Egoister

[Gjest Gjest]

Finner ut at den jeg trodde jeg elsket (og ble elsket av) er en kald egoist, og det gjør meg rett og slett redd. Sjokkert også. I lang tid har det vært skjult fordi han har vært så forelska, og til slutt, når ikke bare tegnene er overtydelige men han roper meg også i ansiktet at han er en egoist, da er det uhyggelig, utrygt å være til. Jeg har spurt og gravt, og egoist-logikken får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Fra tidligere vet jeg at den typen tankemønster lett kan ende med grov vold, og selv om den nye ikke er voldelig er det likevel skremmende, det er noe hult og uhyggelig å krangle med en egoist. Plutselig dukker det opp en ny jente som villig vil forstå, og da har de like plutselig forandret seg. Fordi hun forstår dem.

Jeg spør meg selv gang på gang hvorfor det ikke skal være mulig å bare leve lykkelig sammen. Jeg forstår ikke ekstrem egoisme, hva som driver det. Kan ikke se for meg at egoister har det godt med seg selv, sånn egentlig, men skulle like å vite hva konkret de underliggende følelsene er. Er det mye av det, eller er det jeg som er uheldig? Om det er typisk menn, hva gjør menn egoistiske? Er det kult? Hvordan endres det?

[Gjest Gjest_mann_*]

Finner ut at den jeg trodde jeg elsket (og ble elsket av) er en kald egoist, og det gjør meg rett og slett redd. Sjokkert også. I lang tid har det vært skjult fordi han har vært så forelska, og til slutt, når ikke bare tegnene er overtydelige men han roper meg også i ansiktet at han er en egoist, da er det uhyggelig, utrygt å være til. Jeg har spurt og gravt, og egoist-logikken får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Fra tidligere vet jeg at den typen tankemønster lett kan ende med grov vold, og selv om den nye ikke er voldelig er det likevel skremmende, det er noe hult og uhyggelig å krangle med en egoist. Plutselig dukker det opp en ny jente som villig vil forstå, og da har de like plutselig forandret seg. Fordi hun forstår dem.

Jeg spør meg selv gang på gang hvorfor det ikke skal være mulig å bare leve lykkelig sammen. Jeg forstår ikke ekstrem egoisme, hva som driver det. Kan ikke se for meg at egoister har det godt med seg selv, sånn egentlig, men skulle like å vite hva konkret de underliggende følelsene er. Er det mye av det, eller er det jeg som er uheldig? Om det er typisk menn, hva gjør menn egoistiske? Er det kult? Hvordan endres det?

Altruisme fungerer ikke, altruisme er naivt, det er tross alt snakk om mennesker, ergo du må forholde deg til/ta konsekvensen av at mennesker ofte/i mange sammenhenger setter seg selv først!

Kan du gi eksempler på hvorfor du mener den aktuelle mannen er egoistisk?

[Gjest Gjest]

Altruisme fungerer ikke, altruisme er naivt, det er tross alt snakk om mennesker, ergo du må forholde deg til/ta konsekvensen av at mennesker ofte/i mange sammenhenger setter seg selv først!

Kan du gi eksempler på hvorfor du mener den aktuelle mannen er egoistisk?

Ja. Det viser seg at han var utro mot eksdama i årevis. Han kunne bare stikke av hvis hun ba om noe fra han, han var kald som bare det, og så lovet han alltid å forbedre seg når hun sa hun ikke ville mer. Han herjet skikkelig med henne følelsesmessig. Han er så styrt av hvordan han fremstår ovenfor andre, og det virker ikke som om han har noe særlig til samvittighet sånn egentlig. Han startet flere forhold ved siden av, som han bare stakk av fra. En av damene ble gravid og han nektet å snakke med henne. Han var kjempesnill med eksdama de første årene når han var forelska, og han har vært kjempesnill med meg når han har vært forelska i meg. Så plutselig begynte han å fremprovosere krangler og stikke av. Hadde jeg ikke fått vite om fortiden hans nå, hadde jeg sikkert gått rundt og trodd det var min feil. Synes det er uhyggelig, har kjent han i snart to år og det går kaldt nedover ryggen på meg nå. Samtidig som jeg får følelsen av at drittsekkoppførselen hans er litt vel påtatt. Kunne ha vært interessant å vite hva som lå til grunn for det.

