Aldring = sykdom?

[Gjest Glør]

Dyr eldes, men de aller fleste dyr blir fart veldig mye penere med av naturen enn menneskene. Kattedyr, hundeslekten, hesteslekten, fugler som ørner, falker og papaegøyer-ja, listen er lang som et ondt år.

Dyr har mange av de samme tegnene på aldring som oss, men de fleste har pels som dekker over mye av det. Hunden min har lite pels, og har allerede begynt å få hengepupper og slappere hud, selv om hun aldri har hatt valper. På katten min har alderen vist seg ved at magen henger (men dette må du kjenne etter, pga pelsen skjuler det), hun er litt mer stivbent og er grå og tynn i pelsen sammenlignet med tidligere. Jeg begynner også å mistenke dårlig syn hos henne.

Dette er også ting du nesten ikke ser hos dyr i vill tilstand, men hovedsaklig hos tamme dyr, som blir holdt kunstig lenge i live, pga gode levevilkår og dyrleger. Og det samme er det med oss mennesker, vi har gitt oss selv kunstig gode vilkår, og dermed lever vi unaturlig lenge, og får mange slitasjesykdommer med på kjøpet.

Vil man leve lenge bør man godta at kroppen endres seg, og det er da heller ingenting stygt ved det. Vi går inn i en ny fase, og det er noe vakkert ved det også. Jeg kjenner mange som trives med kroppen sin, enten det er rynker eller hengepupper, og håper jeg også greier å ha denne holdningen når alderen min virkelig slår inn.

[Twink]

Jeg tror også at problemet ligger litt i feil definisjon av ordet sykdom. Ikke alle blir syke iløpet av livet - men absolutt alle dør. Selv de forskerne du henviser til som sier at de kan knekke aldringsprossessen vil jo ikke skaffe evig liv, man vil jo fortsatt dø, bare noe senere.

Ved et kjapt googlesøk var det wikipedia som dukket først opp, med denne defineringen: En sykdom er en unormal tilstand for kropp eller sinn som fører til misbehag, dysfunksjon eller andre plager for en person eller folk som er i kontakt med en person

Aldring er jo ikke akkurat unormalt?

Hva med genetiske sykdommer? Andre sykdommer som rammer barn? Det er overhodet ikke alle sykdommer som kommer av aldringsprosessen heller.

[Gjest Gjest]

Ang. aldringsgåten så husker du sikkert denne ikke akkurat vakre ørkenrotten? Jeg tror ikke jeg trenger å si mer, da du kan google deg frem til resten. Dette snakket de også om på Panorama for relativt kort tid siden.

Ellers var det en artikkel i A-Magasinet for en stund siden hvor en forsker hevdet at menneskene kunne bli 150 år gamle. Dersom du holder Aftenposten husker du sikkert dette? Mitt spørsmål til deg er da: Fabler han i følge deg?

Ja, så var det kreft hos barn og unge. Det er et helt annet sykdomsbilde enn kreft hos godt voksne/eldre, og er ikke sammenlignbart. Vi vet imidlertid pr. i dag ikke hvorfor barn får kreft. Siden du etterlyser kilder: http://www.pasienthandboka.no/default.asp?...&newsid=220

Hva jeg skal gjøre når jeg blir 60? Om 19 år har de sannsyneligvis kommet enda lengre innen plastisk kirurgi, og kan tilby enda bedre behandlinger, så jeg tror ikke det skal bli noen problem.

(Jeg beklager på forhånd for alle skrivefeil i dette innlegget. Jeg kom nettopp hjem fra jobb, og er veldig trett og det gjør det vanskelig å veie opp for dysleksien min)

Jeg delte opp innlegget ditt for å vise til hvilke deler jeg henviser til

1. La oss legge vekk denne ørkenrotten. Den har lite med saken å gjøre

2. En artikkel i aftenposten? Jeg søker mine vitenskapelige artikkler på et annet sted enn Aftenposten. Journalister vrir ofte på det man faktisk sier, så artikkler på et slikt sted (i tillet til hvilke forskere som faktisk oppsøker den type mediadekning for å bli hørt) tar jeg ikke seriøst.

Jeg leste i min iherdige søking på diverse internettkilder at like over 100 er det som i dag er mulig å se for seg. 150 år sto ikke nevnt i mine artikkler. Det vil uansett ikke være naturlig at mennesker skal leve så lenge, det er snakk om å holde mennesker kunslig i live så lenge fordi man kan finne ut mer om hvordan kroppen fungerer og så motvirke en naturlig prosess på en unaturlig måte.

