Medias rolle i samfunnet

[Gjest Zirine]

Til en viss grad er jeg enig med deg, Zirine - men da Tønne faktisk løy overfor Dagbladet (og han ble konfrontert med det!), måtte han regne med at de gjorde en sak av det.

Tore Tønne ble oppringt natt og dag av Dagbladet, hans kone ble stoppet på vei til butikken, han selv ble forfulgt hvor han enn gikk - han var ekstremt presset pga disse massive beskyldningene - og sov knapt.

Dabladet sa at han løy - Dagbladet. Jeg skulle likt å hørt hva som virkelig ble sagt. Utfallet av økokrims etterforskning samsvarer overhode ikke med forsidene til Dagbladet. Det er det vi vet i dag.

[coda]

Fillern, jeg har virkelig ikke tid til å ta tak i alt nå, deadline nærmer seg kraftig (jada, må være tidlig ferdig i en liten avis).

Vi diskuterer to forskjellige ting her, som vi kanskje må være flinkere til å holde fra hverandre.

- fremgangsmåte. Er enig i at det ikke er riktig å gå på familie, bruke alskens skitne triks for å få frem noe nytt (slik som da større aviser brukte helikopter og snek seg rundt hushjørnene for å få bilder av familien da den jenta på 12 år ble drept i Vestfold - husker ikke hva hun het).

- innhold. Hvor mye er relevant for saken?

[Gjest Zirine]

Hva med da Baneheia, Orderud mfl ble smurt over sidene før de var dømt?

De var jo personer helt uvant med medier fra sterten av.

De var heller ikke dømt, men ingen sier noe på det.

Selv om man diskuterer et par saker i denne tråden, så betyr det ikke at det ikke finnes overtramp også i andre saker.

[Gjest Poirot]

Selv om man diskuterer et par saker i denne tråden, så betyr det ikke at det ikke finnes overtramp også i andre saker.

Enig i det. Men siden ingen av disse tok selvmord har ikke pressens rolle blitt hauset opp på samme måte.

Forøvrig er saken til Tønne fremdeles oppe for retten, med advokatene fra BA-HR m.fl.

[Gjest Zirine]

I intensitet, nei kanskje ikke. Men for eksempel Kjell Inge Røkke har over tid vært langt mer belastet med å bli hengt ut for sitt personlige forbruk, sine kjærlighetsforhold (se denne ukes Se&Hør, eller var det Her&Nå), sine finansielle disposisjoner eller liknende. Har vanskelig for å se at presset har vært mindre på ham. Og så vidt jeg kan se, står han fortsatt på beina...

Alle vet at ting man leser i Se og Hør må man ta med en klype salt. Se og Hør gir seg ikke ut for å være noe annet enn det de er. VG og Dagbladet gir seg ut for å være seriøse nyhetsformidlere - ergo kan de ikke tillate seg å bruke samme metoder som ukebladene. Røkke har til tider fått hardt kjør i media, men han har aldri fått så mye råkjør på så kort tid - med et sånt omfang.

Jeg skjønner ikke hva dere sutrer over og hvorfor dere forsvarer Dagbladet. Det er bare å gå til Dagens Næringsliv og til dels Aftenposten - de dekket denne Tønne saken på helt andre måter og langt mer ballansert.

[coda]

Det kan hende at vi forsvarer pressen i sin helhet, slik som pressen i sin helhet blir angrepet - helt til det blir presisert "men det er bare Dagbladet vi mener altså"...

[Ingeborg]

Zirine: Ikke beskyld oss for å være sutrete, nå som jeg nettopp har gitt deg dagens rose for å holde debatten saklig...

Ellers er jeg enig med coda. Vi forsvarer yrkesgruppen vår, ikke Dagbladet.

[Gjest Zirine]

Enig i det. Men siden ingen av disse tok selvmord har ikke pressens rolle blitt hauset opp på samme måte.

