Michael Jackson er død

[Gjest Purple Haze]

Kom på at jeg leste at 19 mennesker har begått selvmord etter MJ`s død, pga sorg over dødsfallet. Det er tragisk det!

Da lurer jeg virkelig på hva som skjer i hodet på dem. Og stakkars familiene deres. De føler jeg virkelig med.

[Lurvina]

Kom på at jeg leste at 19 mennesker har begått selvmord etter MJ`s død, pga sorg over dødsfallet. Det er tragisk det!

Da lurer jeg virkelig på hva som skjer i hodet på dem. Og stakkars familiene deres. De føler jeg virkelig med.

Seriøst?

[Gjest Gjest_Emera_*]

Kom på at jeg leste at 19 mennesker har begått selvmord etter MJ`s død, pga sorg over dødsfallet. Det er tragisk det!

Da lurer jeg virkelig på hva som skjer i hodet på dem. Og stakkars familiene deres. De føler jeg virkelig med.

Å, herre!

Ja, det er noe med dette blodfan-konseptet. Helt uforståelig hvis man ikke er grepet av det selv.

[Nilma]

Veldig enig med Brunhilde her. Hva er det som gjør at mennesker sørger over en kjendis de aldri har verken sett eller kjent?

Jeg tenker at de kan umulig ha opplevd ekte sorg ved å miste noen som virkelig står en nær.

Da ville perspektivet vært helt annerledes.

Veldig, veldig enig. Jeg synes faktisk det er en hån mot mennesker som har opplevd virkelig sorg å bruke ordet ved en sånn anledning. At man kan synes det er trist og leit at favorittartisten er død - helt i orden, men ordet "sorg" rommer i mine øyne noe langt mer, og bør reserveres for anledninger der det virkelig betyr noe.

[Lurvina]

Veldig, veldig enig. Jeg synes faktisk det er en hån mot mennesker som har opplevd virkelig sorg å bruke ordet ved en sånn anledning. At man kan synes det er trist og leit at favorittartisten er død - helt i orden, men ordet "sorg" rommer i mine øyne noe langt mer, og bør reserveres for anledninger der det virkelig betyr noe.

Dette minner meg om da en gutt som gikk en klasse under meg på ungdomsskolen, døde i en trafikkulykke. Jeg kjente ikke til gutten, og måtte spørre flere ganger om hvem han var, når min venninne fortalte om ulykken. Jeg kom fram til at det var en gutt som pleide å ta samme skolebuss som meg, men der stoppet bekjentskapet. Venninna mi ble sur fordi jeg ikke ville komme i minnestunden, og begravelsen hans. Prøvde å forklare at jeg ikke syntes det var naturlig å gå i noe slikt når jeg kun husket han som den gutten som pleide å gå på bussen om morgenen, men hun ville ikke skjønne, og hun skulle ihvertfall gå fordi hun kjente han gjennom at han kom innom bensinstasjonen der hun jobbet, når han skulle handle noe. Det var ikke bare hun, men veldig mange som plutselig var bare såååå god kompis med gutten, og kjente han bare såååå godt altså. Jeg synes at slikt noe blir veldig feil, og den virkelige sorgen er noe en først føler når det skjer noe med sine nærmeste.

[Gjest Purple Haze]

Seriøst?

Jepp, seriøst. Klarer ikke å finne linken nå, men jeg ble bare helt målløs da jeg leste det.

[Gjest Gjest]

Veldig, veldig enig. Jeg synes faktisk det er en hån mot mennesker som har opplevd virkelig sorg å bruke ordet ved en sånn anledning. At man kan synes det er trist og leit at favorittartisten er død - helt i orden, men ordet "sorg" rommer i mine øyne noe langt mer, og bør reserveres for anledninger der det virkelig betyr noe.

Jeg tror ikke du vet hva MJ betydde for svært mange. Så jeg synes ikke vi skal dømme de som tok sitt eget liv.

Men mest sansynlig så er det flere ting som har noe å si. At MJ døde var kanskje den siste dråpen?

[Gjest Gjest]

Dette minner meg om da en gutt som gikk en klasse under meg på ungdomsskolen, døde i en trafikkulykke. Jeg kjente ikke til gutten, og måtte spørre flere ganger om hvem han var, når min venninne fortalte om ulykken. Jeg kom fram til at det var en gutt som pleide å ta samme skolebuss som meg, men der stoppet bekjentskapet. Venninna mi ble sur fordi jeg ikke ville komme i minnestunden, og begravelsen hans. Prøvde å forklare at jeg ikke syntes det var naturlig å gå i noe slikt når jeg kun husket han som den gutten som pleide å gå på bussen om morgenen, men hun ville ikke skjønne, og hun skulle ihvertfall gå fordi hun kjente han gjennom at han kom innom bensinstasjonen der hun jobbet, når han skulle handle noe. Det var ikke bare hun, men veldig mange som plutselig var bare såååå god kompis med gutten, og kjente han bare såååå godt altså. Jeg synes at slikt noe blir veldig feil, og den virkelige sorgen er noe en først føler når det skjer noe med sine nærmeste.

