er sosial angst noe konstant?

[Haris Pilton]

Jeg lurer rett og slett fordi jeg har ei veldig nær venninne som er verdens mest utadvendte menneske, jeg og alle andre misunner henne for hvor sprudlende og åpen hun er i sosiale sammenhenger, enten med nye mennesker eller gamle bekjente. Jeg mener, hun er virkelig, virkelig sosial og elsker å være midtpunktet hvor enn vi går - noe hun alltid er fordi hun er høylytt, morsom, pratsom og har en nydelig utstråling.

Men... hun sier at hun har sosial angst og dermed ikke kan jobbe i butikk (hun er nå trygdet). Det er ikke det at jeg er skeptisk, for jeg vet hva det vil si å slite med "usynlige" sykdommer, jeg bare ønsker å forstå henne bedre... For akkurat nå forstår jeg ikke.

Er det vanlig at sosial angst er noe som kommer og går? Litt sånn dag for dag?

Prøvde å google det og leste masse om det men klarer overhodet ikke å koble det jeg leser til hennes personlighet/oppførsel/livsstil. Er det vanlig at man har sosial angst men ikke viser et snev av det? At det er mer "bak lukkede dører"?

[Gjest norah]

det kan jo tenkes at hun har flere typer angstlidelser - men kaller det sosial angst, eller at den sosiale angsten bare kommer frem i spesifikke situasjoner.

det eneste jeg kan tenke ifht sosial angst ifht slik du beskriver henne er jo kanskje at hun føler kontroll i vanlige sosiale situasjoner - men ikke i en jobbsituasjon hvor man må ha uoppfordret kontakt med andre mennesker?

enkelte mennesker kan man jo "tydelig" legge merke til at har sosial angst, eller iallefall oppfatte at er litt nervøse om man ser etter.

disse har jo gjerne den helt ekstreme varianten, mens jeg tror de aller aller fleste har det bak lukkede dører som du sier.

de tror alle andre ser det, men fakta er at ingen legger merke til det.

selv om hun er utrolig utadvendt, så betyr ikke det at hun ikke har en enormt indre ubehag.

så er det jo mulig at hun har valgt seg ut noen "trygge" personer som hun føler det trygt rundt - en av de er kanskje deg, og at hun da tør slippe seg selv løs selv blandt nye mennesker.

det er jo unngåelse som er det som gjør at man går fra vanlig nervøsitet til angst.

det er jo gjennom tusen måter unngåelse kan skje, noen unngår konkrete hendelser eller situasjoner - mens andre er redde for konkrete objekter.

så etter hva jeg har lest meg opp på så er det mest vanlige å faktisk ha en liten kombinasjon av to eller flere angstlidelser - men at kanskje en er dominerende.

men jeg vill kanskje bedt henne fortelle deg litt mer om det, det er sikkert en lettelse for henne å kunne fortelle om det som tynger henne:=)

[Haris Pilton]

Ja norah, du har nok mye rett. Og ja, jeg bør snakke mer med henne om det, jeg er bare redd for å virke mistroende, jeg hater selv spørsmål som "men hvis du er så syk så hvorfor klarer du sånn og sånn?", man merker til og med når folk hinter til det, selv om de ikke spør rett ut.

Men det med å være trygg kun med enkelte mennesker... hun dater veldig mange menn som hun møter på nettet og liknende, treffer folk hun aldri har sett før, går på kafé med dem, ser film sammen osv. Hun er nok på date med en ny mann 1-2 ganger i måneden. Hun er også alltid den første til å hilse på nye folk og "stjeler showet" over alt uansett hvem hun er med.

[Gjest Illiya]

Ei dame jeg kjenner med sosial angst, sier hun må ta seg sammen bare for å dra på butikken. Hun drar helst og handler på tider der det er lite folk ute, og hvor hun er sikrere på å komme seg fort ut av butikken. Er det kø, kjenner hun angsten øke, og hun svetter fælt da.

