Hva skal vi jobbe med i framtida?

[Gjest Frøken Heidi]

Ja, jeg tenker spørsmålet litt i sammenheng med holdningen om at inntektsgivende arbeid er det som i stor grad gir mennesket verdighet. Evnen til å forsørge seg selv og familien sin ligger dypt i de fleste, og jeg ser ikke på det som negativt. Jeg tenker bare på om fulltidsjobb for alle som kan er forenlig med en del trekk man kan se konturene av i samfunnsutviklingen. Jeg tenker i første omgang på rike land sammenlignbare med Norge med hensyn til automatisering, utdanningsnivå etc.

Hva skjer når stadig mer av den konkrete produksjonen (varer) blir automatisert? Jeg tror ikke man skal veldig langt inn i fremtiden før det meste av manuelt arbeid, samt også mye saksbehandlingsarbeid, tyngre omsorgsarbeid etc. vil være nær fullautomatisert. La oss si at Norge etterhvert blir et samfunn hvor de fleste større oppgaver blir tatt hånd om av teknologi. (Matproduksjon, hjelpe/sykepleie, opprettholding og bygging av infrastruktur) Hva slags jobber må utvikles for at alle likevel skal ha nok å gjøre? Vi vil fremdeles trenge lærere, en del helsepersonell og ingeniører/forskere (som kan lage enda mer effektiv teknologi), samt noen som kan holde oppsyn med produksjonen. I tillegg får vi kanskje en økt tilstrømning til frie yrker, samt en større underholdnings- og velværebransje? Men sett at befolkningstallet i Norge holder seg relativt stabilt fremover- hvor stort er egentlig behovet for disse bransjene? Hva med den type menneske som i dag trives best med å jobbe fysisk? Man ser jo allerede i dag et problem for eksempel for unge gutter som i gamle dager kunne blitt tømmerhuggere eller dratt til sjøs, men i dag faller utenfor.

Skjønner at mange kanskje synes dette er litt science fiction, men jeg føler det er en betimelig problemstilling. Er også klar over at det alltid vil være motkonjunkturer som favoriserer det saktegående og manuelle, men jeg tviler på at det er dit de store utviklingstrekkene beveger seg... Må man da etterhvert tone ned viktigheten av lønnet arbeid? Med større automatisering vil trolig varer bli billigere? Kanskje vi får arbeidsuker på ti timer? Noen som har tanker?

[alCaldazar]

Veldig interessant, dette! Jeg ser for meg 20-100 år i fremtiden utfra det du sier.

På den tidshorisonten ser jeg for meg at de fleste nye jobbene kommer innen IT, mest innen å utforme nye tjenester på nett og for bedrifter, samt at en større andel av befolkningen kommer til å være i utdanning til enhver tid.

Jeg tror og håper at alle vil få bedre tid til å realisere seg selv ettersom samfunnet blir rikere og mer automatisert.

Om man ser på en enda lenger tidshorisont, så må man nesten tenke på hva som egentlig, innerst inne, driver mennesker. Alle har jo sine drifter, lyster, mål, ambisjoner og følelser av ansvar for andre mennesker som vil tvinge seg fram.

Jeg tror at hvis jeg kunne velge friere blant all verdens geskjeftigelser, forutsatt at staten/verdenssamfunnet i større grad kunne bidra til kost og losji for meg, ville være å studere videre i alskens interessante fag, drive med litt konsulentvirksomhet på de IT-områdene jeg er flinkest på, kanskje begynne med racing, og ikke minst reise så mye jeg kan rundt i verden. Jeg tror at økt kommunikasjon, og at folk får oppleve andre kulturer og steder, vil være veldig viktig for å komme videre som sivilisasjon.

Du nevner "for eksempel for unge gutter som i gamle dager kunne blitt tømmerhuggere eller dratt til sjøs, men i dag faller utenfor.", og da tenker jeg at det alltid vil være en del som tenderer til å havne "på kanten" eller som ikke helt faller i steg med resten av samfunnet (inkl. meg selv!).

