Gå til innhold

Gruer meg til NTNU!


lazy91

Anbefalte innlegg

jeg er en 18 år gammel jente som skla begynne å studere til neste år. jeg bor i oslo og ønsker å komme meg inn på UiO, men etter å ha sett på samordna opptakk for i år ser jeg at jeg mest sansynlig ikke kommer inn i oslo og da er NTNU den eneste muligheten jeg har, (det er bare disse to som tilbyr det studiet jeg vil inn på). det er ikke det at jeg har noe imot NTNU eller Trondheim og trøndere, men saken er at jeg aldri har vært borte hjemme fra før. jeg er svært avhengig av foreldrene mine, det tar seg av alt rundt meg, alt fra klesvask til matlaging. jeg vet ikke om jeg kommer til å klare meg uten dem, og jeg vet ikke om jeg klarer meg på egenhånd. jeg kjenner ingen som bor i trondheim og har aldri vært der før.

Er det noen her som har vært i samme situasjon før ? jeg trenger en som kan forklare meg hva en gjør når man flytter fra foreldrene sine. :snurt:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror de aller fleste føler dette i større eller mindre grad når de flytter hjemmefra for første gang.

Et forslag er jo at du begynner å lære deg ting som å vaske klær nå, slik at du ikke er nybegynner når du flytter for deg selv :)

Det er også en trøst at de aller fleste er i den samme situasjonen, de er ukjent i en ny by, kjenner svært få, og alt er nytt. Fadderuka er jo til for at man skal få en litt rolig start på livet som student, bli kjent med folk, og komme inn i de nye rutinene :)

Oslo er jo faktisk bare en liten flytur unna Trondheim :)

Jeg tror du ikke trenger å uroe deg noe særlig, du må jo ikke ta sorgene på forskudd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høyres ut som om du har godt av å flytte heimefrå og bli meir sjølvstendig ;) Bruk dette året på å lære deg klesvask (ikkje vrient), trene på å lage mat, og andre ting som er nyttig. Dermed så er du mykje meir sjølvstendig når du fyrst flytter ut, og det er mindre skummelt.

Eg flytta heimfrå da eg var 15, men da hadde eg i mange år allereie hatt ansvar for 3 middager i veka. Klesvasken lærte eg ganske raskt etter eg flytta ut etter litt instruksjoner heimefrå. Økonomien måtte eg holde oversikt med sjølv.

Du klarer dette, men det er nok smart å begynne nå. Da har du allereie greie på ein del basisting som du har nytt av, og det vert mindre å hugse på og skulle mestre i begynnelsen.

Trondheim er ein super by med flott studentmiljø. Eg trivdes veldig godt. Flytta dit utan å kjenne ei sjel og hadde knapt tatt fly før eg tok med meg eit par kofferter og var i gang på studiet :P Gjekk veldig greit.

Det viktigste er å ikkje gje opp før du har prøvd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med de to over meg. Men jeg vil også si at det er ingen skam i å utsette studiestart et år eller mer, til du føler deg klar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man er vant til at foreldrene ordner absolutt alt, og man er gammel nok til å studere, er det i seg selv en god grunn til å flytte hjemmefra eller i hvert fall begynne å lære seg det en trenger å kunne når en skal bo for seg selv. Jeg kunne heller nesten ingenting da jeg flytta hjemmefra, og var ganske spent, men det gikk utrolig bra. En time på hybelen min og jeg kjente plutselig bare glede over å bo for meg selv :ler: Men jeg var heldig da, jeg bodde et hyggelig sted hvor jeg jobbet sammen med de andre jeg delte kjøkken o.l med.

Jeg synes du skal gi studiet og flyttingen en sjanse. Studentmiljøet i Trondheim er kjent for å være bra. Dersom det ikke funker på en eller annen måte er det heller ingen skam å avbryte og flytte hjem igjen. Hvem vet, kanskje du skifter nick om noen uker når du ikke føler deg lat lengre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mor til studentar

Eg har to ungdommar som studerer ved NTNU og synest Trondheim er ein flott studentby. NTNU tar godt vare på studentene sine. Fadderuka er første veka du kjem dit, då er det eldre studentar (som har vore der eitt år eller meir) som sørger for at du blir kjent med mange og at du ikkje har eit kjedeleg sekund.

Søk hybel gjennom SiT, då får du hybel med felles kjøken og bad med andre studentar, som kanskje også er heimefrå for første gong.

Det er ganske enkelt for foreldre å kome på besøk også, det finst mange rimelege eller flott hotell å bu på (hybelen blir ofte litt trang).

