Medias rolle i samfunnet

[Gjest Zirine]

Jeg aksepterer hva du sier - at det kan være et gap mellom journalist, desk og redaktør - men igjen, dette har med de etiske retningslinjene avisen følger. Kanskje man ikke skulle slå ihjel journalistene, greit nok - men NOEN må ta ansvaret. Og det er ikke mitt ansvar - jeg kjøper ikke engang VG og Dagbladet. Du sier at noen ganger er det heller ikke ditt, for du blir overkjørt. Hvem i pokker er det sitt ansvar da???

Hvem kan påvirke disse som har ansvaret best? Jeg? Du?

[Ingeborg]

Prøver ikke å unnskylde, men kanskje forklare. Og at problemet oppstår når noen med distanse til saken skal redigere den, da har man ikke det samme personlige inntrykket av den. Da føler man ikke det samme ansvaret heller.

Vet ikke hvordan man kan unngå slike blemmer. At de skjer, er hevet over enhver tvil. Samtidig må avisene opprettholde fornuftige arbeidsfordelinger slik at produksjonen flyter. Ansvaret ligger hos alle produksjonsledd, det er jeg helt sikker på. Ingen kan vri seg unna ansvaret. Men hvordan man skal fikse det, er jeg mer enn usikker på...

Fornuftig diskusjon dette her, i hvert fall!

[Gjest Zirine]

Jeg kan skrive en artikkel om dette også hiver du den i avisa di. Jeg vil ha forsiden, side 1 og side 2 samt dobbel midtside og samme tema i leder'n.

ok?

[Ingeborg]

Bare synes jeg hører nyhetsredaktøren:

"... og bare så det er sagt, hvordan vi redigerer stoffet og disponerer plassen er det INGEN ANDRE ENN OSS som bestemmer..."

Hørt det før, ja?!

:)

[Gjest Zirine]

Du kan hilse han fra meg og så at jeg kan gå til Nordlys med samme artikkelen - og bruke din nyhetsredaktør som eksempel på elendig skjønn og bortihelvete etikk. Si det til han du - dette klarer du!!

Intet mindre enn forsiden

[coda]

Dette er en interessant problemstilling, som jeg heldigvis/dessverre møter lite av i min hverdag i lokalavisen/filleavisen.

Lurer på om det hadde vært mulig å kommet med et eksempel utenom moren som mistet barna pga iq-test, for så å sett om vi ser annerledes på pressens håndtering da?

[Ingeborg]

Siden det er deg jeg diskuterer med, burde jeg sikkert holde kjeft... men det er faktisk sjefredaktøren min som er leder for PFU.

Klarte ikke å dy meg... (men det betyr ikke at vår avis aldri har blitt felt i PFU, da. Skjønt, er ikke sikkert på om det har vært noen fellende kjennelser etter avissammenslåinga...)

[Gjest Zirine]

Dette er en interessant problemstilling, som jeg heldigvis/dessverre møter lite av i min hverdag i lokalavisen/filleavisen.  

Lurer på om det hadde vært mulig å kommet med et eksempel utenom moren som mistet barna pga iq-test, for så å sett om vi ser annerledes på pressens håndtering da?

Ingen problem. Tore Tønne saken - en skamplett i pressens historie. Virkelig.

[Gjest Zirine]

Siden det er deg jeg diskuterer med, burde jeg sikkert holde kjeft... men det er faktisk sjefredaktøren min som er leder for PFU.  

Jeg kan ikke love at jeg aldri skal bruke det mot deg Ingeborg, men jeg tror vi lar det ligge for nå

[Ingeborg]

Tror jeg skal holde kjeft om Tønne-saken...

Pappaen min gikk i klasse med Tønne på videregående, og jeg husker at julemiddagen vår omtrent ble spolert fordi vi kranglet sånn om dette...

[coda]

Det kan nok godt være at vi er uenige der, ja Zirine.

Forklar meg hvorfor det er en skamplett for pressen?

[Gjest Zirine]

Jeg synes ikke du skal holde kjeft om dette Ingeborg - jeg er interessert i hva du mener om saken.

Og jeg har ikke tenkt meg på middag til deg med det første

[Gjest Poirot]

Ingen problem. Tore Tønne saken - en skamplett i pressens historie. Virkelig.

Ja, det er jo svært lite politisk korrekt å hevde noe annet. Han fikk siste ord, og debatten ble drept. Det blåser på toppene, og det er nok knalltøft. Det betyr ikke at man ikke skal granske når det er mistanke om kriminelle handlinger.

Jeg har fremdeles min mening om denne saken, men synes jo selvfølgeklig synd på han og familien.

[Ingeborg]

OK, hvis du absolutt vil høre:

Tønne-saken ble en skandale først og fremst fordi Tønne tok livet av seg. Greit, i noen tilfeller var Dagbladet mer personlige enn det som var nødvendig, men jeg mener at personer som selv har søkt offentlighetens må tåle å få kritisk journalistikk rettet mot seg. Mannen hadde vært statsråd og en fremtredende næringslivsleder, og han hadde brutt regelverket på en ganske grov måte.