3. Du snakker om barn og kreft. Jeg var interessert i en referanse til om alle mennesker vil rammes av kreft om bare de blir gamle nok. Det nytter ikke å henvise til tilfeldige artikkler, via poppulistiske kanaler som pasienthåndboka/forskning.no, om du ønsker å diksutere det faktiske vitenskapelige grunnlaget for alderdom og kreft. Jeg Du har enda ikke klart å vise til faktisk data på disse utsagnene dine.

4. Om 19 år... Det jge tenker på, og som faller nermere min profesjon; hvordan ser du på DEG selv (sett vekk fra aldring og kirurgi) når du er 60. Hvordan vil ditt liv være? Dersom det ikke fantes en eneste operasjon/behandling som du kunne utføre (la oss tenke hypotetisk her) hvordan ser du da for deg at ditt liv kommer til å være som 60 år og oppover?

Grunnen til at jeg spør om dette er fordi jeg ønsker å få et større innblikk i den personen jeg diskuterer med, og hvilket syn du har på deg selv og ditt eget liv. Vil du være i stand til å leve et lykkelig liv, dersom det ikke finnes plastiske operasjoner, og du må leve med rynker og en frykt om økt mulighet for kreft?

[Mann 42]

Menneskene er den eneste arten på jorden som har denne grusomme aldringsprosessen, alle andre arter farer naturen betydelig bedre med. Det er også hevet over enhver tvil at aldringsprosessen er en sykdom. Hvorfor skal vi akseptere det, og bare la det gå sin gang?

Tråden er delt herfra

Bond, mod

Jeg tror ikke det stemmer, noe av det du sier. Hvordan kan aldring og til sist død, være en sykdom, når hele det biologiske systemet på planeten har de to tingene som sentrale komponenter? Er det farten på aldringen som er problemet? Vi lever i dag mer enn dobbelt så lenge som vi gjorde i "naturtilstanden". På mange måter lever vi unaturlig lenge, selv om det biologiske systemet vårt har potensiale for å leve i mer enn 100 år. Det er mye mulig at man i fremtiden kommer til å kunne fikse og tweake sider ved den mennesklige biologien slik at man kan få et lengre og friskere liv, og det ville sikkert være en god ting i en fremtid der det blir færre av oss. Dersom man kunne ha fysisk friske og mentalt sunne 90-åringer i arbeid, så hvorfor ikke?

Men å kalle aldring en sykdom, det er etter min mening feil. Det er en normal biologisk prosess, og alle arter er eksponert for den. Grunnen til at man ikke ser de tydeligste tegn på aldring i naturen, er at ville dyr som begynner å merke konsekvensene av alderen og de skader de har pådratt seg gjennom livet, ganske snart dør. Byttedyrene klarer ikke å slippe unna jegerne, og jegerne klarer ikke å nedlegge et bytte. Det samme gjelder for dyr som får sykdommer, som kreft. Som en følge av det, vil naturen alltid vise frem dyr som er i god form, for det er ikke plass til andre. "Survival of the fittest" har en invers formulering: "Death to the unfit". Så du vil ikke se de svaksynte, hørselshemmede, kreftrammede, revmatiske dyra i det fri. De døde i forgårs og ble noens middag. Men hos kjæledyr, er det ingen mangel på hunder, katter og hamstere med fremskreden alderdomssvakhet. For de får den aller beste pleie, og kan leve så lenge som de klarer å stavre seg frem til matskåla.

[Monica1968]

Mann42, du er nok inne på noe helt vesentlig, nemlig at naturen "siler ut"svake individer pga. de harde kårene, og at dyrene i naturlig tilstand dessuten dør relativt unge. Likevel kommer jeg ikke bort ifra at fek. en ørn later til å ha en langt mer skånsom aldringsprosess enn et menneske, og at det derfor er rimelig å anta at selv om alle arter til en viss grader rammes av aldringsprosessen, er den langt mer fremtredende hos enkelte arter enn hos andre.

Død er en forutsetning for biologien, men den vil inntreffe uavhengig av aldringsprosessen. Om vi så vil klarer å stanse hele aldringsprosessen, vil vi ikke få noen evig liv, hjertet slutter å slå uavhengig av alt annet.

