Takler ikke begavede barn

[mysan]

Dagbladet, lørdag 23. mai

Jeg finner ikke artikkelen i nettutgaven, men her er saken:

- Barnehagene gjør en for dårlig jobb i møte med høyt begavede barn. De blir ofte hysjet på eller ignorert når de kommer med alle spørsmålene sine, og det kan sette en stopper for motivasjonen og nysgjerrigheten, sier Tove Hagenes.

Det er et tankekors at vi dyrker enerne innen idrett og kunst, men når det gjelder intelektuelle ferdigheter er det tabu å være elitistisk. (Svein Sjøberg, fysiker og professor i pedagogikk).

Tove Hagenes er foreldrekontakt i foreningen Lykkelige Barn, som er en organisasjon for familier med høyt begavede barn. Mange av disse familiene opplever at barna deres blir sykeliggjort, istedet for å bli anerkjent for den de er.

- De passer ikke inn i et system hvor felles lek er det eneste viktige, og alle barn skal være "normale". Mange barn med akademiske talenter blir misforstått og sendes til utredning for Aspergers syndrom eller ADHD, mens det eneste problemet de har er at de er intelligente, sier Hagenes.

Høyt begavede barn kan ha disse kjennetegnene:

Snakker tidlig og har velutviklet ordforråd.

Bevisst og årvåken.

Ekstremt nysgjerrig.

Lærer fort.

God hukommelse.

Tenker og ressonerer abstrakt.

Leker med puslespill, labyrinter og tall.

Velutviklet humoristisk sans og forstår ironi.

(Kilde: Foreningen for lykkelige barn. lykkeligebarn.no

Dette har vært debattert mange ganger tidligere, men jeg synes aldri man blir ferdig med å debattere det. Det MÅ faktisk en endring til - disse ungene er fremtidens voksne, og årene går innmari fort. Skal vi la de litt over gjennomsnittlig intelligente gå til grunne i kjedsomhet og understimulering, mens de "normale" midtpåtreetmenneskene skal lede oss inn i fremtiden med alle dens utfordringer?

Jeg tror vi er på villspor.

[Ciara]

Jeg tror også vi er på villspor.

Jeg var et forholdsvis begavet barn, så vet litt om hvordan det føles. Mye av skolegangen var direkte kjedelig fordi jeg var ferdig med oppgaver tidlig, og ble satt til å løse ekstremt kjedelige ekstraoppgaver. Eller hjelpe andre i klassen som ikke forstod oppgavene (kan være en ganske ubehagelig situasjon når man egentlig ønsket å skli inn i mengden og ikke bare være klassens flinkis). Heldigvis var det en til i klassen med samme problem, så vi holdt sammen hele skoletiden. Det var ikke før videregående jeg følte jeg var ordentlig i balanse.

Men generelt skjønner jeg argumentet om at man må hjelpe gjennomsnittselevene gjennom først og fremst. Det er dem det er flest av, og de fleste skoler har begrenset antall lærer og begrensede ressurser generelt. Men jeg må si jeg synes det er tankevekkende at jeg kjenner flere ferdigutdannede lærere som sliter med å få jobb, det er jo noe ved systemet som ikke stemmer.

[mysan]

Det er helt klart at systemet ikke fungerer. Læreryrket burde oppgraderes slik at det kunne bli et statusyrke. På den måten ville kanskje de som faktisk har noe å fare med, velge det yrket, istedet for slik som det har vært i mange år nå, at dersom karakterene dine ikke er gode nok til andre studier så kan du alltids ta lærerutdanning.

Videre burde lærere få lov å innføre disiplin i klasserommet for å kneble urokråkene, og det burde legges opp til et system som kan stimulere de som ligger over gjennomsnittet. Greit at den jevne sliter også skal gjennom skolen med greie resultater, men ikke på bekostning av enerne.

Det burde flere menn inn i læreryrket, som i "gamledager", fornavn på læreren burde kuttes ut - det har med respekt og avstand å gjøre - og har man ikke den autoriteten og de lederegenskapene man faktisk trenger som lærer, så burde man ikke bli lærer.

