Pupsi skal ha baby

[Pupsilure]

Slutten av juli ville passet veldig bra, Devilina Du får sende over litt fødestøv når W kommer

Det er lurt å forberede seg på å gå over ja. Men jeg håper virkelig jeg slipper det! I verste fall blir jeg satt igang 24. august da. En hel evighet til

Uff, nå har han klart å komme seg under ribbeina mine igjen. Har opplevd det et par ganger før også. Må sitte kjempe rett i ryggen fordi jeg er så redd for å klemme han, og jeg er redd for å få vondt.

For et uvær i natt! Nesten så jeg ble litt redd, og jeg har aldri vært redd for lyn og torden før.

De siste nettene nå har jeg våknet hver gang jeg må snu meg. Tror jeg prøver i søvne, men våkner av at jeg styrer sånn og ikke får det til Føler meg som en flodhest... En annen ting som er blitt skikkelig håpløst er å sette seg på huk, eller å plukke opp noe fra gulvet. Da klarer jeg såvidt å reise meg opp

[Mokkon83]

Innom og oppdaterer meg litt her

Ikke lenge igjen nå! syns også du har ei fin instilling til alt her ingen panikk å spore hos deg!

hva hjelper bringebærkapslene for?

[Michelin]

Pupsi, jeg gjetter at din lille kommer 13. august.

[Becky1]

Pupsi, jeg gjetter at din lille kommer 13. august.

Kult, gjettekonkurranse . Jeg tipper tre dager over termin. *sjekker dato* . Ånei, det ble visst 13. august det . Hmm... Da får jeg tippe datoen min risoko for spontanabort avtar. *sjekker dato* . What, den er og 13. august Hvaer det med den datoen? Da tipper jeg 20. august. Det er datoen der kvalmen min mest sannsynlig skal avta

[angelou]

Jeg tipper 18.august jeg

[Pupsilure]

Jeg får vel lage en tippeliste da

Devilina: 26. eller 30. juli

Pupsi: 26. juli eller 3. august eller 17. august

Mannen: 3. august

Milla: 5. august

Siebaeo: 6. eller 11. august

Liljan: 10. august TERMINDATO

Cami: 12. august

Michelin: 13. august

Becky: 13. eller 20. august

Dream: 14. august

Mokkon: 15. august

Sequax: 17. august

Angelou: 18. august

Cypress: 19. august

Neytiri: 20. august

Jeg er så sliten nå at jeg er halvveis i koma. Kan skrive mer om det i morgen, akkurat nå eksisterer jeg knapt Har vært 4 timer på shopping og 2 timer hos venninne. Og jeg har hatt så mye smerter i ryggen/magen, kynnere, nedpress, føler at magen har holdt på å sprekke... Har sittet helt stille i 1,5 time nå, og er ikke stort bedre. Sengen neste, og massasje

Endret 10. august 2010 av Pupsi

[Devilina]

Jeg har en følelse på 26 juli... men om det er deg eller meg vites ikke men 30 juli er ingen dum dato det heller

[Becky1]

Hehe, fikk jeg begge datoene? Trodde ikke jeg fikk tippe to . Men altså, mye som tilsier den 13. ser du. Er nok ikke tilfeldig at datoen (tilfeldigvis) dukket opp to ganger

Har spurt Iril, men spør deg og. Når begynte du å få mage? Lurer på hvor lange jeg klarer å skjule dette for omverdenen.

[Pupsilure]

Vi får håpe du slipper å vente helt til 26. juli, Devilina

Becky: jada, er lov å tippe flere datoer, bare man ikke tipper alle Jeg fikk mage ca rundt uke 14. Men kunne fortsatt skjule det for folk da, tror jeg.

Huff, for en natt! Var så sliten at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, men sove fikk jeg ikke Sovnet etterhvert i en times tid, men våknet av varmen, og ble liggende våken. Etterhvert plaget den sinnsyke varmen, sparkende baby, vondt i kroppen og at jeg var sulten, meg... Hadde ikke noe annet valg enn å stå opp, og spise, og prøve å få orden på ting. Så derfor sitter jeg her nå. Håper ikke dette blir en vane

[Becky1]

Da er vi flere som er våkne nå . Får vel legge meg snart jeg og. Er bare at jeg ofte ikke er kvalm om kvelden. Vil nyte det til det fulle

[Pupsilure]

Det er godt å kunne være oppe lenge når man har ferie, Becky

Herregud, for en rar dag i går. Jeg var så sliten at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Og jeg syntes liksom ikke at jeg hadde gjort ting som var så ille heller. Dro bort til ei venninne ca 13.30. satt på en stol og skravlet i to timer mens hun malte. Så dro vi i noen butikker, satt en stund på Dolly, og kjørte bil til forskjellige sentre. Da jeg kom hjem kl 19 var jeg helt ødelagt. Var så sliten psykisk, og hadde så vondt i magen, ryggen, bekkenet, nakken, sliten i bena. Etter å ha sittet nesten lammet i sofaen i 1,5 time var jeg ikke noe bedre. Og da jeg la meg kl 21 fikk jeg ikke sove :dåne: Og våknet etter en times tid med de verste hetetoktene.