Benrester fra middelalderen hentyder at forventet levealder ikke var mer enn 24 år. Likevel så personer den gangen relativt gamle ut, for de ble seendes gamle ut betraktelig raskere enn oss.(Kilde: Historien om Norge, NRK)

I dag blir vi over 3 ganger så gamle, og aldringsprosessen vår går langt saktere enn den gjorde da. Det viser i seg selv at man bare i kraft av levekår og livsstil kan enten utsette eller fremskynde aldringsprosessen, og den farten den har nå skulle uansett være altfor rask dersom vi er beregnet til å bli godt over 100 år gamle. Man trenger ikke å bli de-generert før man dør.

Endret 7. juli 2009 av Rachel1968

[Gjest Gjest]

...

den farten den har nå skulle uansett være altfor rask dersom vi er beregnet til å bli godt over 100 år gamle. Man trenger ikke å bli de-generert før man dør.

Men er vi egentlig ment til å skulle bli godt over 100 før vi dør? Hva om vi egentlig bare er ment å bli 40 feks?

[Monica1968]

Gjest:

1. Den har i høyeste grad med aldring å gjøre, så den bør egentlig være veldig relevant for diskusjonen.

2. I følge denne forskeren kan vi bli 150 år. Som artikkelen i forskning.no viser, er det andre som mener at vi snakker om ca. 120 år. Uansett hvem av dem som har rett er det hevet over enhver tvil at vi kan bli mange tiår eldre enn vi blir i dag.

3. Hva er useriøst med pasienthåndboken eller forskning.no? Artiklene der skrives av fagfolk som har kompentanse innen feltet, så jeg har ingen problemer med å lytte til dem(ja, alt skal vurderes kritisk).

Ang. at alle mennesker vil rammes av kreft bare en blir gammel nok: Dette har jeg hørt mer enn en gang, at dersom en ikke dør av noe annet, så dør en til slutt av kreft. Selvsagt vil de fleste dø av hjertestans før den tid, men dersom en heller ikke får noen hjertestans til tross for at man er svært gammel, så vil aldringsprosessen til slutt sørge for at en får kreft. Det er som sagt i alle fall hva jeg har hørt, men dersom aldringsprosessen blir opphevet, vil en uansett selvsagt dø av hjertestans bare en blir gammel nok.

4. Dette blir veldig hypotetisk. Før vi kunne kurere kreft ble folk stort sett ikke så gamle at en rakk å dø av kreft. Da fantes det heller ikke plastiske operasjoner, men når noe ikke finnes, kan ingen benytte seg av det, og ingen hadde visst at en kunne korrigere noe som helst. Hva man ikke vet, har man ikke vondt av. Jeg hadde jo ikke visst om noe annet, så hva kunne jeg gjort?

Da jeg var liten kunne man med gjevne mellomrom se personer med parkinson, leddgikt, polio o.a. som i dag kan behandles. Ingen visste om noen behandling for disse sykdommene, dermed måtte disse menneskene bare akseptere sin sjebne, uansett hvor grusomt det var, for det fantes ingen behandling. Det blir mye av det samme, kan en si.

[Monica1968]

Men er vi egentlig ment til å skulle bli godt over 100 før vi dør? Hva om vi egentlig bare er ment å bli 40 feks?

Da tar i så fall samtlige forskere feil, for det er ingen av dem som hevder at vi ikke er ment til å bli godt over 100. Ellers: Dronning Elizabeth den første av Storbritannia ble 70 år på 1600-tallet. Adelen, kongelige og andre rikfolk levde til de var godt oppe i både 60 og 70-årene selv i middelalderen(grunnen til at den øvrige befolkningen døde så unge, var bla. at de jobbet så hardt fysisk, var ofte feilernærte/underernærte, de forferdelige sanitære forholdene og dessuten ikke fikk behandling for de enkleste sykdommer). Dette beviser i seg selv at vi er beregnet til å bli vesentlig eldre enn 40 år.

[Gjest Gjest]

Mann42, du er nok inne på noe helt vesentlig, nemlig at naturen "siler ut"svake individer pga. de harde kårene, og at dyrene i naturlig tilstand dessuten dør relativt unge. Likevel kommer jeg ikke bort ifra at fek. en ørn later til å ha en langt mer skånsom aldringsprosess enn et menneske, og at det derfor er rimelig å anta at selv om alle arter til en viss grader rammes av aldringsprosessen, er den langt mer fremtredende hos enkelte arter enn hos andre.

