Hva med respekten for livet?

[Bettie]

retten til selv å velge om man skal bære fram et barn eller ikke, synes jeg er kjempeviktig.

Og jeg ser ingen prinsipiell forskjell mellom en angrepille og en abort før 12.uke. Et forster inntil 12.uke er ikke levedyktig utenfor moren, og om det livet blir avbrutt innen et døgn eller innen 12 uker, så avbrytes det før det får begynt, og det er en viktig prinsipiell forskjell for meg.

Jeg mener også at morens liv må komme forran et fosters liv. Fosteret har ikke begynt å leve selvstendig enda når det er 12 uker gammelt, men det har moren.

Jeg er muligens naiv, for jeg tror kvinner selv er best i stand til å velge om man er i stand til å ta vare på det som kan bli et barn, eller ikke.

Jo - noen barn blir funksjonshemmet grunnet ulykker, skader osv, men mange fødes med ulike syndrom. Noen av disse syndromene er uforenelig med liv, dersom ikke store ressurser settes inn. Så derfor er det viktig å trekke fram dette i debatten om svangerskapsavbrudd. Det fødes langt fra bare "friske", "perfekte" barn, og jeg ville aldri dømme noen for å avbryte et svangerskap når men vet hva slags liv noen av syndromene vil medføre.

Jeg er likevel mot en generell utluking av "feil", men der må foreldrene få velge. Om Downs syndrom er en "stor nok" feil, vet jeg ikke. Kjenner til flere med dette syndromet, og de har et kjempespenn i funksjonsnivå - oftest fordi det kommer til noen tilleggshandicap.

Jo - jeg VET at de gamle nemdene, som jeg snakket om, de som fantes FØR retten til selv å velge ble gjennomført, de besto av stort sett mannlige leger. Og det var rett og slett fordi det fantes så få kvinnelige leger den gangen.

Adopsjon er selvsagt fint. Jeg er for den varianten.

Men hvis du vet at fosteret du bærer har en stor funksjnshemming, og du vet at du ikke er i stand til å ta vare på dette barnet selv. Hvor stor er da sjansen for at et adoptivforeldrepar vi overta er sykt, pleietrengende barn?

Vi kan nemlig ikke bare se på de "lykkelige" situasjonene hvor mor samtykker i å bære barnet fram og gi det opp for adopsjon og barnet er friskt og velskapt. Vi må se på andre muligheter også.

Og jeg lurer fortsatt på HVEM som skal dømme om en begrunnelse for svangerskapsavbrudd er god nok eller ikke, hvis ikke kvinnen selv skal gjøre det. Og jeg behøver ikke vite grunnen, for det er kvinnens eget valg og noe jeg ikke behøver å ha nesa mi borti.

Jeg håper aldri vi kommer dit igjen at abort blir "behovsprøvd", og hvor kvinner med ressurser har andre muligheter enn kvinner uten. Jeg håper det fortsatt vil være en rett kvinnene vil kunne ha. Og jeg tror kanskje det kan være minst like viktig i bildet "respekt for liv" som det motsatte.

[Kid-a]

Jeg synes det er vanskelig å uttale seg her, det har lett for å bli for svart/hvitt. Men en ting er verdt å nevne:

Har man ikke tatt et valg når man velger å ha sex uten prevensjon? Eller ved å i det hele tatt ha sex, man vet jo at muligheten er der... Vi har blitt altfor bortskjemte i dette landet, folk er i ferd med å gi faen, noe som forsåvidt viser seg i alle kroker og kriker av velferden vår. Det er alltid en løsning, vi har alltid en helvetes angrefrist.

Jeg vet at jeg generaliserer, men dette er en generell trend, sant?

Mange her snakker om at vi skal ha rett til å ta et valg, vi skal kunne bestemme over oss selv. Selvfølgelig skal vi det. Men når tar vi det valget? Er ikke det når vi tror det skal gå bra denne gangen også, men vet at det kan gå "galt" - det kan komme barn ut av det?

Skal vi ha rett på en angrefrist? Hvorfor det?

[Iset]

jeg mener abort skulle blitt behovsprøvd, iallefall til en viss grad! voldtekt feks burde gå gjennom uansett, men man burde søke om lov, og ja jeg mener det burde vært behovsprøvd. men det er min mening, og den står jeg fast ved.

