Pupsi skal ha baby

[Pupsilure]

Sukkerbrødet ser vellykket ut, men jeg ble skikkelig redd! :dåne:

Kynnere kjennes ved at livmoren plutselig strammer seg, og blir helt hard. I starten trodde jeg at det bare var kynner hvis hele magen ble hard, men nå i det siste har det ofte vært bare halvparten. Og det er visst kynnere det også. Noen ganger tar de nesten pusten fra meg. Det strammer og presser oppover mot lungene mine, og jeg må liksom puste meg gjennom dem.

Får alltid kynner hvis jeg løper/går fort/har sex...

Har hatt kynnere omtrent hele svangerskapet, men det er mange som kun har det helt på slutten.

[cypress]

Ok, noe sånt har jeg ikke opplevd enda, så da har jeg sikkert ikke hatt det. Like greit tror jeg, det hørtes ikke spesielt behagelig ut!!

[Pupsilure]

Åååå, nå ble jeg så glad på Phobaeticus sine vegne!!

Jeg blir borte store deler av morgendagen tenker jeg. Skal i 80 årslag, og vi må komme tidlig, og bli sent for å hjelpe til med diverse ting. Gruer meg litt siden det blir så mange timer. Men gleder meg til maten. Svigermor er skikkelig flink til å lage mat!!

Jeg er dødssliten nå, men må pynte ferdig kaken, og lage kort. Har veldig mye kynnere i dag. Nå fikk jeg akkurat en til :dåne: Håper kynnerne bearbeider livmorhalsen min

[Gjest ~Milla~]

Skal si du står på, all ære til deg som er så sprek og høygravid

Håper dere får en hyggelig morgendag, med deilig mat

[cami]

Håper dere får en kjempe koselig dag imorgen og at du ikke blir altfor sliten

[Pupsilure]

Tusen takk

I natt trodde jeg fødselen skulle starte. Våknet kl 3 av vonde kynnere som kom regelmessig med tre minutters mellomrom. Hadde vondt i bekkent også, samtidig. Men sovnet igjen, og det har ikke skjedd noe så

Hadde også mange kraftige kynnere som jeg måtte puste meg gjennom før jeg sovnet.

[vingle]

Ojojoj! Dette her blir bare mer og mer spennende Jeg heier!

[angelou]

Heldiggris som har mye kynnere og masse modning altså Sikker på du kommer til å få en superlett fødsel slik som du driver på

[Pupsilure]

Ja, det er spennende! Har hatt to kynnere hittil i dag, og mye nedpress.

Nå drar vi snart

[Gjest ~Milla~]

Så spennende

Stemmer for 5august jeg altså

[Becky1]

Dette blir utrolig spennende. Slenger meg på teorien om du at du nok får en flott fødsel, sånn som kroppen din forbereder seg. Dessuten har du så fin holdning i tilegg. Blir spennende å se om det har skjedd noe innen jeg kommer hjem. Blir borte en uke nå.

Håper du koser deg masse i bursdagog at kaka ble bra

*masse klemmer* :klemmer:

[Pupsilure]

Nå er jeg hjemme igjen

Er skikkelig sliten nå! Måtte gå inn på et rom og legge meg ned i en halvtime etter middagen for jeg var så sliten og hadde vondt i bekkenet/kynnere. Ble litt bedre etterpå heldigvis. Men vi var allikevel de første som dro.

Kaka ble bra bortsett fra at lokket jeg hadde over kaken limte seg fast til marsipanen, og ødela den litt Men men.

Alle ville snakke med meg om magen, og de tok på den alle sammen Men jeg bryr meg ikke om det jeg altså. Ville nok vært et mareritt for de som ikke liker det!

Mannen ble kjent med fire tremeninger som han ikke har møtt før, og hadde det veldig hyggelig sammen med dem. Tror nok vi skal invitere dem i festen til Goffel

Rart å tenke på at neste gang jeg ser noen i den familien har jeg baby på utsiden av magen, og ingen er interessert i å snakke med meg mer, bare titte på babyen :fnise:

Hatt mye kynnere i dag, smerter i bekkenet og nedpress.

[Gjest ~Milla~]

Så deilig at dagen er over, nå får du lade opp til en kommende fødsel

[Pupsilure]

God morgen!

I dag skal jeg bare slappe av. Vi fikk med masse restemat hjem i går, så vi skal ikke lage middag engang

Nå har jeg akkurat spist rømmegrøt med masse kanel :lur: Må være lov å prøve noen kjerringråd når man er 39 uker

Mamma var redd jeg skulle føde mens hun var i utlandet, men hun kommer hjem i dag, så alt er klart til at lille vennen kan komme ut til oss nå

Hadde stikkende smerter i ryggen i natt, og noen kynnere.