Gjelder det ørn i fangenskap også, at den ikke blir stiv, svaksynt og får alderdomssykdommer/syndromer/svekkelser? Og hvor stort materiale har vi å forske på her? Ørn i naturen vil jo også raskt dø når den blir svakere, fordi den ikke får tak i nok mat. Derfor ser vi ikke så mye til aldringen. Ellers vet jeg at når det gjelder forskning på aldring bruker forskerne ofte hunder fordi de eldes mye på samme måte som oss (får endel av de samme sykdommene som diabetes og kreft blant annet). Jeg vet ikke så mye om hvorfor vi ikke bruker andre arter i like stor grad, om det er fordi levealderen er for forskjellig, at dyrene er for ressurskrevende eller hva som skjer. Men alle de husdyra jeg kjenner til, både produksjonsdyr og kjæledyr er i hvert fall utsatt for aldring og sykdom som leddproblemer, forkalkninger, kreft, fedme, tildels diabetes (gjelder muligens ikke rene planteetere) osv. Hvis et dyr beskyttes mot fiender og får nok mat - og bearbeidet mat etter hvert som tenner og fordøyelse svekkes - eldes det etter min erfaring omtrent like synlig som et menneske.

Det viser i seg selv at man bare i kraft av levekår og livsstil kan enten utsette eller fremskynde aldringsprosessen, og den farten den har nå skulle uansett være altfor rask dersom vi er beregnet til å bli godt over 100 år gamle. Man trenger ikke å bli de-generert før man dør.

Men er vi beregnet å bli så gamle, den ordlyden forutsetter jo en bevisst skaper, noe jeg har inntrykk av at du er skeptisk til? Aldringsprosessen er i tillegg til ytre forutsetninger (som tilstrekkelig og sunt kosthold, hygiene, fysisk aktivitet uten å slites ut, helsetilbud) avhengig av "noe" med genene våre. Hvis vi stopper dette "noe" vil vi kunne leve lengre, men det er jo ikke noe som er NATURLIG for oss, eller at det ikke vil kunne ha negative konsekvenser for både oss og naturen. Mener å ha lest noe om at det bare er kreftceller som kan leve evig, vet ikke om det stemmer.

[Mann 42]

Men er vi egentlig ment til å skulle bli godt over 100 før vi dør? Hva om vi egentlig bare er ment å bli 40 feks?

Det er en tanke. Selv om "ment å bli" er en formulering jeg generelt ikke liker i sånne sammenhenger, ettersom det impliserer en plan med det hele.

[Mann 42]

Mann42, du er nok inne på noe helt vesentlig, nemlig at naturen "siler ut"svake individer pga. de harde kårene, og at dyrene i naturlig tilstand dessuten dør relativt unge. Likevel kommer jeg ikke bort ifra at fek. en ørn later til å ha en langt mer skånsom aldringsprosess enn et menneske, og at det derfor er rimelig å anta at selv om alle arter til en viss grader rammes av aldringsprosessen, er den langt mer fremtredende hos enkelte arter enn hos andre.

Du misforstår totalt. Jeg snakker om at man ikke finner så mange syke og lidende dyr i naturen fordi de renskes ut omgående. Derfor er det enkelte, som deg, som later til å tro at dyr ikke blir syke. Det blir de. Og hvis de ikke kommer seg litt kjapt, så dør de av det. Så vi får aldri se det.

Denne mangelen på syke dyr, får enkelte, som deg, til å innbille seg at dyr på noen måte har en radikalt annen aldringsprosess, men det er bare et selvbedrag basert på at man har så lite tid til å observere alderdomssvakheten og sykdommen deres før de dør.

[Monica1968]

1.Gjelder det ørn i fangenskap også, at den ikke blir stiv, svaksynt og får alderdomssykdommer/syndromer/svekkelser? Og hvor stort materiale har vi å forske på her? Ørn i naturen vil jo også raskt dø når den blir svakere, fordi den ikke får tak i nok mat. Derfor ser vi ikke så mye til aldringen. Ellers vet jeg at når det gjelder forskning på aldring bruker forskerne ofte hunder fordi de eldes mye på samme måte som oss (får endel av de samme sykdommene som diabetes og kreft blant annet). Jeg vet ikke så mye om hvorfor vi ikke bruker andre arter i like stor grad, om det er fordi levealderen er for forskjellig, at dyrene er for ressurskrevende eller hva som skjer. Men alle de husdyra jeg kjenner til, både produksjonsdyr og kjæledyr er i hvert fall utsatt for aldring og sykdom som leddproblemer, forkalkninger, kreft, fedme, tildels diabetes (gjelder muligens ikke rene planteetere) osv. Hvis et dyr beskyttes mot fiender og får nok mat - og bearbeidet mat etter hvert som tenner og fordøyelse svekkes - eldes det etter min erfaring omtrent like synlig som et menneske.