Det der er no forbanna tull å si. Pressens inngripen artet seg forskjellig i disse sakene.

Orderudekteparet satt i varetekt med brev og besøksforbud - de slapp å forholde seg til avisoverskrifter i store mengder, de slapp å forholde seg til telefonoppringninger midt på natten - og til redde og engstelige barn. De var tiltalt og under etterforskning, de hadde en advokat som kunne gi dem råd og til en viss grad også skjerme dem.

Daglig diskuterte vi saken, og mange mente at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det sørget advokaten å fortelle oss daglig. At folk er uskyldige til det motsatte er bevist snakket vi ikke om i Tønne saken - vinklingen til Dagbladet sørget for det.

Men nå sier jeg ikke at det ikke er klandreverdige ting i forhold til Orderudsaken. Jeg må bare sortere tankene litt først ... det kom så mange ting opp her på en gang

[Gjest Zirine]

Zirine: Ikke beskyld oss for å være sutrete, nå som jeg nettopp har gitt deg dagens rose for å holde debatten saklig...

:ups:

Jeg vil ikke ha no rose for å være saklig - jeg får sånt press på meg da. Uten rose står det meg fritt til å kalle deg et kjerringhelvete når det måtte passe meg Det synes jeg er veldig fint

Ellers er jeg enig med coda. Vi forsvarer yrkesgruppen vår, ikke Dagbladet.

Greit nok. Verden trenger idealister. Håper dere kan få arbeide i tråd med hva dere mener er riktig og ikke bli presset til å handle uetisk - så lenge det er mulig. Man trenger sånne journalister.

[Gjest Zirine]

Det kan hende at vi forsvarer pressen i sin helhet, slik som pressen i sin helhet blir angrepet - helt til det blir presisert "men det er bare Dagbladet vi mener altså"...

Mulig du må lete litt i innleggene mine, men jeg har hele tiden snakket om tabloidpressen - VG og Dagbladet hovedsaklig. Har jeg uttrykt meg i litt for generelle vendinger fra tid til annen, så får du unnskylde meg. Fingrene går fort.

[Bettie]

Jeg kommer litt seint inn, men har et par erfaringer md media.

Generelt sett er medias rolle viktig for samfunnet. Vi trenger noen som våger å titte "de store" i korta, og undersøke bak fasadene. Vi trenger noen som roper varsko når alt ser tilsynelatene enkelt og greit ut, og dette mener jeg må være medias hovedrolle.

Og media har makt. Det er ofte der dagsorden for samfunnsdebatten settes. Det blir liksom ingn debatt hvis det ikke kommer noe fram i aviser, tv ol. Skal en samfunnsdebatt skyte fart, må media være med, og det gir makt. For media (bruker en veldig generell vendig her) bestemmer derfor fort hva som skal diskuteres ig hva som faller dødt ned.

Kritisk samfunnsanalyse og innspill til debatt og å undersøke bak, blir derfor kjempeviktig.

Men media har makt på mange områder. Måten en sak belyses på - hvilke opplysninger som tas med og hvilke som legges bort får følger. Det former vårt bilde av en sak.

Siden media har denne makten, er det klart at enkeltpersoner og grupper og interesseorganisasjoner vil bruke media. De kommer jo da i fokus og kan presentere en sak tilnærmet ensidig.

Media har også vist en sterkere tendens til å tettere inn på "vanlige" enkeltmennesker. Det kan bli veldig galt. Jeg har hatt en stri jobb med å få redaktøren i en lokalavis til å forstå at særlig barn må beslyttes. "Saken" overskygget dette hensynet.

Og jeg forstår hvorfor det er kjempeviktig å lese gjennom innslag som blir skrevet på bakgrunn av intervju. Har måttet rette opp en del faktafeil. Disse, og noen andre erfaringer har lært meg at jeg må være uhyre frsiktig med hva jeg sier, og hvordan jeg formulerer meg. har måttet lære meg "hvordan takle media", og jeg kjenner at det blir galt. jeg skulle ikke behøve å "takle" media. Jeg skulle kunne samarbeide med media.

