gutten var lei av at jeg ikke briefa med kroppen min når jeg var naken. Er 100% flatbrystet å det tar lang tid før jeg føler meg trygg. Vet også at han elsker silikonpupper og store bryst. Snakket om det hele tiden foran meg men kunne ikke fatte hvorfor jeg selv ikke var trygg på meg selv. Dobbeltmoral kalles det!!)

*Har en frekk framtoning og hard holdning. (På jobben er det kun de negative, brautende og frekke som folk lar gjøre som de vil. De blir ALDRI snakket til. Jeg får alltid jobben gjort og folk som er innom jobben velger å komme til meg med spørsmål og andre ting. Alikevel; kollegaer elsker å husje meg rundt og gir regelrett langt F... gnåler om at jeg må slutte å være så forsiktig å må "ta i" mer når jeg prater med folk, at ingen "som meg" kommer langt i arbeidslivet, at jeg må ha det vondt inni meg siden jeg har en "unnskyld at jeg er til" holdning. Hvorfor er det da MEG som får flest hendvendelser av utenforstående fra jobben? MEG de sier de føler seg vel med?!?!)

*Skriker ut meningen din om hver eneste ting som blir nevnt. (huskeliste; har du ikke en ekstrem mening om alt fra været til raggsokker er du en lukket person som må ha det vanskelig med deg selv).

Muligens folk ikke liker deg så godt om du er slik, men du blir respektert. Er du mild og sjenert får folk et stort behov for å trykke deg ned i søla og pøser konstant på med spørsmål om hvorfor du er så usikker på deg selv og har så ræva selvtillit. Dette går altså folk ut ifra om du velger å ikke være en bulldoser. Hvorfor er jeg sånn? fordi jeg fikk GOD oppdragelse med å behandle mennesker som jeg vil bli behandlet selv. Men neida, karma er ikke min venn ser det ut som.

Ja jeg er bitter i dag...

Godt å få det ut ikke sant.

Men jeg har funnet ut, at man kan være ydmyk og tøff på en og samme gang, ikke la seg pille på nesen og si sin mening klart og tydelig selv om man er litt tilbakeholden og ha sympati! Folk som brauter frem er veldig ofte usikkre selv og bruker dette som en maske for å skjule. Når du veit dem ikke har det helt bar med seg selv, er det jævlig mye enklere og være sterkere enn dem.

Du veit jo selv godt at du liker den type person du er best! Hvorfor da ikke drite i disse idotene som prøver å gi deg usikkerhet?

Man må krige, kjempe som faen, aldri la noen styre over ditt liv, samtidig som man har en kjærlighet til alt levende. Lett? Neeeei. Digg? Ja. Grunnen til at jeg nå føler jeg klarer det, er fordi jeg ser på det som liv og død situasjon, eller bra liv eller miserabelt liv, og ingen drittsekk skal noen gang få komme hit å hindre meg i å få ut av livet alt det jeg vil. Ironi og høflig sarkasme fungerer fint. Ærlighet må helt klart til, man må tåle og legge hodet sitt på hoggestabben og faktisk drite seg ut, så modighet. I tillegg trenger man en veldig stor porsjon med forståelse for at alle ikke har de samme forutsetningene og vilkårene som en selv, eller ydmykhet om man vil.

Hvorfor skal jeg eller du pga en litt sensitiv natur la folk bølle med oss? Bli sterk , sett foten ned, og aldri la deg skremme av drittsekker.

Haha, satan så gøy det er å overraske noen av disse folka. Jeg kan love deg at du får mye respekt, og jeg personlig har bare såvidt begynt å bli tøff.

[Gjest Gjest]

Altså, hvis man ikke sier meningene sine er det vanskelig for andre å vite hva de er, og da er det lett å bli overkjørt. For noen avgjørelser må jo taes. Jeg er veldig enig i det siste innlegget her. Jeg har slitt med dårlig selvtillit selv, jeg så vet litt om hvordan det er, men den eneste som kan gjøre noe med det er en selv - det hjelper ikke en dritt å eksternalisere det (selv om det alltids er godt å knurre over at det finnes mange plagsomme folk). Man trenger ikke være vellykka eller høylytt eller ha store pupper for å ha god selvtillit.

