Assistent på sykehjem

[Gjest Gjest]

Jeg skal begynne å ta ekstravakter som ufaglært assistent på sykehjem, og er litt nervøs for hvordan det kommer til å bli. Jeg er forberedt på at det kommer til å bli slitsomt og stressende, men jeg har hatt slitsomme jobber før, så det går nok greit, og urin og avføring tror jeg at jeg klarer å lukke nesen for. Men jeg tenker mye på hvordan jeg skal gjøre en så god jobb som mulig i forhold til pasientene, det er jo faktisk snakk om at jeg tramper inn i deres liv og skal hjelpe dem i alle mulig intime situasjoner. Noen som vil dele erfaringer, og tips til hva jeg bør gjøre, eller absolutt IKKE bør gjøre?

[Gjest pleiemedhjelper på sykehjem]

Hyggelig at du skal begynne å arbeide som assistent på sykehjem. Det er først og fremst en veldig flott jobb. Jeg begynner å ha noen år på meg på sykehjem.

Det med å innvadere deres private sone (kaller det intime det, jeg:P) så er det første gang for deg, de er stort sett vant med det. Vær likevel vàr på deres signaler til å begynne med så du ikke gjør noe overtramp i forhold til at pasientene i noen tilfeller trenger å bli kjent med deg.

Det du ABSOLUTT BØR gjøre er å spørre dine medarbeidere til råds, og følge med for å plukke opp tips og triks fra dem. Er det noe du lurer på, så spør heller en gang for mye enn en gang for lite. Som assistent må du huske på at du ikke har myndighet til å utføre alt av oppgaver som har med pasientens helse å gjøre. Dvs at du mest skal utføre stell, mating osv. Noen steder har også assistenter ansvar for å dele ut medisiner og får opplæring i å sette insulin osv.

Still spørsmål! og gjør ingenting du ikke føler deg sikker på! Be gjerne de du jobber med om å være i nærheten til å begynne med hvis du skal bruke personheis etc...!

Bli kjent med pasienter og vis dem at du bryr deg om dem. Vær blid og fornøyd mot pasientene selv om du kanskje ikke er det! :D

Og ikke minst! TÅLMODIGHET! det er noe av det viktigste redskapet du har med deg i denne jobben:)

[Gjest Gjest]

Vær høflig og vis respekt, bruk etternavnet til beboerne hvis de ikke ber deg om noe annet, de er en annen generasjon enn oss og er vant med det

De er vant med å få hjelp til nedentilstell, så hvis du synes det er litt ekkelt så er det dine følelser, ikke vis det til de du hjelper.

Spør kollegaene dine, og spør beboerne om hva de ønsker. Hvis de "maser", tenk over at de er prisgitt din hjelp. Hvis du har det travelt og ikke har mulighet til å hjelpe dem akkurat når de ønsker det, gi beskjed om at du kommer tilbake -og hold avtalen.

Ikke spør og grav om personlige ting, men du kan kommentere været, bilder på veggen osv. og vær oppmerksom på hva de ønsker å snakke om.

Ikke la deg dra med personalgruppa i å klage. Det er mye klaging i helsevesenet som kan skape dårlig stemning, ikke bli med på det snille deg

Lykke til i jobben!

[Gjest Gjest]

Hvis du ikke har vasket noen før, ta en klut og vask deg selv slik at du kjenner hvilket trykk du burde vaske med. De skal ikke skrubbes, men det er ikke godt å bare bli "støvtørket" heller.

[mariab]

Jeg har jobbet som assistent på sykehjem i over to år, og vil si lykke til! Det vil være mye inntrykk på en gang, men du kommer fort nok inn i det. og SPØR de du jobber med om alt du er usikker på. Det er det beste, de kan ikke vite hva du er usikker på og ikke. Husk også på at det er voksne mennesker du jobber med, og behandle dem med respekt, og hør på hva de sier. Vil de ikke ha hjelp, så skal du ikke tvinge dem. Det kan av og til være vanskelig å svelge fordi du selv "vet" hva som er riktig men man kan aldri bestemme for dem.