Iset 24+3

[Gjest Poirot]

jeg mener abort skulle blitt behovsprøvd, iallefall til en viss grad! voldtekt feks burde gå gjennom uansett, men man burde søke om lov, og ja jeg mener det burde vært behovsprøvd. men det er min mening, og den står jeg fast ved.

Iset 24+3

Har du satt deg inn i hvordan det fungerte før vi fikk dagens lov? Vet du hva det vil si å foreta en illegal abort? Synes du det er riktig at naboen eks kommer i fengsel/får bot, mens jeg kan ta abort meg støtte fra staten?

Og hva med barnet? Det er vel like mye verdt om det er resultat av en voldtekt eller ikke? Hvis det er menneskeverd som skal ha noe å si for om man kan ta abort eller ei, burde jo alle fostre stilles likt! Ellers så blir det som å si at det var ok å utstøte tyskerbarn. Og det er det jo ikke!

nei, behovsprøving er helt feil. På en måte er det jo det vi har i dag. De som har behov for å fjerne barnet gjør det, de andre føder det. Skjønnet ligger hos den som kjenner kvinnen best-henne selv.

Og aborttallene er på vei ned, så jeg tro ikke dette bærer galt av sted.

[Bettie]

Takk, donpedro.

Kunne ikke vært mer enig.

[Gjest Tiit]

Takk for flott debatt Zirine!! Du er saklig og fin, og jeg er faktisk helt enig med deg. Jeg synes også at det er et spørsmål som er verd å stille: Hva er menneskeverd, hvem har det, og har noen mer menneskeverd enn andre? Når starter livet? Når slutter et menneske å ha menneskeverd? Hva innebærer det å ha menneskeverd?

Disse spørsmålene stiller jeg meg i forbindelse med at vi har rett til selvbestemt abort, men også utviklingen med fosterdiagnostikk, bioteknologi der liv blir skapt for å være et middel til å redde andre liv, og debatten omkring retten til å ta eget liv eller andres liv når sykdom/alderdom/ensomhet/depresjon/redsel for å være til belastning/økonomiske overveielser gjør livet for vanskelig å leve til det ender naturlig.

Jeg tror svaret på spørsmålet ditt ser vi rundt oss; i praksis har ikke alle liv har samme verdi. Derfor er det sååååå viktig at vi debatterer rundt dette tema. Å holde fram menneskeverdet som ukrenkelig og hellig. For det er det. Hvert eneste liv er et under, et fantastisk skaperverk. Det er hellig, og burde vært ukrenkelig. For han som har skapt oss mennesker, har vi ALLE samme verdi.

[Iset]

hva med barnet? Det er vel like mye verdt om det er resultat av en voldtekt eller ikke? Hvis det er menneskeverd som skal ha noe å si for om man kan ta abort eller ei' date=' burde jo alle fostre stilles likt! Ellers så blir det som å si at det var ok å utstøte tyskerbarn. Og det er det jo ikke![/quote']

jeg synes ikke det blir det samme. når en kvinne blir voldtatt og gravid som følge av det, er det svært lite å gjøre med det, da blir en forferdelig situasjon plutselig enda mer forferdelig med tanke på at barnet inni henne vokser og minner henne om voldtekten. ikke barnets feil selvsagt, men kvinnen har som sagt ikke gjort noe for å få det slik.

til vanlig derimot, er det folk som frivillig har hatt sex og VISST at de kunne blitt gravide. da burde de fader meg få ta konsekvensene av det. mener jeg bestemt. folk er så løssluppne med prevensjon at jeg blir direkte kvalm av det.

Iset 24+4

[Gjest Poirot]

jeg synes ikke det blir det samme. når en kvinne blir voldtatt og gravid som følge av det, er det svært lite å gjøre med det, da blir en forferdelig situasjon plutselig enda mer forferdelig med tanke på at barnet inni henne vokser og minner henne om voldtekten. ikke barnets feil selvsagt, men kvinnen har som sagt ikke gjort noe for å få det slik

Er 100 % enig med deg.