Det går an å være forsiktig, innadvendt og hensynsfull men likevel ha god selvtillit og meningers mot - og da har man i mine øyne en veldig behagelig og sterk blanding av egenskaper.

[Gjest ts]

Godt å få det ut ikke sant.

Men jeg har funnet ut, at man kan være ydmyk og tøff på en og samme gang, ikke la seg pille på nesen og si sin mening klart og tydelig selv om man er litt tilbakeholden og ha sympati! Folk som brauter frem er veldig ofte usikkre selv og bruker dette som en maske for å skjule. Når du veit dem ikke har det helt bar med seg selv, er det jævlig mye enklere og være sterkere enn dem.

Du veit jo selv godt at du liker den type person du er best! Hvorfor da ikke drite i disse idotene som prøver å gi deg usikkerhet?

Man må krige, kjempe som faen, aldri la noen styre over ditt liv, samtidig som man har en kjærlighet til alt levende. Lett? Neeeei. Digg? Ja. Grunnen til at jeg nå føler jeg klarer det, er fordi jeg ser på det som liv og død situasjon, eller bra liv eller miserabelt liv, og ingen drittsekk skal noen gang få komme hit å hindre meg i å få ut av livet alt det jeg vil. Ironi og høflig sarkasme fungerer fint. Ærlighet må helt klart til, man må tåle og legge hodet sitt på hoggestabben og faktisk drite seg ut, så modighet. I tillegg trenger man en veldig stor porsjon med forståelse for at alle ikke har de samme forutsetningene og vilkårene som en selv, eller ydmykhet om man vil.

Hvorfor skal jeg eller du pga en litt sensitiv natur la folk bølle med oss? Bli sterk , sett foten ned, og aldri la deg skremme av drittsekker.

Haha, satan så gøy det er å overraske noen av disse folka. Jeg kan love deg at du får mye respekt, og jeg personlig har bare såvidt begynt å bli tøff.

For et flott og inspirerende innlegg! Hadde det i tankene da jeg var på jobb istad. Jobbet nemlig med den værste av de værste. Motsa henne ikke akkurat med enkelte saker jeg ikke burde funnet meg i, men viste tydelig med kroppsspråket at jeg ikke brydde meg (til tross for at jeg var veldig nervøs og desverre tok meg litt nær av ting hun sa og gjorde). Så begynte denne damen å snakke stygt og nedsettende om div kollegaer, da klarte jeg å få frem at jeg faktisk likte vedkommende hun snakket om, skal love det at jeg fikk "blikket". Drit i henne tenkte jeg bare inni meg

[Gjest Gjest]

Altså, hvis man ikke sier meningene sine er det vanskelig for andre å vite hva de er, og da er det lett å bli overkjørt. For noen avgjørelser må jo taes. Jeg er veldig enig i det siste innlegget her. Jeg har slitt med dårlig selvtillit selv, jeg så vet litt om hvordan det er, men den eneste som kan gjøre noe med det er en selv - det hjelper ikke en dritt å eksternalisere det (selv om det alltids er godt å knurre over at det finnes mange plagsomme folk). Man trenger ikke være vellykka eller høylytt eller ha store pupper for å ha god selvtillit.

Det går an å være forsiktig, innadvendt og hensynsfull men likevel ha god selvtillit og meningers mot - og da har man i mine øyne en veldig behagelig og sterk blanding av egenskaper.

Helt enig. Dette skal jobbes med!

[Gjest Gjest]

Eg klarer ikkje å se for meg at en forsiktig, innadvendt og hensynsfull person gi klar bedskjed når noen trår over grensen. Om en så gjør det sitter man med følelsene opp i halsen.