Jeg har jobbet mest med demente, og mitt beste tips der er å ikke stille altfor mange spørsmål dersom de er veldig syke. Dette kan være veldig vanskelig å venne seg av med, men det er viktig. Si heller "vær så god, her skal du få en brødskive" heller enn "hva vil du ha og spise?". Det vil bare bidra til forvirringen og det er ikke sikkert de vet hva de skal svare. Så gjør det enkelt og minst mulig stressende for dem.

[Gjest Gjest]

Først og fremst - gratulerer med det som kan bli en veldig lærerik og givende jobb! Har selv jobbet som ferievikar og ekstravakt på sykehjem, og jeg har lært masse om alt fra helse, historie, menneskeverd, samhandling, og også fått noen endrede holdninger og mer reflekterte tanker.

Min mor er sykepleier og ga meg et råd som jeg alltid hadde i bakhodet mens jeg jobbet på sykehjem, og som jeg har tatt med meg i psykiatrien der jeg jobber nå, og som jeg også kommer til å få bruk for når jeg f.eks. får barn. Ikke gjør for mye for pasienten! Det er veldig lett å gjøre for mye og å overstyre når man har det travelt og ikke kjenner pasienten så godt. I et tilfelle jeg kjenner til ble en pasient hjelpt på to veldig forskjellige måter. Den ene pleieren gjorde alt fra å vaske oventil og nedentil, pusse tenner og kle på vedkommende. Den andre pleieren brukte å lage til vaskevannet, gi pasienten vaskekluten og kun vaske han/henne på ryggen og litt nedentil, samt å ta på sokkene. Tør å ha hendene på ryggen og la personen gjøre det han eller hun kan. Dersom man som pleier går inn og tar over de funksjoner personen selv mestrer, er dette noe som kan medvirke til at personen kan tape disse funksjonen og ikke minst føle seg ubrukelig og overkjørt. Alle trenger å ha følelse av å mestre. Som pleier kan man gi pasienten mange muligheter til mestring ved å tilrettelegge hverdagen (stellesituasjoner, matsituasjoner etc.) på best mulig måte.

Et annet godt råd er å rett og slett spørre pasienten når du lurer på noe. Han eller hun vil som regel vite mye om hvordan ting pleier å bli gjort, og ikke minst om hvordan han eller hun ønsker at ting blir gjort. Det kan imidlertid være lurt å tilpasse spørsmålene litt til noen demente (men demente er ingen homogen gruppe - vurder individet!) og andre som kan være svekket av slag osv. Anbefaler å spørre avdelingssykepleier eller noen andre om de har en bok du kan låne. Alltid kjekt å ha litt bakgrunnskunnskap og tips.

En annen viktig ting er at du snakker til pasientene og ikke over hodet på han eller henne. Dette er særlig viktig i stellesituasjoner. Tenk å sitte på en stol eller i en heis og bli dratt i alle slags retninger. Fortell personen hva du kommer til å gjøre, så kan han/hun hjelpe til. Særlig er dette viktig når man er to pleiere på en pasient. Da er det lett å begynne å snakke med den andre pleieren, mens pasienten blir sittende eller liggende der og nærmest oversett. Begrens utenomprat dere imellom og la en av dere rettlede pasienten gjennom stellet.

Vær også obs på hva og hvor du snakker med medarbeidere. Det er ikke alt som er særlig hyggelig for pasientene og forbipasserende pårørende å høre at "Fredriksen har skikkelig diare" eller "Nå må du huske å sette stikkpillen på Monsen". Slike beskjeder skal gis slik at ingen uvedkommende hører dem. Videre er det viktig å huske å overholde taushetsplikt. De fleste brudd på denne skjer ikke med overlegg, men er ofte glipper, eller et resultat av at man opplever så mye (særlig i begynnelsen når alt er nytt) og føler man bare må dele det med noen.

