Er du helt ærlig her på KG?

[Gjest Gjest]

Noen venninner jeg har IRL er også medlemmer her inne på KG. Av og til går jeg inn for å ser på hva de skriver om/hva de svarer på div. innlegg.

For å si det sånn: Her er det "rosemaling" på gang! Det som er en så fantastisk og hjelpsom kjæreste her inne er det nemlig ikke på sms'ene jeg får fra samme venninner!!

Det samme med mange andre ting også...trening, kropp osv.

Hva er vitsen? Hvorfor prøve å fremstå som noe bedre enn det man er og det man har??!

[Gjest Elastica]

Er du helt ærlig?

Hva er sannheten? Det du opplever som din subjektive sannhet eller finnes det nyanser?

For å svare på spørsmålet ditt: Ja, jeg forsøker å være ærlig. Av og til er det imidlertid sikkert en glidende overgang mellom den absolutte sannhet og slik jeg opplever ting selv. Hvis jeg for eksempel skriver at jeg har en snill mann, kan det godt hende at han ikke er det i andres øyne - dersom de kunne vurdert ham.

[Gjest postsekk]

Absolutt alt jeg skriver her inne er løgn.

[waco]

Det å fremstille seg selv som noe bedre enn man egentlig er, - er ikke det alle menneskers absolutt mest vanlige handling?

[Gjest Gjest]

Jeg forandrer på detaljer som er uviktige for saken. Jeg kan f.eks. skrive om kjæresten/samboeren/mannen min om en og samme person, og jeg kan skrive at han er alt fra 32 til 44. Og dersom noe skjedde i går så skriver jeg at det skjedde i forrige uke eller noe sånt. Jeg ser ingen hensikt i å skulle utlevere seg selv fullstendig på et nettforum.

[Gjest Gjest_hmmm_*]

jeg er ikke helt ærlig her.

Det som forundrer meg gang på gang her er de barnløse kvinnene som jubler hver gang noen blir gravid. Makan til hopping og glede...

har vært sammen med barnløse kvinner. De jubler ikke når noen blir gravid. De kan si noe hyggelig, men alle skjønner at innerst inne de blir plaget av at andre blir gravide. Spesielt hvis de ikke er frivillig barnløse.

[Gjest Stjernedryss]

Det å fremstille seg selv som noe bedre enn man egentlig er, - er ikke det alle menneskers absolutt mest vanlige handling?

Jeg er veldig ærlig, men så har jeg en del "uvenner" her inne da. Hender jo jeg skriver ting sånn jeg føler det akkuratt der og da, og det er jo ikke alltid jeg føler det samme dagen etter, så da kan det jo virke på andre som at man pynter på sannheten.

Jeg synes f.eks ikke det er noe gøy når andre får seg kjæreste, men jeg kan gratulere likevel. Det betyr ikke at jeg er glad for det, men jeg unner jo venninnene mine dette selv om det blir en ulempe for meg selv.

Endret 28. mai 2009 av Stjernedryss

[Gjest Gjest]

Jeg synes f.eks ikke det er noe gøy når andre får seg kjæreste, men jeg kan gratulere likevel. Det betyr ikke at jeg er glad for det, men jeg unner jo venninnene mine dette selv om det blir en ulempe for meg selv.

Merkelig: Hvorfor er du ikke glad når venninner får kjærester? Er det fordi de da blir opptatt av andre enn deg? Jeg syntes bare det hørtes spes ut, men kanskje det er noe som er normalt i en viss aldersgruppe?

Jeg har bare aldri hørt det før.

[Gjest Gjest]

jeg er ikke helt ærlig her.

Det som forundrer meg gang på gang her er de barnløse kvinnene som jubler hver gang noen blir gravid. Makan til hopping og glede...

har vært sammen med barnløse kvinner. De jubler ikke når noen blir gravid. De kan si noe hyggelig, men alle skjønner at innerst inne de blir plaget av at andre blir gravide. Spesielt hvis de ikke er frivillig barnløse.

Er litt rart at de gjør det her inne, ja. Men jeg skjønner de som føler de må gjøre det ute i den virkelige verden. Det er jo forventet at man også som barnløs skal vise entusiasme og interesse.

OG jeg skjønner veldig godt at det er sårt for dem som gjerne vil ha, men ikke kan få barn av ulike grunner!

[Gjest Stjernedryss]

Merkelig: Hvorfor er du ikke glad når venninner får kjærester? Er det fordi de da blir opptatt av andre enn deg? Jeg syntes bare det hørtes spes ut, men kanskje det er noe som er normalt i en viss aldersgruppe?

Jeg har bare aldri hørt det før.

Fordi de blir mer opptatt ja.

[waco]

Å unne andre mennesker lykke mens man selv er ulykkelig er nok ikke helt vanlig nei.