Jeg er enig og jeg forstår, men husk at Michael Jackson var ingen hvem som helst.

De fleste andre som dør vil bli "glemt" etter ei stund (av oss andre, ikke familie), MJ vil aldri bli glemt.

Mange fans ser nok på MJ som en av sine "nermeste", i hvertfall så gjør jeg det, selv om jeg aldri kjente han eller er i slekt med han.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært stor fan av MJ siden tidlig 80-tallet. Jeg elsket han å vil fortsatt gjøre det.

Hvil i fred Michael Jackson

[Nilma]

Jeg tror ikke du vet hva MJ betydde for svært mange. Så jeg synes ikke vi skal dømme de som tok sitt eget liv.

Men mest sansynlig så er det flere ting som har noe å si. At MJ døde var kanskje den siste dråpen?

Unnskyld? Jeg har da ikke sagt et ord om dem som tok livet av seg, det jeg har et problem med er den malplasserte bruken av ordet "sorg".

[Haris Pilton]

Veldig, veldig enig. Jeg synes faktisk det er en hån mot mennesker som har opplevd virkelig sorg å bruke ordet ved en sånn anledning. At man kan synes det er trist og leit at favorittartisten er død - helt i orden, men ordet "sorg" rommer i mine øyne noe langt mer, og bør reserveres for anledninger der det virkelig betyr noe.

I alle dager, hva vet du om hva vi har opplevd og hva vi har å måle sorgen vår opp mot?

Du må gjerne trekke konklusjoner siden det er helt tydelig at du ikke forstår hvordan dette føles og hvorfor, men jeg vil at du skal vite at du tar helt feil.

Jeg har, uansett hva du måtte tro, et veldig godt perspektiv på hva livet innebærer av smerte. Selv om jeg synes det blir på grensen til dumt å ramse opp noe så personlig bare for å bevise et poeng er jeg likevel provosert nok nå til å gjøre det nå: grov incest gjennom hele barndommen, ei venninne døde av kreft, en kamerat i bilulykke, ei ble skutt og drept med hagle, to nære familiemedlemmer døde, kronisk sykdom de siste 4 årene og jeg får kanskje aldri helt tilbake livet mitt pga sykdom, presset til abort og angrer hver dag. Skal jeg fortsette?

Du sier at du ser på det som et hån mot mennesker som har opplevd virkelig sorg, vel, jeg ser på det som et hån mot meg at du i det hele tatt sier noe sånn.

Jeg tviler på at det er det at ordet "sorg" rommer mer i dine øyne enn våre, men rett og slett bare det at du ikke forstår hvorfor vi sørger.

Jeg opplever en vond, dyp og ekte sorg over en artist og et menneske som betydde mye for meg. Jeg skulle ønske jeg bare kunne ta meg sammen og tenke at jeg aldri har møtt ham og late som om det betyr noe, men det stikker dessverre for dypt til at jeg kan gjøre det.

[Kosemose]

Jeg skjønner at det går an å "elske" musikken, stilen, dansen, tekstene, stemmen. Men å "elske" en person man aldri har møtt på bakgrunn av at man har sett vedkommende i en film, i et blad, på tv, hørt på radio - det blir veldig merkelig for meg. Når det gjelder MJ så anerkjenner jeg at han har gjort store ting. Men jeg har lenge tenkt at det er rart han holdt seg i live så herja som han var. På tross av at han har lagd en rekke sanger som sikkert vil holde seg i framtiden tror jeg neppe vi kunne forventet stort fra ham i framtiden om han ikke hadde omkommet nå. Han var et vrak, han hadde kjørt seg selv helt ut og han var ikke lenger den samme som den som lagde Thriller.

Men når det er sagt, så syns jeg helt klart at det er trist at så talentfulle mennesker er så selvdestruktive.

[Gjest uhysterisk fan]

Han var et vrak, han hadde kjørt seg selv helt ut og han var ikke lenger den samme som den som lagde Thriller.

Men når det er sagt, så syns jeg helt klart at det er trist at så talentfulle mennesker er så selvdestruktive.

Nåja. Det kan nok diskuteres lenge og vel om det kun var Michael Jackson selv som kjørte seg i grøfta, eller om ikke også presse, paparazzi-fotografer, hysteriske fan og utro tjenere satte et par grå hår i hodet på han i tillegg. Han levde under et umenneskelig fokus og fikk beskyldninger imot seg som trolig stod milevis unna den personen han faktisk var. Slikt tærer på et menneske.

[Ambivalent]

Kom på at jeg leste at 19 mennesker har begått selvmord etter MJ`s død, pga sorg over dødsfallet. Det er tragisk det!

Da lurer jeg virkelig på hva som skjer i hodet på dem. Og stakkars familiene deres. De føler jeg virkelig med.

Det var det første jeg sa til kjæresten min da vi så nyheten, at nå kommer det vel en drøss med selvmord i etterkant. Husker da Kurt Cobain døde i '94, samme skjedde da. Mye av det var vel "sympati-selvmord". Meningsløst.