Utvekslingsstudenter i USA har strenge regler å forholde seg til

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3178637.ece

Utvekslingsstudenter i USA har strenge regler å forholde seg til. Det gjelder både skole, fritid, innetider, økonomi og samarbeid med vertsfamilien.

Noen som vet litt mer detaljert om hvordan de reglene er og hvorfor det er sånn? Er det organisasjonen som har bestemt de reglene? Og burde ikke en på 17 bestemme litt mer selv?

[Gjest Gjest]

Da jeg var utvekslingsstudent i USA reiste jeg med AFS i 2001/2002. Jeg har aldri hørt om organisasjonene nevnt i denne artikkelen, og ville ha vært svært skeptisk til å reise med noen jeg ikke har hørt om. AFS er etter det jeg erfarer en av de mest seriøse selskapene som driver med utveksling og derfor valgte jeg de.

Jeg hadde tre hovedregler å forholde meg til: No drugs, no driving, no hitchhiking.

Betalte telefonsamtalene til norge selv, men fikk ringe så ofte jeg ville. Fikk også bruke familiens pc, men siden vi hadde én pc på hele husholdningen måtte den jo selvfølgelig deles. Jeg fikk lommepenger mot at jeg gjorde forskjellig relativt enkelt husarbeid som jeg delte med de andre ungdommene i huset: gå ut med søpla, støvsuge gulv, vaske og brette sammen klær, gå tur med hunden ++

Kjenner meg overhodet ikke igjen i alle disse skremselshistoriene jeg har lest, så det går fint å reise dit og ha et fantastisk år også!

[Strix]

Mange av familiene som tar i mot elever er religiøse og mange av skolene har religiøse verdier. Dette gjør blant annet at en må følge disse når en er der borte.

På noen skoler i USA får ikke gutter og jenter være i fysisk kontakt med gutter i skoletiden. En må gå med uniform noen plasser og den skal alltid være korrekt i følge reglementet osv.

En må som regel følge reglene som er hos vertsfamiliene, går de i kirken må en som regel være med og ellers delta på andre familietilstelninger.

Hva er det du mener en 17 åring skal få bestemme selv? En er ikke 18 og dermed ikke myndig. Blir det samme som når en bor hjemme, en gjør som foreldrene sier og følger reglene på skolen.

[Gjest Gjest]

Hva er det du mener en 17 åring skal få bestemme selv? En er ikke 18 og dermed ikke myndig. Blir det samme som når en bor hjemme, en gjør som foreldrene sier og følger reglene på skolen.

Jeg mener at en 17-åring bør få bestemme de enkle tingene selv, som når de skal legge seg, hva de vil gjøre på fritiden og slikt. Men innenfor loven så klart.

Selvsagt så bestemmer jo foreldrene (eller de man bor hos), men jeg mener at de ikke burde bestemme slike ting, som når 17-åringen skal legge seg f.eks.

Nå står det bare

Utvekslingsstudenter i USA har strenge regler å forholde seg til. Det gjelder både skole, fritid, innetider, økonomi og samarbeid med vertsfamilien.

Så jeg vet ikke hva det innebærer. Det står skole, det kan jo bety alt fra når de får lov å gjøre lekser til om de får slutte på skola.

[Strix]

Om en vertsfamilie vil at en ungdom på 17 skal legge seg til et visst tidspunkt så er ikke det det mest urimelige syns jeg da. Da gjelder det nok alle barna/ungdommene i huset og like regler for alle.

Jeg fikk ikke bestemme fritt når jeg skulle legge meg da jeg var 17, var ikke aktuelt for meg å sitte våken halve natten f.eks.

Vertsfamilien vil nok også bestemme ting som at en f.eks ikke får røyke, en får ikke drikke, en får ikke oppholde seg der og der, fordi det kan være farlige områder. Kanskje får en ikke høre på div. musikk eller se på voldelige filmer. Det kan være alt mulig. Kommer en til en familie som er vegetarianere må en respektere det.

Som regel er dette noe en får vite før en reiser bort da det er mye å sette seg inn i.

Vertsfamilien har sikkert regler for leksegjøring også. Men etter det jeg har forstått på de som har vært utvekslingsstudenter i USA så er det temmelig strengt på skolen, mye strengere enn her og en må virkelig jobbe for karakterene sine. Det er leksegjøring på skolen også. Det er på mange skoler forventet at elever er med på skoleaktiviteter etter skoletid, svømming, fotball ol. også.

[Gjest lille_kvinne]

Dette høres sikkert litt slemt ut, men man er nødt til og ta ansvar selv før man reiser som utvekslings student.

Undersøke om de man reiser med har gode rykter eller om det er negative ting ute og går.

Og da snakker jeg ikke om å spørre ti mennesker på et forum, da snakker jeg om å ta kontakt med organisasjonene som jobber med studier i utlandet osv osv. Man er nødt til og være skeptisk og ikke hoppe på det første og beste når det gjelder sånne ting.

Ja jeg syns uffatelig synd på henne, men hun kunne faktisk gjort mye annereldes før hun reiste for å være sikker på at hun fikk et fint opphold.

[Gjest soffy]

Hei!

Jeg var utvekslingsstudent i California 2006/07. Jeg ble som alle andre studenter lovet et ordentlig hjem, men jeg var uheldigvis en av de som fikk vertsfamilie sist (enda jeg søkte 1,5 år før jeg dro) og dermed fikk en nødløsning: en tidligere vertsmor som egentlig ikke ville ha meg. Huset så heeelt forjævelig ut. Det ble aldri laget noe mat hjemme. Kaker og kjeks til frokost. Mikrobølgeovnsmat til middag. Hun skulle hele tiden vite hvor jeg var, hvem jeg var med, telefonnr. til foreldre til venner og jeg hadde en innetid. dette var uvant for meg som reiste da jeg var 16/17 år.

Ble "kasta" ut da vertsmora fikk seg type, for da var det ikke plass til meg lenger.

Ny familie: Alenemor igjen.. Lot meg aaaaldri få fred! Var alltid NOE som skulle ordnes i huset selvom hun hadde hushjelp som gjorde egentlig alt! Fikk ikke lov til å være alene på rommet mitt med døra lukket. Og i alle fall ikke ha en gutt inne på soverommet, selvom døra var oppe. Alene hjemme var det ikke snakk om, måtte være med på alt. Ble til at jeg ikke klarte å gjøre noen lekser fordi jeg aldri fikk fred. Og oppi alt klagde hun og kalte meg lat osv fordi jeg ikke fikk gode nok karakterer, og jeg gjorde aldri nok i huset.

Hadde det så jævelig til slutt at jeg bare måtte dra hjem til Norge. Da hadde jeg vært der i 6mnd'er og selvtillitten min var helt ødelagt. Følte meg så utrolig misslykket. Dette var det året som virkelig skulle betydd noe. Det aller største jeg noensinne hadde gjort som 16åring alene, og det ble absolutt IKKE som ønsket.

Å være utvekslingsstudent kan sikkert bli flott- forebeholdt at du får en bra familie. Men der står man jo maktesløs.

Nå fikk du min historie i alle fall..

And for the record: jeg reiste med EF