Anne (17) opplevde mareritt

[Gjest Gjest]

Gulvet var dekket av hundeavføring, sengen var full av hundeurin, og maten måtte hun kjøpe selv.

Anne (17) opplevde et amerikansk mareritt under utvekslingsoppholdet.

Jeg reiste selv til USA som utvekslingselev for 10 år siden, og jeg kjenner meg igjen i mye av det Anne beskriver. Nå havnet ikke jeg i et hjem med like kummerlige forhold, men kultursjokket var stort og jeg havnet defintivt ikke hos en stabil kjernefamilie i øvre middelklasse. Jeg havnet hos en enslig mor med en datter. Hun hadde svært dårlig økonomi og klaget konstant på hvor dyrt det var å ha meg boende. Hun hadde dessuten sin narkomane bror, hans narkomane kone og deres meget utagerende tenåringssønn delvis boende hos seg, noe som førte til at det var mye uro i hjemmet. Huset var lite, og når broren og familien kom måtte jeg flytte ut av rommet mitt og inn på en madrass på gulvet hos datteren hennes. Jeg opplevde at flere av eiendelene mine ble stjålet, og jeg følte meg aldri trygg "hjemme".

Da jeg tok kontakt med områdekontakten min fikk jeg lite forståelse og beskjed om at jeg måtte jobbe hardere med å tilpasse meg den amerikanske kulturen. Jeg kontaktet da han som var sjef for staten jeg bodde i og forklarte nok en gang saken og at jeg ønsket å bytte vertsfamilie. Nok en gang fikk jeg beskjed om å tilpasse meg kulturen og være tålmodig. Til slutt ringte jeg Norgeskontoret i organisasjonen og de tok heldigvis tak i ting og jeg fikk ny vertsfamilie. De klarte ikke å skaffe meg vertsfamilie i samme by, så jeg måtte bytte skole en knapp måned ut i semesteret, men det var verdt det for jeg kom til en langt tryggere og mer stabil familie, et barnløst par i 40-årene. De var hyggelige, stabile folk, med normal økonomi og et stort nettverk i området.

Det som skremmer meg er at organisasjonene åpenbart sliter med å finne vertsfamilier og de hører ikke på når elevene sier fra om problemer med vertsfamilien, man får bare beskjed om at man må venne seg til kulturen... Det er ikke gøy å være 17 år, i et nytt land der alt er fremmed og føle at ingen tar en på alvor!

Er det noen på KG som har liknende erfaring?

[Gjest Lancelotte]

<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3178637.ece" target="_blank">Gulvet var dekket av hundeavføring, sengen var full av hundeurin, og maten måtte hun kjøpe selv.

Anne (17) opplevde et amerikansk mareritt under utvekslingsoppholdet.</a>

Jeg reiste selv til USA som utvekslingselev for 10 år siden, og jeg kjenner meg igjen i mye av det Anne beskriver. Nå havnet ikke jeg i et hjem med like kummerlige forhold, men kultursjokket var stort og jeg havnet defintivt ikke hos en stabil kjernefamilie i øvre middelklasse. Jeg havnet hos en enslig mor med en datter. Hun hadde svært dårlig økonomi og klaget konstant på hvor dyrt det var å ha meg boende. Hun hadde dessuten sin narkomane bror, hans narkomane kone og deres meget utagerende tenåringssønn delvis boende hos seg, noe som førte til at det var mye uro i hjemmet. Huset var lite, og når broren og familien kom måtte jeg flytte ut av rommet mitt og inn på en madrass på gulvet hos datteren hennes. Jeg opplevde at flere av eiendelene mine ble stjålet, og jeg følte meg aldri trygg "hjemme".

Da jeg tok kontakt med områdekontakten min fikk jeg lite forståelse og beskjed om at jeg måtte jobbe hardere med å tilpasse meg den amerikanske kulturen. Jeg kontaktet da han som var sjef for staten jeg bodde i og forklarte nok en gang saken og at jeg ønsket å bytte vertsfamilie. Nok en gang fikk jeg beskjed om å tilpasse meg kulturen og være tålmodig. Til slutt ringte jeg Norgeskontoret i organisasjonen og de tok heldigvis tak i ting og jeg fikk ny vertsfamilie. De klarte ikke å skaffe meg vertsfamilie i samme by, så jeg måtte bytte skole en knapp måned ut i semesteret, men det var verdt det for jeg kom til en langt tryggere og mer stabil familie, et barnløst par i 40-årene. De var hyggelige, stabile folk, med normal økonomi og et stort nettverk i området.

Det som skremmer meg er at organisasjonene åpenbart sliter med å finne vertsfamilier og de hører ikke på når elevene sier fra om problemer med vertsfamilien, man får bare beskjed om at man må venne seg til kulturen... Det er ikke gøy å være 17 år, i et nytt land der alt er fremmed og føle at ingen tar en på alvor!

Er det noen på KG som har liknende erfaring?

Jeg har ikke opplevd dette selv, men har ei venninne som var utvekslingsstudent i USA for ca et år siden. Husker ikke hele historien, men moren kalte henne blant annet hore og verre ting. Faren hadde fengselstraff, og diverse bak seg(husker ikke helt hva det var). De nektet henne og kontakte familien sin, og da hun fikk kontakt med dem gjennom skolen, fikk hun straff.