Stå på og flytt. Tenk på at no får du lære noko du har lyst til å studere. Og studentmiljøet i Trondheim er mange gonger betre enn i Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg er en 18 år gammel jente som skla begynne å studere til neste år. jeg bor i oslo og ønsker å komme meg inn på UiO, men etter å ha sett på samordna opptakk for i år ser jeg at jeg mest sansynlig ikke kommer inn i oslo og da er NTNU den eneste muligheten jeg har, (det er bare disse to som tilbyr det studiet jeg vil inn på). det er ikke det at jeg har noe imot NTNU eller Trondheim og trøndere, men saken er at jeg aldri har vært borte hjemme fra før. jeg er svært avhengig av foreldrene mine, det tar seg av alt rundt meg, alt fra klesvask til matlaging. jeg vet ikke om jeg kommer til å klare meg uten dem, og jeg vet ikke om jeg klarer meg på egenhånd. jeg kjenner ingen som bor i trondheim og har aldri vært der før.

Er det noen her som har vært i samme situasjon før ? jeg trenger en som kan forklare meg hva en gjør når man flytter fra foreldrene sine. :snurt:

Er du atten år, men vet ikke hvordan man lager mat eller vasker klær??? :skratte: Herregud, lille venn.... På tide å vokse opp ja! Du bør være sjeleglad at du kom inn på NTNU i stedet for UIO, slik at du får kommet deg vekk fra de dullete foreldrene dine, og får muligheten til å vokse opp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for alle svar. etter å ha lest innleggene deres ser jeg at det kanskje er på tide at jeg flytter hjemme fra. uansett så blir vel alle nødt til å flytte hjemme fra en eller annen gang.

Jeg tror jeg må lære meg å lage mat og vaske klær slik at jeg er forberedt, jeg burde kansje kunne dette til nå men foreldrene mine har alltid gjort dette for meg. (det er sant de er litt dulette) . tillegg til dette må jeg snart skaffe meg en deltidsjobb slik at jeg har litt penger til starte opp. jeg er sikker på at overgangen kommer til å bli hard , men innser også at ting forhåpentligvis vil bli lettere ettervært

Jeg takker igjen for alle gode innlegg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest antigartner

Hvis det er sivilingeniør eller -arkitektstudier du skal ta, så kan det kanskje være en ide å søke seg til Singsaker studenterhjem. Der er det full kost og losji, så du slipper å lage mat og vaske fellesarealer. Du må nok lære deg å sortere og vaske dine egne klær, men det er virkelig ikke vanskelig. En myk overgang hjemmefra å slippe og lage middag, i alle fall.

Ellers er det som både du selv, og andre sier: du er trolig moden for å flytte hjemmefra, og vil vokse mye på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du atten år, men vet ikke hvordan man lager mat eller vasker klær??? :skratte: Herregud, lille venn.... På tide å vokse opp ja! Du bør være sjeleglad at du kom inn på NTNU i stedet for UIO, slik at du får kommet deg vekk fra de dullete foreldrene dine, og får muligheten til å vokse opp. :)

Jeg kunne ikke dette da jeg flyttet hjemmefra som 19-åring. Dvs, jeg kunne vel bittelitt om matlaging, men det var virkelig et minimum. Og vaskemaskinen til foreldrene mine var så tungvint å bruke at jeg stort sett unngikk den. Men dette lærer man jo veldig fort. Når det gjelder mat skulle jeg ønske jeg hadde mer grunnleggende kunnskaper, for det gikk mye i posemat og ferdigpizza de første årene, men å lage ordentlig mat har jeg lært meg etter hvert. Å vaske klær er kjempeenkelt, så lenge man skiller hvitt tøy fra farget. Jeg var umoden på enkelte områder da jeg flyttet for meg selv, men flink og moden på andre. Og mye lærte jeg med en gang, andre og dypere aspekter ved å bli voksen (som det å ikke hånle) tok mer tid...

Det jeg ville fram til er bare at jeg ser ingen grunn til å le av trådstarter. Men jeg tror hun har godt av å prøve seg for seg selv, og jeg tror ikke det kommer til å bli en negativ erfaring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei, jeg har tenkt en del på dette, og jeg lurte på : hvor mye koster det pr. mnd å bo for seg selv i en by som trondheim, (holder utbetalingen fra lånekassa eller må man ha en deltidsjobb i tillegg? nå snakker jeg om å bo på et helt vanlig sted og ha et sparsomt forbruk.

Jeg har som sagt ikke tenkt på dette før nå og har ikke noen anelse over hva det måtte koste.jeg ønsker ikke å ta opp for mye studielån.

svar please !!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...