samværsregler

[Gjest Dritlei og skuffet]

Er en oppegående far med et barn på 2 år. er separert og i den forbindelse problemer med at mor nekter barnet samvær med meg. Dvs at mor kun vil at barnet skal sove hos meg en natt annenhver helg + et dagsamvær i uka. inget samvær i ferier før 2010. Fedrekvota som er avtalt senere i år vil hun ikke at skal gjennomføres

Jeg trodde at det var noe som het minstesamvær (annenhver helg, en dag i uka + dele på ferier )

Har ikke barnet krav på minstesamvær med far sin. ?

Må legge til at jeg har besøkt eller ringt alle instanser jeg trodde fantes for å få hjelp til å få mer samvær. Men INGEN kan hjelpe....Føler meg hjelpeløs og utsatt for maktovergrep....Men det verste er at det går ut over barnet....

Trenger tips og råd...... fort...

[Gjest pronto]

Det er mange av oss som opplever det du beskriver desverre.

Beste rådet jeg kan gi er å gå til retten for å få ditt lovbestemte samvær.

[Gjest huset]

Å gå rettens vei er sjelden en god løsning.

[Gjest Gjest]

Hvorfor vil mor vente til 2010? Er det fordi jenta ikke kjenner deg godt nok?

Det viktige her er verken fars eller mors rettigheter. Det som betyr noe er barnets beste.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hvorfor vil mor vente til 2010? Er det fordi jenta ikke kjenner deg godt nok?

Det viktige her er verken fars eller mors rettigheter. Det som betyr noe er barnets beste.

Barnet kjenner meg godt. Noe som er bekreftet av bla helsesøster ( dette har mor også blitt fortalt av nevnte person )

[Gjest Gjest_gunn_*]

Barnets beste legges alltid til grunn i slike saker. det gjelder å finne en løsning som styrker barnets relasjoner til begge foreldrene.

At mor og far er uenig i hva som er barnets beste oppleves relativt ofte og da må rettssystemet "bestemme" hvordan samværet skal gjennomføres

[boomerang]

Er en oppegående far med et barn på 2 år. er separert og i den forbindelse problemer med at mor nekter barnet samvær med meg. Dvs at mor kun vil at barnet skal sove hos meg en natt annenhver helg + et dagsamvær i uka. inget samvær i ferier før 2010. Fedrekvota som er avtalt senere i år vil hun ikke at skal gjennomføres

Jeg trodde at det var noe som het minstesamvær (annenhver helg, en dag i uka + dele på ferier )

Har ikke barnet krav på minstesamvær med far sin. ?

Må legge til at jeg har besøkt eller ringt alle instanser jeg trodde fantes for å få hjelp til å få mer samvær. Men INGEN kan hjelpe....Føler meg hjelpeløs og utsatt for maktovergrep....Men det verste er at det går ut over barnet....

Trenger tips og råd...... fort...

Definer for deg selv hva du ønsker selv - og ring familievernkontoret og be om en meklingstime snarest. Har dere felles foreldreansvar? Hvis ikke, så be om å få det snarest!

Dette minstesamværet du snakker om er egentlig det som loven sier er "vanlig samvær", og har ikke så mye å si egentlig. Men det som er viktig er at små barn har hyppig samvær - og at man ser an barnets reaksjoner på samværet.

Har dere en samværsavtale pr i dag? Følges denne og har du skrevet under på den? Har dere vært på mekling?

retten kan vente, først må dere uansett ha mekling, og du må være klar på hva du ønsker og mener er best for barnet. Mekleren skal være nøytral.

Lykke til:)

[Far til 2]

Er en oppegående far med et barn på 2 år. er separert og i den forbindelse problemer med at mor nekter barnet samvær med meg. Dvs at mor kun vil at barnet skal sove hos meg en natt annenhver helg + et dagsamvær i uka. inget samvær i ferier før 2010. Fedrekvota som er avtalt senere i år vil hun ikke at skal gjennomføres

Jeg trodde at det var noe som het minstesamvær (annenhver helg, en dag i uka + dele på ferier )

Har ikke barnet krav på minstesamvær med far sin. ?