2.Men er vi beregnet å bli så gamle, den ordlyden forutsetter jo en bevisst skaper, noe jeg har inntrykk av at du er skeptisk til? Aldringsprosessen er i tillegg til ytre forutsetninger (som tilstrekkelig og sunt kosthold, hygiene, fysisk aktivitet uten å slites ut, helsetilbud) avhengig av "noe" med genene våre. Hvis vi stopper dette "noe" vil vi kunne leve lengre, men det er jo ikke noe som er NATURLIG for oss, eller at det ikke vil kunne ha negative konsekvenser for både oss og naturen. Mener å ha lest noe om at det bare er kreftceller som kan leve evig, vet ikke om det stemmer.

1. Nå er vel fedme strengt tatt en livsstilsykdom, og ikke en alderdomssykdom.

Ja, dyr får kreft, de også. De er til dels eksponerte for aldringsprosessen i form av nedsatt syn, dårligere fysisk helse og økt risiko for diverse sykdommer, men rammes de egentlig så drastisk av den som det vi gjør? Det strider mot mitt inntrykk, som er at de stort sett ikke endrer seg utseendemessig etter de har nådd voksen alder, og at de stort sett er i førlig tilstand hele livet. Tar jeg feil?

2. Nei, det forutsetter ingen skaper. Biologien er skrudd sammen slik at en mus ikke har potensiale til å bli mer enn et par år, mens de store pappegøyeartene kan bli opp til 60 år. Spørsmålet her er hvor gamle vi har mulighet til å bli, og det er altså godt over 100 år. Og som nevnt, selv i middelalderen ble overklassen både 60 og 70 år, så det er igrunnen udiskutabelt at vi, ut ifra et biologisk synspunkt, uansett kan bli over 70 år. Antakelig vil vi kunne bli over 100 år med mindre forskerne tar helt feil. Og igjen, dette er ren biologi, og har ingenting med hvorvidt Gud finnes eller ikke å gjøre.

[Gjest Gjest]

1. Nå er vel fedme strengt tatt en livsstilsykdom, og ikke en alderdomssykdom.

Ja, dyr får kreft, de også. De er til dels eksponerte for aldringsprosessen i form av nedsatt syn, dårligere fysisk helse og økt risiko for diverse sykdommer, men rammes de egentlig så drastisk av den som det vi gjør? Det strider mot mitt inntrykk, som er at de stort sett ikke endrer seg utseendemessig etter de har nådd voksen alder, og at de stort sett er i førlig tilstand hele livet. Tar jeg feil?

2. Nei, det forutsetter ingen skaper. Biologien er skrudd sammen slik at en mus ikke har potensiale til å bli mer enn et par år, mens de store pappegøyeartene kan bli opp til 60 år. Spørsmålet her er hvor gamle vi har mulighet til å bli, og det er altså godt over 100 år. Og som nevnt, selv i middelalderen ble overklassen både 60 og 70 år, så det er igrunnen udiskutabelt at vi, ut ifra et biologisk synspunkt, uansett kan bli over 70 år. Antakelig vil vi kunne bli over 100 år med mindre forskerne tar helt feil. Og igjen, dette er ren biologi, og har ingenting med hvorvidt Gud finnes eller ikke å gjøre.

1. Ja, du tar feil. Dyr i naturen dør gjerne når de knekker et ben etc. slik at aldringsprosessen ikke får settes i gang. Dyr i naturen dør veldig tidlig i sin aldringsprosess, fordi de ikke holdes kunstig i live med medisinsk hjelp slik vi får.

Du sier det strider i mot ditt intrykk, men det er jo nettopp fordi ditt intrykk er basert på dine egne tolkninger og ikke på vitenskapelige tolkninger. Jeg kan jo da nevne noen av mine egne opplevelser med rotter. Den ene rotten ble veldig gammel, kunne nesten ikke lenger spise, så gammel ut i ansiktet, mistet mye av synet, kunne nesten ikke lenger gå, fikk diverse betennelser, mistet mye pels, fikk mye sår i huden. Dette var et resultat av at eieren ikke klarte å avlive rotten før det ble avsoludt nødvendig, og matet den med flytende hjemmelaget klaoririk mat. Denne rotta ble da holdt kunstig i live veldig mye lenger enn det den ville gjort i naturen, og aldringsprosessen slo inn på det sterkeste. Mine rotter, kan man som nevnt tidligere i tråden, absoludt se aldringstrekk i ansiktet på, de ender opp med å se ut som gamle menn når de blir eldre.

