Det beste/verste du har sett i et bryllup?

[AnonymBruker]

Var i et bryllup i fjor sommer, en god venninne som giftet seg. Det var på en øy et stykke unna fastlandet, og veldig idyllisk. Men logistikken fungerte sånn passe, og det ødela opplevelsen litt... 

Jeg kom reisende fra utlandet (12+ timer på reisefot), og da jeg kom fram oppdaget jeg at skyssen min ut til øya hadde avlyst. Måtte få haik hos noen som tilfeldigvis skulle samme vei. Gledet meg til middag da jeg endelig kom fram (dette var på fredag), men fant fort ut at det ikke var lagt opp til noe mat. Lokalbutikken var stengt, og ikke så mye som en bensinstasjon var å se. 

Hadde veska full av sprit brudeparet hadde bedt meg å legge ut for, som jeg overleverte uten en "takk". De pengene så jeg aldri igjen. Lot det imidlertid passere, de hadde jo nok å styre med, men i tillegg til kostbar reise, veldig (!) kostbar overnatting hvor jeg måtte dele rom med en vilt fremmed, og en ganske dyr gave så følte jeg kanskje at det ble litt stusselig. Den eneste maten som var organisert for de tilreisende var middagen på kvelden lørdag (ingen mat der vi bodde, og butikken var ikke åpen på lørdag før vi måtte være i kirka), så over et døgn uten noe å spise ble voldsomt. De hadde også gått i den klassiske "spre alle som kjenner hverandre så alle sitter med fremmede"-fella, og jeg som ikke kjente mange der i utgangspunktet var litt fortapt blant søskenbarn og fulle onkler. Etter å ha ryddet og vasket selskapslokalet dagen etter fikk jeg nyss om at bussene ikke gikk. Rakk akkurat å få haik med en slektning (aner riktignok ikke hvem sin) og rakk flyet med et nødskrik. 

Ellers var vielsen rørende og stedet var fantastisk, men mye styr og lite mat la en demper på det. Kan ikke måle seg med enkelte av historiene her da! Lærte i alle fall endel om hvordan jeg ikke vil organisere mitt eget bryllup, og aldri har grillpølsa på Gardermoen smakt så godt som den søndagen 

Anonymkode: 12314...55e

[Gjest O.G.]

Historien over her er totalt sjuk. Hva tenker slike brudepar på. 

[Djungelvrål]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var i et bryllup i fjor sommer, en god venninne som giftet seg. Det var på en øy et stykke unna fastlandet, og veldig idyllisk. Men logistikken fungerte sånn passe, og det ødela opplevelsen litt... 

Jeg kom reisende fra utlandet (12+ timer på reisefot), og da jeg kom fram oppdaget jeg at skyssen min ut til øya hadde avlyst. Måtte få haik hos noen som tilfeldigvis skulle samme vei. Gledet meg til middag da jeg endelig kom fram (dette var på fredag), men fant fort ut at det ikke var lagt opp til noe mat. Lokalbutikken var stengt, og ikke så mye som en bensinstasjon var å se. 

Hadde veska full av sprit brudeparet hadde bedt meg å legge ut for, som jeg overleverte uten en "takk". De pengene så jeg aldri igjen. Lot det imidlertid passere, de hadde jo nok å styre med, men i tillegg til kostbar reise, veldig (!) kostbar overnatting hvor jeg måtte dele rom med en vilt fremmed, og en ganske dyr gave så følte jeg kanskje at det ble litt stusselig. Den eneste maten som var organisert for de tilreisende var middagen på kvelden lørdag (ingen mat der vi bodde, og butikken var ikke åpen på lørdag før vi måtte være i kirka), så over et døgn uten noe å spise ble voldsomt. De hadde også gått i den klassiske "spre alle som kjenner hverandre så alle sitter med fremmede"-fella, og jeg som ikke kjente mange der i utgangspunktet var litt fortapt blant søskenbarn og fulle onkler. Etter å ha ryddet og vasket selskapslokalet dagen etter fikk jeg nyss om at bussene ikke gikk. Rakk akkurat å få haik med en slektning (aner riktignok ikke hvem sin) og rakk flyet med et nødskrik. 