Vær hyggelig, høflig og imøtekommende med pasientene. Noen pleiere har en tendens til å få en slags oversympatiserende, nærmest lidende stemme, mens andre høres ut som de snakker til en baby. Hold stemmen i et vanlig, rolig stemmeleie. Vis at du faktisk lytter til dem, og vær oppriktig. Dette kan av og til være slitsomt i en travel hverdag, men hvis du prøver å interessere deg for pasienten som en person, så kan det bli veldig spennende. Han eller hun har levd et langt liv og kan ha mye å dele av både opplevelser og kunnskap. Når svært syke eller gamle mennesker sier ting som "Skulle ønske jeg kunne dø"/"Nå må det snart bli min tur" osv., tror jeg det er viktig at du ikke ignorerer det eller avviser det blankt. Tør å være et medmenneske og å kjenne på den fortvilelsen og smertene som de dessverre kan oppleve. Det er vondt å bli avvist når man forteller om det man er mest redd for eller bekymret for.

Når du kommer på opplæring og har jobbet en stund med forskjellige medarbeidere, vil du nok merke at de gjør ting på forskjellige måter. Men hvordan skal ting gjøres? Det er ingen fasit; det er mange måter å gjøre ting riktig på! Se hva de andre gjør, observere situasjonene, tenk etter om det finnes andre måter å gjøre dette på - og finn din egen måte. Husk å spørre masse!

Jeg gruet meg også litt før jeg begynte i jobben, men det gikk kjempefint. Har lært utrolig masse som jeg kommer til å ta med meg videre i livet.

Lykke til!

[Gjest pleiemedarbeider på sykehjem]

Først og fremst - gratulerer med det som kan bli en veldig lærerik og givende jobb! Har selv jobbet som ferievikar og ekstravakt på sykehjem, og jeg har lært masse om alt fra helse, historie, menneskeverd, samhandling, og også fått noen endrede holdninger og mer reflekterte tanker.

Min mor er sykepleier og ga meg et råd som jeg alltid hadde i bakhodet mens jeg jobbet på sykehjem, og som jeg har tatt med meg i psykiatrien der jeg jobber nå, og som jeg også kommer til å få bruk for når jeg f.eks. får barn. Ikke gjør for mye for pasienten! Det er veldig lett å gjøre for mye og å overstyre når man har det travelt og ikke kjenner pasienten så godt. I et tilfelle jeg kjenner til ble en pasient hjelpt på to veldig forskjellige måter. Den ene pleieren gjorde alt fra å vaske oventil og nedentil, pusse tenner og kle på vedkommende. Den andre pleieren brukte å lage til vaskevannet, gi pasienten vaskekluten og kun vaske han/henne på ryggen og litt nedentil, samt å ta på sokkene. Tør å ha hendene på ryggen og la personen gjøre det han eller hun kan. Dersom man som pleier går inn og tar over de funksjoner personen selv mestrer, er dette noe som kan medvirke til at personen kan tape disse funksjonen og ikke minst føle seg ubrukelig og overkjørt. Alle trenger å ha følelse av å mestre. Som pleier kan man gi pasienten mange muligheter til mestring ved å tilrettelegge hverdagen (stellesituasjoner, matsituasjoner etc.) på best mulig måte.

Et annet godt råd er å rett og slett spørre pasienten når du lurer på noe. Han eller hun vil som regel vite mye om hvordan ting pleier å bli gjort, og ikke minst om hvordan han eller hun ønsker at ting blir gjort. Det kan imidlertid være lurt å tilpasse spørsmålene litt til noen demente (men demente er ingen homogen gruppe - vurder individet!) og andre som kan være svekket av slag osv. Anbefaler å spørre avdelingssykepleier eller noen andre om de har en bok du kan låne. Alltid kjekt å ha litt bakgrunnskunnskap og tips.

