Seteleie, snuing, ks eller vaginal fødsel

[Soon]

Mini ligger foreløpig i seteleie, og jeg prøver å finne ut så mye som mulig rundt temaet.

Han har ligget i samme leie nå i ca 2 måneder, utfra det jeg selv kan kjenne når jeg tar på magen.

Han har hodet opp på høyre side, og ryggen utovervendt - rumpa ned...

Har også fått bekreftet seteleie på ul i uke 33, skal tilbake i uke 36.

Er det noen her som har erfaring med seteleie?

Noen som har prøvd å fått babyen snudd - hvordan var det isåfall, og holdt babyen seg på plass etterpå?

Er det risiko ved vending?

Hvis noen her har hatt setefødsel, ønsker jeg gjerne å høre historien deres også...

Er det sånn at man kan velge selv hvordan man vil få ut babyen, hvis man har målt at bekkenet er stort nok, eller skal man da føde vaginalt?

Og stemmer det at man skal få epidural uansett når det er seteleie?

På forhånd takk.

[Honesty]

Det er vel ulike prosedyrer ved ulike sykehus, i hvertfall. Snuing blir ikke forsøkt før i uke 37 (eller etter passering av uke 37), og det er uansett sjanse for at babyen snur seg tilbake til seteleie selv. Det er også litt komplisert hvis man har forliggende morkake. Ikke alle sykehus praktiserer snuing.

Jordmoren sa til meg at de her ikke ville tvinge meg til å føde på vanlig måte ved seteleie, men det varierer visstnok også. Men jeg ville hørt med jordmor eller lege som kan informere deg om prosedyrene som gjelder ved det sykehuset hvor du skal føde.

Endret 15. juli 2009 av Honesty

[Vingedama]

Spira kunne ikke snus pga tidligere KS og morkake foran.

Jeg fikk velge selv. Hadde hatt ks tidliger pga preeklamsi, så jeg hadde VIP-status på sykehuset gjennom hele svangerskapet og snakket med MANGE jordmødre om dette.

Opplevde aldri noe fødselspress. Nesten litt motsatt, de ble liksom overrasket over at jeg ville føde normalt. Og så ble de veldig glade

Fødselen tok 4 timer. Pent og pyntelig.

Var lovet epidural, men de var så redde for å stoppe fødselen at det kunne jeg desverre ikke få. Bare lystgass. Det ble ikke noe problem av det. Gikk helt fint.

Spira veide jo bare 2,7 kg.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Ville bare gi deg et lite tips. Jeg har en vennine som var gravid og babyen lå i seteleie, hun prøvde fotsoneterapi og babyen snudde seg faktisk og hun fødte normalt. Det var visst som å ha en tørketrommeli magen...så vips, så var den snudd. Kanskje det er verdt et forsøk?

Lykke til!!

[prescella]

Hei!!

Jeg fikk vite av min fastlege at hode hadde festet seg og at babyen lå med hode ned.. han tok feil! Ble oppdaget 1 mnd før fødsel at babyen lå i seteleie,og ble forsøkt å snu han men det gikk ikke.

Måtte inn i rtg,måle bekken,det var aldri spørsmål om annen måte enn vaginal fødsel.

Vet ikke om det er standard prosedyre at de setter epidural ved seteleie men jeg fikk det mot slutten. Jeg opplevde det å få epidural som helt fantastisk.

Fram til da hadde jeg måtte ligge i en seng,fikk ikke lov til å være oppe å gå eller legge meg i stillinger som føltes veldig naturlig ut.

Nå er dette her over 12 år siden,så jeg husker ikke så godt lengre,men mener det var pga vannet gikk tidlig(hjemme)

De mener at framkall av navlesnoren skjer litt oftere?

Husker jeg var en smule engstelig da de hadde anslått at babyen kom til å veie ca 4,5kg,og bekymret meg endel for hvordan dette skulle gå.