[Teriyaki]

Jeg mener jeg er ganske ærlig i alle fall. Kan godt skrive både om mine positive og negative sider uten at det plager meg. Er jo tross alt anonym. Bortsett fra for kjæresten min da, han har funnet ut av brukernavnet siden jeg aldri logger av KG når jeg ikke sitter på pc. Har tross alt ikke noe å skjule.

Endret 28. mai 2009 av Teriyaki

[Gjest Gjest]

Jeg forandrer på detaljer som er uviktige for saken. Jeg kan f.eks. skrive om kjæresten/samboeren/mannen min om en og samme person, og jeg kan skrive at han er alt fra 32 til 44. Og dersom noe skjedde i går så skriver jeg at det skjedde i forrige uke eller noe sånt. Jeg ser ingen hensikt i å skulle utlevere seg selv fullstendig på et nettforum.

Det er ikke sånne små, hvite løgner jeg sikter til. De betyr jo ikke noe for selve innholde i det du skriver (vil jeg tro).

Det er mer av typen "deler du og samboer husarbeidet likt mellom dere?", og hvor min venninne svarer "ja, her hjemme hos oss deler vi på å gjøre det som er, noe annet ville jeg ikke ha akseptert" eller noe i den duren.

Når jeg da VET at hun har en type som sitter på rævva fra han kommer hjem og til han legger seg, og at hun til stadighet huffer seg over dette til meg, DA reagerer jeg og lurer på hva som er hensikten!

[Gjest Stjernedryss]

Å unne andre mennesker lykke mens man selv er ulykkelig er nok ikke helt vanlig nei.

Man kan jo unne andre det selv om man ikke er glad for det. Nå er det jo handlingene som bestemmer om man er et godt eller dårlig menneske. Det er lov å føle hva man vil, det er jo ikke dermed sagt at man saboterer for andres lykke.

[Vera Vinge]

Jeg lyver aldri bevisst. Ser ikke poenget med det, annet enn for å forsøke å hindre gjenkjennelse. Gjorde det noen ganger i begynnelsen. Gjorde om på smådetaljer, men innså at det var så bagatellmessig at det sikkert ikke var noen som ville tenke over det uansett.

Jeg forteller ikke absolutt alt om meg selv, som for noen er den eneste formen for ærlighet. Men jeg står for det jeg skriver, og har vanskelig for å tro at noen skal kunne ta meg på noe av det, om jeg skulle bli gjenkjent.

En annen sak, er hvordan man vektlegger ting. Det er mulig å ikke lyve, samtidig som man skjuler ganske mye, og dermed gir et feilaktig bilde. Hvis man f.eks. forteller om alt det positive i et forhold, mens man ikke nevner et ord om det negative. Man kan da få inntrykk av at et dårlig forhold er godt. Men så kan man jo diskutere hvilken skade det gjør, om vedkommende finner glede i å skrive på den måten.

[Bloodless]

Nei, har aldri skrevet noe her inne som ikke var sant, ser ikke helt vitsen. Må da være bedre å være ærlig (og kanskje litt uinteressant), enn å lyve på seg et perfekt liv.

[womenwomen]

Noen venninner jeg har IRL er også medlemmer her inne på KG. Av og til går jeg inn for å ser på hva de skriver om/hva de svarer på div. innlegg.

For å si det sånn: Her er det "rosemaling" på gang! Det som er en så fantastisk og hjelpsom kjæreste her inne er det nemlig ikke på sms'ene jeg får fra samme venninner!!

Det samme med mange andre ting også...trening, kropp osv.

Hva er vitsen? Hvorfor prøve å fremstå som noe bedre enn det man er og det man har??!

Ja - jeg syns det er MYE uærlighet her inne blant folk ...alltså rosemaling av ting ...

Mens negative ting - er tabuer ...og blir ofte moderert og slettet .he he

Folk fordekker nå litt sannheter - men det må man bare regne med de gjør .

[Suzy]

Jeg juger ikke på JG nei - men jeg forteller heller ikke alt om meg selv for det har da virkelig ikke folk noe med.

[Sekretæren]

Hvis jeg først sier noe, er det sant. Men det er ikke alt jeg sier

[Gjest Gjest_Lillemor_*]

Noen venninner jeg har IRL er også medlemmer her inne på KG. Av og til går jeg inn for å ser på hva de skriver om/hva de svarer på div. innlegg.

Hvordan vet du at det er dem da? Har de fortalt deg brukernavnene sine, eller har du funnet noen som ligner dem, og tatt det for gitt at det er dem?

Som alle andre her, er jeg ærlig her inne, men jeg forandrer detaljer (alder, sted, tidspunkt osv) , og det er ikke alt jeg forteller, men det jeg velger å fortelle er sant.