En annen viktig ting er at du snakker til pasientene og ikke over hodet på han eller henne. Dette er særlig viktig i stellesituasjoner. Tenk å sitte på en stol eller i en heis og bli dratt i alle slags retninger. Fortell personen hva du kommer til å gjøre, så kan han/hun hjelpe til. Særlig er dette viktig når man er to pleiere på en pasient. Da er det lett å begynne å snakke med den andre pleieren, mens pasienten blir sittende eller liggende der og nærmest oversett. Begrens utenomprat dere imellom og la en av dere rettlede pasienten gjennom stellet.

Vær også obs på hva og hvor du snakker med medarbeidere. Det er ikke alt som er særlig hyggelig for pasientene og forbipasserende pårørende å høre at "Fredriksen har skikkelig diare" eller "Nå må du huske å sette stikkpillen på Monsen". Slike beskjeder skal gis slik at ingen uvedkommende hører dem. Videre er det viktig å huske å overholde taushetsplikt. De fleste brudd på denne skjer ikke med overlegg, men er ofte glipper, eller et resultat av at man opplever så mye (særlig i begynnelsen når alt er nytt) og føler man bare må dele det med noen.

Vær hyggelig, høflig og imøtekommende med pasientene. Noen pleiere har en tendens til å få en slags oversympatiserende, nærmest lidende stemme, mens andre høres ut som de snakker til en baby. Hold stemmen i et vanlig, rolig stemmeleie. Vis at du faktisk lytter til dem, og vær oppriktig. Dette kan av og til være slitsomt i en travel hverdag, men hvis du prøver å interessere deg for pasienten som en person, så kan det bli veldig spennende. Han eller hun har levd et langt liv og kan ha mye å dele av både opplevelser og kunnskap. Når svært syke eller gamle mennesker sier ting som "Skulle ønske jeg kunne dø"/"Nå må det snart bli min tur" osv., tror jeg det er viktig at du ikke ignorerer det eller avviser det blankt. Tør å være et medmenneske og å kjenne på den fortvilelsen og smertene som de dessverre kan oppleve. Det er vondt å bli avvist når man forteller om det man er mest redd for eller bekymret for.

Når du kommer på opplæring og har jobbet en stund med forskjellige medarbeidere, vil du nok merke at de gjør ting på forskjellige måter. Men hvordan skal ting gjøres? Det er ingen fasit; det er mange måter å gjøre ting riktig på! Se hva de andre gjør, observere situasjonene, tenk etter om det finnes andre måter å gjøre dette på - og finn din egen måte. Husk å spørre masse!

Jeg gruet meg også litt før jeg begynte i jobben, men det gikk kjempefint. Har lært utrolig masse som jeg kommer til å ta med meg videre i livet.

Lykke til!

Åh, du fortalte veldig bra hvordan ting skal være i arbeidet på sykehjem. (og jeg er enig i at slik burde det være.) Det som er så utrolig synd at det ikke alltid (veldig skjeldent) er sånn. Alle fall på det sykehjemmet jeg jobber. Vi har bl.a ikke bemanning nok til å vente på at pasienter skal kunne kle seg selv, så vi må hjelpe de mer enn de egentlig trenger på grunn av tidspress.

[mariab]

Enig! Utrolig bra tips gjest kommer med, og alle burde strebe etter å gjøre sånn. Men dessverre er det ikke alltid gjennomførbart..

[Gjest Gjest]

Tusen takk for alle svar! Jeg hadde min første vakt i dag, og det gikk ganske fint. Det var noen triste syn, for eksempel demente sengeliggende personer som var så magre at det var direkte vondt å se på, men jeg traff også mer oppegående eldre som klarte relativt mye selv og som virket veldig glad for den hjelpen de får. Ikke bare gode inntrykk, med andre ord, men det virker som en fin jobb å ha.