Tidligere på kvelden hadde jeg grått litt til mannen fordi jeg var så frustrert. Og da jeg sto opp på natten kom han ut han også, og lurte på hvorfor i all verden jeg skrudde på laptopen og lyset, og begynte å lage meg mat. Det ble enda mer grining og småkrangling, da jeg synes han var så anklagende, og begynte å bry seg med hva jeg skulle spise, og mente at jeg skulle blitt liggende i sengen. Han sa unnskyld etterpå. Men mener at jeg var hormonell... Vi kranglet forresten dagen før også, da vi skulle legge oss, fordi han aldri ble ferdig med å lese i illustrert vitenskap, selv om vi skulle se tv sammen.

Jeg vet ikke hva som skjer med meg jeg altså Jeg er skikkelig lei nå. Det er så tungt å gå rundt med denne magen, og jeg orker så lite. Og jeg blir nok litt deperimert av å bare gå hjemme. Merker at jeg har noen snev av deperesjon innimellom, og prøver å holde meg opptatt så mye som mulig for å ikke kjenne etter hvordan jeg har det Føler at ting er tomt og meningsløst. Mannen synes det er rart, da dette bør være det mest meningsfylte som skjer. Men det er slik jeg føler det... Heldigvis er det ikke noe som plager meg i veldig stor grad.

[Neytiri]

Hmm jeg tipper 20august jeg....men nå er det også dagen jeg tipper på meg selv da

men men....skal prøve så godt jeg kan å ikke snike foran deg

ohhh bringebærkapsler må jeg kjøpe nå, og fødselsforberedendeoljen!!

[Becky1]

Så flott at du er bevisst på hva som skjer med kroppen din, både psykisk og fysisk. Det viser at du er reflektert rundt din egen helse og dermed lettere kan finne løsninger. Jeg ville ha nevnt det for lege eller jordmor neste gang, slik at du evt kan få oppfølging. Det er virkelig ingen skam. Og man trenger ikke ha et stort problem før man får det. Det trenger ikke være mye. Ofte blir man bedre bare ved vissheten om at man følges opp. Det trenger ikke være mer enn at det spør hvordan det går hver gang du er det. Kanskje forteller de deg at det er helt normalt og hvor flott det er du er bevisst på ting. Mange ville bare latt ting skure og gå, samt blitt der nede. Det er lettere å være deppa enn å jobbe seg opp og bli der.

Ta tak i ting. Det står det respekt av. Mannfolk skjønner ikke alltid. Ville ikke regna med mannen for å bli bedre ihvertfall. Er mannen din som min, blir han lei av plager ganske fort. Altså, de er ikke damer . De har nok ikke alltid evnen til å være like fintfølelende og omsorgsfulle som vi ville ha vært i motsatt situasjon. De menna våre går nok igjennom forskjellige følelser rundt graviditeten, de kanskje ikke er like flinke til å formidle.

Man har nok ganske store krav til forventninger til hva en BØR føle. Fint at du har satt ord på og er bevisst på hva du faktisk føler. Tillat deg det og si at det er helt greit. Følelsen kommer etterhvert. Selvfølgelig vil du føle masse kjærlighet for Goffel og du kommer til å synes at du har det helt fantastisk. Men sånne ting kan ikke tvinges frem. Det kommer når det kommer. Dessuten er det helt normalt med svigninger. Ingen er oppe hele tiden.

Det ble visst mye det her. Håper det ble sammenheng til slutt . Skjønner at det ikke er et stort problem, men det er fint å være bevisst på ting.

[Pupsilure]

Takk, Becky Så søt du er

Det kommer nok av en kombinasjon av å ha gått hjemme i 4-5 mnd, og hormoner, tenker jeg. Men jeg ser jo enden på det nå, max 6 uker igjen. Har tenkt noen ganger i det siste at jeg gleder meg til å begynne på jobb igjen, og så kommer jeg på at permisjonen min ikke har startet engang :dåne: Og at jeg skal være hjemme til 4. mai 2011.

Mannen synes det er vanskelig å sette seg inn i, og være forståelsesfull, og han føler seg hjelpesløs når han ikke kan gjøre noe konkret for å gjøre det bedre for meg. Menn vil helst fikse ting de, istedenfor å snakke.

Jeg gleder meg til Goffel kommer, og liker tanken på han. Men det er denne situasjonen jeg er så fryktelig lei. Å gå rundt som en hval (selv om jeg ikke er blandt de med størst mage, så er jo babyen så stor som han skal være, og tar like stor plass som andre babyer), ikke orke å gjøre så mye, kjede meg hver dag, vente vente vente....

