Medias rolle i samfunnet

[Gjest lmari]

Jeg har alltid lurt på om det er konflikter mellom journalistene og desken?

Spesielt i de store tabloidene.

Hender det at dere blir grinete fordi saken vinkles annerledes der enn dere i utgangspunktet hadde som intensjon?

Nja. Det hender veldig ofte at vi er grinete på desken. Mange ganger blir ting gjort dumt på desken, feks ved at man fjerner slutten av teksten, og dermed ikke burde bruke den samme bildeteksten osv. Jeg jobber i en avis i sjiktet rett under VG, Dagbladet og Aftenposten, og det er et stort problem hos oss. Desken i de tre store er proffere, og gjør ikke de samme tabbene.

Men de største deskene er også flinkere til å vinkle om saker - sette andre titler og trekke opp andre deler av saken enn det journalisten har gjort. Da er det nok en del som er grinete, ja..

Skal starte som deskjournalist om litt over en måned... Da er det vel meg som får skylden hver gang en ting har blitt feil i en avis. Det er lett å skylde på desken, vet du...

[Gjest Zirine]

Barnevernet er satt til å beskytte de som ikke kan beskytte seg selv, nemlig de aller yngste i vårt samfunn. Hvorfor i all verden skal barnevernet kommentere saker til tabloidpressen når det kan være til skade for de involverte? Mener man seg urettferdig behandlet så skal dette klages oppover til de rette instansene - man lager ikke sosialpornografi ut av det.

Og hva hvis ikke dette skjer? Da får Pressens faglige Utvalg se på saken, og pressen, som den eneste maktfaktoren i dette samfunnet, blir satt til å gransje seg sjøl. Det som overrasker meg er at ikke pressen selv er i stand til å se hvor kritikkverdig dette er.

Utrolig at du forsøker å rettferdiggjøre dette. Det er ikke barnevernets ansvar å opplyse dere. Hvis du/dere er opptatt av etikk, så ikke skriv noe, eller skriv som sant er, at dere ikke vet. Disse skjevhetene du snakker om er ofte ikke bare skjevheter, men direkte løgn og oppspinn fra ende til annen - skrevet av en stresset journalist som trenger bakgrunnstoff, kort tid til før deadline.

Hvem er du opptatt av?

- Din deadline

- Sannheten?

Det skader vel ikke å pynte litt på, vel? For det han sa der, det KAN jo tolkes som ....

Jeg synes ikke det er feil å kreve - vi ser grove overtramp nesten hver eneste uke. Presse og trykkefriheten er viktig i et demokrati, men pressen står ikke lenger på utsiden og kommenterer - pressen har blitt AKTØRER i konflikter - og de søker å påvirke konflikter den ene eller den andre retningen, enten bevisst eller ubevisst.

" Å få frem sannheten" - en sannhet med modifikasjoner - definitivt.

[OppNed]

Interressant, dette.

Jeg har lurt på en ting, dere som jobber i denne bransjen. (var fristet til å si show-biz-bransjen, men det ville vel sikkert ville blitt oppfattet fryktelig fornærmende, for det må jo skilles på jobbene som utføres, ikke sant? Journalister er vel ikke en eneste homogen gruppe som sådan).

Jeg ser at det fokuseres veldig på dette med at sannheten skal frem. Og vet samtidig at det i Norge eksisterer et rettsapparat som fungerer, med noen unntak selvfølgelig, omtrent som det skal.

Føles det ikke, oppriktig talt, som om dere tråkker oppi en del av systemet (les: rettssystemet) og spekulerer i en såkalt sannhetsbelysende del av enkeltsaker som dere strengt tatt hverken har forutsetning for å mestre eller en etisk plikt til å gjøre...

Jeg mener; er det noe å skryte av da, at forhåndsdømming skal finne sted? Er dette virkelig en journalists etiske plikt? Er det dette som læres bort på journalisthøyskoler og på diverse medialinjer?

Mener ingen av dere som jobber med dette at det er kravet om salgstall som ligger bak en stadig skarpere hang til å, om ikke å hoppe til konklusjoner, så ihvertfall så spirer av tvil rundt objektets person, eventuelt "ta parti" ved å ukritisk vise kun en side av saken?