Hadde flere leger som var innom for å se til meg,og lege var tilstede ved selve fødselen.

Ellers var det endel studenter som fikk komme å se på(dette velger en selv) For meg var det totalt likegyldig hvem og hvor mange som var innom hos meg,enset fint lite,hadde mer enn nok med meg selv. (Husker lyset irriterte meg,lå med lukkede øyne,og ønsket ikke noe berøring)

Jeg angrer ikke på vaginal fødsel,men så vet jeg ikke om noe annen fødsel enn vaginalt og baby født i seteleie.

Etter fødselen måtte babyen i kontroll med hoftene sine,alt var ok.

Men som sagt,dette her er over 12år siden. Mye er kanskje forandret siden da.

Lykke til,det går nok fint skal du se

[Vingedama]

Fram til da hadde jeg måtte ligge i en seng,fikk ikke lov til å være oppe å gå eller legge meg i stillinger som føltes veldig naturlig ut.

Det har i alle fall ikke forandret seg. Jeg kom inn med 8 cm åpning (uten å skjønne at ungen var på vei ut, hadde bare litt vondt i ryggen) og ble beordret i seng. Vannet hadde ikke gått, men der var de strenge altså! Jeg måtte faktisk kjefte meg til å få gå over gangen fra undersøkelsesrommet til fødestua

"NEI NEI NEI, LIGG STILLE, JENTE"

Endret 16. juli 2009 av Vingedama

[Soon]

Hørt så mye forskjellig ang det med hvis vannet går og babyen ligger i seteleie.

Noen har fått beskjed om at de må legge seg ned og vente på ambulanse, ander at det bare er noe tull...blir så usikker.

Skal til jm i morra, så skal snakke litt med henne da.

Kan noen si litt om fordeler og ulemper ved ks f.eks??

Endret 17. juli 2009 av soon_to_be

[*Joyce*]

Her lå lillejenta i uoppdaget seteleie, jeg hadde fått beskjed om at hun lå med hodet ned og at det var festet, men det var ikke helt korrekt. Jeg fødte på Riksen, og da jeg kom inn med veer og de oppdaget seteleie ble det foretatt vektestimering for å avgjøre om det ble vaginal fødsel eller KS. De estimerte henne til 4600g, så jeg ble frarådet vaginal fødsel - Riksen setter grensa ved 4000 g, men det varierer sterkt fra sykehus til sykehus. En av legene vi snakket med den dagen hadde jobbet på sykehuset i Drammen tidligere, og der tillater de visst vaginal fødsel ved seteleie helt opp til estimert 4500 g. Jeg hørte på legene, såklart, og på sett og vis er jeg glad for det i ettertid, da hun vektestimeringen stemte omtrent på en prikk og det er vanskelig å vite hvordan fødselen hadde gått ellers, men samtidig var jeg veldig innstilt på å skulle føde naturlig, så det har vært litt vanskelig i ettertid at fødselen ikke ble som jeg hadde trodd. Det potensielle problemet med vaginal fødsel ved seteleie er jo at man risikerer at hodet blir sittende fast etter at man har fått ut rumpa, og det er betraktelig mer uheldig enn om ungen kommer med hodet først.

Nå er det selvsagt annerledes for deg siden de er klar over at babyen ligger i seteleie og evt kan planlegge KS, men jeg ville uansett ikke anbefale det. Jeg var veldig utafor ganske lenge etter at hun var ute, jeg mistet mye blod og var nede i en blodprosent på 6 dagen etter operasjonen. Det gjorde at det tok lang tid før jeg var på beina igjen, og i tillegg er man nokså redusert pga operasjonssåret også. Man skal f.eks. ikke løfte noe tyngre enn babyen de første seks ukene, og det skal jeg love deg at er upraktisk når man bor i 3. etasje uten heis! Jeg hadde en del vondt, også, men det er jo ganske individuelt. Jeg vil nok anbefale deg å prøve å føde vaginalt dersom det er medisinsk forsvarlig, ihvertfall. But that's just my humble opinion.