Det var masse som skjedde, og jeg husker jeg fikk bakoversveis når jeg hørte hva som hadde skjedd, men desverre har mye av det gått i glemmeboken.

Men ja, det er mange som har dårlige erfaringer etter hva jeg har hørt

[Babyrus]

Leste saken igår kveld bare timer etter at en av mine bestevenner dro til Australia for å være utvekslingstudent i ett år der. Det er uhyggelig å tenke på at det samme faktisk kan ramme han selv om det egentlig er ganske urealistisk.

Jeg tror dette er en tabbe som har skjedd få ganger, men som ikke kommer til å bli noe "vanesak". Det er jo dumt at disse ungdommene ikke får den hjelpen de trenger, både økonomisk og sosialt. Og det er dumt at de har brukt opp ett helt år på noe som skulle vært en lærerik stund hvor de skulle fått minner for livet.

[Gjest Miley]

Venninnen min ble sendt til USA, der hadde de ikke funnet en familie til henne enda, så hun måtte bo midlertidig hos noen. Når de til slutt fant en familie var det en med to hunder og en tenåring. Hundene dreit i senga hennes (og generelt over hele huset) og tenåringen sto i døråpningen hennes å glana i timesvis. Veldig trivelig vil jeg tro.

[Norbertine]

Broren min dro til USA, og kom til en fattig alenemor med et barn. Nå trente min bror hver eneste dag, (ble senere toppidrettsutøver), og trengte dermed mye mat. Dette syntes ikke dama at de hadde råd til, så han fikk rett og slett ikke lov til å spise så mye han trengte.

Deretter slet de en stund med å finne ny familie til han, så han bodde hos områderepresentanten en stund. Men så kom han til en svært hyggelig familie i et rikmannsstrøk i byen han var (som også vitset med at han konstant var sulten, men ikke hadde noen problemer med å gi han så mye mat han ville ) Disse har han besøkt flere ganger senere, og har kontakt med ennå, tolv år senere.

Vet av flere som også har måttet be om ny familie, men det virker ikke som det har vært et kjempeproblem å få det ordnet. Det virker dog som det er svært vanlig å komme til familier som vil ha utvekslingsstudenter pga. av den pengestøtten de får, og prøver å tjene penger på dette.

Endret 22. juli 2009 av Gåsemor

[Kit]

Har flere venninner som var utvekslingsstudenter til både USA og Spania på vgs, og 4/11 byttet vertsfamilie fordi de ikke trivdes, 2 dro hjem til Norge.

Det virker som om organisasjonene overhode ikke gjør en god nok jobb med å finne egnede familier, noe som er både ekkelt og dårlig, med tanke på hvor dyrt det faktisk er å være utvekslingselev, man bør ihvertfall sørge for at familiene har kapasitet til å ha en boende der, det er det minste de kan gjøre.

[Kamikatze]

Ville være interessant å vite, når utvekslingsstudenter må bytte vertsfamilie pga at de bor i et narkoreir med hundedritt i senga, blir vertsfamilien strøket av formidlernes liste, etter er det bare "værsågod, neste?"

[ViljaH]

Jeg tror enkelte organisasjoner er verre enn andre, og er årsak til problemene. De tar ikke seriøst det å finne gode vertsfamilier, de bare ser på hele utvekslingssystemet som en forretning.

Vet om en jente som var utvekslingselev i USA, som endte oppholdet med å gjemme seg i klesskapet sitt med telefonen og ringe hjem til Norge for å få hjelp, mens vertsmoren gikk rundt i huset med pistol og lette etter henne. Hun sa det var flere andre utvekslingselever i området, gjennom samme selskap, som opplevde diverse miserable ting som at de måtte bo på en madrass på vaskerommet osv. Jenta her ble presset til å skrive under en erklæring om at hun ikke ville saksøke selskapet før de ville gi henne hjemreise-billetten. Alle familiene hadde vært med i programmet i flere år, overveiende sannsynlig blitt klaget på, og ikke strøket fra noen liste..

Lurer på om det ikke var EF som var organisasjon for dem.

[Gjest Gjest]

Anne fikk ingen varm velkomst da hun ankom Scranton, Pennsylvania i august i fjor. Vertsfamilien hun først ble plassert hos, hadde hverken tid eller råd til å ha en student fra utlandet boende hos seg.

Så vertsfamilien ble tvunget til å være vertsfamilie? For jeg jeg klarer ikke å se noen annen grunn til at de skulle være det. Var kanskje pengene, men får de virkelig så mye da, at de ikke kunne si nei?

[Gjest Gjest]

I det nye hjemmet ble Anne møtt av det verste synet hun noen gang hadde sett. Gulvet var dekket av hundeavføring, luften var tett av tobakksrøyk og stanken var enorm. Hygienen var så dårlig, at huset kort tid etter ble erklært ulovlig å bo i, av politiet.

- Vertsfamilien eide tre hunder og to katter, som aldri ble sluppet ut av huset. De gjorde fra seg overalt, til og med på klærne og i sengen min. Det ble aldri rengjort, sier Anne til Aftenposten.

Hvis det hadde sett sånn ut hos meg så hadde jeg aldri tørt å hatt besøk.