Ellers var vielsen rørende og stedet var fantastisk, men mye styr og lite mat la en demper på det. Kan ikke måle seg med enkelte av historiene her da! Lærte i alle fall endel om hvordan jeg ikke vil organisere mitt eget bryllup, og aldri har grillpølsa på Gardermoen smakt så godt som den søndagen 

Anonymkode: 12314...55e

Herregud for et ubetenksomt ektepar!!  Dere fikk ikke ikke mat engang.  Hva spiste de fra fre-lørd før festen da?   De skulle selvfølgelig betalt for spriten også.  Jeg hadde sendt de en melding etterpå.  Og den greia med ¨å blande alle gjestene og løse opp par.  Hvor moro er det å prate piss med fulle fullstendig fremmede slektninger i timesvis.  Kjente folk skal selvsagt sitte sammen!!

Endret 20. januar 2017 av Boomonster

[Monstrum]

Min store(halv)søster giftet seg, og hennes lille(halv)søster (som jeg altså ikke er i slekt med), hadde på seg en kritthvit kjole som såvidt dekket rumpa.. Var flere enn meg som reagerte, for å si det sånn.. Og det viste seg at hun hadde ordnet seg hos kjæresten, så foreldrene visste ikke hva hun skulle ha på seg. Hun hadde skiftet til middagen, men gikk rundt og furtet resten av dagen...

[Gjest O.G.]

9 minutter siden, Monstrum skrev:

Min store(halv)søster giftet seg, og hennes lille(halv)søster (som jeg altså ikke er i slekt med), hadde på seg en kritthvit kjole som såvidt dekket rumpa.. Var flere enn meg som reagerte, for å si det sånn.. Og det viste seg at hun hadde ordnet seg hos kjæresten, så foreldrene visste ikke hva hun skulle ha på seg. Hun hadde skiftet til middagen, men gikk rundt og furtet resten av dagen...

Sånn kan det gå i blandede familier. 

[AnonymBruker]

Ble bedt i et bryllup for noen år siden, til kaffe og fest. Møtte uansett opp til satt tidspunkt, ble stående ute å vente med andre kaffegjester en stund før vi fikk komme inn. Ble nok lenger middag en de ventet, kjedelig for oss som sto ute å hørte taler og latter inne. Følte oss ganske oversett som gjester. 

Anonymkode: 4c73a...826

[AnonymBruker]

På 21.11.2016 den 2.42, vscare skrev:

jeg og min daværende kjæreste var invitert i bryllupet til hans kusine i sommer og det var ikke et ille bryllup, det var faktisk veldig hyggelig og vi hadde det fantastisk gøy, utenom én ting som var litt... eh.

noen dager i forveien ble vi spurt om vi hadde mulighet til å hjelpe til med serveringen fordi to av servitørene hadde måtte trekke seg i siste liten. dette var ikke noe problem og vi sa selvsagt ja. middagen skulle starte klokka tre og vi ble bedt om å møte opp klokka halv to. vi stusset litt på det for vi skulle jo bare servere? nei, viste det seg, det skulle vi ikke. dette var et bryllup hvor det var 70-80 gjester til en treretters middag, det var én kokk, også vi var tre (!!!) stk som skulle servere, skjenke vin, legge opp mat på asjettene, forberede desserten, hjelpe til med enkelte deler av matlagingen, vaske opp, ordne med kakene, lage kaffe, samt ordne til med cognac og likør. av oss tre var det én av oss som hadde erfaring med servering (hun jobbet på rastaurant), eksen min hadde noe erfaring, mens jeg var 100% blank. vi løp som jojoer og hadde ikke ett sekund til å stå stille fra vi begynte klokka halv to til vi var ferdige med "jobbingen" og kunne kose oss rundt klokka ti. 

brudeparet stakkars, som omtrent er verdens koseligste mennesker, var helt fra seg av takknemlighet og beklaget seg til tusen for at det ble sånn og fortalte at det var tre til som skulle ha vært der for å legge opp på asjettene og hjelpe til med oppvasken og sånt, men at de av en eller annen grunn aldri dukket opp, og vi fikk ros av omtrent alle vi snakket med resten av kvelden. så... ja, vi hadde det kjempegøy resten av kvelden/natta og vi syntes utrolig synd på brudeparet som var så fortvilte, for skylden her, viste det seg, lå jo på de tre som aldri dukket opp