Hun har vært i jobb helt til nå, men det har tatt mye krefter å være i en jobbsituasjon, fordi hun vet hun må være der og ha jobbrollen sin i det antallet timer den dagen osv. Etterpå er hun helt utmattet, og greier ikke å fungere mer den dagen.

Nå kjenner jeg ikke mange med sosial angst, men de jeg kjenner greier ikke å fungere slik som din venninne. Det ville blitt for mye

Men jeg vet ikke så mye om det, så det kan jo hende det fungerer for din venninne i de situasjonene du beskriver

[Gjest Miley]

Noen med sosial angst overkompenserer. De framstår som utrolig utadvente, glade mennesker som snakker med alle. Det er en slags "overlevelses"mekanisme i mangel av et bedre ord.

[Haris Pilton]

Noen med sosial angst overkompenserer. De framstår som utrolig utadvente, glade mennesker som snakker med alle. Det er en slags "overlevelses"mekanisme i mangel av et bedre ord.

Men er ikke sosial angst det å ikke klare å kompensere i det hele tatt? I stedet for å stadig oppsøke slike situasjoner? Eller tar jeg helt feil der?

[Gjest Miley]

Men er ikke sosial angst det å ikke klare å kompensere i det hele tatt? I stedet for å stadig oppsøke slike situasjoner? Eller tar jeg helt feil der?

Definisjon:

Sosial angst er en markert og vedvarende frykt for en eller flere sosiale situasjoner, eller situasjoner der du skal prestere noe, og der situasjonen innebærer at du møter ukjente personer eller utsettes for andres vurdering. Du frykter at du skal opptre på en måte - eller vise symptomer på angst - som vil være ydmykende eller ubehagelig for deg. Å komme opp i den/de fryktede sosiale situasjonene vil nesten alltid utløse angst i form av panikkanfall. Du erkjenner at frykten er overdreven eller urimelig. Du prøver å unngå de fryktede sosiale situasjonene, eller du lider deg gjennom de med intens angst eller ubehag. Tilstanden griper i betydelig grad inn i ditt daglige liv, yrke eller intellektuelle funksjoner; eller sosiale aktiviteter eller forhold; eller det er betydelig ubehag omkring det å ha en slik fobi.

Hvordan mennesker reagerer på sosial omgang kan være forskjellig fra person til person, det mest vanlige er vel at man blir stille, innesluttet og trekker seg unna, men ingen regel uten unntak Av erfaring vet jeg at enkelte kan overkompensere, hvor vanlig dette er vet jeg ikke noe om

[Yogamann]

Få henne til å kjøpe denne boken:

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptan.../ref=pd_sim_b_1

Det er en suveren bok i forhold til å bli kvitt angst og flere andre her inne har god erfaring med den.

Les også her:

http://en.wikipedia.org/wiki/Acceptance_an...mitment_Therapy

Over 30 undersøkelser har vist at ACT har eksepsjonelt gode resultater, mye, mye bedre enn vanlig kognitiv terapi eller psykoterpi etc. Samtidig er det enda ikke gjennomført en studie som er stor nok og har et representativt nok utvalg til å si at disse resultatene er 100% sikkre, men de foreløpige resultatene veier uansett tungt.

[Gjest Marlo]

Det er mange definisjoner på sosial angst.

Man kan väre redd for store grupper, små grupper, ukjente eller kjente etc etc

Jeg har ingen problemer med å väre sammen med familie og venner, men sliter med å gå på butikken.

Jeg kan også ha det fint en dag, men et sant helvete en annen dag

Angst er også noe man kan overkomme om man finner den riktige teknikken som passer en selv.

[Gjest norah]

Få henne til å kjøpe denne boken:

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptan.../ref=pd_sim_b_1

Det er en suveren bok i forhold til å bli kvitt angst og flere andre her inne har god erfaring med den.