Slik jeg ser det er alternativet til sykelig egoisme ikke nødvendigvis altruisme, som ofte er motivert av ønsket om å være noe, altså også egoistisk motivert, men balansert egoisme.

[Gjest Gjest]

Hvis jeg skal prøve meg på litt skikkelig hobby psykologi her så vil jeg ikke umiddelbart kalle han en egoist.

For meg ser det ut til at dette er en mann som hardt har prøvd å leve opp til det han tror er alle andre sine forventninger. I og med han er opptatt av hvordan han sees utenfra. I sin forelskelse utsletter han seg selv, meninger og setter ikke grenser ut ifra seg selv, men etter hvordan den andre responderer på han. Etter hvert (flere år) er det umulig å leve opp og ta ansvar for andres følelser uten å ta hensyn til egne. Da vil de "tyte" frem uansett. Kanskje i form av utroskap, såkalt egoisme og annen ugjenkjennelig oppførsel. Og den vil sikkert oppfattes som ekstrem hvis han ikke er vant til at følelser hans tålereres eller er "riktige" i følge andre. Kanskje han ikke klarer eller vet hvordan han skal formidle dem.

Men han må på et eller annet tidspunkt begynne å ta ansvar for seg selv og hvordan han har det, uten å måtte "angripe" eller gi andre skylda for hvordan han har det. Men det kan være vanskelig hvis du ikke har gjort det før.

Det er mange menn, kvinner og, som har vokst opp med å få ansvaret for andres følelser. Tenk bare på hvordan utsagnet som dette virker på barn eller tenåringer; "Nå må du slutte med å være så survete og slem, du vil vel ikke at mamma/pappa skal være lei seg/bli sint!?" Ungen får da ansvaret for at foreldrene er lei seg og må bære ansvaret for følelsene andre får. Ikke særlig pent, men gjort i beste mening. Som alle foreldre gjør.

Passer kanskje ikke i fht din partner, men det var verdt et forsøk.

[Gjest Gjest_hei_*]

Lever med en partner som er akkurat slik selv.

Noen tips på hvordan man skal gå frem i slike situasjoner? når den personen roper til deg helt uten grunn og vil dra osv. og man egentlig sitter igjen med et spørsmålstegn selv og er såra.

[Gjest Kjerringa]

Samme her, har bodd sammen med en mann som noen ganger er utrolig egoistisk i mine øyne. Det gjelder slike ting som at han prioriterer seg selv og det han har lyst til å gjøre på fritiden. Og finne på tings sammen med familien er han bare med på noen ganger, motvillig etter mas fra meg.

Også i forhold til barna (store tenåringer) har han stadig vekk en veldig egoistisk oppførsel. dvs. han maser og kjefter hele tiden på dem, og det samtidig som han er trener for jenter på samme alder som han er så hyggelig mot. Det medfører en del reising, turer mm, mens han aldri f.eks foreslår for sin egen datter at de kan finne på noe sammen.

I forhold til meg så er jeg bare kjerringa som også får klager og kjefting dagen lang. Mens han er verdens hyggeligste mot andre, folk ser på han som en skikkelig kjernekar. Og han er så flink til å lytte og snakke med folk. Prøver jeg å føre en samtale, så sees det bare på som mas. Skjønner ikke hvorfor kan han ikke være den samme personen hjemme som ute?

I forhold til mange av de tingene han har gjort mot meg, har han, under press innrømmet at han ikke hadde likt hvis jeg hadde gjort de samme tingene mot han.

Jeg kommer aldri til å forstå hvordan han tenker, Og hvis noen har en slags forklaring på slik egoisme ville jeg blitt veldig glad.

[Gjest tråds]

Hvis jeg skal prøve meg på litt skikkelig hobby psykologi her så vil jeg ikke umiddelbart kalle han en egoist.