Og jeg er litt redd for hvordan livet vil bli. Tenk om ungen er syk, tenk om vi bare ikke takler å være foreldre? Og jeg føler på en måte at jeg må gjennomgå ting jeg er glad jeg er ferdig med, på nytt. Det er så godt å være ferdig med skolen f.eks., og Goffel har jo ikke begynt enda. Føler på en måte at det er jeg som skal gjennom alt det der en gang til, og det er frustrerende. Jeg vet jo at det vil være fra en annen side denne gang, men det "plager" meg litt allikevel...

[Superlilje]

Jeg tror du har mange av de samme tankene og følelsene som meg. Det er kjedelig å gå hjemme hele dagen alene, og når mannen endelig kommer hjem er han sliten og har venner og familie som forventer at han skal hjelpe dem, så da har han ikke tid til meg likevel. Så jeg går på en måte bare og venter hele dagen, på at dagen skal bli ferdig så jeg er en dag nærmere målet. Og sånt er det lett å bli deprimert av. Men det hjelper at mannen har ferie nå da

Jeg har jo venner jeg kan være med, men det er så slitsomt. De skjønner ikke at jeg ikke orker like mye som vanlig, og da orker jeg rett og slett ikke å være med dem så ofte.

Og selv om jeg tenker mye på om vi kommer til å takle oppgaven som foreldre er det tanken på at vi skal få en liten jente som får meg gjennom dagene og holder humøret oppe :rødme:

Til slutt er det nok verdt det alt sammen, og både du og jeg blir nok gode mødre, selv om det er lett å tvile på seg selv

[Pupsilure]

Ja, man blir virkelig gal av å bare være hjemme! Jeg trodde egentlig ikke at det skulle påvirke meg så mye... Jeg gleder meg til mannen starter ferie på fredag, men samtidig vet jeg at han da ønsker å gjøre sine ting, og ikke være sammen med meg hele tiden. Men det blir uansett bedre enn nå.

Den venstre puppen min stikker sånn! Det har kommet gul melk ut av den mange ganger nå, men ikke uten at jeg har klemmet litt da. Den høyre puppen er ikke like produktiv. Har klemte skikkelig på den, bare for å forsikre meg om at det er melk i den også, men har såvidt fått ut bittelitt klar væske.

Jeg har hatt tre kraftige kynnere hittil i dag.

Endret 14. juli 2010 av Pupsi

[Superlilje]

Hehe, jeg har bare lekt fra høyre jeg. Ikke en dråpe fra venstre Håper den virker..

Kroppen din sier vel bare ifra om at den snart er klar til å føde Du har jo ikke lenge igjen!

Får håpe han får litt tid til deg også, innimellom sine egne ting! Jeg merker at nå når jeg er gravid trenger jeg rett og slett mer oppmerksomhet enn jeg gjorde før. Det skal lite til før jeg føler meg oversett. Stakkars mann

[Pupsilure]

Han får nok litt tid til meg også Men jeg tror jeg krever mer tid enn det som er rimelig Han har jo sikkert gledet seg til ferie lenge, og er vel ekstra sliten for tiden han også, etter å ha måttet gjøre så å si alt i huset de siste månedene... Så jeg skjønner at han har lyst til å sove lenge, være oppe halve natta, og spille dataspill og se på tv. Ikke snakke om babyer med meg hele tiden, bli tvunget med på shopping, og ut i sola. Men han pleier å være flink til å gi og ta, så jeg får det vel litt som jeg vil allikevel tenker jeg

[Pupsilure]

Det stikker skikkelig i puppen altså. Litt rart. Har ikke opplevd det før nå.

Mannen ble liggende med hodet på magen så lenge i dag morges da han skulle si hadet til Goffel, at jeg nesten trodde han hadde sovnet. Og jeg sovnet nesten selv også. Når han til slutt reiser seg opp igjen kan han fortelle at han hørte hjerteslagene til Goffel utenpå magen :rødme: Har lest at man kan det, og vi har vel prøvd et par ganger før, men ikke klart det. Så det var koselig synes jeg

Endret 14. juli 2010 av Pupsi

[Devilina]

slag :rødme:

kjære pleier også innimellom og ligge sånn og lytte, rare greier at man kan høre de slagene.

Du er ikke alene om å nesten gå på veggen av å gå hjemme.. nå har jo jeg jobbet hele veien, men har bare en liten stilling fra før av... så er som å gå hjemme dagen lang uansett...

Sitte å vente og vente.. prøve å finne på ting.. :dåne:

Og når mannen kommer hjem.... da skal han bare ditt og datt for å hjelpe alle andre....

Men det er nok noe i det som dere nevner over her... vi trenger mere oppmerksomhet nå som vi er gravide... rare greier.