Jeg hadde absolutt ikke vært så grei eller så unnskyldende overfor brudeparet som du, jeg hadde blitt piss forbanna og ikke nølt med å gi beskjed også. Å spørre folk som i utgangspunktet er invitert som gjester om å servere, er ganske drøyt, og å i tillegg ikke være ærlig om hvor mye arbeid det vil innebære, er toppen av frekkhet. Selvsagt er det synd at de som var ment å servere ikke dukket opp, men det er til syvende og sist brudeparet selv som står ansvarlig for arrangementet sitt, og det er de som må finne alternative løsninger hvis noe ikke går etter planen. De kunne f.eks. ha lyst ut serveringsjobben blant bekjente som ikke var invitert som gjester, som en betalt jobb.

Anonymkode: 6486e...e51

[AnonymBruker]

Dette var mitt eget bryllup... Jeg har en relativt liten familie, kun mamma og en halvbror på ene siden, pappa, stemor, hans tre søsken og deres barn på andre siden. Mannen min derimot har en veeeldig stor familie, moren hans er del av søskenflokk på 7 og alle søsknene hennes har minst 3 barn hver, som igjen har sine barn osv osv. Pappa sin side av familien er... veldig dramatiske. Så tanten min lagde drama fordi jeg fornærmet henne og hennes familie (jeg nevnte på en humoristisk måte at jeg håpte søskenbarnet mitt kom bedre kledd enn i en begravelse noen år tidligere, hvor hun kom i joggebukse og flip-flops), så nektet alle på pappa sin side å komme i bryllupet vårt. Så i kirka var det mamma, broren min, pappa og stemor og et par venninner på min side, mannen sin side var stappfull. Familie til mannen som vi ikke hadde plass til i selskapet kom kjørende et par timer for å være i kirka under vielsen, mens min lille familie dukka ikke opp, ikke til kirka, ikke til selskapet. Og ingen sa ifra at de ikke kom heller, så i selskapslokalet hadde vi tomme stoler Jeg våknet dagen etterpå til stygge sms-er fra familien min. Det ødela hele dagen for meg. Det har gått fem år og jeg blir fortsatt kjempelei meg når jeg tenker på det.

Anonymkode: 6cac3...2e7

[Jolene]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var mitt eget bryllup... Jeg har en relativt liten familie, kun mamma og en halvbror på ene siden, pappa, stemor, hans tre søsken og deres barn på andre siden. Mannen min derimot har en veeeldig stor familie, moren hans er del av søskenflokk på 7 og alle søsknene hennes har minst 3 barn hver, som igjen har sine barn osv osv. Pappa sin side av familien er... veldig dramatiske. Så tanten min lagde drama fordi jeg fornærmet henne og hennes familie (jeg nevnte på en humoristisk måte at jeg håpte søskenbarnet mitt kom bedre kledd enn i en begravelse noen år tidligere, hvor hun kom i joggebukse og flip-flops), så nektet alle på pappa sin side å komme i bryllupet vårt. Så i kirka var det mamma, broren min, pappa og stemor og et par venninner på min side, mannen sin side var stappfull. Familie til mannen som vi ikke hadde plass til i selskapet kom kjørende et par timer for å være i kirka under vielsen, mens min lille familie dukka ikke opp, ikke til kirka, ikke til selskapet. Og ingen sa ifra at de ikke kom heller, så i selskapslokalet hadde vi tomme stoler Jeg våknet dagen etterpå til stygge sms-er fra familien min. Det ødela hele dagen for meg. Det har gått fem år og jeg blir fortsatt kjempelei meg når jeg tenker på det.

Anonymkode: 6cac3...2e7

[Gjest O.G.]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ble bedt i et bryllup for noen år siden, til kaffe og fest. Møtte uansett opp til satt tidspunkt, ble stående ute å vente med andre kaffegjester en stund før vi fikk komme inn. Ble nok lenger middag en de ventet, kjedelig for oss som sto ute å hørte taler og latter inne. Følte oss ganske oversett som gjester. 

Anonymkode: 4c73a...826

Håper det var fri bar.