Må legge til at jeg har besøkt eller ringt alle instanser jeg trodde fantes for å få hjelp til å få mer samvær. Men INGEN kan hjelpe....Føler meg hjelpeløs og utsatt for maktovergrep....Men det verste er at det går ut over barnet....

Trenger tips og råd...... fort...

Det ser dessverre ut til at barnet og du er utsatt for den tradisjonelle samværstreneringen som en del mødre benytter for å straffe barn og fedre i tiden etter et samlivsbrudd. Selv betalte jeg over 10.000,- pr mnd for at hun ikke skulle flytte, men barna og jeg ble likevel utsatt for samværstrenering. Samværstreneringen pågikk i 8 år før jeg overtok omsorgen.

Jeg har desverre ingen gode råd til deg utenom det som er beskrevet ovenfor. Reglene som myndighetene har laget oppfordrer dessverre indirekte til samværstrenering ved at loven ser bort ifra barnets behov for samvær med oppegående fedre i tilfeller som dette.

Jeg antar at dere har vært på den lovpålagte meklingen som tilsier at dere skal ha skrevet samværsavtale for barnet. Hvis mor ikke aksepterer denne avtalen må du enten kreve

a) Kontakte en oppegående advokat på FAMILIESAKER. En del advokater gir en første time som gratis rådgivning.

b) Ny mekling som kan brukes som underlag for eventuell rettsak.

c) kreve enten rettsak eller rettsmekling (det siste må dere være enig om for å få det gjennom).

Når barnet er 2 år vil barnet og du med stor sansynlighet få mer samvær enn det mor er villig til å gi. Det er i de første leveårene barn legger grunnlaget for hvilken tilknytning de skal ha til foreldrene. Derfor er det veldig viktig at barnet blir godt kjent med deg NÅ. Stadig flere dommere ser også dette.

Lenge fantes det bare en stor seriøs organisasjon som hadde fokus på barns rett til samvær med begge foreldrene. Etterhvert har det blitt flere, men styr unna de små og mest ekstreme. På websider som er opprettet for aleneforeldre vil du se hvilke råd mødre med eneomsorgen bruker for å gjennomføre samværstrenering. Lær deg disse metodene og finn argumenter og beviser for å overbevise om at slik samværstrenering er feil. Men ikke involver deg i debatten. De mest lysskye rådene foregår imidlertid på PM mellom disse aleneforeldrene slik at du aldri får vite om dem.

Vær oppmerksom på at et par av de meste fremtredende rådgiverene myndighetene benytter (Raundalen, Hjerman, etc) anbefaller begrenset samvær mellom barn og fedre slik at barn ikke behøver å knytte seg til fedrene. At det gir barn store psykiske problemer for barna senere i livet bryr ikke disse "fagfolkene" seg om. Påse at du ikke får en "sakkyndig" som er svartelistet for sin manglende forståelse for at barn trenger samvær med fedrene. Du finner slike uoffisielle "svartelister" på nettet.

Du kan risikere en langvarig konflikt med ex'en. Trenering av samvær er en metode en del mødre benytter for å holde konfliktnivået på top. Og med myndightenes ønske om begrenset samvær der det er stor konflikt blir mødrenes konfliktskapende fretreden verdsatt med begrenset samvær for barnet. Også myndighetene forsøker dermed å straffe barn og fedre som har/har hatt et forhold til denne typen mødre.

Pass på at du kan dokumentere all brudd som skjer. Du kan ikke anmelde samværstrenering ettersom det rent juridisk er lovlig. Men du kan be politiet om å loggføre det. Få en avtale hvor du henter/leverer i barnehagen. På denne måten kan du få bekreftet at mor trenerer samværet om barnet ikke er der når du skal hente.

Vis at du også i praksis ønsker samarbeid med mor og at du KUN tenker på barnets beste. Det er viktig at ikke din situasjon som samværsforelder kommer i fokus. Dette er spesielt viktig ved eventuell rettsak.

Vær bevisst for hvordan du fremstår foran en dommer eller sakyndig som kan bli oppnevnt.

Engasjer deg i barnehage, etc, gjerne i foreldreutvalg/styre, på en måte som viser at du virkelig ønsker din datter det beste av det beste mht omsorg og oppvekstvilkår generelt.