[Vingedama]

Du skal legge deg ned hvis mulig og ringe føden, men det er ikke full uttrykning med mindre du får pressrier samtidig Jeg grua meg for dette i ukesvis, overbevist om at det kom til å skje mens jeg henta Snuppa (da 15 mnd) i barnehagen og at jeg måtte legge meg rett ut på asfalten.

Men vannet mitt gikk 2 timer etter at pressriene hadde begynt, så det må ikke gå først.

Husk at alt som gjør vondt, særlig når det gjør vondt i ryggen OG magen samtidig, er rier

Og ring Føden tidligere enn hva de normalt anbefaller, så får du kanskje komme til kontroll. Og da kan det hende de beholder deg noen dager

[Gjest Gjest]

Her var ikke snuing noe tema. Jeg fikk selv velge om jeg ville ta ks eller om jeg ville føde vaginalt. Legen gjorde meg veldig oppmerksom på at det å ta røngten av bekkenet (som man må om man er førstegangs) kan gi barnet økt kreftrisiko. Det er faktisk forbudt i flere land på grunn av dette.

Barnet var estimert til å være 3200-3500 ved termin, han kom med keisersnitt (planlagt altså) en uke før termin (to dager etter siste estimering) og veide 4100, med hodeomkrets på 39, så jeg er VELDIG glad for at jeg valgte ks!

Det var veldig ubehagelig akkurat når de holdt på (ikke vondt, bare ekkelt), når de satt kateter og når de tok spinalbedøvelse. Men det gikk veldig fint! Jeg var oppe på beina samme dag, og dag to var jeg i kjempeform og kunne reist hjem om jeg hadde fått lov (her må alle fødene bli i 4 dager, 5 dager ved ks)..

Hun jeg delte rom med hadde født en helt vanlig gutt, og var sengeliggende hele tiden, måtte få blodoverførsel mange ganger, og var generelt dårlig..

Jeg hadde ikke vondt i såret etter de første dagene (fikk smertestillende, så jeg hadde ikke vondt da heller, men etter noen dager trengte jeg ikke det mer!). Litt upraktisk at man ikke kan løfte vogna, men kjøp deg et bæresjal så løser det seg

Gutten var forøvrig frisk og fin med en gang! Ammingen gikk også kjempefint, hadde masse melk dag tre (da matveide vi).

Før jeg bestemte meg hørte jeg bare skrekkhistorier rundt ks. Det kan selvfølgelig ha sine ulemper det også, men det er ikke akkurat så morsomt å føde vaginalt heller! Hadde nok av damer på avdelinga som satt på baderinger i dagesvis fordi de hadde så vondt..!

Uansett; lykke til!

[Soon]

Takk for mange fine svar!

Var hos JM idag, og fikk snakket litt rundt dette.

Får selvfølgelig videre oppfølging hvis han fortsatt ligger i seteleie når vi skal på kontroll om 10 dager.

Har ikke hørt noe fra fagfolk ang røntgen og risiko for kreft i en slik sak, men vil selvfølgelig spørre om dette.

JM nevnte også disse risikofaktorene ved et ks, men at de er svært små - særlig hvis svangerskapet har vært normalt.

Vi får smøre oss med tålmodighet til den 28. så får vi se hva som blir videre gang i dette her.

En annen ting - dere som hadde baby i seteleie, kjente dere at den hadde ligget slik i samme stilling lenge?

Mener at mini har ligget temmelig likt de siste 2 månedene...

[Littlebird]

Jeg er i uke 35 i morgen, og min baby ligger også med rumpa ned. Jeg skal føde på Ullevål. Jeg har hatt en del angst for å føde, men har endelig innstilt meg på dette nå, så ble ganske skuffet når jeg fant ut at hun har ligger slik.