[absinthia]

For å oppnå dewtte må vi ha minst en ekstra lærer/ hjelpelærer i hver klasse og kanskje også ha individuelle opplæringsplaner for hvert enkelt barn. Hadde vært noe det! Det ville ihvertfall ha reddet min skolegang som resulterte i at jeg ble særdeles flink til å sitte og drømme meg bort halvparten av tiden, når jeg var ferdig med oppgavene.

Ikke at jeg nødvendigvis var spesielt begavet, men jeg hadde absolutt trengt mer utfordringer og andre målsetninger enn de jeg fikk.

På den andre siden er jeg ikke enig med Mysan i at urokråkene skal knebles, mange urolige barn er urolige fordi de trenger å røre og gjøre mer praktiske ting enn det som foregår i en vanlig skole. Disse urokråkene er iblant også svært begavede barn, bare ikke innenfor det samme som de som regnes som begavede. Har gjort tester i skola, som gikk ut på matematikk, der det viste seg at flere av de som ikke var flinke til å regne matematikk på papir, var utrolig flinke når detr gjaldt praktiske oppgaver som hadde med matematikk å gjøre. Dette kunne f.eks være å bygge noe etter en prototype.

Det var snakk om 1. klassinger her og de som var de mest praktiske var i 4 av 5 tilfeller de barna som fikk mest tilsnakk og negativ oppmerksomhet.

Endret 24. mai 2009 av absinthia

[absinthia]

Testen viste forresten også at noen få av de barna som var regnet som veldig flinke, i virkeligheten ikke hadde skjønt begreper som de burde ha hatt på plass. Gjett om læreren ble overrasket i en del tilfeller!

[Gjest nobilian]

På den andre siden er jeg ikke enig med Mysan i at urokråkene skal knebles, mange urolige barn er urolige fordi de trenger å røre og gjøre mer praktiske ting enn det som foregår i en vanlig skole. Disse urokråkene er iblant også svært begavede barn, bare ikke innenfor det samme som de som regnes som begavede. Har gjort tester i skola, som gikk ut på matematikk, der det viste seg at flere av de som ikke var flinke til å regne matematikk på papir, var utrolig flinke når detr gjaldt praktiske oppgaver som hadde med matematikk å gjøre. Dette kunne f.eks være å bygge noe etter en prototype.

***

Jeg er enig både med mysan og med deg. Mer praktisk tilrettelegging for elever som åpenbart ikke passer inn/yter godt i A4-skolen og bedre tilrettelegging for elever med større teoretisk/skolefaglig læringspotensial.

Det skal OGSÅ være mulig å "kneble" uro i klassen, uansett hva som er bakgrunnen for uroen.

Det finnes utallige grunner for uro i klassen, som lærer MÅ du kunne takle og fjerne uønsket adferd, deretter se på grunnene til den og forsøke å finne en løsning. Man skal uansett ikke løse slike problemer i plenum.

Det kan ikke aksepteres at klassen skal lide på grunn av enkeltelevers adferd, uansett hva motivet for adferden er.

Endret 24. mai 2009 av nobilian

[Nadine]

Det er synd, men dette er dessverre helt sant..

Er nettopp ferdig med allmennlærerutdanningen, og gjennom den har jeg vært innom flere skoler i praksis. Ikke en eneste en har hatt spesialopplegg til de sterkere elevene. All fokus ligger på de med lærevansker og diagnoser.. Etter dette blir det ikke tid nok til å tenke på de som allerede klarer seg godt nok selv.

Må innrømme at dette er noe som plager meg veldig. Føler det norske skolesystemet overhode ikke er noe gunstig for det som her blir kalt begavede barn. Selv hadde jeg foreldre som gav meg masse oppmerksomhet og hjalp meg med det meste hjemme – slik jeg lå et stykke foran de andre i klassen.. Alt det endte opp med var at jeg ble veldig flink til å titte ut av vinduet.

Virker som idealet i skolen nå er at alle skal kunne kose seg mest mulig, også satser man på at de kanskje lærer noe på veien.

Håper det kommer strengere krav til både lærere og elever snart, og at spesialskolene kommer tilbake.