[AnonymBruker]

På Friday, December 30, 2016 den 14.18, Lykkehjerte skrev:

For noen frekke familiemedlemmer som ikke hadde vett til å inkludere deg i samtalene under middagen! 

Når man er i slike tilstelninger, så holder folk seg kanskje mest til folk de allerede kjenner veldig godt fra før?

Men de som hadde ordnet bord-plasseringen, burde kanskje ha satt folk sammen med folk de kjenner litt. Nettopp for å unngå eventuelle slike opplevelser, hvor enkelte gjester ikke kjenner noen...

Anonymkode: fa652...633

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når man er i slike tilstelninger, så holder folk seg kanskje mest til folk de allerede kjenner veldig godt fra før?

Men de som hadde ordnet bord-plasseringen, burde kanskje ha satt folk sammen med folk de kjenner litt. Nettopp for å unngå eventuelle slike opplevelser, hvor enkelte gjester ikke kjenner noen...

Anonymkode: fa652...633

Nei vet du hva, under middag så er det normal høflighet å inkludere alle i samtalen. Å holde folk utenfor og bare snakke med "sine" var sånt bitchene gjorde på barneskolen. 

Anonymkode: 4b0a7...fd1

[Frk.K]

Ryddet for reklame.

Frk.K, mod.

[Nazli]

Kjæresten min har en søster som hater meg. Jeg vet hvorfor hun hater meg, men jeg syns det er ikke rett. Hun er skilt og hun har et barn. Som jeg elser og er glad å passe på han. Men ikke hver helg når hun går ut og vi sitter hjem å passe på han å må skifte vår planner. Hun bare ringer 5 minut før og seie hun er på vei. Siden jeg har sagt til kjæresten da hun må ringe minst 1 dag før da kan vi seie ja eller nei. Fordi vi er også ung og jeg vil også gå ut på helger. Ikke bare kjøre hennes barn 4 timer til faren hans eller passe på han.

 

Da var det bryllup til faren og stemor. Hun var der og hun snakke ikke med meg. Ikke hei eller hvordan går det. Da hun ga alle drikke hun ga meg ingenting. Etterpå var det toast tid.. og hun ser på meg og seier vi fekk mye nye folk i familien. Men som av dem hører ikke i familien vår. Det var det. Og jeg tenkte ser ingenting. Men det føler ikke bra ut.

 

 

Nå planner vi egen brullyp til sommeren og jeg er så redd for hun. Da hun skal seie noen dårlig ting om meg. 

[Mousj]

17 timer siden, Nazli skrev:

Kjæresten min har en søster som hater meg. Jeg vet hvorfor hun hater meg, men jeg syns det er ikke rett. Hun er skilt og hun har et barn. Som jeg elser og er glad å passe på han. Men ikke hver helg når hun går ut og vi sitter hjem å passe på han å må skifte vår planner. Hun bare ringer 5 minut før og seie hun er på vei. Siden jeg har sagt til kjæresten da hun må ringe minst 1 dag før da kan vi seie ja eller nei. Fordi vi er også ung og jeg vil også gå ut på helger. Ikke bare kjøre hennes barn 4 timer til faren hans eller passe på han.

 

Da var det bryllup til faren og stemor. Hun var der og hun snakke ikke med meg. Ikke hei eller hvordan går det. Da hun ga alle drikke hun ga meg ingenting. Etterpå var det toast tid.. og hun ser på meg og seier vi fekk mye nye folk i familien. Men som av dem hører ikke i familien vår. Det var det. Og jeg tenkte ser ingenting. Men det føler ikke bra ut.

 

 

Nå planner vi egen brullyp til sommeren og jeg er så redd for hun. Da hun skal seie noen dårlig ting om meg. 

Huff, jeg håper kjæresten din og/eller foreldrene deres har vett til å sette henne på plass, dette er IKKE grei oppførsel, og du bør slippe å være engstelig for at hun skal være| ekkel mot deg på din egen store bryllupsdag!

[Nazli]

1 time siden, Mousj skrev:

Huff, jeg håper kjæresten din og/eller foreldrene deres har vett til å sette henne på plass, dette er IKKE grei oppførsel, og du bør slippe å være engstelig for at hun skal være| ekkel mot deg på din egen store bryllupsdag!