Jeg har fått beskjed om at dersom hun ikke snur seg blir det planlagt keisersnitt, da fødselen kan bli tøffere enn vanlig fødsel, og de anbefaler ikke det for meg. (Jeg kan sikkert nekte om jeg vil.. men jeg hører på jordmor selv om jeg ikke ønsker egentlig å ta keisersnitt.) Hun sa også at de er meget forsiktige med snuing på Ullevål, fordi dette medfører en viss risiko, som de ofte ikke ønsker å ta, og da heller planlegger keisersnitt med spinalbedøvelse.

Uansett, dersom man skal prøve snuing er det viktig at det foregår i så kontrollerte former som mulig, på et sykehus. Årsaken til dette er at fødselen kan starte som resultat av snuingen, og da er man parat! Det er det tryggeste for mor og barn.

I tillegg har jeg blitt anbefalt av jordmor å 4 ganger for dag stå på alle fire, og henge magen fritt, slik at babyen får bedre rom til å selv snu på seg, det kan visst virke nå. Jeg skal derfor prøve det, og tilbake på kontroll om 2 uker.

Noen babyer blir liggende rett vei om de blir snudd, mens andre snur seg tilbake, vet ikke om det er noen tall på sannsynligheten på det. Dette gjør de først i uke 37 uansett ifølge min jordmor.

Og ja, jeg har også fått beskjed om å ringe ambulanse, og bli liggende om fødselen starter mens hun ligger med hodet ned.

Uff, jeg håper hun tar til fornuften og snur seg!

[Soon]

Jeg er i uke 35 i morgen, og min baby ligger også med rumpa ned. Jeg skal føde på Ullevål. Jeg har hatt en del angst for å føde, men har endelig innstilt meg på dette nå, så ble ganske skuffet når jeg fant ut at hun har ligger slik.

Jeg har fått beskjed om at dersom hun ikke snur seg blir det planlagt keisersnitt, da fødselen kan bli tøffere enn vanlig fødsel, og de anbefaler ikke det for meg. (Jeg kan sikkert nekte om jeg vil.. men jeg hører på jordmor selv om jeg ikke ønsker egentlig å ta keisersnitt.) Hun sa også at de er meget forsiktige med snuing på Ullevål, fordi dette medfører en viss risiko, som de ofte ikke ønsker å ta, og da heller planlegger keisersnitt med spinalbedøvelse.

Uansett, dersom man skal prøve snuing er det viktig at det foregår i så kontrollerte former som mulig, på et sykehus. Årsaken til dette er at fødselen kan starte som resultat av snuingen, og da er man parat! Det er det tryggeste for mor og barn.

I tillegg har jeg blitt anbefalt av jordmor å 4 ganger for dag stå på alle fire, og henge magen fritt, slik at babyen får bedre rom til å selv snu på seg, det kan visst virke nå. Jeg skal derfor prøve det, og tilbake på kontroll om 2 uker.

Noen babyer blir liggende rett vei om de blir snudd, mens andre snur seg tilbake, vet ikke om det er noen tall på sannsynligheten på det. Dette gjør de først i uke 37 uansett ifølge min jordmor.

Og ja, jeg har også fått beskjed om å ringe ambulanse, og bli liggende om fødselen starter mens hun ligger med hodet ned.

Uff, jeg håper hun tar til fornuften og snur seg!

Merkelig at det er så forskjellig prosedyre på på dette med snuing og vaginal fødsel ved seteleie.

JM her sa at de pleier å prøve å vende, sålenge rumpa ikke var for langt ned i bekkenet. Dessuten sjekker de jo ved røntgen hvor stort bekkenet er, slik at det trenger jo ikke være dårlig plass hvis man føder vaginalt idet hele tatt...

Blir så urolig når man hører så mange motstridende ting...

Skulle også tro at Ullevåll har atskillig fler fødsler i året og mer erfaring på akkurat dette feltet enn der jeg skal føde på østlandet...