Forsøk å bosett deg så nært barnet som mulig. Helst med gangavstand mellom mor og deg. På den måten sikres barnet maksimal tid sammen med deg fra det øyeblikk det kan være ute alene. Dette med bosted er dessuten viktig i tilfelle mor ønsker å flytte langt med barnet. Om du har bolig i nærtheten kan du i de mest ekstreme tilfellene overta omsorgen om mor ønsker å flytte (ref den nye loven som kommer).

Vær oppmerksom på at "meklerene" på familiekontorene ikke er objektive bestandig. Deres mål er å få en underskrevet avtale uten omtanke for barnets behov for samvær. Tradisjonelt har det vært lettere å få far til å gi etter enn å få mor til å gi etter. Hvis du ikke føler deg komfortabel med den avtalen som legges frem sier du rett og slett NEI. En mekler har INGEN juridisk myndighet (jeg ble utsatt for en slik mekler). En del "meklere" har tradisjonelt tatt mors parti fra første stund for å forsøke å presse fedre slik at de skal akseptere mors ønske til å frata barnet rett til mye samvær med deg som far. Ikke gi deg. Da kommer saken med stor sanynlighet til rettsmekling (dette koster nesten ingenting), og barnet får sansynligvis bedre ivaretatte rettigheter til samvær av en dommer. En mekler i hadde fortalte meg at jeg som far ikke hadde noen muligheter til å vinne frem fordi mors ønske altid blir resultatet. Jeg snakket med en advokat noen år senere og fortalte han hvilke "bevis" jeg hadde. Jeg fikk da vite at jeg med VELDIG STOR sanynlighet hadde vunnet rettsaken og fått omsorgen. Dette er bare et av resultatene som en kan oppleve med slike uegnede meklere. Senere overtok jeg omsorgen likevel.

Men som de andre sier er det en stor fordel om det ikke blir rettsak/rettsmekling ettersom dette ødelegger samarbeidsklima for mange år fremover. Forklar også mor at hun er en av de som med stor sanynlighet vil tape på en slik rettsak. Mange dommer går idag oftere og oftere MOT den av foreldrene som beviselig ikke tenker på barnet og/eller skaper konflikt. Tidligere var det ikke slik. Kansje hun vil innse at barnet har rett til mer samvær uten å bli det fortalt av en dommer.

Veien til å ivareta barnets behov for samvær er forberedelser, foreberedelser og forberedelser. Og så må du gjøre enda flere forberedelser. Men du vil lykkes vha langsiktig arbeid.

Til slutt.

Et tilfelle jeg kjenner fra mitt nærområde var det ei jente som i mange år ble fratatt samvær med faren pga at mor kom med løgner og manipulerte den lille jenta til å si nei til samvær. I en alder av 19 år traff hun faren tilfeldig i Oslo. De opprettet kontakt, og gradvis forstod jenta hvordan moren hadde trenert samværet med faren som hun uansett hadde savnet. Jenta kutta etter dette all kontakt med moren og har idag kun kontakt med faren.

.

Men jeg tror ikke du behøver å vente så lenge på å samvær med din datter

Endret 25. juni 2009 av Far til 2

[Mamma1]

Du sier du har henne en natt annenhver helg og en dag i uke. Syns om du hatte fått hatt henne en natt hver helg og en dag i uken, så hadde det vært greit. Pluss selvfølgelig noe oftere i ferier. Kanskje mamma syns det er for lenge for ungen å skulle overnatte flere netter i strekk?

Fartil2 er veldig på hugget, men ikke alle saker må nødvendigvis i retten. Det må da gå an å snakke sammen og løse dette i minnelighet? Hvilke grunner har mor for å nekte deg mer samvær da?

[Gjest far36]

Hei dritlei og skuffet!

Etter min mening trenger barn to foreldre, både deg og barnets mor.

Hvis barnet er 2 år ser jeg ingen grunn til at du og ditt barn skal begrenses til 2 overnattinger per måned fordi mor mener det er best. Hvem snakker mor om at det er best for? Er det for barnet eller er det for henne?

La deg for all del ikke styre av henne.

