"det kan skje at en hund klyper eller biter litt"

[Gjest pia24]

Om hunden bet for å drepe er irrelevant, dette er uansett ikke lek. En normal hund vil stoppe lenge før den bryter huden, og de fleste hunder vil ikke engang lage ett blåmerke.

Ellen Simonsen har forørig rett i at klyping og biting kan skje, med den uttalelsen er fullstendig malplasert i denne saken. Denne hunden må ha bitt gjentatte ganger, og hardt, for å få alle de merkene.

Signerer!

[Gjest Gjest]

Hunder som biter skal avlives, gjerne på stedet.

[Chakoya]

Jeg har kommet over en del fine blogginlegg og tanker fra folk om denne saken jeg gjerne vil klippe inn i tråden her. Er en del viktige poenger og huske på når det kommer til hundens atferd osv...

Valerius Hildonen_Nilsen says:

June 1, 2009 at 6:01 pm

Hovedproblemet i dette konkrete tilfellet er vel at det er snakk om en omplasseringshund, det vil si en hund en vet lite om forhistorien til. Det tillegges et stort ansvar å påta seg ansvaret for en hund du ikke kjenner bakgrunenn til, spesielt hvis det er snakk om en voksen hund. Hva vet de som driver med omplasseringen om hundens forhistorie om det er en voksen hund. Hvordan hadde den som valp, var det mange eiere inne i bildet i ettertid og så videre, og hva var årsaken til omplasseringen? Utallige ubesvarte spørsmål som på mange måter kan gi overraskelser for den nye eieren av hunden.

Hunden kan over lang tid ha en normal oppførsel under de omstendigheter den er i, men så dukker opp en situasjon som gjør at den reagerer urasjonelt eller unormalt, og du oppdager sider ved hunden du i utgangspunktet ikke kjente til.

Hvorfor var denne hunden, som var sammen med en annen hund i følge artikkelen uten oppsyn? Hva var foranledningen til at de var ute - slik en må forstå alene - var det et uhell, hunden hadde kommet seg ut alene eller var det eieren som hadde sluppet den ut?

Her legger jo loven idag et stort ansvar på hundeeieren i utgangspunktet for denne skal ha kontroll, noe som jo ikke skjedde i dette tilfellet. Kom hundeeieren til eller var denne ikke å se. Hadde hunden rømt, var den etterlyst av eieren. Hvor mye kjente den nye eieren til hunden og dens adferd og hvor mye tid brukte vedkommende for å gjøre seg kjent med det?

Var det ansvarlig å slippe en hund en i utgangspunktet kjente lite av adferden til. Spesielt når den opererte alene og uten eiers påsyn? Hvordan oppførte hunden seg generlet mot barn, sett i forhold til voksne? Var det noen den reagerte på mer enn andre? Hvordan oppfattet den lek sett i forhold til barn? Var den vant med det? Reagerte den engativt på gitte situasjoner, usikkerhet, nærvøsitet, aggresjon?

Hvor store kunnskaper hadde eieren om slike forhold, om han/henne hadde slik kunnskap i det hele tatt? Var det snakk om vante hundefolk, som hadde jobbet mye med hunder og hvilke type hunder? Var disse kjent med denne rasen eller var det noe nytt for dem? Hadde de erfaring med problemhunder?

Jeg tror jo at en omplasseringshund med ukjent adferd, historikk bør plasseres hos hundeeiere med gode kunnskaper om hundens adferd, eventuelt bli testet ut i ulike situasjoner og miljøer. For å teste ut om den har problem adferd. Den bør gjennomgåes en grunding adfredsundersøkelse, spesielt hvis en har mistanke om eller få kunnskaper om hunden generelt, og i særdeleshet forhistorie.

Det kreves mye erfaring, spesielt med ulike hunder og hundeadferd og ikke minst problemhunder for å påta seg et slikt ansvar. En bør vel også sette en del grenser når det gjelder firhet til å ferdes, og hverfall gjøre det i påsyn, av den grunn at en sitter med altfor få erfaringer om hiunden i ulike situasjoner.

Kanksje det beste var at det ble et større fagmiljø for den type hunder og at de ble testet ut, i større grad, og fikk adekvat behandling før de ble plassert i en tilfeldig familie eller person. Det burde kanskje være noe som ble lovpålagt at omplasserings instiusjonene var pliktige til oppfølging, hadde fagkompetanse på området, hunde psykologer og vetrinærer med mer. At den type virksomhet ikke kunne starte av hvem som helt uten et faglig støtte apparat?