For disse, som for alle andre, vil de økte mulighetene til å velge hva man vil bruke tiden sin på være positivt, og det vil helt sikkert være mulig å jobbe med ting som tiltrekker seg de typene du tenker på også i fremtiden, men jeg vet ikke hva.

Om du nå tenker at jeg har lest altfor mange science fiction-bøker så har du rett i det rent faktisk, men jeg har jo reflektert en del på dette, og jeg ser ingen grunn til at menneskeheten ikke kan komme veldig langt på kort tid!

[Gjest Gjest_mann_*]

Ja, det er en interessant problemstilling som opptar mange av oss inkludert meg selv, og det finnes jo en rekke bøker, artikler, magasiner og programmer på tv som tar for seg "fremtidens arbeidsmarked" i lys av teknologiutviklingen. Jeg tror, som TS, at arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig vil være større automatisert enn i dag om 20-30 år, altså i overskuelig fremtid teknologisk sett. Jeg tror ikke det er så lett å forestille seg hva som kommer i årene etter det.

Selv om økt automatisering i mine øyne vil være en realitet om 20 år er det likevel noen aspekter som nesten ikke kommer frem i denne debatten. For det første gjelder dette i hvilken grad automatiske prosesser vil finne sted kontra i dag i forhold til hvor vanskelig det er å utvikle ny teknologi. Jeg kjenner mange som har jobbet/jobber innen kybernetikk/automatisasjon/kunstig intelligens og et trekk som kommer frem fra mine samtaler med dem er at det faktisk er svært vanskelig å komme videre! Misforstå meg rett, det kommer stadig nye oppfinnelser innen disse feltene, men å gjøre store teknologiske sprang - paradigmeskifter - blir etterhvert vanskeligere og vanskeligere. Alt av "enkle" prosesser, f. eks rutinearbeid er i allerede stor grad automatisert som f. eks bilmonteringsroboter hos de store bilprodusentene eller automatisert lagerstyring i store lagerkomplekser. Dette er altså områder det har vært og er forholdsvis enkelt teknologisk å implementere automatikk.

Skal man klare å automatisere videre er man avhengig av teknologiske plattformer som muliggjør at datamaskiner kan ta egne beslutninger på en helt annen og bedre måte enn i dag. Ja, det finnes drøssevis med tilnærminger innen forskning innen kunstig intelligens/autonome enheter men utviklingen her har ikke vært tilstrekkelig til å automatisere f. eks helse -og omsorgsarbeid siden dette krever menneskelig interaksjon og ikke minst fornuftige beslutninger. Det er ikke like enkelt å oppfinne roboter og/eller systemer som kan avlaste hjelpepleiere siden menneske-maskin interaksjon er noe helt annet enn maskin-maskin interaksjon. Vi er fortsatt ikke i nærheten av å implementere tilnærmet menneskelig læringsevne og intelligens.

For det andre nevnes det sjelden at banebrytende forskning innen ovennevnte felter er svært dyrt og det vil desto være færre aktører som har mulighet og ikke minst ønske om å satse på disse feltene. Dette er en konsekvens av at det blir stadig vanskeligere å komme opp med nye ideer som ikke allerede har blitt brukt samt at teknologien som må ligge til grunn blir stadig mer kompleks, og denne kompleksiteten øker hver gang noen lanserer ny teknologi. For eksempel finnes det mye litteratur som beskriver den raske teknologiske utviklingen mellom 1900 tallet og opp mot 2000 tallet, men at det nå går saktere. Et godt bilde på dette er romkappløpet, utskytningen av sputnik og månelandingen. I sin tid var disse tingene banebrytende fordi det rett og slett var noe ingen hadde vært i nærheten av å gjøre før. Men mange trodde i tillegg at denne utviklingen skulle fortsette i samme tempo! Du har jo filmer som 2001 Space Odyssey der flyvning langt ute i solsystemet ble skissert, og man ser paradokset når tidsrommet for handlingen er åtte år siden og vi fortsatt ikke har hatt flere bemannede romferder annet enn i kretsløp rundt jorda. Fordi det er svært vanskelig og ekstremt kostnadskrevende så er det rett og slett ingen som har tatt det videre.