For meg ser det ut til at dette er en mann som hardt har prøvd å leve opp til det han tror er alle andre sine forventninger. I og med han er opptatt av hvordan han sees utenfra. I sin forelskelse utsletter han seg selv, meninger og setter ikke grenser ut ifra seg selv, men etter hvordan den andre responderer på han. Etter hvert (flere år) er det umulig å leve opp og ta ansvar for andres følelser uten å ta hensyn til egne. Da vil de "tyte" frem uansett. Kanskje i form av utroskap, såkalt egoisme og annen ugjenkjennelig oppførsel. Og den vil sikkert oppfattes som ekstrem hvis han ikke er vant til at følelser hans tålereres eller er "riktige" i følge andre. Kanskje han ikke klarer eller vet hvordan han skal formidle dem.

Men han må på et eller annet tidspunkt begynne å ta ansvar for seg selv og hvordan han har det, uten å måtte "angripe" eller gi andre skylda for hvordan han har det. Men det kan være vanskelig hvis du ikke har gjort det før.

Det er mange menn, kvinner og, som har vokst opp med å få ansvaret for andres følelser. Tenk bare på hvordan utsagnet som dette virker på barn eller tenåringer; "Nå må du slutte med å være så survete og slem, du vil vel ikke at mamma/pappa skal være lei seg/bli sint!?" Ungen får da ansvaret for at foreldrene er lei seg og må bære ansvaret for følelsene andre får. Ikke særlig pent, men gjort i beste mening. Som alle foreldre gjør.

Passer kanskje ikke i fht din partner, men det var verdt et forsøk.

Det var en tankevekker. Hva kan jeg gjøre med denne kunnskapen?

Det var han som nevnte ordet egoist, fordi eksen ofte hadde kalt han det. Jeg tenkte opprinnelig mer i retning stort kontrollbehov og manipulerende.

[Gjest EmilyLane]

Levde med en sånn fyr i nesten 3 år. 2 første årene var det han som alltid unnskyldte seg, og kom krypende om jeg truet med å gå.

Så en dag fikk han plutselig nok, noe bedre enn meg kom han i hende (ikke ny dame) og jeg var ikke viktig nok til å satse på lenger. En uke etter at han hadde sagt han elsket meg, gjorde han det ikke mer og jeg var en distraksjon for ham.

Kom dere unna før dere får hjertene deres knust!

[Gjest barnål]

Levde med en sånn fyr i nesten 3 år. 2 første årene var det han som alltid unnskyldte seg, og kom krypende om jeg truet med å gå.

Så en dag fikk han plutselig nok, noe bedre enn meg kom han i hende (ikke ny dame) og jeg var ikke viktig nok til å satse på lenger. En uke etter at han hadde sagt han elsket meg, gjorde han det ikke mer og jeg var en distraksjon for ham.

Kom dere unna før dere får hjertene deres knust!

Samme story her. Hva skjer med at de elsker en, og neste uka er man bare søppel..?

[Gjest trådst]

Samme story her. Hva skjer med at de elsker en, og neste uka er man bare søppel..?

Et mønster av idealisering og devaluering?

[Gjest Cynthia]

Samme story her. Hva skjer med at de elsker en, og neste uka er man bare søppel..?

De bryr seg vel så mye om seg selv, at alt annet kommer i første rekke?

Hadde selv en eks som BARE fokuserte på karriere og utdanning. Vi var heldigvis bare sammen i fire måneder, men jeg tenkte på ham i en god del måneder etterpå.

[Gjest Gjest]

Disse mennene har jo tydelig problemer. Blant annet liten evne til empati. Men det er jo bare så lenge andre finner seg i det, at disse mennene kan holde på sånn. Hadde de ikke fått noen kvinner, måtte de jo forandret oppførselen.