Og nå våknet lille klumpen :rødme:

[vingle]

Så herlig :happy:

Ha en fantastisk slappe-av-dag!

[Pupsilure]

Tusen takk, vingle

Selv med max overtid er han her innen 4 uker. 4 uker er så kort tid av livet, samtidig så føles det jo som en evighet for meg akkurat nå. Jeg har ventet på denne babyen i så mange uker nå, og de siste skal jeg fint klare

Jeg får litt panikk noen ganger, tenker mest på hvordan vi skal klare oss sammen, jeg og mannen, med underskudd av søvn og alt det medfører. Men mannen tror det går helt fint, og han er veldig innstilt på at det blir en tøff periode.

Jeg ser for meg to slitne, trøtte mennesker, et hjem som flommer over av skittentøy, gulpeflekker, rot, støv. Ser for meg at vi kommer til å krangle om alt mulig fordi vi er så slitne. Og jeg ser for meg at det blir et helvete å bo hos svigermor i starten. (blokka vår skal rehabiliteres snart og de anbefaler at man ikke er hjemme på dagtid pga støv og støy) Opp kl 6-7 hver morgen, og reise avgårde med den lille nyfødte, selv om man bare vil sove i sin egen seng. Hjem på kvelden. Tenker at svigermor og svigermormor (bor i samme hus) kommer til å bry seg med alt jeg gjør med babyen.

Men mannen har beroliget meg godt. Han er veldig interessert i å hjelpe til så mye som mulig. Og jeg vet at han gjør det han sier, det gjør han alltid! (jeg derimot sier ofte at jeg skal gjøre ting som jeg utsetter i det uendelige mens mannen alltid gjør ting med en gang) Han har allerede ansvar for klesvask og oppvask, og halvparten av andre oppgaver i huset, og gjør det på en utmerket måte og til rett tid nå, så ser egentlig ingen grunn til at det skal endre seg. Og vi er flinke til å rydde opp etter oss med en gang, og har det alltid ryddig her. Så vi bør vel klare å fortsette med det...

Det skremmer meg at hele livssituasjonen snart endres. Jeg er ikke så veldig glad i forandringer. Samtidig så vet jeg at dette er en fin forandring, og det føles veldig riktig å få barn. Å ikke få barn er ikke noe alternativ (hvertfall ikke nå, det er forsent :ler: )

[vingle]

Jeg tenker også mye i den retningen du skisserer her jeg også, og konkluderer, som deg, alltid med det du sier helt til slutt - at det å ikke få barn ikke er noe alternativ!

Det er mye jobb og styr og mas med barn, men det er også en masse helt uerstattelige gleder. Det vet jeg, for jeg har jobbet mye med barn. De er så fantastisk skjønne! Og når de i tillegg er ens egne må det jo bli ekstra spesielt.

Ja, det er nytt og ukjent - men livet er jo fullt av nytt og ukjent egentlig, man vet jo aldri helt hva man har foran seg uansett. Så jeg gleder meg masse til denne ukjente tiden vi har i vente, og til å dele den med et helt nytt, veeldig lite menneske! :rødme:

[angelou]

Å, jeg kjenner meg så igjen i alle tankene dine. Og vil bare si at jeg og mannen faktisk aldri har hatt det så bra sammen som etter at vi fikk barn. Visst har vi vært slitne, visst har vi bjeffet til hverandre i perioder, visst synes jeg han er verdens mest ufordragelige midt på natta når vi er våkne begge to, men likevel :rødme:

Og husarbeidet er ingen sak, særlig ikke når man har permisjon

Det er bare å glede seg - det blir så bra

[Pupsilure]

Godt å høre det fra noen som har opplevd det selv, angelou

Jeg ser jo at vi klarer oss veldig bra nå, og mannen min er veldig flink til å hjelpe til, så vi bør vel klare det på et vis. Men det er skremmende å ikke vite hva vi går til! Vi kan risikere å få et barn som holder oss våkne hele natten. Mannen våknr innmari lett og er veldig følsom for lyder, så han får nok ikke sove han heller, selv om jeg tar babyen med meg i et annet rom. Men vi kan også være heldige å få en rolig baby

Det er godt å høre at andre tenker på de samme tingene!

[Dine]

Man vet jo aldri hva slags baby man får, men dere kommer til å klare dere kjempefint - det er jeg sikker på

Du blir en flott mamma Pupsi!!!