[ViljaH]

Noen korte kommentarer:

En ting er at mye automatisering er allerede gjort, det som er relativt enkelt repeterende arbeid trenger man ikke mennesker til å gjøre. Men mennesker har fortsatt en fordel over maskiner, de har en helt annen type intelligens, kan ta beslutninger på et annet nivå. Så vi vil fortsatt trenge mennesker i alle typer produksjon. Ikke minst som har kompetanse om produksjonen og kan ta initiativ for hva neste steg bør være for utviklingen i av det området. Det er også slik at det er mer kostbart jo mer intelligent de maskinelle løsningene skal være, så iblandt vil man fortsatt velge å bruke mennesker til de jobbene heller enn å investere i maskiner eller systemer. Det er alltid en kost/nytte vurdering som må tas.

Et annet felt jeg tror vil fortsatt blomstre er helse/farmakologi. Finne helbredelse for alle mulige sykdommer. Samtidig er det ikke realistisk å erstatte all omsorg med maskiner, det er viktig med menneskelig kontakt for den som er gammel eller syk. Man vil sannsynligvis få til f.eks. å bygge inn automatiske avlesninger av puls/blodtrykk/temp og slikt inn sykehussenger om ikke så lenge. Men det trengs likevel en sykepleier til å gi omtanke og pleie, og en lege til å evaluere situasjonen og beslutte neste steg. (jeg tror legeyrket vil endre seg, da det idag handler mye om å pugge symptomkombinasjoner og medikamenter, mens systemer er veldig gode på slike oppgaver)

[Gjest Gjest]

Nå er det ikke automatisering som er den største trusselen for ansatte i produksjon, men outsourcing. Arbeidere i Kina, for eksempel, er mye billigere enn nordmenn som er dyre på grunn av den høye levestandarden som er opparbeidet her. I tillegg blir transport og kommunikasjon mer og mer effektiv, så distansen blir ikke noe problem.

Tilmed mange IT-jobber kan lett outsources til Asia nå som hastigheten på internett øker dramatisk og verktøyene for samarbeid er stadig under utvikling slik at det ikke spilelr noe rolle hvor du sitter.

[Gjest Gjest]

Nå er det ikke automatisering som er den største trusselen for ansatte i produksjon, men outsourcing. Arbeidere i Kina, for eksempel, er mye billigere enn nordmenn som er dyre på grunn av den høye levestandarden som er opparbeidet her. I tillegg blir transport og kommunikasjon mer og mer effektiv, så distansen blir ikke noe problem.

Tilmed mange IT-jobber kan lett outsources til Asia nå som hastigheten på internett øker dramatisk og verktøyene for samarbeid er stadig under utvikling slik at det ikke spilelr noe rolle hvor du sitter.

Delvis enig. Ja, outsourcing kan være billigere for noen bedrifter. Likeve gjør tidsforskjeller, språkproblemer og kultruforskjeller at outsourcing har vist seg langt dyrere for mange aktører som ønsker å spare penger. Selv om selve tjenesten i seg selv er mye billigere i land som Kina, India lignende økonomier hjelper det ofte lite når man har kommuniasjonsproblemer eller man ikke får tak i folk man behøver å snakke med til rett tid. I tillegg er ofte kompetansenivået i f. eks mange indiske bedrifter lavt, og dette kan virke som et paradoks. Selv om det er mange svært høyt utdannede i india jobber de mest attraktive og beste hodene likevel ofte for andre selskaper enn de som tilbyr 1. linje support til vesten.

Det er faktisk mang en bedrift som har forsøkt outsourcing i vid utstrekning for deres IT prosesser, for noen har det lønt seg, andre har gått på en økonomisk smell av ovennevnte grunne og har sett seg nødt til å igjen ansette egne interne IT folk.