Håper ikke. Hvis hun var ikke familien da har jeg ikke invitert henne. 

[Sirah]

22 timer siden, Nazli skrev:

Kjæresten min har en søster som hater meg. Jeg vet hvorfor hun hater meg, men jeg syns det er ikke rett. Hun er skilt og hun har et barn. Som jeg elser og er glad å passe på han. Men ikke hver helg når hun går ut og vi sitter hjem å passe på han å må skifte vår planner. Hun bare ringer 5 minut før og seie hun er på vei. Siden jeg har sagt til kjæresten da hun må ringe minst 1 dag før da kan vi seie ja eller nei. Fordi vi er også ung og jeg vil også gå ut på helger. Ikke bare kjøre hennes barn 4 timer til faren hans eller passe på han.

 

Da var det bryllup til faren og stemor. Hun var der og hun snakke ikke med meg. Ikke hei eller hvordan går det. Da hun ga alle drikke hun ga meg ingenting. Etterpå var det toast tid.. og hun ser på meg og seier vi fekk mye nye folk i familien. Men som av dem hører ikke i familien vår. Det var det. Og jeg tenkte ser ingenting. Men det føler ikke bra ut.

 

 

Nå planner vi egen brullyp til sommeren og jeg er så redd for hun. Da hun skal seie noen dårlig ting om meg. 

Hva sier kjæresten din til dette? Støtter resten av familien deg? Hun høres ut som en skikkelig dust

[Nazli]

11 timer siden, Sirah skrev:

Hva sier kjæresten din til dette? Støtter resten av familien deg? Hun høres ut som en skikkelig dust

Det er bare hun som like meg ikke. Faren, stemoren, resten av søsken liker meg. Kjæresten min er typisk norsk (tenker jeg) han seier ingenting men holde hånden min. Etter middagen spørte stemoren meg hvis alt var ok? Og da hun er glad jeg er der også. 

[Kath H.]

9 timer siden, Nazli skrev:

Det er bare hun som like meg ikke. Faren, stemoren, resten av søsken liker meg. Kjæresten min er typisk norsk (tenker jeg) han seier ingenting men holde hånden min. Etter middagen spørte stemoren meg hvis alt var ok? Og da hun er glad jeg er der også. 

 Trøsteklem til deg fra en svigermor 

[AnonymBruker]

I et bryllup jeg var i for vel 20 år siden, betraktet jeg den mest interessante bryllupsfesten jeg noen sinne har sett. Jeg var en tidligere klassevenninne av bruden, og ble i grunn ganske overrasket av å få en invitasjon, da vi ikke hadde hatt så mye kontakt de siste årene. Bryllupet skulle finne sted på en campingplass sørpå, men jeg lot ikke min skepsis for campingbryllup ta overhånd, og reiste nedover alene. Brudgommen var tater, og hadde en haug med søsken og slekt som hadde rigget seg til på campingen. Brudens familie hadde installert seg på et hotell i nærheten, siden de ikke var helt "campingtypen". Selve vielsen var vakker, brudeparet hadde matchende klær med countrystil og ble viet i solnedgangen ute på campingplassen. Så var det tid for bryllupsfest. Brudgommens familie satte frem whisky, hjemmebrent, og omtrent all sprit man kan tenke seg - og knapt noe blandevann. Gjestene ble nærmest presset til å forsyne seg av hjertens lyst. Begrepet "fri bar" fikk altså en ny betydning Brudgommen var blant de ivrigste til å bøtte ned på, mens bruden var litt forlegen og prøvde å mingle med sin familie som følte seg noe utilpass. To timer senere var brudgommen forsvunnet, og det ble igangsatt en liten leteaksjon for å finne han. Joda, inn i en campingvogn ble han funnet med buksa på knærne, og mini-brudgommen langt inne i sitt eget søskenbarn, som var 16-17 år. Bruden ble fra seg, klappet til brudgommen, og reiste fra campingen knappe to og en halv time inn i sin egen bryllupsfest. Ekteskapet ble så raskt som overhode mulig til skilsmisse, og i følge denne klassevenninnen min endte han opp med å gifte seg med søskenbarnet sitt ett år senere. 

Det tok noen år før jeg motet meg opp til å dra i et bryllup igjen 

Anonymkode: a554a...058