Les også her:

http://en.wikipedia.org/wiki/Acceptance_an...mitment_Therapy

Over 30 undersøkelser har vist at ACT har eksepsjonelt gode resultater, mye, mye bedre enn vanlig kognitiv terapi eller psykoterpi etc. Samtidig er det enda ikke gjennomført en studie som er stor nok og har et representativt nok utvalg til å si at disse resultatene er 100% sikkre, men de foreløpige resultatene veier uansett tungt.

holder selv på med denne boken, og håper det kan være til hjelp:=)

men, jeg har fått mange "gode" råd oppigjennom ifht en annen fysisk sykdom jeg har.

og guuuud så irriterende og provoserende det kan være......

det finnes jo ingen fasit, men det kan jo være verdt å nevne at "noen man kjenner" har benyttet denne boken. men ville jeg kun gjort hvis hun klart uttrykker at hun er fortvilet og lei seg over situasjonen.

men istedetfor å spørre henne ut om symptomer, er det ikke bedre å si at du har lyst å vite litt mer så du kan tenkte deg litt om i situasjoner hvor du kanskje kan være til hjelp eller støtte?

[Gjest Stjernedryss]

Det kan jo hende hun har en slags angst, men man kan vel neppe kalle dette sosialangst. Kanskje hun har problemer med ukjente, men at det går greit når hun har venner og bekjente rundt seg.

[kristian82]

Jeg lurer rett og slett fordi jeg har ei veldig nær venninne som er verdens mest utadvendte menneske, jeg og alle andre misunner henne for hvor sprudlende og åpen hun er i sosiale sammenhenger, enten med nye mennesker eller gamle bekjente. Jeg mener, hun er virkelig, virkelig sosial og elsker å være midtpunktet hvor enn vi går - noe hun alltid er fordi hun er høylytt, morsom, pratsom og har en nydelig utstråling.

Men... hun sier at hun har sosial angst og dermed ikke kan jobbe i butikk (hun er nå trygdet). Det er ikke det at jeg er skeptisk, for jeg vet hva det vil si å slite med "usynlige" sykdommer, jeg bare ønsker å forstå henne bedre... For akkurat nå forstår jeg ikke.

Er det vanlig at sosial angst er noe som kommer og går? Litt sånn dag for dag?

Prøvde å google det og leste masse om det men klarer overhodet ikke å koble det jeg leser til hennes personlighet/oppførsel/livsstil. Er det vanlig at man har sosial angst men ikke viser et snev av det? At det er mer "bak lukkede dører"?

Det du beskriver er absolutt det motsatte av sosial angst. En person med sosial angst og i alle fall en person med sosial angst som er sterk nok til å bli trygdet, er kanskje med unntak av med familien sin og med 2 venner ukomfortabelt sosialt sett. Sosial angst er konstant, og såklart noen situasjoner som er værre enn andre, men om man evner å være utadvent og ønsker å være midtpunkt etc i settinger med venner/fest/høylytt er det ikke sosial angst som er hovedproblemet hennes. En med sosial angst hater jo f.eks en fullsatt kinosal, filmkveld med 5 venner, forspill med 10 stykk, gå inn på rema og stå i en kø osv..Venninna di kan sikkert ha sosial angst, men ikke av den sterkeste typen (noe som er bra for henne)..Har hun blitt trygdet har hun nok andre psykiske plager som f.eks generell angst og uro, uhensiktsmessige trekk med personligheten osv, som hun kanskje ikke er komfortabel med å fortelle om..

Mener ikke å være krass, men den personen du beskriver er jo ikke en som matcher sosial angst da..og selv om folk med sosial angst må "late" som de liker seg i sosiale settinger og utad fremstå blide og utadvendte, så er det ingen som gjør så mye ut av seg/ frivillig tiltrekker seg så mye oppmerksomhet om de har sosial angst...Det hadde i prinsippet vært teknisk umulig å fått gjennomført...Men uansett veldig trist da, skal en del til å bli trygdet pga psykiske sykdommer, så all min medfølelse til venninna di as!

[kristian82]

Men er ikke sosial angst det å ikke klare å kompensere i det hele tatt? I stedet for å stadig oppsøke slike situasjoner? Eller tar jeg helt feil der?

DU har helt rett!