Så det ligger et stort ansvar på skulderne til de som jobber i denne bransjen. Jeg er glad jeg ikke er i deres sko.

[Gjest Poirot]

Det der er no forbanna tull å si. Pressens inngripen artet seg forskjellig i disse sakene.  

Orderudekteparet satt i varetekt med brev og besøksforbud - de slapp å forholde seg til avisoverskrifter i store mengder, de slapp å forholde seg til telefonoppringninger midt på natten - og til redde og engstelige barn.

Mener du virkelig at det gjelder andre regler for folk i varetekt?? Hva med døvblinde som hverken kan se eller høre???? Er det mindre beskyttelse for folk uten barn??? (Tønnes barn er alle over 20 år).

De var tiltalt og under etterforskning, de hadde en advokat som kunne gi dem råd og til en viss grad også skjerme dem.  

Daglig diskuterte vi saken, og mange mente at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det sørget advokaten å fortelle oss daglig. At folk er uskyldige til det motsatte er bevist snakket vi ikke om i Tønne saken - vinklingen til Dagbladet sørget for det.

Nei, for han tok jo livet av seg før saken kom så langt. Det var aldri noen advokat som rakk å komme på banen. Og ikke kom her med at han ikke hadde advokat, for han kunne brukt noen fra BA-HR.

[Gjest Zirine]

Det er du som bringer på banen det tragiske utfallet, jeg har ikke brukt det som argument. Jeg har hele tiden ment og sagt at Dagbladet oppførte seg kritikkverdig i Tønne-saken - også lenge før han tok selvmord.

Men når du nå er inne på det ..... Det at han faktisk gikk så langt at han tok selvmord bekrefter bare massive presset han var utsatt for. De som støtter Dagbladets håndtering i denne saken ynder å fremstille Tønne som en feiging, en pyse som valgte en så "lett" utvei - de som kjente han profesjonelt og privat bekrefter det umenneskelige råkjøret. Også Røkke, som selv har vært utsatt for stor mediaoppmerksomhet, fant dette rystende.

[Gjest Poirot]

Klart det var et tragisak utfall. Like fullt avbrøt det den rettslige prosessen, og vi vil aldri få vite hvordan utfallet på saken ville gått. Men vi må huske på at det er kun en person som bestemmer at noen skal ta livet sitt, og det er den det gjelder, ikke media.

Synes selv han ble kjørt rimelig hardt, og støtter ikke ubetinget Dagbladet. At Røkke er sinna er en sak for seg, det var tross alt hans firma som benyttet seg av konsulenttjenester.

[Gjest Zirine]

At Røkke er sinna er en sak for seg' date=' det var tross alt hans firma som benyttet seg av konsulenttjenester.[/quote']

Du mener at Røkke ble sinna fordi det rammet han profesjonelt?

[Gjest Poirot]

Nei, på media som trashet Tønne

[Gjest Zirine]

Jeg vet ikke om vi blir enige her donpedro. Du mener Tønne fikk som han fortjente, jeg mener dagbladet i dette tilfelle gikk laaaaangt over streken.

Jeg vet ikke - skal vi bare sette strek der?

[Gjest Poirot]

Mener ikke han fikk som han fortjente, men kanskje som forventet og litt i overkant av det?

Men enig, vi kommer nok ikke videre.

[OppNed]

Min gjett er at det ikke vil gå så lang tid nå, før svært dyktige potensielle frontfigurer vil vegre seg og takke nei til yrker og posisjoner de ellers ville kunne gjort en utmerket jobb i.

Av den grunnen som forfektes så selvfølgelig tidligere i denne debatten også.