[Gjest salma]

For et flott og inspirerende innlegg! Hadde det i tankene da jeg var på jobb istad. Jobbet nemlig med den værste av de værste. Motsa henne ikke akkurat med enkelte saker jeg ikke burde funnet meg i, men viste tydelig med kroppsspråket at jeg ikke brydde meg (til tross for at jeg var veldig nervøs og desverre tok meg litt nær av ting hun sa og gjorde). Så begynte denne damen å snakke stygt og nedsettende om div kollegaer, da klarte jeg å få frem at jeg faktisk likte vedkommende hun snakket om, skal love det at jeg fikk "blikket". Drit i henne tenkte jeg bare inni meg

Det er veldig bra at du fikk sagt at du likte vedkommende.

Håper at du fortsetter med å si hva du mener verbalt i stedet for å ha et avvisende kroppsspråk? For hvis du ikke sier hva du mener og hvordan du vil ha ting, samtidig som du gjennom kroppsspråk viser at du er misfornøyd, så forvirrer du kanskje bare folk? Hvis jeg hadde hatt en kollega som så veldig misfornøyd ut men nektet å si noe om hvorfor ville jeg nok blitt litt fortvilt, for jeg vil gjerne være en god kollega og ikke overkjøre folk, men det er jo litt vanskelig å vite hva folk ønsker hvis de ikke sier noe?

[Gjest Lunis]

Jeg er snill, forsiktig, sjenert og ydmyk. Dette indikerer at jeg blir tråkket på og pushet rundt HELE tiden. Før var det er norme her i Norge at mennesker skulle være ydmyke og gode mot hverandre, i disse dager blir du behandlet som dritt om du ikke:

*Stråler av selvtillit! dette til tross for alt presset som aldri har vært verre på å se sånn og sånn ut, være sånn og sånn ++. (Ble dumpet på søndag fordi gutten var lei av at jeg ikke briefa med kroppen min når jeg var naken. Er 100% flatbrystet å det tar lang tid før jeg føler meg trygg. Vet også at han elsker silikonpupper og store bryst. Snakket om det hele tiden foran meg men kunne ikke fatte hvorfor jeg selv ikke var trygg på meg selv. Dobbeltmoral kalles det!!)

*Har en frekk framtoning og hard holdning. (På jobben er det kun de negative, brautende og frekke som folk lar gjøre som de vil. De blir ALDRI snakket til. Jeg får alltid jobben gjort og folk som er innom jobben velger å komme til meg med spørsmål og andre ting. Alikevel; kollegaer elsker å husje meg rundt og gir regelrett langt F... gnåler om at jeg må slutte å være så forsiktig å må "ta i" mer når jeg prater med folk, at ingen "som meg" kommer langt i arbeidslivet, at jeg må ha det vondt inni meg siden jeg har en "unnskyld at jeg er til" holdning. Hvorfor er det da MEG som får flest hendvendelser av utenforstående fra jobben? MEG de sier de føler seg vel med?!?!)

*Skriker ut meningen din om hver eneste ting som blir nevnt. (huskeliste; har du ikke en ekstrem mening om alt fra været til raggsokker er du en lukket person som må ha det vanskelig med deg selv).

Muligens folk ikke liker deg så godt om du er slik, men du blir respektert. Er du mild og sjenert får folk et stort behov for å trykke deg ned i søla og pøser konstant på med spørsmål om hvorfor du er så usikker på deg selv og har så ræva selvtillit. Dette går altså folk ut ifra om du velger å ikke være en bulldoser. Hvorfor er jeg sånn? fordi jeg fikk GOD oppdragelse med å behandle mennesker som jeg vil bli behandlet selv. Men neida, karma er ikke min venn ser det ut som.

Ja jeg er bitter i dag...