[robotkalle]

Jeg skal begynne å ta ekstravakter som ufaglært assistent på sykehjem, og er litt nervøs for hvordan det kommer til å bli. Jeg er forberedt på at det kommer til å bli slitsomt og stressende, men jeg har hatt slitsomme jobber før, så det går nok greit, og urin og avføring tror jeg at jeg klarer å lukke nesen for. Men jeg tenker mye på hvordan jeg skal gjøre en så god jobb som mulig i forhold til pasientene, det er jo faktisk snakk om at jeg tramper inn i deres liv og skal hjelpe dem i alle mulig intime situasjoner. Noen som vil dele erfaringer, og tips til hva jeg bør gjøre, eller absolutt IKKE bør gjøre?

Du bør så absolutt IKKE ta jobben!!! Still deg selv spørsmålet, hva er helsa di verdt, egentlig? Du kommer til å ha med gamle mennesker å gjøre, som hallusinerer, roper på hjelp, tror de er i fengsel, roper mer om hjelp, forsøker å gå ut av senga, slår, skriker, sikler, driter på seg, tisser på seg, stinker, etc. Det er en jobb som er helt for jævlig, enkelt og greit. Det er ikke noe godt å si om sykehjemsjobber. Nå har jeg aldri jobbet på sykehjem, men fy faen så mange demente jeg har turfa dit. Jeg synes synd på dere som skal ha med disse grønnsakene å gjøre.

[Gjest Gjest]

Du bør så absolutt IKKE ta jobben!!! Still deg selv spørsmålet, hva er helsa di verdt, egentlig? Du kommer til å ha med gamle mennesker å gjøre, som hallusinerer, roper på hjelp, tror de er i fengsel, roper mer om hjelp, forsøker å gå ut av senga, slår, skriker, sikler, driter på seg, tisser på seg, stinker, etc. Det er en jobb som er helt for jævlig, enkelt og greit. Det er ikke noe godt å si om sykehjemsjobber. Nå har jeg aldri jobbet på sykehjem, men fy faen så mange demente jeg har turfa dit. Jeg synes synd på dere som skal ha med disse grønnsakene å gjøre.

Mener du dette seriøst?? Jeg håper og tror at jeg ikke kjenner deg IRL.

[robotkalle]

Mener du dette seriøst?? Jeg håper og tror at jeg ikke kjenner deg IRL.

WTF?? Det er da et faktum at sykehjemsansatte oftere lider av burnout enn resten av befolkningen. Burnout skapes av andre mennesker. Videre er det et faktum at demente mennesker plasseres i sykehjem, dvs. alzheimer, parkinson, vaskulær demens, mer parkinson, lewy-body demens, delirante damer med et par tre hjerneslag i sykehistorien, etc. Flott at du klarer å snu dette til at jeg er et rasshøl. Men du finner nok ut at jeg har rett etterhvert.

[Gjest Gjest]

Du bør så absolutt IKKE ta jobben!!! Still deg selv spørsmålet, hva er helsa di verdt, egentlig? Du kommer til å ha med gamle mennesker å gjøre, som hallusinerer, roper på hjelp, tror de er i fengsel, roper mer om hjelp, forsøker å gå ut av senga, slår, skriker, sikler, driter på seg, tisser på seg, stinker, etc. Det er en jobb som er helt for jævlig, enkelt og greit. Det er ikke noe godt å si om sykehjemsjobber. Nå har jeg aldri jobbet på sykehjem, men fy faen så mange demente jeg har turfa dit. Jeg synes synd på dere som skal ha med disse grønnsakene å gjøre.

Du må vel selv ha en eller annen alvorlig diagnose.

[Gjest pleiemedhjelper på sykehjem]

Du bør så absolutt IKKE ta jobben!!! Still deg selv spørsmålet, hva er helsa di verdt, egentlig? Du kommer til å ha med gamle mennesker å gjøre, som hallusinerer, roper på hjelp, tror de er i fengsel, roper mer om hjelp, forsøker å gå ut av senga, slår, skriker, sikler, driter på seg, tisser på seg, stinker, etc. Det er en jobb som er helt for jævlig, enkelt og greit. Det er ikke noe godt å si om sykehjemsjobber. Nå har jeg aldri jobbet på sykehjem, men fy faen så mange demente jeg har turfa dit. Jeg synes synd på dere som skal ha med disse grønnsakene å gjøre.