[absinthia]

***

Jeg er enig både med mysan og med deg. Mer praktisk tilrettelegging for elever som åpenbart ikke passer inn/yter godt i A4-skolen og bedre tilrettelegging for elever med større teoretisk/skolefaglig læringspotensial.

Det skal OGSÅ være mulig å "kneble" uro i klassen, uansett hva som er bakgrunnen for uroen.

Det finnes utallige grunner for uro i klassen, som lærer MÅ du kunne takle og fjerne uønsket adferd, deretter se på grunnene til den og forsøke å finne en løsning. Man skal uansett ikke løse slike problemer i plenum.

Det kan ikke aksepteres at klassen skal lide på grunn av enkeltelevers adferd, uansett hva motivet for adferden er.

Det er greit å kneble uro, men man skal ikke kneble urokråker..

[Gjest nobilian]

Det er greit å kneble uro, men man skal ikke kneble urokråker..

***

Huffda. :gjeiper:

Altså, du skjønte hva jeg mente?

Jeg har klokkertro på at skolen, elevene, utdanningen, testresultatene, lærerne og det aller meste vil gå til helvete om vi ikke gjeninnfører noe disiplin i klasserommet, og jeg tror det holder på å bli for sent.

[absinthia]

Det er synd, men dette er dessverre helt sant..

Er nettopp ferdig med allmennlærerutdanningen, og gjennom den har jeg vært innom flere skoler i praksis. Ikke en eneste en har hatt spesialopplegg til de sterkere elevene. All fokus ligger på de med lærevansker og diagnoser.. Etter dette blir det ikke tid nok til å tenke på de som allerede klarer seg godt nok selv.

Må innrømme at dette er noe som plager meg veldig. Føler det norske skolesystemet overhode ikke er noe gunstig for det som her blir kalt begavede barn. Selv hadde jeg foreldre som gav meg masse oppmerksomhet og hjalp meg med det meste hjemme – slik jeg lå et stykke foran de andre i klassen.. Alt det endte opp med var at jeg ble veldig flink til å titte ut av vinduet.

Virker som idealet i skolen nå er at alle skal kunne kose seg mest mulig, også satser man på at de kanskje lærer noe på veien.

Håper det kommer strengere krav til både lærere og elever snart, og at spesialskolene kommer tilbake.

Ja, men det er kanskje ikke så rart, når det bare er elevene med forskjellige typer lærevanske som det følger ressurser med. Ofte ser vi at ikke dette blir brukt som det skal, selv om de faktisk har rett på å bli brukt ekstra ressurser på.

At et barn er en urokråke og har diagnose, forhindrer ikke at de kan være spesielt begavet.Jeg tror faktisk at noen diagnoser finnes av den enkle grunn at disse barna ikke passer til å sitte inneklemt i et klasserom hele dagen.

Lærere er ofte utrolig dårlige til å takle urokråker, jeg skjønner fryktelig godt at enkelte elever ender opp med å ha lite respekt for lærerne sine etter å ha vært utsatt for en del snodig behandlig. Det finnes også en del barn som har fått diagnoser, men så har det i ettertid vist seg at dette mennesket oppførte seg slik fordi det var spesielt intelligent. Lite utfordrende oppgaver kan få barn til å søke stimulasjon på andre måter, dette kan resultere i uro og / eller at det ikke orker å konsentrere seg fordi det kjeder seg halvt i hjel

. Barn som spør mye, blir som lenger oppe i tråden her ofte betegnet som slitsomme. Er barnet ekstra uheldig er dette et intelligent barn som kommer fra en familie som lærerne ikke betrakter som ressursterke og bestemmer seg for at foreldrene ikke har lært barnet grunnleggende oppdragelse.

Typisk situasjon: Aktiv gutt på 7-8 år sitter og kjeder vettet av seg i en litt kjedelig morgensamling, der barna er lite deltagende fordi lærer ikke har lagt det godt nok til rette. Etterhvert sitter han mer og mer urolig - sidemannen som sitter mer rolig, men også utspekulert, fyrer litt oppunder situasjonen med å stikke urokråka i siden. Urokråka hyler opp og gir sidemannen beskjed om å stoppe.