Jo mer kontakt du og ditt barn har i de tidlige leveårene, jo sterkere bånd vil dere knytte også utover i livet.

Som du har erfart finnes det ingen etater som hjelper deg som far i denne saken.

Mitt råd er derfor at du snarest bestiller time hos familirådgivningskontoret i din kommune.

Der møter du og mor til samtale. Forsøk da å få til en skriftlig avtale for samvær som du mener er til det beste for deg, barnet og mor.

Skulle mor stå på sin mening, noe du fortsatt er sterkt uenig i er det beste for barnet, har du kun en mulighet for å få mer samvær.

Der er å ta saken til retten.

Ser at mange mener det aldri er gunstig å kjøre en sak i retten fordi det øker konfliktnivået mellom foreldrene.

Det kan nok stemme, men samtidig skal ikke du sitte å se på at mor ødelegger for deg og ditt barn.

Så mitt råd til deg er følgende:

- Få time hos familierådgivningskontoret snarest.

- Fører ikke det fram går du til advokat og ber at saken prøves i retten. Mange ganger kan bare trusselen om rettsak få vanskelige mødre til å skjønne poenget.

Skulle det gå så langt som at saken ender i retten, kan jeg ikke skjønne annet enn at du og ditt barn vil få mer samvær enn det mor mener er nok.

Stå på..

[Gjest Gjest]

Er en oppegående far med et barn på 2 år. er separert og i den forbindelse problemer med at mor nekter barnet samvær med meg. Dvs at mor kun vil at barnet skal sove hos meg en natt annenhver helg + et dagsamvær i uka. inget samvær i ferier før 2010.

Du får jo vært mer sammen med barnet hvis du har dagsamvær enn om barnet overnatter hos deg?

Men da må du jo betale mer bidrag? Er det motivet ditt for å ønske flere overnattinger? For noen samværsforeldre er det dessverre det. Og ja - det er sikkert et motiv for noen foreldre som har hovedomsorgen også. Dere må begge se bort fra at flere overnattinger gir lavere bidrag. Evt. kan dere lage en privat avtale. Faren til barna og jeg har en avtale om at han betaler bidrag som om barna er der 9 overnattinger i måneden, selv om de i praksis aldri er der. På den måten kom han i samværsklasse 3, noe som var viktig for han. Hvis man har en vanskelig eks må man strekke seg lengst mulig for å ivareta barnas behov. Ser at Far til 2 også satte barnas behov fremfor økonomi.

Det viktigste her er hva som er best for barnet. Barnet har dessverre få rettigheter og er helt avhengig av at foreldrene ivaretar deres behov.

Ta uansett kontakt med Familievernkontoret for mekling. Kanskje dere kan få til en avtale der? Det beste er å slippe en rettslig avklaring. Retten er ikke noe godt sted å løse samværskonflikter.

[Gjest far36]

Men da må du jo betale mer bidrag? Er det motivet ditt for å ønske flere overnattinger? For noen samværsforeldre er det dessverre det. Og ja - det er sikkert et motiv for noen foreldre som har hovedomsorgen også.

Dere må begge Det beste er å slippe en rettslig avklaring. Retten er ikke noe godt sted å løse samværskonflikter.

Her er det en far som ønsker å ha samvær med sitt barn, noe som bør være en menneskerett både for far og barnet.

Så drar du inn at han tenker økonomisk..

Mitt inntrykk er at det i langt større grad er enslige mødre som tenker og er oppdratt til å tenke økonomi.

Når det gjelder rettslig avklaring av samværskonflikter er det en glimreden måte å løse konflikten på.

Står mor på sin "egoistisk" tankegang som trådstarteren hevder, er det bare å kjøre saken til retten.

Mødre har ingen rett til å ødelegge for barn og fedre.

[Gjest Gjest]

Her er det en far som ønsker å ha samvær med sitt barn, noe som bør være en menneskerett både for far og barnet.

Så drar du inn at han tenker økonomisk..

Mitt inntrykk er at det i langt større grad er enslige mødre som tenker og er oppdratt til å tenke økonomi.

Hvis du leser første innlegget så ser du at trådstarter har samvær, men mest på dag/kveld.