Men nå er det jo ganske elendig for barn, ungdom og voksne når det gjelder etter hvern i helsevesentet, så hvordan skal en forvente at situasjonen er bedre for hunder. Når mennesker blir overlatt til seg selv om det har store sosiale og ikke minst adferdsproblemer, som hadde krevd mye oppfølging, støtte apparat med mer. Her gjøres det altfor lite og vi ser resultatene. Så hvordan kan en forvente at hundene skal ha et bedre apprarat?

John says:

June 2, 2009 at 2:46 am

Satt og leste litt her og følte at jeg bare måtte hive meg på…

Mange mennesker legger latterlig lite verdi i et dyrs liv. De er en pest og plage som bare er i veien. Den innstillingen er usannsynlig egoistisk og de som har den oppfatningen burde definitivt gå noen runder med selv! Jeg vil påstå at i de fleste tilfeller hvor dyr blir omplassert er det akkurat denne innstillingen som er gjeldende. Riktignok er det ingen som vil innrømme det. “familiære forandringer…” “har ikke tid til å gi hunden det den trenger…” “tror ikke hunden er helt god jeg…” “han gjør ikke som jeg sier, så det er jo noe feil med den….” “den prøvde å bite… (alle hunder som leker KAN nappe litt, sånn er det bare)…”

En hund er ikke en liten kosepute som man kan ta frem hver gang en selv trenger det!

Dermed kommer FOD inn i bildet. Folk tenker ikke gjennom ansvaret som følger med det å ha dyr og da blir alternativet til disse organisasjonene å bare dytte ALLE hunder, hvor eier er uskikket til å ha dem, inn i et gasskammer. For en sjuk og kynisk verden dette hadde blitt da! Vi skal være enormt takknemelige for organisasjoner som FOD. Fakta er at disse mottar fint lite i form av penger. Det lille de får er, når de er heldige, akkurat nok til å få gårdene til å gå rundt.

FOD har også ekstremt lang erfaring med omplassering. Når det kommer oppslag av denne typen så velger jeg å lese det med en nøytral innstilling. Det KAN være et uhell som fikk uheldige konsekvenser, det KAN være at bikkja ikke er stabil, det KAN være at barna har hauset opp, kanskje til og med vært slemme med bikkja…. Det er et utall mulige forklaringer. Dette VET også Simonsen hos FOD og man kan jo bare prøve å forestille seg alle situasjonene de som jobber hos FOD har opplevd. Mennesker er, uten sammenligning, de største rovdyra på denne planeten. Vi agerer ut fra følelser og våre egne egoistiske behov. Et dyr reagerer stort sett ut fra om det er glad og trygt eller redd og utrygt.

Et annet spørsmål kommer jo også opp; hva om det hadde vært bilde av en søt liten bomullsdott på 4 kg. Hadde vi dømt bikkja like fort da? Fakta er at små bikkjer som regel er mer ustabile enn større hunder, og dermed reagerer raskere med redsel og forsvar. Ja, konsekvensene er ikke så store med en liten hund, men reaksjonen er der av likevel. Og er man uheldig… så….

En bønn: La oss alle ta et ansvar. Ikke automatisk dytt ansvaret over på en annen. Det største ansvaret ligger selvfølgelig på hundeeier, men er alle oss andre da totalt fritatt for ansvar?

Neste gang du er ute og sykler, slakk ned litt i det du passerer to meter fra hunden som er ute på tur. Ikke bus bort til en hund fordi DU har så lyst til å kose med den, kanskje hunden IKKE har lyst? Har du litt kunnskap om atferden til hunder så sett deg ned og del denne kunnskapen med barna dine.

Et godt råd til alle: Har en eier feks vært uheldig og mistet taket på hunden sin og den kommer bort til deg; OPPFØR DEG ROLIG. Gi en hjelpende hånd hvis du kan.

Blogg: Hvem bør straffes?

Jeg ser og vet en del mener at om en hund biter skal hunden avlives med en gang. Nå tar jeg ikke utgangspunkt i denne situasjonen med Robin og rottweileren + den andre hunden, men andre situasjoner rundt der hvor hunder biter.

Jeg synes folk bør tenke på hva som kan ha fremprovosert et bitt. Og vi må være forsiktige med å menneskeliggjøre dyra. Husk på at det er et rovdyr vi har med å gjøre som er blitt domestrisert. Men det betyr ikke at opprinnelig atferd forsvinner. Den blir bare ''mindre aktiv''.

Bitt kan fremprovoseres av like årsaker/grunner. Derfor er det viktig at mennesker kan hundespråket og vet hvor grensen til hunden går.