Læreren som allerede har kommet inn i et spor der urokråka er "det vanskelige barnet" bryr seg ikke om å sjekke hva som egentlig skjedde, men sender urokråka bort etter en lite hensiktsmessig tirade. Urokråke får nå sitte for seg selv i en krok, hvilket han synes er ok i forhold til den kjedelige samlingsstunda, men har likevel liten tillitt til læreren som aldri sjekker hva som egentlig har skjedd, når det er noe som involverer de "vanskelige" elevene.

Det samme gjentar seg flere ganger i uka. Læreren følger alltid med urokråka (bedre å være føre var?) og finner selvfølgelig noe å kjefte for hver dag. Ingen legger merke til de bra tingene med "urokråka".

Er det barnet, skoleverket i seg selv eller læreren som er problemet her? Jeg har mine meninger om saken ihvertfall.

Jeg skulle også gjerne ha sett hva folk mente dersom jeg stemte for at barn som bare gjør hva læreren sier, ikke er flink til å finne på ting selv når det kjeder seg, ikke stiller spørsmål, sitter pent og stille uten å gi uttrykk for egne behov og alltid holder seg rene og pene burde ha blitt tatt ut av klassen for å bli litt mer rebelske og oppfinnsomme. Jeg tror nemlig at slikt er et symptom på at noe er galt, problemet er bare at de er så enkle å ha med å gjøre at ingen legger merke til at disse også er problembarn.

[absinthia]

***

Huffda. :gjeiper:

Altså, du skjønte hva jeg mente?

Jeg har klokkertro på at skolen, elevene, utdanningen, testresultatene, lærerne og det aller meste vil gå til helvete om vi ikke gjeninnfører noe disiplin i klasserommet, og jeg tror det holder på å bli for sent.

De lærerne som er flinke til å se hver enkelt elev, snakker fornuftig til vedkommende, ikke pruker så mye tid på å fokusere negativt og har skjønt at man ikke bare trenger å stå ved kateteret har mye mindre uro i klassen enn de som "er ute etter" urokråkene.

Har jobbet en del med en gjeng store slamper rundt 16 som fikk alle de kvinnelige lærerne til å gå fra konseptene. Det gikk veldig bra og jeg er en liten dame som heller ikke akkurat er spesielt respektinngytende på noen måte, men jeg fikk respekt og de hørte etter hva jeg sa, fordi jeg også snakket med dem. Dessuten brukte jeg typiske førskolelærertriks som å klappe i hendene, høy stemme og lettfattelige setninger for å få oppmerksomhet. Og da hørte de til min store forbauselse etter Jeg regner med at hovedårsaken til at dette gikk så bra er at jeg ikke lar meg provosere av folk som tydelig er ute etter å provosere meg og er flink til å komme med ærlige positive tilbakemeldinger, da jeg er flink til å fokusere positivt.

[Gjest nobilian]

De lærerne som er flinke til å se hver enkelt elev, snakker fornuftig til vedkommende, ikke pruker så mye tid på å fokusere negativt og har skjønt at man ikke bare trenger å stå ved kateteret har mye mindre uro i klassen enn de som "er ute etter" urokråkene.

Har jobbet en del med en gjeng store slamper rundt 16 som fikk alle de kvinnelige lærerne til å gå fra konseptene. Det gikk veldig bra og jeg er en liten dame som heller ikke akkurat er spesielt respektinngytende på noen måte, men jeg fikk respekt og de hørte etter hva jeg sa, fordi jeg også snakket med dem. Dessuten brukte jeg typiske førskolelærertriks som å klappe i hendene, høy stemme og lettfattelige setninger for å få oppmerksomhet. Og da hørte de til min store forbauselse etter Jeg regner med at hovedårsaken til at dette gikk så bra er at jeg ikke lar meg provosere av folk som tydelig er ute etter å provosere meg og er flink til å komme med ærlige positive tilbakemeldinger, da jeg er flink til å fokusere positivt.

***

Det er ofte som du sier, og all ære til deg for å løse situsjonen som beskrevet.