Slik jeg tenker så får far og barn mer tid sammen hvis de har samvær fra kl 09 til kl 19 en lørdag, enn hvis de har samvær kl 18 til kl 08 en tirsdag. Men det er jo overnattingen som gir minst bidrag, selv om barnet bare sover da.

Jeg stilte bare et spørsmål. Og det kan godt hende at ingen av foreldrene tenker økonomi i dette tilfellet. Eller at barnets mor ikke ønsker overnattingssamvær fordi det betyr mindre bidrag. Mitt poeng er at det er barnets behov, og ikke det økonomiske som må vektlegges.

Faren til barna mine var ærlig på at han regnet på hvordan han kom best ut økonomisk. Han var derfor mest opptatt av at barna skulle være hos han om natten - for det ga minst bidrag.

[Gjest far36]

Slik jeg "tolker" trådstarterens innlegg virker det mer som mor tenker økonomi og egoisme framfor barnets beste.

Ja jeg ser ingen grunner til at barnet ikke kan være hos far f.eks fra kl.09 til kl.18 av og til.

Men spørsmålet mitt blir hvorfor en far ikke skal kunne ha sitt barn på 2 år fra f.eks kl.15 på fredag til kl.15 på søndag?

Selv begynte jeg ha mitt barn fredag-søndag annenhver helg fra litt over 1 års alderen. Gikk helt utmerket.

Så lenge mor og far bor i akseptable nærhet vil jeg råde trådstarteren til å kreve følgende samværsavtale fra nå og i årene framover:

2-4 år: Annenhver helg pluss en ukedag i uka hos far.

2 uker hver sommer(som f,eks kan deles opp i 2 x 1 uke).

Annenhver jul og annenhver påske hos mor/far.

Fra 5 års alderen:

torsdag til mandag hos far annenhver uke.

2-3 uker hver sommer.

Annenhver jul og annenhver påske hos mor/far.

[Gjest Gjest]

Ja jeg ser ingen grunner til at barnet ikke kan være hos far f.eks fra kl.09 til kl.18 av og til.

Men spørsmålet mitt blir hvorfor en far ikke skal kunne ha sitt barn på 2 år fra f.eks kl.15 på fredag til kl.15 på søndag?

Så lenge mor og far bor i akseptable nærhet vil jeg råde trådstarteren til å kreve følgende samværsavtale fra nå og i årene framover:

2-4 år: Annenhver helg pluss en ukedag i uka hos far.

2 uker hver sommer(som f,eks kan deles opp i 2 x 1 uke).

Annenhver jul og annenhver påske hos mor/far.

Fra 5 års alderen:

torsdag til mandag hos far annenhver uke.

2-3 uker hver sommer.

Annenhver jul og annenhver påske hos mor/far.

Hvis barnet trives og har det bra med en slik samværsordning som du foreslår så er det kjempebra! Mitt poeng er at det viktigste er å komme frem til en samværsordning som fungerer bra for barnet.

[Far til 2]

Hvis du leser første innlegget så ser du at trådstarter har samvær, men mest på dag/kveld.

Slik jeg tenker så får far og barn mer tid sammen hvis de har samvær fra kl 09 til kl 19 en lørdag, enn hvis de har samvær kl 18 til kl 08 en tirsdag. Men det er jo overnattingen som gir minst bidrag, selv om barnet bare sover da.

Jeg stilte bare et spørsmål. Og det kan godt hende at ingen av foreldrene tenker økonomi i dette tilfellet. Eller at barnets mor ikke ønsker overnattingssamvær fordi det betyr mindre bidrag. Mitt poeng er at det er barnets behov, og ikke det økonomiske som må vektlegges.

Faren til barna mine var ærlig på at han regnet på hvordan han kom best ut økonomisk. Han var derfor mest opptatt av at barna skulle være hos han om natten - for det ga minst bidrag.

Jeg ser at far36 har besvart ditt innlegg på en flott måte.

Jeg er også enig i at rettsak bør unngås, men om det er eneste måten som gjør at barnets rett til samvær blir en realitet, ja da må ts ta dette vanskelige skrittet. Barnet og han vil med stor sansynlighet nå frem med et behov for mer samvær enn det mor antyder.