Tenkte jeg skulle prøve å stå slik du beskriver ja, har hlrt det samme tidligere.

Hold meg oppdatert da!

Lykke til!!

Endret 18. juli 2009 av soon_to_be

[Gjest Gjest_Mammamia_*]

Jeg har 4 barn, og 4 veldig ulike fødselsopplevelser. Sistemann kom i seteleie, og jeg fikk tilbud om å forsøke å snu barnet en liten stund før termin. Dette ønsket jeg ikke, da jeg vet at dette kan skape unødig stress for barnet, samt at hvis barnet har lagt seg i seteleie, så er det sannsynlig at det er " der" h*n er mest komfortabel.

Fikk da tilbud om ks eller vaginal fødsel, og valgte vaginal- om det var så at jeg hadde et reelt valg. Jeg ønsket dette, fordi det er både sunt for barnet å fødes slik, og for kroppen å " ende" svangerskapet slik. Bekken ble målt og alt det der - fikk OK for vainal fødsel.

Da riene startet dagen før termin, var vi på sykehuset hele dagen. Lite skjedde, og vi ønsket derfor å reise hjem igjen om kvelden.

Kl. 07.00 morgenen etter, gikk vannet, og vi ringte sykehuset som da rekvirerte ambulanse-slik det var avtalt. En jordmor møtte oss på halvveien, i tilfelle fødselen skulle skje på vei inn ( det slapp jeg heldigvis ! ).

Da jeg kom inn, fikk jeg lystgass ( slik jeg hadde ønsket ), og epidural. De satte samtidig drypp for å kontrollere en god fremgang på fødselen.

Jeg har aldri vært redd for å føde. Det er noe av det mest fantastiske vi mennesker kan oppleve-usammenlignbart med noe annet. Jeg var heller ikke redd fordi det var setefødsel. Jeg valgte å stole på jordmor og lege som var tilstede og overvåket fødselen.

Da jeg hadde 10cm åpning, skjedde alt egentlig ganske fort. Jeg ble lagt " i stilling", og hadde 6 pressrier før hele barnet var ute. Først kom den ene foten ut, deretter resten av underkroppen, så overkroppen og deretter hodet. Han skrek med en gang ( svært godt sunnhetstegn!! ), og var ( selvsagt! ) det vakreste barnet som noengang hadde entret verden !!! ( )

Den eneste forskjellen jeg opplevde med setefødsel og de tre andre fødslene, var at jeg måtte la andre ta mer kontroll over fødselsforløpet enn hva tilfellet hadde vært før. Fokuset mitt var at jeg snart skulle få møte barnet mitt, og at jeg ønsket av hele mitt hjerte å gjøre mitt beste for at han skulle få den beste fødselen noen kunne ønske seg !

At det medfører en del ubehag og litt småsmerter i løpet av en fødsel, er vel ingen hemmelighet, men jeg kan faktisk med hånden på hjertet, si at opplevelsen ved å føde vaginalt en baby i seteleie, overhodet ikke er så forferdelig som mange av historiene på nettet ser ut til å nyte å fortelle om.

Ville jeg ha valgt anderledes om jeg skulle gjennomgått denne fødselen igjen?? Nei, overhodet ikke. Det samme valget hadde blitt tatt - uten tvil. en fantastisk opplevelse, rett & slett.

Mitt råd: les minst mulig skrekkhistorier, stol på deg selv og sykehuspersonalet, og sist men ikke minst; nyt fødslesopplevelsen !!!!

Lykke til og Alt godt til deg !! =)

klem

[Soon]

Jeg har 4 barn, og 4 veldig ulike fødselsopplevelser. Sistemann kom i seteleie, og jeg fikk tilbud om å forsøke å snu barnet en liten stund før termin. Dette ønsket jeg ikke, da jeg vet at dette kan skape unødig stress for barnet, samt at hvis barnet har lagt seg i seteleie, så er det sannsynlig at det er " der" h*n er mest komfortabel.