Bra! Bra! Jeg følte ett lite stikk når jeg leste her. Veldig enig. Kom nettopp hjem fra Skotland. Det var mange små forskjeller, ikke mange store. Maten var stort sett dårligere og sånn. Men en ting gjorde så jeg klarte å puste ut - folk var generelt sett mindre opptatt av utseendet sitt. Nå ligger jo norske kvinner (jeg tør ikke å utalle meg om norske menn) i verdenstoppen skjønnhetsmessig, så sammenligningsgrunnlaget er litt tynt. Men jeg følte at folk var litt mere folk, og ikke dukker.

Uansett, til poenget, litt avsporing på begynnelsen der. Ja! Folk er dumme! Og slemme. Hva er greia? Jeg har jobbet i salgsbransjen i to år (ute nå, heldigvis) og der var det ikke mye kjære mor. Tempo, tempo liksom. Jeg vet ikke helt åssen jeg skal få sagt det men jeg føler ofte at det dette samfunnet virkelig trenger er mere menneskelighet. Noen ganger føler jeg meg helt tørr innvending, som om jeg er tappet for livsglede og evnen til å gi omsorg til andre. Som om jeg har blitt tappet psykisk. Det er ikke så viktig med "perfekt" syns jeg, så lenge man er snill. Som Humlesnurr sier til Harry Potter, "Again, your undeniably kind - a trait so often underestimated". Som er veldig sant. Jeg syns jeg treffer på flere og flere folk som har disiplin, mot, vilje, arbeidsinnsats, ryggrad, selvtillit, you name it - men de er ikke i stand til å smile naturlig uten at de enten vinner på det eller at det har en eller annen form for agenda. Hva skjer med å bare være snill og grei? Jeg føler også at folk sliter svært med å ta imot snillhet. En klapp på skulderen, noen som kan lytte til deg og bare være enig så du føler deg litt bedre, hva som helst! Hva skjer med det?!? Når jeg kom hjem fra Skotland ble jeg møtt av broren min som faktisk gav meg en klem for første gang noensinne...det hadde ikke så mye å si at det var han en gang. Det var bare digg å bli holdt rundt av noen som bryr seg.

Jeg vet at mye av det jeg skriver her på KS blir oppfattet som bullshit eller blir tatt ille opp på mange måter ofte. Jeg bryr meg ikke så mye om det, for jeg vet hva jeg står for med meg selv og det er det jeg styrer skuta etter. Men det TS av denne tråden skriver om her vil jeg seriøst gi min underskrift på er en viktig viktig ting å ta opp her! Jeg føler det akkurat sånn veldig ofte! Dog-eat-dog samfunn er ingen tjent med og folk bør absolutt klemme mer! Det er så utrolig unaturlig for mennesker å være slemme mot hverandre bare på trass og pur f. Jeg pleier å gå rundt og smile til fremmede jeg, sikkert mange som syns det er rart og ikke vil smile tilbake. Noen smiler tilbake på instinkt, også trekke de seg når de innser hva de har gjort. Noen få smiler tilbake og blir enda gladere. Sikkert fordi de tenker sånn de og. Selv om jeg verken er ateist eller personlig kristen har jeg alltid ment at å behandle folk slik du selv vil bli behandlet er en kjempegod tommelfingelregel som ikke egentlig behøver å ha så mye med Jesus å gjøre. Men hvorfor er det så få som følger den? Det er jo bare god oppdragelse! Jeg prøver til mitt ytterste å være grei mot de som fortjener det, og det er jo de fleste til det motsatte er bevist! Uff... jeg blir nesten litt lei meg av å tenke så mye på det her.

Det er viktig å klemme!

[generalen]

Du, TS, som har en veldig reflektert og nyansert oppfatning av situasjonen. Du burde bruke det til din fordel når du hever deg over disse folka. De vet tydeligvis ikke å oppføre seg, så hvorfor ikke kose seg med tanken på at du får kundehenvendelsene, kollegaene dine er usikre, og slå deg til ro med det?

Det er nødvendigvis ikke noe sjakktrekk å skrive om dette på KG, da mange her liker å bruke fritiden sin på å dra usikre personer ned i søla.