Men dette viser at det er ikke alltid "barnest egenverdi" som er beste argument når man diksuterer abort. Ofte har morens liv mye og si også.

Og er det ok å ta abort hvis det er ektemannen din som har voldtatt deg? Eller må man da tåle å bære frem barnet fordi man har sex med personen i ny og ne uansett, man har kanskje tilogmed barn sammen.

Skulle alt liv vært ukrenkelig fra unnfangelsen av måtte man tåle at en og annen kvinne fikk 21 år for abort. Eller ville dere satt en lavere maksimumsstraff? Og ville ikke det isåfall vise a tdere satte fosterets liv bak allerede fødte emennesker?

[Gjest Zirine]

Du snakker om morens liv og helse - en situasjon hvor man må velge mor eller barn. Velge det ene livet foran det andre - vel, det er naturlig å velge mors liv foran barnet.

Men disse tilfellene er unntakstilfellene. Som regel velger vi bort barnet "det passer ikke akkurat nå", det gjelder ikke liv og død for oss, det bare "passer ikke". Det er regelen donpedro.

[Bettie]

Er uenig med deg i at "passer ikke" er hovedgrunnen til aborter. kanskje jeg generaliserer ut fra et litt spinkelt grunnlag, men de jeg har møtt som har tatt valget abort, og som har villet dele årsaken til dette valget med meg, de har hatt mange svært forståelige grunner for sine valg. "Passer ikke akkurat nå" har ikke akkurat vært framtredende.

Og aborttallene er på vei ned- antagelig også pga angrepillen. Men hvis liv starter når egg- og sædcelle smelter sammen, da er angrepillen også å regne for abort.....Og da vil antagelig bildet være et annet.

[Bettie]

Glemte en ting....

Hvis man er motstander av abort, men ser at det kan være riktig i noen tilfeller....

HVEM skal da bestemme hva som er det riktige tilfellet?

[Gjest Poirot]

Det er regelen donpedro.

Mulig. Jeg skrev det fordi det virket som om noen var imot ALL abort. Og da må man ta tilfelleen jeg nevnte med i betraktning også.

[Gjest Vega]

Og hva med bruk av spiral som prevensjonsmiddel - egget er gjerne befruket - men kan ikke feste seg i skjeden pga spiralen...

[Englepusen]

Det burde jo ikke være nødvendig å ta abort idag når vi har så mange prevensjonsmidler å velge mellom. Men uhell kan skje og en sjelden gang blir man gravid selvom man tar f.eks. p-piller. Da er det bra å ha den muligheten. Så får det bli opp til den enkelte å avgjøre om de er i stand til å bli forelder eller ei. Det er ikke alle som er egnet til det heller..

Jeg syns egentlig vi burde tenke mer på respekt for de som allerede er født. Gamle som stues bort på sykehjem og knapt får tilsyn, foreldreløse barn som bor på gata og spiser søppel...det er mange som lider på denne planeten.

Men jeg tror ikke et foster som er noen uker gammelt er i stand til å tenke og føle særlig mye. Derfor syns jeg det er ok at kvinner tar abort. Uansett hva som måtte være grunnen.

[Iset]

men uansett så burde abort grensen settes ned til 8 uker iallefall. 12 uker er for sent. hvis man ser på fosterutviklingen skjønner man hvorfor.

[Gjest Vega]

Enig med Iset - skal man ha abort - trenger man ikke utsette det lengst mulig - . Åtte ukers grense høres bedre ut enn tolv.

Når mensen uteblir, er man cirka to uker på vei - en uke etter ses det på prøven - da er man tre uker på vei. Altså bør man foreta inngrepet ganske umiddelbart.

Noe langt tenkerom bør det ikke være - så pass klar bør man være på forhånd, egentlig.

Dersom man vingler og ikke kan bestemme seg, er det vel like bra å bære fram barnet - da er det ikke helt uønsket i alle fall. Og adopsjon er også en mulighet - dersom man ikke kan ta vare på det selv.