Det er mange andre personer som har vært gjenstand for tilsvarende granskning i pressen. I flere tilfeller har pressen da blitt belønnet for sin kritiske journalistikk. Eksempler på dette er båtsertifikatsaken til Kjell Inge Røkke (Dagens Næringsliv) og Finance Credit-saken (Kapital). Torstein Moland og Terje Rød Larsen har heller ikke alltid vært godvenner med pressen. Men i de sakene var det stort sett bare rosende ord å høre om pressens innsats (selv om det de senere årene har vært brakt på det rene at Moland-saken var sterkt overdimensjonert).

Ja, det er mulig pressen gikk for langt. Men det var helt riktig av Dagbladet å ta tak i saken.

[Gjest Poirot]

Enig med Ingeborg.

[Gjest Zirine]

Det kan nok godt være at vi er uenige der, ja Zirine.  

Forklar meg hvorfor det er en skamplett for pressen?

Mens fyren var under etterforskning ble det smurt ut over Dagbladets forsider at "Tore Tønne er en løgner", grove overskrifter med insinuasjoner så sterke at ingen i norges land kunne tro noe annet enn at Tore Tønne var en kjeltring, en løgner og en dobbeltspiller. Dagbladet var spesielt ille - jeg tror de hadde noe sånt som 4-5 forsider med denne saken- med Tore Tønne som person, de hang etter han som person dag og natt, de oppsøkte familien hans, de sådde mistro om hans troverdighet - utelukkende for å få saftige forsider. Han var under etterforskning folkens - under etterforskning - ingenting var bevist på dette stadiet.

Jovisst, skal folk i ledende stillinger tåle kritikk, de skal tåle motgang og de skal takle pressen, men denne forfølgelsen Dagbladet bedrev var totalt uanstendig og den gikk langt over streken. De tok ut tiltale før økokrim, de dømte før domstolene - og de satt han i gapestokk og spyttet på han.

Jeg ble så opprørt over dette at da jeg leste i avisen at fyren var død at jeg satte meg ned å gråt.

Vi vet alle hva enden på visa var - og hvilken reprimande Dagbladet fikk av PFU.

[Ingeborg]

Til en viss grad er jeg enig med deg, Zirine - men da Tønne faktisk løy overfor Dagbladet (og han ble konfrontert med det!), måtte han regne med at de gjorde en sak av det.

[Gjest Zirine]

OK, hvis du absolutt vil høre:

Tønne-saken ble en skandale først og fremst fordi Tønne tok livet av seg. Greit, i noen tilfeller var Dagbladet mer personlige enn det som var nødvendig, men jeg mener at personer som selv har søkt offentlighetens må tåle å få kritisk journalistikk rettet mot seg. Mannen hadde vært statsråd og en fremtredende næringslivsleder, og han hadde brutt regelverket på en ganske grov måte.

Jo, jeg er enig i at næringslivtopper må tåle å få kritisk søkelys på seg, men denne saken var spesielt ille - og det syntes jeg lenge før Tore Tønne tok livet av seg. Fokuset var så massivt og så ensidig - i tillegg rammet det ikke bare Tønne selv, men hele hans familie. Dagbladet hadde uttalige artikler som omhandlet hans personlige økonomi, hans personlige disposisjoner, hans hytter, hans ekteskap - vel - var det egentlig noe de ikke omtalte?

Alvorligheten i det man mente han hadde gjort, sto overhode ikke i forhold til oppmerksomheten denne saken fikk.

Det er mange andre personer som har vært gjenstand for tilsvarende granskning i pressen. I flere tilfeller har pressen da blitt belønnet for sin kritiske journalistikk. Eksempler på dette er båtsertifikatsaken til Kjell Inge Røkke (Dagens Næringsliv) og Finance Credit-saken (Kapital). Torstein Moland og Terje Rød Larsen har heller ikke alltid vært godvenner med pressen. Men i de sakene var det stort sett bare rosende ord å høre om pressens innsats (selv om det de senere årene har vært brakt på det rene at Moland-saken var sterkt overdimensjonert).

Ingen av disse sakene kan sammenlignes med Tønne saken i omfang og intensitet.

Ja, det er mulig pressen gikk for langt. Men det var helt riktig av Dagbladet å ta tak i saken.

Jeg snakker ikke om at det var feil å ta tak i saken - jeg snakker om måten dette ble gjort på.

[Gjest Poirot]

Hva med da Baneheia, Orderud mfl ble smurt over sidene før de var dømt?

De var jo personer helt uvant med medier fra sterten av.

De var heller ikke dømt, men ingen sier noe på det.

[Ingeborg]

Ingen av disse sakene kan sammenlignes med Tønne saken i omfang og intensitet.

I intensitet, nei kanskje ikke. Men for eksempel Kjell Inge Røkke har over tid vært langt mer belastet med å bli hengt ut for sitt personlige forbruk, sine kjærlighetsforhold (se denne ukes Se&Hør, eller var det Her&Nå), sine finansielle disposisjoner eller liknende. Har vanskelig for å se at presset har vært mindre på ham. Og så vidt jeg kan se, står han fortsatt på beina...