Det er også ofte slik at enkelte elever med god margin har beveget seg utover det som er folkeskikk i enhver målestokk, som har utfordret alle skolens regler og grenser og som vet at sanksjonsmulighetene lærerne har er forsvinnende få og små - og der må det en forandring til.

Det finnes selvsagt mange forskjellige måter å håndtere en klasse på, og det er ikke bare èn som virker. En lærer som er rettferdig, observant og grunnleggende positivt innstilt vil jo alltid komme langt, men dessverre er ikke det alltid tilstrekkelig.

Vi kan jo rope om våre egne erfaringer i klasserommet (det gjør jeg ganske ofte :gjeiper: ), men ingen klasser er like og det er sannelig ingen lærere heller. Vi er dessverre ikke så heldige i den norske skolen at alle lærere har din cool-faktor og at den er tilstrekkelig for å holde roen.

Poenget med innlegget mitt var ikke at man skal få inn flere disiplinærtiltak for at de skal brukes i tide og utide. De skal inn for at lærere og elever skal vite at de er der.

Skremselspropaganda? Kanskje for urokråka.

For de andre betyr det kanskje en mulighet for å få med pensum og bli noe.

[Rosalie]

Jeg gikk i klasse med en som var typisk urokråke. Hvorfor var han urokråke? Jo, han holdt på å kjede ræven av seg. Så de intelligente barna kan også skjule seg bak en maske av uro. Han ble endelig rolig da han fikk sitte med pensum tilpasset hans kunnskapsnivå, sånn ca. 3-4 klassetrinn høyere enn der vi gikk. Mannen er nå førsteamanuensis ved et av universitetene i Norge.

[robotkalle]

Det er helt OK at flinke barn blir understimulert. Norge har ikke noe forskningsmiljø, uansett, og det spiller ingen rolle om byråkrater som utdannes er dumme eller smarte. Det som er viktig, er at folk ikke blir syke av misunnelse, derfor er det bra at det ikke er så mye fokus på fysikkprofessorer. Dessuten: når begynte vi å dyrke kunstnere?

[Gjest Gjestdeluxe]

Dette gjelder både førskole- og skoleansatte hele veien opp i systemene.

Selv på høyskolene og universitetene har jeg erfart og hørt mye om at kun én type tankegang favoriseres, og det å stille spørsmål er ikke så populært som det reklameres for.

I tillegg til å fokusere på å stimulere barns mangesidige intelligenser og kreativitet, og evnen til å se individene og høre spørsmålene deres, bør også de stille barna gis oppmerksomhet. Det er alltid lett å glemme de stille barna, når de bråkete som skriker høyest skal ha oppmerksomhet hele dagen. Kanskje de ikke får så mye hjemme, så de må leve ut alt på skolen?

[Gjest nobilian]

Dette gjelder både førskole- og skoleansatte hele veien opp i systemene.

Selv på høyskolene og universitetene har jeg erfart og hørt mye om at kun én type tankegang favoriseres, og det å stille spørsmål er ikke så populært som det reklameres for.

I tillegg til å fokusere på å stimulere barns mangesidige intelligenser og kreativitet, og evnen til å se individene og høre spørsmålene deres, bør også de stille barna gis oppmerksomhet. Det er alltid lett å glemme de stille barna, når de bråkete som skriker høyest skal ha oppmerksomhet hele dagen. Kanskje de ikke får så mye hjemme, så de må leve ut alt på skolen?

***

Jeg har kun opplevd at foreleser/lærer på høyskole har reagert negativt på å få spørsmål når spørsmålene har vært så banale at studenten burde funnet svaret på dem selv og ikke i plenum...

Det er forøvrig svært få (om noen) lærere som evner å se alle personlighetene i en klasse og behandle dem optimalt, akkurat som det er vanskelig for foreldre å vise barna sine riktig omsorg på riktig tid. At man skal prøve sitt beste er selvsagt, men at man skal forventes å lykkes 100%? Jeg synes ikke det.