For det første mener jeg at mor i denne saken synes å skape unødvendige konflikter ved å nekte barnet og far samvær.

For det andre mener jeg at denne konflikten bare vil eskalere om mor og far ofte møtes privat for overlevering. Det er derfor bedre å benytte barnehage eller liknende om barnet benytter barnehage. Dermed vil det også være naturlig å hente barnet etter jobb og levere det når en drar på jobb. Isteden vil det medføre at barnet blir usikker/utrygg sammen med far og dermed vil mor kunne si at det ikke ønsker å være sammen med han. Dette er kjente metoder for samværstrenering.

Til og med de psykologene som er mest ivrig etter å begrense barnets rett til samvær har måttet innse at det er barnets beste å ha hyppig samvær. Ettersom barnet er lite er det kansje ikke så positivt å være lenge borte fra mor eller far. Da må barnet ha ofte samvær med BEGGE foreldrene. Den løsningen mor har foreslått gir ikke mulighet til dette.

Hva om far har samvær annenhver fra fredag kl. 16.00 til søndag kl. 16.00. I tillegg kan han ha hver tirsdag og torsdag fra 16.00 til 08.00 dagen etter. Dette kan være slitsomt for foreldrene, men det er prisen de må betale når de velger å gå fra hverandre. Om 1 års tid kan samværet økes i helgene og minskes midt i uka.

Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig med 3 ukers sammehengende ferie med mor eller far. Derfor bør BEGGE foreldrene innse at det første året (eller de 2 første ?) bør ingen av foreldrene ha sammenhengende ferie med barnet mer enn 1 uke hver. Men begge må få totalt 3 uker hver med barnet.

Til trådstarter:

Pass på at alle avtaler en helt konkrete mht hvem som skal hente/bringe, og til hvilke tidspunkt.

Påse også at du får med deg følgende i samværsavtalen:

Annenhver vinterferie

Annenhver påskeferie (eventuelt delt)

Annenhver bursdag

Annehver 17.mai

annehver pinse

3 ukers sommerferie (oppdelt den første tiden)

Annhver høstferie

Annehver julaften

Det er nå vanlig å dele jul/nyttår i to fra 23.12- til 3.1, hvor foreldrene bytter på å ta hver sin del.

Påse også at avtalen gir rom for å ta barnet med på høytider i familien din eller hennes som f.eks. bursdager, konfirmasjoner, bryllup, begravelser, etc, etc. Dette kan medføre at dere begge må gi fra dere samvær om disse høytidene oppstår på "deres dager".

Noen blir så bitre fiender at de ikke vil delta sammen på foreldremøter, etc. Påse at dere begge ihht avtalen har rett til å delta på slike møter og at dere har gjennsidig ansvar for å informere i god tid når slike møter skjer.

Jeg tror stadig flere meklere nå innser at barn faktisk har rett til samvær med far selv om Raundalen (som er meklerenes "gud" og læremester) ikke altid har vært enig i dette. "Retten til samværstrenering" er dermed kraftig redusert ved at meklerene i større grad enn tidligere også tar hensyn til barnet og ikke bare hensyn til mor. Men fortsatt kan du møte på noen som gir f... i barnet bare mor får det som hun vil. I slike tilfeller må du si NEI til forslaget fra mekler.

Endret 26. juni 2009 av Far til 2

[Mamma1]

Er det til det beste for barnet å bli en kasteball som bor annenhver uke hos hver?

[Far til 2]

Er det til det beste for barnet å bli en kasteball som bor annenhver uke hos hver?

Det er til det beste for barnet å få et godt forhold til begge sine foreldre. Det er ikke mulig om mor (i dette tilfellet) nekter barnet det samværet det har rett til.

Når mor setter seg over loven og ikke aksepterer 2 likeverdige foreldre må det reageres mot mors maktmisbruk.

I denne saken har ikke jeg eller andre foreslått annenhver uke. Men barn skal likevel ha en mulighet for et slikt valg den dagen det blir gammelt nok. Det er ikke mulig om far blir sett på som "en fremmed onkel" fordi barnet ikke føler seg trygt hos han pga manglende samvær under oppveksten.