Det er mange som overtrår disse hundene mange ganger, og kan til tider gjøre det man kaller dyreplageri og allikevel forvente at en hund ikke skal kunne forsvare seg eller si ifra. I slike tilfeller er det ingen tvil om for meg at hunden må få lov til å si ifra når vi mennesker ikke kan respektere dens grenser.

Og biter den, ja da skulle man ha respektert og forstått grensa til hunden.

Samtidig vil jeg si at jeg ikke fraskriver hundeeier ansvar. Hundeeier har selvfølgelig et stort ansvar og jeg forventer og håper folk tar ansvar for hunden sin med å gi den rikelig oppdragelse, grenser, kunnskap, forståelse, mat og kjærlighet.

........Men folk der ute generelt som ikke vet særlig mye om hundeatferd og som presser seg på hunder for å klappe, mase, kose, stikke pinner på dyra, lugge dem i øra, halen, klappe nærme private steder på dyra, leke med tennene, skrike og hoye rundt øra osv... Dem er ikke fritatt dem heller......

I Robins tilfelle er dette selvsagt en trist situasjon for både menneske og dyr.

Endret 3. juni 2009 av Chakoya

[Gjest Gjest]

Hunder som biter skal avlives. Det er ingenting å diskutere.

[Gjest Glør]

Bitt kan fremprovoseres av like årsaker/grunner. Derfor er det viktig at mennesker kan hundespråket og vet hvor grensen til hunden går.

Det er mange som overtrår disse hundene mange ganger, og kan til tider gjøre det man kaller dyreplageri og allikevel forvente at en hund ikke skal kunne forsvare seg eller si ifra. I slike tilfeller er det ingen tvil om for meg at hunden må få lov til å si ifra når vi mennesker ikke kan respektere dens grenser.

Og biter den, ja da skulle man ha respektert og forstått grensa til hunden.

Jeg kan ikke se at hunden skal ha blitt direkte provosert i denne situasjonen, siden den kom løpende og jaget barnet. Og dersom en hund er så skadet i hodet av tidligere opplevelser at den blir provosert til å bite når den ser lekende barn, så bør den fortsatt avlives.

Hadde eieren tatt ansvar, og holdt hunden i bånd, til han kjente gemyttet dens hadde det vært ok, og hunden kunne kanskje stabilisert seg. Men nå har hunden gått over den grensen det er å bite ett menneske, og har en erfaring med dette, og da tror jeg det er stor fare for at den gjør det igjen.

Hvis min hund hadde påført noen så store skader hadde jeg selv tatt initiativ til å avlive den, det eneste eventuelle unntaket var dersom ungen direkte plaget hunden først, og i såfall hadde jeg tatt en mentaltest av hunden for å se hva den sier.

[Chakoya]

Jeg kan ikke se at hunden skal ha blitt direkte provosert i denne situasjonen, siden den kom løpende og jaget barnet. Og dersom en hund er så skadet i hodet av tidligere opplevelser at den blir provosert til å bite når den ser lekende barn, så bør den fortsatt avlives.

Hadde eieren tatt ansvar, og holdt hunden i bånd, til han kjente gemyttet dens hadde det vært ok, og hunden kunne kanskje stabilisert seg. Men nå har hunden gått over den grensen det er å bite ett menneske, og har en erfaring med dette, og da tror jeg det er stor fare for at den gjør det igjen.

Hvis min hund hadde påført noen så store skader hadde jeg selv tatt initiativ til å avlive den, det eneste eventuelle unntaket var dersom ungen direkte plaget hunden først, og i såfall hadde jeg tatt en mentaltest av hunden for å se hva den sier.

Om du hadde lest hele innlegget mitt, og ikke oversett eller forstått det jeg hadde skrevet så står det følgende:

Nå tar jeg ikke utgangspunkt i denne situasjonen med Robin og rottweileren + den andre hunden, men andre situasjoner rundt der hvor hunder biter.

Det betyr:

Jeg går ikke inn i saken som er nevnt i media, men nevner andre tilfeller hvor hunder biter. Har heller ikke nevnt at det er slik biting som har skjedd i media som jeg omtaler i min tråd.

Og i tilfeller hvor unger fremprovoserer bitt trengs det strengt tatt ingen mental test etter min mening. Gjør det gjerne om du vil.

