Forhold

[Gjest Gjest]

Om man kan spørre noen rett ut om de er reflekterte eller ei kommer da helt an på personen. Noen ville ha sagt ja uansett, andre ville sagt sannheten.

Alle vil si ja uansett!

Og om man svarer nei, så må man være ganske så reflektert

Jeg vet ikke hva jeg hadde svart, det er jo vanskelig å svare på. Det som derimot er lett er å vise at man er reflektert gjennom normal samtale.

Hadde en kjæreste som spurte meg om jeg var dyp en gang.. litt i samme meningen som reflektert egentlig, at jeg kunne snakke om "dype" ting og filosofere litt. Jeg syntes spørsmålet var helt latterlig og at han var en pretensiøs tulling.

Du spør ikke om slikt, det vil vise seg klart og tydelig og fort om du utveksler noen ord med personen.

[Gjest Cynthia]

Jeg vil legge en situasjon på bordet, også ønsker jeg synspunkter og "synske" mennesker som kan forutse litt hvordan det vil gå.

Jeg: Håper på å utdanne meg til veterinær - som jo er høy utdannelse. Krever en reflektert og oppegående partner.

Han: Sto ikke vidregående. Holder på å åpne en kafé. Virker nokså oppegående, men har ikke spurt direkte om han anser seg selv som reflektert.

Jeg synes han virker som en utrolig flott person som jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med, men må bli "gammel nok" først, ettersom aldersforskjellen er 8 år.

Så lenge fyren er fantastisk, spiller det vel ingen rolle hvilken utdannelse han har?

[Gjest brutal_mann]

Bare pøs på med karbo og fett og proteiner, mens du trener som en dust.

Det burde hjelpe

Og her er min utfordring. Jeg har en mental instilling som gjør at jeg preser meg selv hardt når jeg trener, dette kombinert med en kropp som er ulidelig treg med å restituere seg så går jeg som regel på en smell...

Jeg tror jeg trenger noen som styrer både trening og diet for å få trent helt riktig. Men ikke da en gang kommer overkroppen til å bule Men helvete så sterke bein jeg har

[Gjest brutal_mann]

Så lenge fyren er fantastisk, spiller det vel ingen rolle hvilken utdannelse han har?

Det gjør nok det dessverre...

[Gjest Gjest_OsloMann]

Og her er min utfordring. Jeg har en mental instilling som gjør at jeg preser meg selv hardt når jeg trener, dette kombinert med en kropp som er ulidelig treg med å restituere seg så går jeg som regel på en smell...

Jeg tror jeg trenger noen som styrer både trening og diet for å få trent helt riktig. Men ikke da en gang kommer overkroppen til å bule Men helvete så sterke bein jeg har

Dette hører vel mest inn under kosthold og trening, ser jeg nå.. (underforum her).

Uansett: Alle går på en kraftig smell de første tre ukene. Det er, rett og slett, et smertehelvete. Du bør ikke trene mer enn hver tredje dag i begynnelsen. Fokuser kun på de største muskelgruppene, og tren hele kroppen hver gang, de første seks månedene, ca. Dette betyr mye squats, push-ups og benkpress, samt selvsagt sit-ups. Å trene ryggmuskulaturen er også alfa omega i begynnelsen.

I perioden 6 mnd til ett år så kan du begynne å trene deler av kroppen hver gang. Etter ca ett år kan du begynne å trene hver eneste dag, eller 6 dager i uken - så lenge du trener bare en muskelgruppe hver dag.

I alle fall, de første tre ukene ER et helvete. Etter det begynner den voldsomme stølheten og smertene å gi seg - men den dagen du ikke kjenner noe som helst etter en trening dagen før, så må du begynne med nye øvelser som treffer musklene fra en litt annen vinkel - litt støl bør en nemlig alltid bli, det viser at du har gjort noe som vil føre til muskelvekst.

(Husk at all styrketrening går ut på å "rive opp" muskelfibre. Dette medfører smertene og stølheten. Det er når kroppen bygger nye og sterkere muskelfibre oppå de slitte, at musklene vokser og blir sterkere. Det er derfor umulig å bygge muskelmasse uten smerte - og dette er det faktum som ligger i bunn for standarduttrykket "No pain, no gain".)

Aller verst er det altså de første tre ukene. Du kan avhjelpe dette litt med å varme godt opp de første tre ukene, og tøye veldig godt ut etterpå. I min erfaring så blir både oppvarming og strekking/tøying nærmest unødvendig etter noen få måneder - når du er godt i gang. Men i begynnelsen er det helt nødvendig. I verste fall kan du bli så dårlig og få så mye smerter i begynnelsen at du havner på grensen til å sykemelde deg - kanskje over grensen, ut i fra hva jobben din krever av deg.