Fikk da tilbud om ks eller vaginal fødsel, og valgte vaginal- om det var så at jeg hadde et reelt valg. Jeg ønsket dette, fordi det er både sunt for barnet å fødes slik, og for kroppen å " ende" svangerskapet slik. Bekken ble målt og alt det der - fikk OK for vainal fødsel.

Da riene startet dagen før termin, var vi på sykehuset hele dagen. Lite skjedde, og vi ønsket derfor å reise hjem igjen om kvelden.

Kl. 07.00 morgenen etter, gikk vannet, og vi ringte sykehuset som da rekvirerte ambulanse-slik det var avtalt. En jordmor møtte oss på halvveien, i tilfelle fødselen skulle skje på vei inn ( det slapp jeg heldigvis ! ).

Da jeg kom inn, fikk jeg lystgass (

slik jeg hadde ønsket ), og epidural. De satte samtidig drypp for å kontrollere en god fremgang på fødselen.

Jeg har aldri vært redd for å føde. Det er noe av det mest fantastiske vi mennesker kan oppleve-usammenlignbart med noe annet. Jeg var heller ikke redd fordi det var setefødsel. Jeg valgte å stole på jordmor og lege som var tilstede og overvåket fødselen.

Da jeg hadde 10cm åpning, skjedde alt egentlig ganske fort. Jeg ble lagt " i stilling", og hadde 6 pressrier før hele barnet var ute. Først kom den ene foten ut, deretter resten av underkroppen, så overkroppen og deretter hodet. Han skrek med en gang ( svært godt sunnhetstegn!! ), og var ( selvsagt! ) det vakreste barnet som noengang hadde entret verden !!! ( )

Den eneste forskjellen jeg opplevde med setefødsel og de tre andre fødslene, var at jeg måtte la andre ta mer kontroll over fødselsforløpet enn hva tilfellet hadde vært før. Fokuset mitt var at jeg snart skulle få møte barnet mitt, og at jeg ønsket av hele mitt hjerte å gjøre mitt beste for at han skulle få den beste fødselen noen kunne ønske seg !

At det medfører en del ubehag og litt småsmerter i løpet av en fødsel, er vel ingen hemmelighet, men jeg kan faktisk med hånden på hjertet, si at opplevelsen ved å føde vaginalt en baby i seteleie, overhodet ikke er så forferdelig som mange av historiene på nettet ser ut til å nyte å fortelle om.

Ville jeg ha valgt anderledes om jeg skulle gjennomgått denne fødselen igjen?? Nei, overhodet ikke. Det samme valget hadde blitt tatt - uten tvil. en fantastisk opplevelse, rett & slett.

Mitt råd: les minst mulig skrekkhistorier, stol på deg selv og sykehuspersonalet, og sist men ikke minst; nyt fødslesopplevelsen !!!!

Lykke til og Alt godt til deg !! =)

klem

Hei - og tusen takk for at du delte historien din!

Jeg er nok mest innstilt på å føde vaginalt uansett, hvis det lar seg gjøre selvfølgelig.

Syns det virker mest riktig, og det er jo ofte det som anbefales - så lenge bekkenet er stort nok...

[Littlebird]

Merkelig at det er så forskjellig prosedyre på på dette med snuing og vaginal fødsel ved seteleie.

JM her sa at de pleier å prøve å vende, sålenge rumpa ikke var for langt ned i bekkenet. Dessuten sjekker de jo ved røntgen hvor stort bekkenet er, slik at det trenger jo ikke være dårlig plass hvis man føder vaginalt idet hele tatt...

Blir så urolig når man hører så mange motstridende ting...

Skulle også tro at Ullevåll har atskillig fler fødsler i året og mer erfaring på akkurat dette feltet enn der jeg skal føde på østlandet...

Tenkte jeg skulle prøve å stå slik du beskriver ja, har hlrt det samme tidligere.