[kristian82]

Finner ut at den jeg trodde jeg elsket (og ble elsket av) er en kald egoist, og det gjør meg rett og slett redd. Sjokkert også. I lang tid har det vært skjult fordi han har vært så forelska, og til slutt, når ikke bare tegnene er overtydelige men han roper meg også i ansiktet at han er en egoist, da er det uhyggelig, utrygt å være til. Jeg har spurt og gravt, og egoist-logikken får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Fra tidligere vet jeg at den typen tankemønster lett kan ende med grov vold, og selv om den nye ikke er voldelig er det likevel skremmende, det er noe hult og uhyggelig å krangle med en egoist. Plutselig dukker det opp en ny jente som villig vil forstå, og da har de like plutselig forandret seg. Fordi hun forstår dem.

Jeg spør meg selv gang på gang hvorfor det ikke skal være mulig å bare leve lykkelig sammen. Jeg forstår ikke ekstrem egoisme, hva som driver det. Kan ikke se for meg at egoister har det godt med seg selv, sånn egentlig, men skulle like å vite hva konkret de underliggende følelsene er. Er det mye av det, eller er det jeg som er uheldig? Om det er typisk menn, hva gjør menn egoistiske? Er det kult? Hvordan endres det?

Mange egoister av både kvinner og menn, så gjelder vel å prøve å styre unna de.

[Gjest Gjest]

Disse mennene har jo tydelig problemer. Blant annet liten evne til empati. Men det er jo bare så lenge andre finner seg i det, at disse mennene kan holde på sånn. Hadde de ikke fått noen kvinner, måtte de jo forandret oppførselen.

Synes det virker som om de har evne til masse empati så lenge de er forelska!

Damer får de jo også, fordi de er herlige å være sammen med når det går bra.

[robotkalle]

Hmmm... ta en kryssliste for borderline og for psykopat, så kanskje det popper opp noen lindrende a-ha tanker?

[Gjest Gjest]

Hva gjør du med denne kunnskapen?

Det kan være en mulighet å spørre han; hva tror han du tenker om han når han oppfører seg sånn. Men da må du spørre når det er rolig, med ekte nysgjerrighet og ikke gå i forsvar hvis han er helt på jordet. Er han på jordet så svar; nei, slik tenkte jeg ikke. Og la det ligge. Men hvis han spør hvordan du tenkte så svar hvordan og hvorfor. Få tak i hva han tror og tenker om hva du tror og mener om han.

Hvis du allerede mener og tror du vet hva han tenker, er du låst fast og det vil ikke fungere.

Manipulering kan ses på forskjellige måter. Den ene er en bevisst handling for å oppnå noe til egen fordel, gjerne forbundet med egoisme og litt ondskap. En annen mulighet kan være at det er uklart hvilke spilleregler som gjelder og at det blir utrygt og forvirrende. For å bevare kontrollen og oversikten prøves da flere strategier for å få en reaksjon som kan gi en pekepinn om hva som er akseptabelt og ikke.

Bare en mulighet blant flere.

[Gjest Gjest]

Hva gjør du med denne kunnskapen?

Det kan være en mulighet å spørre han; hva tror han du tenker om han når han oppfører seg sånn. Men da må du spørre når det er rolig, med ekte nysgjerrighet og ikke gå i forsvar hvis han er helt på jordet. Er han på jordet så svar; nei, slik tenkte jeg ikke. Og la det ligge. Men hvis han spør hvordan du tenkte så svar hvordan og hvorfor. Få tak i hva han tror og tenker om hva du tror og mener om han.

Hvis du allerede mener og tror du vet hva han tenker, er du låst fast og det vil ikke fungere.

Manipulering kan ses på forskjellige måter. Den ene er en bevisst handling for å oppnå noe til egen fordel, gjerne forbundet med egoisme og litt ondskap. En annen mulighet kan være at det er uklart hvilke spilleregler som gjelder og at det blir utrygt og forvirrende. For å bevare kontrollen og oversikten prøves da flere strategier for å få en reaksjon som kan gi en pekepinn om hva som er akseptabelt og ikke.

Bare en mulighet blant flere.

Det skal jeg forsøke.