For egen del kompenserte jeg for manglende samvær (ihht avtalen) ved å flytte nært til mor. Det medførte at barna i realiteten var mer hos meg enn hos mor uten at dette var meningen. Men da mor oppdaget at barna brukte fritiden sin inne eller utenfor der jeg bor valgte hun å straffe dem ved å frata dem ukepenger. Og ettersom hun ikke ville kjøre barna på div fritidsaktiviteter måtte jeg møte barna et sted mor ikke kunne se og deretter kjøre barna på aktiviteten (fordi heller ikke jeg fikk kjøre dem).

Dette skal ikke være nødvendig for at barn skal kunne bli kjent med far, og jeg vil ikke at trådstarter skal bli overkjørt av uegnede meklere på samme måte som våre barn og jeg ble.

[Gjest Gjest]

Det er til det beste for barnet å få et godt forhold til begge sine foreldre. Det er ikke mulig om mor (i dette tilfellet) nekter barnet det samværet det har rett til.

Når mor setter seg over loven og ikke aksepterer 2 likeverdige foreldre må det reageres mot mors maktmisbruk.

Har du tenkt på at det kanskje ikke er egoisme og maktmisbruk som ligger bak? Men heller empati, omsorg og et oppriktig ønske om at barnet skal få et godt liv?

Det snakkes så varmt om barnets rett til samvær. Men hva med barnets rett til å slippe så mye samvær dersom det er det beste for barnet? Det er faktisk ikke slik at alle barn har det bra når de har samvær.

[Far til 2]

Har du tenkt på at det kanskje ikke er egoisme og maktmisbruk som ligger bak? Men heller empati, omsorg og et oppriktig ønske om at barnet skal få et godt liv?

Det snakkes så varmt om barnets rett til samvær. Men hva med barnets rett til å slippe så mye samvær dersom det er det beste for barnet? Det er faktisk ikke slik at alle barn har det bra når de har samvær.

Egoisme og maktmisbruk fra hvem ??? . . . .

Er det far som ønsker å tilby barnet mest mulig samvær og mulighet til å bygge relasjoner, eller er det en mor som benytter alle lovlige (og ulovlige ?) midler for å hindre samvær som bruker egosime og maktmisbruk ovenfor et lite barn og en oppegående far ?

I dette tilfellet er det mor som ønsker å begrense barnets samvær med far til ca 16 timer pr uke. Det medførter at barnet får 8-9% av tiden med far og 91-92% av tiden med mor. Er virkelig dette det samme som å ivareta barnets rett til å bli kjent med sin far som en likeverdig forelder ???

Det er snakk om EN OPPEGÅENDE far. Så godt som ALLE (untatt en del mødre og fedre som er aleneforeldre) er enig om at barn har godt av mye tid med både mor og far, uavhengig av omsorgsrolle. Å henvise til at ikke alle barn har det bra når de har samvær er det samme som å si at ikke alle barn bør spise is fordi det ikke er bra for dem, kansje pga allergi, etc. Men hvor mange gjelder dette for ?

Jeg mener å huske at nesten 20.000 barn årlig opplever samlivsbrudd mellom foreldrene. Hvis flesteparten av disse skal nektes samvær "fordi mor vil ha det sånn" (slik dette barnet opplever), så er vi på ville veier.

Enten må vi få et lovverk som gir barn rett til 2 likeverdige foreldre i utgangspunbktet, eller så må det være mulig på en enkel og rimelig måte å få prøvet samværstreneringen for rettsvesenet. Rettsmekling er et skritt i riktig retning ettersom det er nesten gratis for begge parter, men det må gjøres en god del mer med lovverket.

Det er UNNTAKENE som tilsier at noen av de 20.000 barna, som årlig får begrenset samvær, bør ha begrenset samvær. Hvis det skulle vært regelen at aleneforelder alene skulle ha rett til å begrense samværet ville kansje 200.000 barn ikke kjent sin far ordentlig og denne holdningen vil få skader for neste generasjon osv. Domstolene og loven bør i større grad fokusere på de barna som ikke bør ha samvær fremfor å gjøre det motsatt og basere seg på at tusenvis av barn som burde ha samvær må få tildelt dette i domstolene.