[robotkalle]

Jeg lurer rett og slett fordi jeg har ei veldig nær venninne som er verdens mest utadvendte menneske, jeg og alle andre misunner henne for hvor sprudlende og åpen hun er i sosiale sammenhenger, enten med nye mennesker eller gamle bekjente. Jeg mener, hun er virkelig, virkelig sosial og elsker å være midtpunktet hvor enn vi går - noe hun alltid er fordi hun er høylytt, morsom, pratsom og har en nydelig utstråling.

Men... hun sier at hun har sosial angst og dermed ikke kan jobbe i butikk (hun er nå trygdet). Det er ikke det at jeg er skeptisk, for jeg vet hva det vil si å slite med "usynlige" sykdommer, jeg bare ønsker å forstå henne bedre... For akkurat nå forstår jeg ikke.

Er det vanlig at sosial angst er noe som kommer og går? Litt sånn dag for dag?

Prøvde å google det og leste masse om det men klarer overhodet ikke å koble det jeg leser til hennes personlighet/oppførsel/livsstil. Er det vanlig at man har sosial angst men ikke viser et snev av det? At det er mer "bak lukkede dører"?

Er du så sikker på at det er sosial angst hun har da?

Jeg kan tenke meg en del forskjeller på det å håndtere fremmede mennesker i en butikksetting alene, og det å treffe nye venner sammen med wingmen/støtte/venninner. Så det er ikke sikkert at det er den sosiale angsten som kobles av/på, men heller i hvilke situasjoner angsten er utpreget. Det virker faktisk ikke usannsynlig på meg. Og i så fall virker ACT helt midt i blinken.

[Maaneskinn]

Jeg har det selv. For meg er det noe som er konstant, men det varierer hvor sterkt jeg føler det. Jeg har erfart at det kommer an på dagsformen også.

Når det er på sitt verste, er det å gå i butikken, ta buss, treffe mennesker generelt sett, helt utenkelig. Jeg "trives" bedre når jeg føler at jeg kan drukne i mengden, at fokus ikke blir på meg.

[Haris Pilton]

Er du så sikker på at det er sosial angst hun har da?

Jeg kan tenke meg en del forskjeller på det å håndtere fremmede mennesker i en butikksetting alene, og det å treffe nye venner sammen med wingmen/støtte/venninner. Så det er ikke sikkert at det er den sosiale angsten som kobles av/på, men heller i hvilke situasjoner angsten er utpreget. Det virker faktisk ikke usannsynlig på meg. Og i så fall virker ACT helt midt i blinken.

Nei, men det er det hun selv sier, og det er derfor jeg blir forvirret :/ Når vi snakker om jobbing osv sier hun "men jeg kan ikke jobbe i butikk siden jeg har sosial angst"

[Yogamann]

Det du beskriver er absolutt det motsatte av sosial angst. En person med sosial angst og i alle fall en person med sosial angst som er sterk nok til å bli trygdet, er kanskje med unntak av med familien sin og med 2 venner ukomfortabelt sosialt sett. Sosial angst er konstant, og såklart noen situasjoner som er værre enn andre, men om man evner å være utadvent og ønsker å være midtpunkt etc i settinger med venner/fest/høylytt er det ikke sosial angst som er hovedproblemet hennes. En med sosial angst hater jo f.eks en fullsatt kinosal, filmkveld med 5 venner, forspill med 10 stykk, gå inn på rema og stå i en kø osv..Venninna di kan sikkert ha sosial angst, men ikke av den sterkeste typen (noe som er bra for henne)..Har hun blitt trygdet har hun nok andre psykiske plager som f.eks generell angst og uro, uhensiktsmessige trekk med personligheten osv, som hun kanskje ikke er komfortabel med å fortelle om..

Mener ikke å være krass, men den personen du beskriver er jo ikke en som matcher sosial angst da..og selv om folk med sosial angst må "late" som de liker seg i sosiale settinger og utad fremstå blide og utadvendte, så er det ingen som gjør så mye ut av seg/ frivillig tiltrekker seg så mye oppmerksomhet om de har sosial angst...Det hadde i prinsippet vært teknisk umulig å fått gjennomført...Men uansett veldig trist da, skal en del til å bli trygdet pga psykiske sykdommer, så all min medfølelse til venninna di as!