Vær også veldig nøye med kostholdet. Rikelig med proteintilførsel er vesentlig, i sær de første tre ukene. Du skal bruke mye mer kalorier enn til vanlig, derfor må du også tilføre minst like mye mer - særlig du, som vil bygge masse. Jeg anbefaler absolutt ikke noen Atkins diett eller slikt tull. Du må ha rikelig med karbohydrater også i en slik fase. Imidlertid bør du øke opp proteinprosenten en del. Når kroppen skal bygge disse nye, sterkere muskelfibrene oppå de gamle, svake, som du nettopp har slitt på under treningen, så er det helt essensielt at den får tilført mye protein som den kan bruke. Jeg anbefaler både proteinshakes OG et kosthold med mye kyllingfileter, tunfisk, peanøtter (eller andre nøtter) osv. En personlig favoritt er 2-3 kyllingfileter sammen med masse brokkoli (gjerne dyppet i llitt smeltet gulost) og med noen fetaostbiter til. Marinér filetene i dine favorittkrydre før steking (4 min på hver side - eller mindre). Personlig synes jeg soyasaus er herlig til dette måltidet.

Den beste frokosten består av 6-12 eggehviter, hvispet sammen med dine favorittkrydre til egg, og stekt til en slags pannekake i stekepanne, ca 20 sekunder, ikke mye mer enn det. Brett eggehvitepannekaken 2 ganger, og ta gjerne ketchup på til slutt. Deilig. Deretter en solid skål med havregrøt.

Dermed starter du dagen med de beste proteiner som en kan få tak i, samt masse karbohydrater med lav glykemisk indeks. Dette hjelper så absolutt til å avhjelpe smerter de første ukene. Eggeplommene må du bare kaste - eventuelt ta vare på dem og lag noe bakverk du kan servere på jobben - kanskje du trenger litt ekstra goodwill, siden du kommer til å gå rundt og klage på hvor vondt du har det, og muligens yte litt mindre, disse ukene...

Uansett, kostholdet er SVÆRT viktig. Enkelte mener det er 80% av hele opplegget.

De dagene du ikke trener styrketrening, kan du småjogge litt, og stoppe og strekke mye innimellom, så snart kroppen er skikkelig varm. Slik får du ut slaggstoffer som plager deg og gir verk.

Angående personlig trener så mener jeg dette er et fancy motefenomén. Jeg foretrekker personlig å trene uten noen som maser på meg og står og ser på osv. Du kan kjøpe en bok om styrketrening, for å lære deg hvordan du løfter uten å skade rygg, sener og ledd. Det er ikke veldig vanskelig - faktisk mener jeg det aller meste er renspikket, sunn fornuft. Du skal ikke "hive" vektene rundt. Du skal være passe rett i ryggen, så vekten distribueres jevnt nedover ryggsøylen. Du skal legge mest mulig vekt på beina. Du skal puste rett - og tilstrekkelig. (Når du tar løft med maks belastning, bør du ha lungene fulle av luft i det du starter løftet - så puster du ut på tilbakeveien, og tar et kraftig innpust før neste løft/støt, holder, så puster ut når du er på slutten av løftet, osv osv.)

De første gangene du bruker apparater eller vekter, bør du får noen til å observere og korrigere deg, men det trenger absolutt ikke være en personlig trener eller en ansatt ved gymmen. De aller fleste som trener på gym er elskverdige og hjelpevillige folk som mer enn gjerne spotter deg osv. Det er bare til å spørre

[Gjest MM]

Så lenge fyren er fantastisk, spiller det vel ingen rolle hvilken utdannelse han har?

Klart det er relevant!

Det at han har en spesiell type utdanning er jo det som er det fine ved ham...

[Gjest Gjest_OsloMann]

Klart det er relevant!

Det at han har en spesiell type utdanning er jo det som er det fine ved ham...

Prøver du å være morsom - eller bare er du sånn?

[Gjest Gjest]

Prøver du å være morsom - eller bare er du sånn?

Mener det oppriktig - har du problem med det?

[Gjest Gjest_OsloMann]

Mener det oppriktig - har du problem med det?

Det at han har en spesiell type utdanning er *det* fine med ham.... ??

Tenker du på noen bestemt slags utdanning her - eller bare dess lenger og mer prestisjefylt dess bedre, f.eks. kirurg?

[Gjest Stjernedryss]

Er man reflektert dersom man mener folk med høy utdannelse automatisk er mer oppegående enn de uten utdannelse? Ingen av mine foreldre har videregående skole, men de er oppegående, reflekterte og tjener mye penger. Det finnes selvsagt folk uten utdannelse som ikke er noe særlig oppegående også, men kjenner man mennesker så ser man jo det fort.

[Gjest Gjest_OsloMann]

Er man reflektert dersom man mener folk med høy utdannelse automatisk er mer oppegående enn de uten utdannelse? Ingen av mine foreldre har videregående skole, men de er oppegående, reflekterte og tjener mye penger. Det finnes selvsagt folk uten utdannelse som ikke er noe særlig oppegående også, men kjenner man mennesker så ser man jo det fort.

Det finnes også i aller høyeste grad en del mennesker med lang og høy utdannelse som ikke fungerer på særlig mange områder utenom yrket sitt - og i enkelte tilfeller knapt nok der.

Utdannelse er bare et veivalg. Hardt arbeid må alle gjøre, uansett hvilken vei de velger. Uten jevnt og trutt arbeid (inkl. med seg selv) kan man velge hvilken vei man vil og man vil likefullt bli dysfunksjonell på ett eller flere vis etterhvert...