Jeg tror det ligger en fare i dette som går på "at enhver offentlig person må tåle det meste". En fare som sier at mange mennesker ikke ønsker denne mediefokuseringen, enkelt og greit. Hensynet til egen personlig mental helse, familie og privatliv blir langt viktigere enn å bli løpt etter av PR-kåte journalister og få sine opprinnelige intensjoner vridd og vrengt på til det ugjenkjennelige.

Jeg beundrer de som gidder, jeg.

Hva ønsker vi forresten, av næringslivsledere og politikere? Silkerene mennesker uten fortid? Som ikke har levd på godt og vondt? Som aldri har sett andre sider av livet enn den uangripelige perfeksjonismen som vil verne dem fra ryktespredning?

Eller ønsker vi mennesker i slike posisjoner som kan klinke til med sak. Basert på bredere erfaring. Som kan gjøre dette, uten at opposisjon og andre skal dra frem andre aspekter enn dette saklige og bruke dette som en slags argumentasjon?

Vet dette blir kun en side av dette, men den er verd å tenke over, tror jeg. Faen heller; det virker på meg regelrett tåpelig at en politiker skal se karrieren sin falle i grus på grunn av en fartsoverskredelse på 9 km/t (kun eksempel). Men avisene elsker sånt noe. Enkelte aviser elsker sånt noe. Og bruker dette, totalt ukritisk. Sauser det sammen, og reiser tvil rundt vedkommedes totale dømmekraft.

Og kaller dette å være vaktbikkje???

Nei, sorry altså. Min oppfatning er at dette er brød og sirkus for folket. En stein i den nye grunnmuren som kalles kulturelt og intellektuelt forfall. Vi liker å le av USA og andre land som fremstår glorete og lavkulturelle, men ser ikke at vi er på god vei dit selv.

Vet dette blir litt sausete i seg selv, men nå er dette også skrevet som et helhetsinntrykk av det jeg ser av VG, DB, TV2 og andre erkekommersielle såkalte nyhetsformidlere.

Det er jo viktigere å belyse at puppen på en av GP-deltakerne nesten hoppet ut av kjolen, enn å belyse avgjørelser som skal fattes på tinget denne aktuelle dagen....viktigere å skrive om en BB-deltaker som har fått fartsbot enn å fokusere på ting som angår oss som samfunn.

Også...ynder selv journalister i denne debatten å si at det ikke er salg som er viktig?

Seriøst?

Det som kanskje er mer interressant er jo hva som kan gjøres. Min personlige variant er at jeg ikke kjøper løssalgsaviser. Med ett unntak, på lørdager. Da kjøpes Dagbladet. De har gjort et genistrek ved å lansere Magasinet, som har endel portrettintervjuer som jeg synes det er kos å lese. Den dagen jeg finner noe tilsvarende, så kuttes denne lørdagsutgaven ut også.

Scanner headlines på nett, og fordyper meg i enkeltsaker som jeg finner interressant. Kjøper DN innimellom. Og snapper med meg Aftenposten på flyreisene og digger inn i endel ting. Mye bra, der i gården. Sponset av jobben som kjøper flybilletten.

Løssaglgsaviser får altså godt og vel en tier av meg i uka. That's it.

Tv2...ser ikke nyheter der heller. Hører nyheter på radioen.

Og sjekker CNN/BBC når det er store ting på gang, som har kommet oss vestlige for øret.

Dette er bevisst, altså. Min personlige protest mot det jeg oppfatter som grell kommersialisme av samfunnsbildet vårt.

[Gjest Poirot]

Jeg er i familie med en person som har betydelig makt, og omgås " toppene" i Norge og andre land daglig. H*n er veldig oppmerksom på å ALDRI gjøre noe galt. Kan det oppfattes slik av andre lar man heller være, for å ha alt på det tørre.

Er ikke verre enn det.

Forøvrig tror jeg ikke folk vil takke nei til stillinger. Folk blir dratt mot makt og muligheten til å ha innflytelse, og ingen tror noe slikt vil hende dem.