Alle...alle vet jo at alt har en årsak og en virkning. Alle vet da at en sak som regel har flere sider. Blir dette for kjedelig? Ville en slik journalistikk ført til at sakene ble for kjedelig belyst, og dermed ikke solgt i nok eksemplarer?

Det har virkelig slått meg at rettsapparatet må ha en innmari jobb, når så mange amatørutøvere av yrket deres plastrer såkalte sannheter på førstesider. Og folk leser jo, og svært mange hopper rett på limpinnen også. Regner med at dette er noe pressefolk er veldig klare over. Dere har jo makt, i så måte.

Vi ville jo ha reagert umiddelbart om en ufaglært med ett tok på seg tunge medisinske saker, og serverte diagnoser basert på second-hand informasjon. Ingen ville kunne sagt at dette var etisk forsvarlig, uten at det ville ha falt på stengrunn.

Men det at en journalist gjør seg selv til advokat, og enkelte ganger dommer også, skal altså forsvares med at "sannheten skal frem" og at dette er presse-etisk forsvarlig?

Er forøvrig dypt enig med zirine i forhold til dette som omhandler barnevern-saker. Barnevernet har ingen som helst rett til å ta blader fra munnen for å fyre opp under folks sensasjonshunger. De skal beskytte unger, folkens. Hvorvidt de gjør en god eller dårlig jobb er ikke opp til VG eller andre løssalgsaviser å avgjøre. De besitter neppe den ekspertisen som skal til for å vurdere slike spørsmål.

[Gjest Janna]

Media har makt. Stoooor makt.

De kan vinkle en sak akkurat som det passer dem. Hvem rammes?

Jeg trodde at medienes, og spesielt avisenes, opprinnelige oppgave var å være vaktbikkjer i samfunnet på vegne av folket. Ha et våkent og kritisk øye på politikk og styre i dette landet, og være en aktiv og tilgjengelig instans i kommunikasjon mellom politikerne og folket, og en brikke i forbedringens spill.

Istedetfor har det utviklet seg til å bli en enorm personfokusering, og forsidene skriker stadig opp med ordene SEX, INCEST, PORNO og DRAP. ++++

Og folk kjøper, de er jo nysgjerrige må vite, helt ukritiske suger de til seg en eller to aviser mens de står i kassakø på Rimi`n.

Hjem og lese; hva har skjedd nå?

Noe positivt? Noe oppbyggende? Noe virkelig sensasjonelt?

Jeg vil bli journalist. Tror jeg kommer til å lage meg visittkort med underskriften yours truly, vaktbikkje.

[waco]

Er dere dumme eller enkle?

Noen av dere som vil reflektere litt hvorfor det er sånn, i stedet for om det er sånn?

Det er DERE SOM KJØPER VG OG DAGBLADET som alle er en del av tragedien.

Jeg VET dette, ergo har jeg sluttet å kjøpe dagbladet og vg.

Waco

Enklere er det ikke.

[Achmed]

Jeg VET dette, ergo har jeg sluttet å kjøpe dagbladet og vg.

Istedenfor er du her og lager dine egne VG-vinklinger?

[waco]

Trykkefrihet vet du Achmed....

Man er bare avhengig av lesere....

[Gjest Zirine]

Det er DERE SOM KJØPER VG OG DAGBLADET som alle er en del av tragedien.

Javel, gjør vi det? Når kjøpte jeg VG og Dagbladet sist waco?

[Achmed]

Istedenfor er du her og lager dine egne VG-vinklinger?

Oi, det ble feil. Mente selvfølgelig Søndag-søndag

[Gjest lmari]

Oj, nå var det mange spørsmål/påstander/oppfatninger/fordommer mot journalister/pressen her...

Føles det ikke, oppriktig talt, som om dere tråkker oppi en del av systemet (les: rettssystemet) og spekulerer i en såkalt sannhetsbelysende del av enkeltsaker som dere strengt tatt hverken har forutsetning for å mestre eller en etisk plikt til å gjøre...