Ett problem er derimot at det virker som om han vil at jeg skal synes han er en drittsekk sånn at jeg skal dra fra han. En slags selvdestruktiv sabotasje-handling. Hva kan jeg gjøre med det?

[Gjest EmilyLane]

Synes det virker som om de har evne til masse empati så lenge de er forelska!

Damer får de jo også, fordi de er herlige å være sammen med når det går bra.

Amen!

[Gjest Gjest_synne_*]

Det skal jeg forsøke.

Ett problem er derimot at det virker som om han vil at jeg skal synes han er en drittsekk sånn at jeg skal dra fra han. En slags selvdestruktiv sabotasje-handling. Hva kan jeg gjøre med det?

Det var det første jeg og tenkte. Men det er ikke nødvendigvis bare den gamle regla med at han vil bort men ikke tør gjøre det slutt selv, det kan også være han ikke føler seg bra nok for deg - kanskje han faktisk også føler han er for egoistisk til å være en god kjæreste.

Nå kaster jeg meg og ut på hobbypsykologi-synsing basert på lite info, så du må selv se om det passer i ditt tilfelle: Jeg har vært sammen med en fyr som stadig devaluerte seg selv, både i ord og handling, og jeg følte det var min feil, at han ikke ville være med meg lengre. Det ble slutt, og lenge etterpå hadde vi denne dype samtalen i fylla om hva som egentlig skjedde.. da kom det frem at han egentlig var redd for at han ikke hadde nok å tilby meg, at han ikke var bra nok for meg og at jeg ikke var lykkelig med ham. Han var som mange menn redd for å mislykkes, eller følte at han allerede var mislykket. At jeg tok opp hans oppførsel forsterket bare den følelsen, det ble en downward spiral. Man speiler seg i andre (noen i svært høy grad), og om man ikke føler man kan tilfredstille kjæresten så går det ut over eget selvbilde og man mistrives i forholdet. Om dette er problemet, så er "løsningen" å virkelig få frem at du trives godt med han, at han gjør deg lykkelig og tilfreds og til et helt menneske.

Jeg har forøvrig også vært borti en total egoist.. Han var oppofrende når han var kjempeforelsket (selv om jeg i ettertid ser at det også var noen tydelige tegn allerede da), men da den opprinnelige intense forelskelsen begynte å dabbe litt av så kom den ekte personligheten frem. Mest soleklart ble det da han uten å blunke dumpet meg for ei annen han nettopp hadde møtt. Denne lille turen over gjerdet for å se om gresset var grønnere gikk selvsagt på trynet og han angret seg fælt, men det var jo og egoistisk motivert - ikke et ord om at han var lei seg for å ha såret meg, han var bare lei seg fordi han hadde hoppet på feil dame og mistet ei bra i prosessen.

[Gjest Gjest]

Nå kaster jeg meg og ut på hobbypsykologi-synsing basert på lite info, så du må selv se om det passer i ditt tilfelle: Jeg har vært sammen med en fyr som stadig devaluerte seg selv, både i ord og handling, og jeg følte det var min feil, at han ikke ville være med meg lengre. Det ble slutt, og lenge etterpå hadde vi denne dype samtalen i fylla om hva som egentlig skjedde.. da kom det frem at han egentlig var redd for at han ikke hadde nok å tilby meg, at han ikke var bra nok for meg og at jeg ikke var lykkelig med ham. Han var som mange menn redd for å mislykkes, eller følte at han allerede var mislykket. At jeg tok opp hans oppførsel forsterket bare den følelsen, det ble en downward spiral. Man speiler seg i andre (noen i svært høy grad), og om man ikke føler man kan tilfredstille kjæresten så går det ut over eget selvbilde og man mistrives i forholdet. Om dette er problemet, så er "løsningen" å virkelig få frem at du trives godt med han, at han gjør deg lykkelig og tilfreds og til et helt menneske.

Dette hørtes klokt ut. Tror det er lurt å skryte av den positive oppførselen, for å oppmuntre han. Men er en mann komplett egoist er det nok best å dumpe han.