Jeg føler meg så gammel...

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg vet at for mange kan dette høres ut som sutring over et luksusproblem, men for meg er det virkelig ikke det.

Jeg er 30 år gammel, og føler meg som en gammel skurefille! Jeg har opplevd mye i mitt liv, og føler meg til tider nærmere 60 enn de 30 årene jeg har levd. Jeg har følt det sånn en stund, og det ser ikke ut som det blir noe bedre. Jeg ser jenter som er på samme alder, de virker så mye mer vellykket enn meg alle sammen! Kjærester og mange venner har de, gode jobber og nok av både ting og penger. Ikke at jeg er misfornøyd, men jeg føler jeg burde kommet lenger i livet enn det jeg har...

Det jeg har oppnådd her i livet, er å få barn. Med feil mann. Det kan hvem som helst oppnå! Ellers har jeg en jobb som såvidt betaler husleien for oss, en jobb jeg ikke føler jeg mestrer ordentlig selv om jeg burde kunne det jeg driver med etter mange år i bransjen.

Jeg har dårlig samvittighet for alt, for barnet mitt, familien, jobben...

Alt virker så håpløst.

[Gjest Anonymous]

Uff, dette er ikke noen god følelse. Det virker som om du har nådd grensen til å virkelig ville forandre på en del ting.

Kanskje det er slik vi føler det før vi bryter mønster, eller før vi våger å prøve noe helt nytt og fremmed.

Kanskje det ikke akkurat er det at du føler deg gammel, men at du innser at du ikke er/har det du ønsker for deg selv og for fremtiden.

Jeg har nettop gått gjennom en slik prosess, hvor jeg ramlet totalt sammen p.g.a stress, press fra andre, skyldfølelse for ikke å hjelpe nok osv.

Jeg måtte innse at livet og vennene ikke var helt slik jeg ønsket eller ville ha det videre i livet.

Jeg ble litt mer egoistisk, og tok en bestemmelse om at nå skal ikke "livet" bare "skje" med meg.

Fra nå av skal jeg bestemme hva som skal skje i mitt liv. Jeg har sust gjennom livet uten å ha tid å tenke hva jeg vil og hvordan jeg egentlig vil ha det. Det har alltid vært noe som dukket opp først eller noen som trengte meg......

Ta kontroll.

Rakel.

[Gjest Anonymous]

Takk for godt svar!

Jeg står faktisk foran en stor forandring i livet mitt. Jeg må ta en avjørelse, og jeg tror at ditt innlegg var et (lite) spark i riktig retning. Takk for svar!

[Gjest Anonymous]

Så flott å høre!

Ikke glem at du er mer enn god nok. Og sterk!

Gå med hodet like høyt hevet som de som har det "lett" og godt.

Det er nemlig ikke alle som hadde taklet din situasjon like bra som deg.

Og alle har sin egen prosess å gå gjennom...!

Ellers synes jeg Karen Boye skrev så vakkert angående forandring og vekst med diktet:

"Ja visst gjør det ondt....

når knopparna brister,

når vinter går imot vår"

Lykke til!

Rakel

[Gjest Anonymous]

du har jo et barn da..

i det minste.

vet hvordan du har det....

føler at noe ligger dypt inne i meg og

gnager.

et ønske om forandring, og en trang til å

STOPPE å ta hensyn...

lykke til

[Gjest Anonymous]

Hei på deg

Jeg er også 30, SNART 31.

Her om dagen fikk jeg en litt artig reaksjon på det fra en av årets konfirmander:

- Jøss, er du 30 år!! STIIIILIG!

Jeg måtte jo le, for jeg føler meg ikke så stilig akkurat

Jeg føler det litt på samme måte som deg.

Jeg har ikke oppnådd så mye.

Jeg har nesten aldri jobbet, gikk omtrent rett fra utdanning (bare videregående), til familieliv, med barn osv.

Jeg har ikke hus, ingen fin bil, og jeg føler meg ikke så etablert å vellyket at det gjør noe.

Elendig økonomi, osv osv.......

MEN, 30 år er da ingen alder, så nå har jeg tenkt å ta tak i ting.

Jeg skal begynne på høgskole til høsten, få meg en jobb jeg trives i etterhvert, og jeg nekter å gå rundt med den overbevisningen at mann er vellykket bare fordi mann har gjort ting på en "riktig" måte, i en "riktig" rekkefølge.

Jeg tror forøvrig at mange kan føle seg litt desorientert da de blir "skikkelig" voksene.

Vi lærer og forandrer oss med den livserfaring vi får, og vi finner ut at vi vil noe annet enn da vi var yngre.

Dete er en prosess som kan pågår så lenge vi lever.

Selvfølgelig kan det føles som om vi er misslykket, men det blir litt feil å si det, for de valgene vi tok for non år siden, var riktige DER OG DA.

De er lov å forandre seg, det er lov å forandre mening, og det er lov å gjøre noe med dette.

Og gammel, er du slett ikke.