Vet ikke helt hva jeg skal svare på det. De aller, aller fleste journalister bestreber seg på å ikke forhåndsdømme. Det er blant annet derfor vi styrer unna saker som kun er anmeldt, og hvor ingen er siktet. Det er som regel først når politiet tar ut en siktelse at pressen skriver om siktede. Mistenkte er det ikke så ofte det blir skrevet om. Og når politiet tar ut en siktelse, da må man vel kunne skrive om det? Det betyr jo tross alt at politiet mener at siktede har gjort lovbruddet?

Jeg mener; er det noe å skryte av da, at forhåndsdømming skal finne sted? Er dette virkelig en journalists etiske plikt? Er det dette som læres bort på journalisthøyskoler og på diverse medialinjer?

Nei, selvfølgelig ikke. INGEN journalister vil forhåndsdømme. Vi forholder oss feks til politiets siktelser.

Mener ingen av dere som jobber med dette at det er kravet om salgstall som ligger bak en stadig skarpere hang til å, om ikke å hoppe til konklusjoner, så ihvertfall så spirer av tvil rundt objektets person, eventuelt "ta parti" ved å ukritisk vise kun en side av saken?

Jeg tror dere overvurderer kravet om salgstall. Tror dere at vi sitter og sier "dette selger, dette selger"? Det gjør vi faktisk ikke! Men at noen journalister drømmer om å lage saker som "slår", det skal jeg ikke underslå.

Når det gjelder å ukritisk vise bare en side av saken, så arbeider journalister etter noe som heter "samtidig tilsvarsrett". Det betyr at den som blir beskyldt for noe e.l, skal ha rett til å svare på beskyldningene, og komme på trykk med det. Det gjennomføres i meget stor grad.

Alle...alle vet jo at alt har en årsak og en virkning. Alle vet da at en sak som regel har flere sider. Blir dette for kjedelig? Ville en slik journalistikk ført til at sakene ble for kjedelig belyst, og dermed ikke solgt i nok eksemplarer?

Ja, en sak har flere sider. En sak kan ha hundrevis av mulige innganger. Men på en tabloidside har vi ikke plass til å utdype alle "hvisomatte, dersomatte". Folk flest leser aviser på en slik måte at de kun leser tittel og ingress. Det betyr at sakene må spisses, ellers forstår ikke leseren hva de handler om.

Er forøvrig dypt enig med zirine i forhold til dette som omhandler barnevern-saker. Barnevernet har ingen som helst rett til å ta blader fra munnen for å fyre opp under folks sensasjonshunger. De skal beskytte unger, folkens. Hvorvidt de gjør en god eller dårlig jobb er ikke opp til VG eller andre løssalgsaviser å avgjøre. De besitter neppe den ekspertisen som skal til for å vurdere slike spørsmål.

Må bare gjenta det jeg sa tidligere. Nesten daglig får vi telefoner fra mammaer som er sinte på barnevernet som har tatt ungene hennes. Det første vi gjør, er å ringe barnevernet. Er vi heldige, er det noen der som gidder å snakke med oss og forklare saken. Kanskje de forteller oss at denne damen er narkoman og hjemløs, og ute av stand til å ta seg av sin datter på 18 mnd. Når vi da snakker med damen igjen, bekrefter hun dette, men vil fremdeles at vi skriver saken. Det gjør vi IKKE!!! Tenk om barnevernet kunne gjort dette i flere saker? Vi har også taushetsplikt om det vi får vite - barnevernet har snakket med oss, men gjort jobben sin og beskyttet barnet, og saken kommer aldri på trykk. Det er det jeg mener med at barnevernet mange ganger ville tjene på å snakke med oss "off the record".

Hadde barnevernet som jobber med Svanhild-saken gjort det samme, ville dette antagelig ikke vært noen sak. Prøver ikke å gjøre meg interessant, men det er mye som ikke har blitt skrevet!!!

Jeg trodde at medienes, og spesielt avisenes, opprinnelige oppgave var å være vaktbikkjer i samfunnet på vegne av folket. Ha et våkent og kritisk øye på politikk og styre i dette landet, og være en aktiv og tilgjengelig instans i kommunikasjon mellom politikerne og folket, og en brikke i forbedringens spill. Istedetfor har det utviklet seg til å bli en enorm personfokusering, og forsidene skriker stadig opp med ordene SEX, INCEST, PORNO og DRAP. ++++ . Og folk kjøper, de er jo nysgjerrige må vite, helt ukritiske suger de til seg en eller to aviser mens de står i kassakø på Rimi`n.