Dette er bare tull. Før du skriver et påståelig innlegg om et slikt tema burde du ha et minstemål av kunnskap om det du skriver om. Sosial angst kan veksle hele tiden og den kan bli trigget bare i noen sammenhenger. Mange med sosial angst vil synes en full kinosal er helt uproblematisk, men få totalt panikk av å møte ukjente på en fest. Man kan ha dager der det ikke er noen angst i det hele tatt og andre der man har det grusom selv om situasjonene er helt like. For noen kan ting føles helt greit med nye mennesker så lenge det også er noen kjente der, andre igjen har angst selv runt vennene sine. For det andre kan folk med sosial angst godt håndtere disse situasjonene helt glimrende og fremstå ekstremt utadvendte, selv om det vanligste er at de fremstår sjenerte. Det er bare det at de er ekstremt redde mens de gjør disse tingene som gjør at de har sosial angst, ikke hvorvidt de fremstår trygge utad eller oppfører seg utadvendt.

FOrøvrig er sosial angst noe man kan bli kvitt 100% selv om det er svært normalt å være litt usikker i en del sosiale sammenhenger.

[Gjest LanaLane]

Jeg sliter med sosial angst, så tenkte jeg kunne skrive litt om hva jeg føler.

Folk ser på meg som en utadvendt person, fordi jeg faker det. Jeg hater å være midtpunktet, men om det er i en sammenheng som ikke er personlig så takler jeg det helt fint. Jeg elsker å jobbe fordi jeg da ikke er meg selv, men en serviceperson. Skole er det verre med, da jeg da er meg selv, noe som har gjort at jeg ikke tør å dra på skolen når jeg burde.

Jeg unngår det meste av sosiale aktiviteter der jeg ikke kjenner mange. Universitetsfester, jobbfester, uteaktiviteter(utekino/konserter) går jeg ikke på med mindre vi er mange som går sammen slik at jeg kan "gjemme meg".

Kino går som regel bra inni kinosalen fordi det er mørkt, men jeg hater å gå inn i hallen for å kjøpe godteri etc. Jeg hater å dra på butikken, jeg sulter heller til kjæresten min kommer hjem (vel og merke på en dårlig dag), avlyser avtaler med venninner og kommer nok aldri til å gifte meg fordi jeg absolutt hater å være midtpunktet. Jeg har backet ut av sangkarrieren nettopp pga dette.

Vors med venner går bra, men jeg trenger å vite det i god tid. Impulsive aktiviteter går sjelden bra, men jeg har heldigvis (nå) flere gode dager enn dårlige, noe jeg er stolt over

Jeg hater også å ta kollektiv transport alene om jeg skal personlige ting, men om jeg skal på jobb går det også fint fordi da har jeg en slags "maske".

Det finnes mange versjoner av sosial angst, men jeg må innrømme jeg synes det høres litt rart ut at hun er så sosial personlig sett. Jeg er ingen spesialist, men det høres ikke ut som om dette er sosial angst, men kanskje en annen type angst.

Endret 28. mai 2009 av LanaLane

[Gjest Miley]

DU har helt rett!

Nåja, det er mulig hun har rett, men det har ikke du

Endret 28. mai 2009 av Miley

[Gjest Stjernedryss]

Det jeg stusser mest på er at det virker som hun fungerer i alle situasjoner bortsett fra å jobbe i butikk. Det finnes jo mange andre jobber enn butikk, og når man er såpass utadvendt ellers burde det finnes en jobb man fungerer i også. Dersom man ikke utsetter seg for ting blir det jo også verre og verre å gjøre dette. Jeg blir nesten litt irritert på personer som sier de ikke liker å være midtpunktet, men likevel gjør det de kan for å stjele all oppmerksomhet i en hver situasjon. Selv liker jeg godt å være, men ikke alltid jeg vet hva jeg skal si, hvordan jeg skal oppføre meg osv, så da blir det til at jeg gjemmer meg bort i stedet.