Hold meg oppdatert da - er akkurat like langt som deg

Lykke til!!

Det er nok sikkert en del som føder vaginalt selv med setefødsel også på Ullevål, men siden det ofte kan være litt mer komplisert frarådet de det sterkt fordi jeg er redd i utgangspunktet. Jeg ble selv født vaginalt selv om jeg lå i seteleie. Det er jo 30 år siden, men det gikk ikke så bra, og mor og far fikk beskjed om at barnet (meg) døde under fødselen. Men etter en stund med gjenopplivning gikk det bra, og jeg har ikke blitt hjerneskadet heller (som jeg vet da, hehe). Jeg har nok dette i bakhodet når jeg engster meg for setefødsel..

Men min mor hadde helt marginale mål på bekkenet, og sannsynligvis har jeg også det. Det blir utredet ved røntgen på forhånd også på Ullevål.

Men som du sier kan det jo gå helt fint å føde vaginalt også med seteleie, men jordmoren min sa de generelt ikke anbefaler dette for førstegangsfødende, selv om man ikke har fødselsangst.

Jeg skal begynne med modningsakupunktur til neste uke, men det er jo ikke så mye vits i hvis det blir keisersnitt da.. Jeg tror jeg skal gjøre det disse to ukene uansett, i tilfelle vesla snur på seg. Men ifølge min jordmor er det også en arvelig komponent i seteleie, så det er slett ikke usannsynlig at hun blir liggende som hun gjør.

Det blir spennende å følge med hverandre fremover da, siden vi har så lik situasjon og har kommet ca like langt

Det viktigste er jo at barnet kommer ut friskt og raskt, så får vi tåle enten vanlig fødsel eller keisersnitt.. det er sikkert lurt å høre på råd fra det sykehuset/den jordmoren vi går til, de kjenner oss jo best og kan gi råd ut i fra et helhetsbilde.

Lykke til!

[Soon]

Det er nok sikkert en del som føder vaginalt selv med setefødsel også på Ullevål, men siden det ofte kan være litt mer komplisert frarådet de det sterkt fordi jeg er redd i utgangspunktet. Jeg ble selv født vaginalt selv om jeg lå i seteleie. Det er jo 30 år siden, men det gikk ikke så bra, og mor og far fikk beskjed om at barnet (meg) døde under fødselen. Men etter en stund med gjenopplivning gikk det bra, og jeg har ikke blitt hjerneskadet heller (som jeg vet da, hehe). Jeg har nok dette i bakhodet når jeg engster meg for setefødsel..

Men min mor hadde helt marginale mål på bekkenet, og sannsynligvis har jeg også det. Det blir utredet ved røntgen på forhånd også på Ullevål.

Men som du sier kan det jo gå helt fint å føde vaginalt også med seteleie, men jordmoren min sa de generelt ikke anbefaler dette for førstegangsfødende, selv om man ikke har fødselsangst.

Jeg skal begynne med modningsakupunktur til neste uke, men det er jo ikke så mye vits i hvis det blir keisersnitt da.. Jeg tror jeg skal gjøre det disse to ukene uansett, i tilfelle vesla snur på seg. Men ifølge min jordmor er det også en arvelig komponent i seteleie, så det er slett ikke usannsynlig at hun blir liggende som hun gjør.

Det blir spennende å følge med hverandre fremover da, siden vi har så lik situasjon og har kommet ca like langt

Det viktigste er jo at barnet kommer ut friskt og raskt, så får vi tåle enten vanlig fødsel eller keisersnitt.. det er sikkert lurt å høre på råd fra det sykehuset/den jordmoren vi går til, de kjenner oss jo best og kan gi råd ut i fra et helhetsbilde.

Lykke til!

Min jordmor sa at hvis alt ligger til rette for det vil de anbefale vaginalt....

Men som man skjønner, er det forskjellig praksis fra sted til sted.

Og ja, det viktigste er at alt er bra med babyene våre