[Gjest Mzfire]

Orker ikke å lese alle svarene her i denne tråden. Men vil bare si hva jeg mener... I utgangspunket er jeg i mot abort. Det er uansett grunn en stor påkjenning fysisk og psykisk for moren. Aldri en lettvint løsning. Men pga hvordan samfunnet er blitt er det ikke like lett å få barn lenger. Ikke alle ønsker å sette et barn til denne verden. Når vi ser hvor kaldt og egoistisk samfunnet har blitt. Jeg syns ikke det er noe rart at det er en del aborter i disse dager når man ser hvilken tid vi lever i. Jeg tror ikke det er bare, bare å bli alene-mor og slite. Det som jeg syns det lyser respekt av er at man tenker over hvorfor man tar abort. Jeg syns det er voksent og ansvarlig å ta abort i et tidlig stadium. Hvis begrunnelsen er at man ikke makter å bli mor og ikke er i stand til å gi det fremtidige barn det det trenger. Om man innser at man ikke er i stand til å ta godt nok vare på det i den livssituasjonen moren er i nå. Så ja da er jeg for selvbestemt abort. Det kan være mange grunner til at man kommer i omstendigheter, men det viktigste er da at man har tatt lærdom av det og passer ekstra på neste gang, så det ikke skjer igjen før man er klar for det. En gang er egentlig en gang for mye mener jeg. Men ikke mer enn en gang syns jeg. Kan ikke forestille meg at noen hadde orket å gjøre det mer enn en gang heller. Man skal ha respekt for det ufødte liv, men man skal heller ikke glemme at det er like stor respekt for det fødte liv også. Er et stort ansvar å sette barn til verden. Det skal ikke bli gjort på en lettvint måte heller.

Avle flere enn man kan passe på og ta seg av. Det er når barnet først er født at man sitter der. Tenk dere det folkens. Det er en utfordring og passe på barnet sitt. Passe på at det har det bra fysisk og psykisk. Alt det skal læres opp til, å bli et flott menneske. Det å oppdra og forsørge en unge. Å forme et lite menneske så det skal klare seg senere i livet. Når man først har fått en unge er du forelder for resten av ditt liv. Man kan aldri flykte fra det ansvaret. Så jeg mener jeg kan stå på begge sider av denne saken og se begge sider. Jeg fordømmer ingen for deres valg. Så lenge det er blitt tatt med en voksen og fornuftig tanke. Så lenge det er et valg du kan leve med.

[floyel]

Man skal ha noe å tilby et barn.

Jeg leser med gru at noen av dere ønsker at det skulle vært behovsprøvd abort. Jeg er mer av den mening at dersom det er noe som skulle vært behovsprøvd, så skulle det vært retten til å bli foreldre.

Min oppfatning er at verden har blitt et bedre sted etter at det har blitt lettere å kontrollere om/når man skal ha barn. Jeg tror de fleste barna som fødes i dag er mer ønsket og mer elsket enn de fleste barna for bare et par generasjoner tilbake. Jeg tenker med gru på min besteforeldregenerasjon hvor jeg har eksempler på barn som ble satt bort i fosterhjem når de var fem år gamle grunnet økonomisk nød. 15-årige mødre fødte barn og sendte dem til fjern slekt og usikker oppvekst. Fjortenårige gutter og jenter ble sendt til sjøs og bort som hushjelp.

For meg dreier respekten for livet seg også om å gi barna som fødes en god oppvekst. Respekten for fosteret er å tenke gjennom om man har nok kjærlighet, stabilitet, økonomisk trygghet, energi og evne til å stille sine egne behov i andre rekke til å gi en unge et godt liv.

Det forbauser meg at en del av dere som er veldig skeptiske til abort også er snare til å si at den og den aldri burde fått barn, når foreldre oppfører seg dumt. Javel? Ta konsekvensen av det og innse at for noen kvinner i noen situasjoner er det beste de kan gjøre å ta abort.

Det beste for barnet er at moren kan sette barnet til verden i en situasjon hvor hun har noe å tilby barnet.

[Gjest Zirine]

Hvis ikke barna er ønsket kan de adopteres bort - man trenger ikke frata dem livet.

[Englepusen]

Skal man adoptere vekk et barn må man gå igjennom et svangerskap og en fødsel først...Og i min jobb hadde det definitivt ikke det gått bra.

Dessuten, har du noen gang gitt fra deg et barn? Tror ikke nødvendigvis det er så lett jeg..