Andre dyr har også pels slik at man ikke like lett ser hvordan huden på disse dyrene forandrer seg, og ansiktstrekkene er da mindre synlige.

Men alt i alt så har dette med at dyr i naturen dør tidlig i aldringsprosessen, fordi det er dette som er naturlig. Når kroppen begynner å forfalle er de ikke lenger levedyktige til å ivareta seg selv. Slik er det ikke med oss mennesker, vi blir ivaretatt lenge etter vårt potensiale sammenlignet om vi levde mer i naturen uten vår medisinske kunnskap.

[Gjest Gjest]

1. Nå er vel fedme strengt tatt en livsstilsykdom, og ikke en alderdomssykdom.

Ja, dyr får kreft, de også. De er til dels eksponerte for aldringsprosessen i form av nedsatt syn, dårligere fysisk helse og økt risiko for diverse sykdommer, men rammes de egentlig så drastisk av den som det vi gjør? Det strider mot mitt inntrykk, som er at de stort sett ikke endrer seg utseendemessig etter de har nådd voksen alder, og at de stort sett er i førlig tilstand hele livet. Tar jeg feil?

Ja, her tror jeg du tar feil. Jeg har hatt med dyr å gjøre hele livet, fra kjæledyr som undulater, marsvin, kaniner, hund, katt til hest, de fleste produksjonsdyr og ellers stor interesse for ville dyr (også tildels i fangenskap). Og du kan definitivt se på et gammelt dyr at det er gammelt. Se på en varmblodshest som har klart å bli 30 år, den er antagelig fullstendig stiv i beina, har leddsmerter, ryggsmerter (og er salrygget), kan bli avmagret pga nedslitte tenner osv. Grunnen til at det kan se mer skånsomt ut enn hos oss mennesker er, tror jeg, at vi ikke identifiserer oss i like stor grad med et dyr og derfor ikke forstår hvordan det oppleves for dyret å være gammel/syk, dels at vi ikke har så mye kunnskap om dyret og derfor ikke ser så tydelig at det er svekket (jeg har mange ganger opplevd når jeg omgåes hester og mennesker at de som er uerfarne overser signaler fra dyret som er kjempetydelige for en med mer erfaring) og selvsagt dels at vi avliver syke og svekkede dyr før de er like invalide som syke og gamle mennesker.

Jeg nevnte fedme fordi jeg regner det som en av de "sykdommene" og ytre faktorene som bidrar til forkortet livslengde, og jeg tror at om vi skal leve til vi er 150+ så må vel risikofaktorer av alle slag reduseres eller elimineres.

2. Nei, det forutsetter ingen skaper. Biologien er skrudd sammen slik at en mus ikke har potensiale til å bli mer enn et par år, mens de store pappegøyeartene kan bli opp til 60 år. Spørsmålet her er hvor gamle vi har mulighet til å bli, og det er altså godt over 100 år. Og som nevnt, selv i middelalderen ble overklassen både 60 og 70 år, så det er igrunnen udiskutabelt at vi, ut ifra et biologisk synspunkt, uansett kan bli over 70 år. Antakelig vil vi kunne bli over 100 år med mindre forskerne tar helt feil. Og igjen, dette er ren biologi, og har ingenting med hvorvidt Gud finnes eller ikke å gjøre.

Det var ordlyden din jeg reagerte på, at vi er "beregnet" til å bli så og så gamle (og dette er en livslengde som ikke er mulig å oppnå pr i dag). Jeg mener absolutt ikke at det må implisere en skaper, men at det betyr at vi griper inn ved å stanse gener som ellers aktiviseres naturlig, fordi jeg tolker deg dithen at det IKKE er mulig å bli så gamle bare ved en sunn livsstil? Hvordan skal vi få til å bli så gamle som du skisserer uten bruk av genterapi i en eller annen form - da tenker jeg at det ikke er "beregnet eller naturlig" men manipulert ved hjelp av ganske avansert medisin?

Eller er det ved å leve som opplyste yogier og guruer som i følge ubekreftede kilder av og til blir hundrevis av år gamle, slik som han her:

(russiske medier og forskning asså!)

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/viten/article3161621.ece

Så det er kanskje mulig å gjøre noe med aldringsprosessen, men det er jo ikke "naturlig". Kan bli interessant å se hvilke konsekvenser det får for deltakelse i arbeidsliv, arbeidsledighet og sånt.