Det er grenser for hva en hund skal tåle mange ganger. Hunder kan si ifra ved bjeff og knurr, men det er ikke alle som forstår det en gang og synes det er gøy. Neste som skjer da er at hunden kan føle seg truet, bli nervøs og at det blir resultet i et bitt eller fler. Og det trenger ikke være noe feil med hunden selv om det skjer. Det er faktisk en vanlig reaksjon fra en hund dersom man ikke respekterer grensene til hunden og man gjør at hunden føler seg presset, blir nervøs osv. Har gjort det selv som liten...Fremprovoserte til at en hund følte seg presset og beit meg. Hunden var dessuten gammel og jeg viste den overhodet ingen respekt. Jeg skulle ha igjennom mitt ønske. Det gjalt bare meg meg meg og hva jeg forlangte at den hunden skulle gjøre i det øyeblikket. Ble selvfølgelig bitt. Men vi tok aldri noen mental test på hunden etter det. Hunden bet meg ALDRI etter den episoden heller.

Jeg skjønner ærlig talt ikke enkelte jeg altså. Det er ikke bare hundene som skal tilpasse seg oss mennesker. Men vi må jo også lære og å tilpasse oss dem. Og forstå at selv dyr har grenser og instinkt osv..

Ved å respektere dette unngår vi for eksempel at folk kan bli bitt osv.

Ser for meg at mange mennesker ønsker og avlive alt som skal være til en trussel for oss. Men slikt går ikke ann. Vi er her alle på jorden, og har like mye rett til å være her. Vi alle må tilpasse oss hverandre.

Vi er så heldige og ha en hund som gir advarsel mange ganger om det skjer noe han ikke liker ved å gi en dyp knurring.

Og vi opplever ofte at barn og andre ikke skjønner den advarselen.

Som hundeeiere passer vi godt på hunden våres og har den alltid i bånd, selv når den svømmer!

Vi lærer også folk til at dem skal alltid spørre om å klappe hunden på forhånd.

Noen dager har hunder en dårlig dag akuratt som oss mennesker, andre dager er finere. Noen hunder har ekstra hormoner i seg som gjør dem litt forskjellige, instinkt er forskjellige fra hund til hund, oppdragelse er viktig osv.

Følelsesmessig slik med dagsform, hormoner, evne til å reagere riktig...

Så er ikke hundene så mye forskjellig fra oss mennesker. Vi og har dårlige dager hvor vi tåler mindre enn andre dager.

Ser ofte barn henge rundt halsen på en hund og drar den ned mot bakken for å legge seg over hunden og rulle og dulle med den... Hadde jeg vært hund og blitt behandlet slik hadde jeg antageligvis blitt sprø i hodet mitt.

Så at enkelte sitter og forventer og tror dem kan forlange at såppas skal dyr tåle når vi mennesker ikke er alltid beregnelig på dem områdene en gang, det er jeg ikke enig i.

Og jeg poengterer igjen; jeg snakker ikke om Robinsaken som er tatt opp i media.

Endret 3. juni 2009 av Chakoya

[Gjest Glør]

Og i tilfeller hvor unger fremprovoserer bitt trengs det strengt tatt ingen mental test etter min mening. Gjør det gjerne om du vil.

Det er grenser for hva en hund skal tåle mange ganger.

Selvsagt, men en hund skal heller ikke skambite noen ved første provokasjon. En normal hund vil si ifra flere ganger før den går til de skrittet, og små barn skal ha valpeamnesti på lik linje med valper, når det gjelder hunders tålmodighet.

Det blir noe helt annet når barn eller voksne direkte plager eller skader en hund, da bør den selvsagt få lov til å forsvare seg. Men utover dette er det en del instinkter som må tones ned for hunden skal fungere sammen med mennesker. I feks denne saken kan det godt hende at det var noe så naturlig som hundens jaktinstinkt som gjorde at den jaget og angrep gutten, men det er fortsatt ikke greit. En hund som utlever jaktinstinktet sitt på denne måten passer rett og slett ikke inn det samfunnet vi har, på lik linje med at en hund uten pels ikke passer inn på nordpolen.

Og når man da avliver hunden er det ikke for å straffe den, men fordi det ofte er den eneste løsningen. Får man omplassert den til noen som aldri har med barn å gjøre er det ok, men de færreste vil ha en hund som spiser barn til frokost uansett.

Når det gjelder å diskutere ting på generell basis er det nok det hun fra Fod har gjort også, men det blir etter min mening ufint å gjøre det med bakgrunn i akkurat denne artikkelen.

[Gjest Koala]

Det Ellen Simonsen mener er i grunnen at det må være foreldrenes ansvar å holde barna innendørs i områder hvor mange kamphunder går løse. Tåler ikke barna å bli bitt litt får de heller se på TV.

Forøvrig har det blitt lov å ta med seg hunder som denne aggressive Rotweileren inn på en hel del DNT hytter i Norge. Ønsker hundeeieren å ha bikkja innendørs er det vedkommendes rett. Vil man ikke sove i hus med en hund som "biter og klyper litt" har man intet på turistforeningens hytter å gjøre.