FY FAEN! DETTE er provoserende sagt!

Hvis ingen arbeider på sykehjem, så må vi tilbake til at dere må stelle deres gamle mor eller far selv!!! Da må vi tilbake hvor at ikke begge voksne i familien kan arbeide i lønnet arbeid, fordi noen må være hjemme sammen med de eldste familiemedlemmene som ikke kan ta vare på seg selv. Det blir stadig flere eldre demente i Norge. Og det trengs stadig flere innenfor pleie og omsorgsyrker.

Robotkalle: Hvordan kan du si at en jobb du aldri har hatt er helt for jævelig? Hvilken rett har du til å kalle eldre mennesker som er demente for grønnsaker?

Myten er at gamle mennesker på sykehjem både driter og tisser på seg, men det er en del av de naturlige funksjoner som hele verdens befolkning har, og som regel skjer det på toalettet som for alle andre mennesker. Det er fåtallet eldre demente mennesker som faktisk driter i buksa...! Urininkontines kan oppstå for damer helt ned i femti års alder, så det er heller ikke noe unikt for demente eldre.

Myten er at det er masse bæsj og tiss i arbeid på sykehjem, men sannheten er at det faktisk ikke er så utrolig mye av det.

Å arbeide på sykehjem er en verdig jobb hvor man har muligheten til å følge med på utvikling av syke mennesker som i mange tilfeller blir bedre, men også blir dårligere. Rett og slett være med på prossessen som skjer på slutten av livet. Vi er der som veiledere i forhold til at noen må ha hjelp til å vite hva som er foran og bak på klær og hvordan de kler på seg disse, vi er der når de skal spise mat og passer på at de spiser og får i seg det kroppen trenger.

Vi er der for å kunne prate med dem, gjerne om fortid og barndom, da dette er noe de husker og gjerne vender tilbake til den tiden i "husken" sin.

Et annet verdig aspekt av å arbeide med eldre på sykehjem er å få mulighet til å pleie et dødende menneske. Låne bort hånda di til et mennske som er på tur ut av livet. Det er helt utrolig å kunne være det menneske som holder hånden til et menneske som trekker sine siste åndedrag. Da også med tanke på at det mennesket har levd et langt liv, vært et barn, ungdom, voksen, gift, vært en mor eller far og oppfostret barn.

Husker spesielt godt en dame som liggende i terminalpleie griper etter hånda mi og sier "vær hos meg", og dør like etterpå... de merker utrolig godt selv når livet er over. Helt utrolig! Og ikke minst verdig arbeid.

Jeg elsker jobben min på sykehjem. Ja, det kan gå på helsa løs dersom man ikke er påpasselig med å løfte riktig, og vi er underbemannet - MEN det er en kjempe koselig arbeidsplass og man treffer mange gode og fine pasienter som når deg rett inn til hjerterota!

[inulange]

Kan jeg få spørre om en ting. Jeg er 17 år og vil så veldig gjerne jobbe på sykehjem. Har gått 1 året helse og sosialfag og har vært 1 år i praksis på sykehjem som jeg trives veldig godt med noen som vet noen sykehjem i oslo som vil ha dem under 18??

[inulange]

Kan jeg få spørre om en ting. Jeg er 17 år og vil så veldig gjerne jobbe på sykehjem. Har gått 1 året helse og sosialfag og har vært 1 år i praksis på sykehjem som jeg trives veldig godt med noen som vet noen sykehjem i oslo som vil ha dem under 18??

[Gjest Mupsi]

Kan jeg få spørre om en ting. Jeg er 17 år og vil så veldig gjerne jobbe på sykehjem. Har gått 1 året helse og sosialfag og har vært 1 år i praksis på sykehjem som jeg trives veldig godt med noen som vet noen sykehjem i oslo som vil ha dem under 18??

Er vel bare å ringe et å høre det Tror det skulle gå fint.