[Gjest Nedfall]

Dagbladet, lørdag 23. mai

Jeg finner ikke artikkelen i nettutgaven, men her er saken:

Dette har vært debattert mange ganger tidligere, men jeg synes aldri man blir ferdig med å debattere det. Det MÅ faktisk en endring til - disse ungene er fremtidens voksne, og årene går innmari fort. Skal vi la de litt over gjennomsnittlig intelligente gå til grunne i kjedsomhet og understimulering, mens de "normale" midtpåtreetmenneskene skal lede oss inn i fremtiden med alle dens utfordringer?

Jeg tror vi er på villspor.

Først må vi bort fra enhetsskolen.

Sosialistene mener nok godt med å putte absolutt alle inn i samme klasserom, men i praksis detter mange utenfor, på tross av (eller på grunn av?) denne tankegangen.

Enhetsskolen tar hensyn til grupper, ikke individer.

[absinthia]

***

Jeg har kun opplevd at foreleser/lærer på høyskole har reagert negativt på å få spørsmål når spørsmålene har vært så banale at studenten burde funnet svaret på dem selv og ikke i plenum...

Samme her, jeg er en sånn student som snakker, forteller, spør og ser sammenhenger i det meste og har bare opplevd positive tilbakemeldinger - men noen ganger må foreleser stoppe oss for at vi skal rekke over resten av forelesningen.. og det er faktisk helt forståelig. Det interessante er at vi som hadde minst til overs for grunnskolen/ ga f.../ var urolige/ og i mitt tilfelle ble mobbet av medelever (og i et par år også en lærer) til jeg helt sluttet å snakke i skolesammenheng er de som er mest aktive i timene og gjør det best som studenter på dette studiet.

[Nuith]

Jeg må innrømme at jeg skummet gjennom denne tråden ganske fort, fordi det (for meg) virket som om den vinklet veldig inn på "urokråkene er gjerne de mest intelligente barna".

Joda, meget mulig at noen av urokråkene er mer intelligente enn gjennomsnittet, og de burde absolutt ikke skyves til side fordi de er "urokråker" eller "spør for mye", men min personlige erfaring er at de intelligente barna som virkelig ender opp med å slite, er de som var "usynlige".

Jeg var et usynlig barn, og i voksen alder har jeg blitt kjent med flere som hadde det likt som meg. Lå godt foran resten av klassen læringsmessig, hadde alltid riktig svar klart når jeg ble spurt, oppførte meg alltid eksemplarisk (så eksemplarisk at jeg systematisk ble satt mellom de største bråkmakerene for å roe dem ned). Frem til jeg var 16-17 år hadde jeg alltid klassens beste karakterer.

Problemet var at jeg lærte ingenting i timene. Alt vi gikk igjennom kunne jeg allerede. Jeg gjorde heller aldri lekser, fordi det tok jo maks 5 minutter å skrable ned svarene og det kunne jeg jo gjøre i timene, siden læreren uansett bare sa ting jeg allerede visste. Lese til prøver? Hvorfor det da? Og siden jeg var så "flink" så slapp jeg unna med absolutt alt; jeg leverte aldri innleveringsoppgaver i tide og skulle en hjemmelekse inspiseres hadde jeg alltid "glemt" boka. Oppmøte på skolen var ikke det beste heller. Lærerne var storfornøyde med meg uansett de, og spådde at jeg kom til å bli "noe stort".

Vel, som man vel kan gjette, så har man et problem ved høyere utdanning dersom man allerede fra barneskolen av har "lært" at det er greit å skulke skolen, aldri gjøre lekser, levere innleveringer sent og aldri lese til prøver...

Jeg var jo SMART, så hva skulle jeg med sånt?

Joda, jeg fikk en bachelorgrad på denne måten (null oppmøte, avskrift på innleveringer, vill gjetting på prøver). Jeg vet at jeg absolutt ikke har kompetanse for noen jobb innen det yrket, men jeg klarte å lure lærerne. Jobber i dag i et rent manuelt yrke og elsker det. Kjæresten min har mye den samme historien. Vi har begge blitt akseptert i Mensa, men meldte oss ut igjen fordi vi bare hadde intelligensen og ikke de akademiske evnene som ble "forventet" der.

Så fang opp de skoleflinke, stille, rolige, "perfekte" elevene også.

[Guinevere]

Så fang opp de skoleflinke, stille, rolige, "perfekte" elevene også.