Mediene er fremdeles vaktbikkjer. Men det er også en informasjonskanal. Det betyr at når to småjenter blir drept, skal og bør pressen informere om det. Graden av detaljer og overskrifter kan man selvfølgelig alltid diskutere - jeg er tilbøyelig til å være enig med deg.

Waco sier noe veldig klokt. (en av de få gangene jeg er enig med deg!!) Vg og Dagbladet blir beskyldt for å være så ille her inne. Likevel selger de sinnssykt mye hver eneste dag. Er det fordi folk ikke har noe annet å lese, eller er det fordi de vil lese det som står der?

En av de største interne pressedebatten går jo nettopp på dette: "Skal vi gi leserne det vi tror de vil ha? Eller skal vi lære dem opp til å ha noe annet?"

Noen ganger er det lett å glemme at vi er mennesker vi også. Vi kan gjøre feil, dessverre. Men for at en sak skal gå på trykk, må den gjennom mange ledd i en kjede. Som regel blir ting luket ut. Og journalisten vet ALLTID mer enn det som kommer på trykk...

Dette ble langt. Men jeg synes det er interessant å høre hva dere har å si. Tror det er noe av det viktigste vi journalister kan gjøre - å høre og diskutere med leserne våre. Så fyr løs!!

[Ingeborg]

Barnevernet er satt til å beskytte de som ikke kan beskytte seg selv, nemlig de aller yngste i vårt samfunn. Hvorfor i all verden skal barnevernet kommentere saker til tabloidpressen når det kan være til skade for de involverte? Mener man seg urettferdig behandlet så skal dette klages oppover til de rette instansene - man lager ikke sosialpornografi ut av det.

Og hva hvis ikke dette skjer? Da får Pressens faglige Utvalg se på saken, og pressen, som den eneste maktfaktoren i dette samfunnet, blir satt til å gransje seg sjøl. Det som overrasker meg er at ikke pressen selv er i stand til å se hvor kritikkverdig dette er.

(...)

Utrolig at du forsøker å rettferdiggjøre dette. Det er ikke barnevernets ansvar å opplyse dere. Hvis du/dere er opptatt av etikk, så ikke skriv noe, eller skriv som sant er, at dere ikke vet. Disse skjevhetene du snakker om er ofte ikke bare skjevheter, men direkte løgn og oppspinn fra ende til annen - skrevet av en stresset journalist som trenger bakgrunnstoff, kort tid til før deadline.

Hvem er du opptatt av?

- Din deadline

- Sannheten?

Det skader vel ikke å pynte litt på, vel? For det han sa der, det KAN jo tolkes som ....

Åj, her var det visst masse å forsvare!

For det første: Ja, barnevernet skal beskytte de svakeste. Og det gjør de stort sett på en god måte. Men samtidig er det ikke så rent sjelden at det offentlige gjør feil. Og det er her pressens rolle som "den fjerde statsmakt" kommer inn. For hvem skulle korrigere det offentliges feil hvis ingen passet på dem? Det er det vi i mediene prøver å gjøre. Og ja, vi begår av og til feil.

Det er i forbindelse med disse feilene jeg mener barnevernet (og andre instanser) kunne ha hjulpet oss ved å kommentere saker. Som Imari skriver, i mange tilfeller får vi viktige korrekser på den historien vi blir fortalt av de som henvender seg til oss. Og i veldig mange tilfeller lar vi da være å skrive noe i det hele tatt. Men ganske mange henvender seg til en journalist som en siste utvei i det de opplever som en fortvilt situasjon. For de som mener seg urettferdig behandlet og føler at de ikke kommer fram gjennom de "riktige" kanalene, er pressen en slags sikkerhetsventil. Ganske mange ganger klarer vi faktisk å hjelpe mennesker. Og her mener jeg at vi fyller en viktig funksjon.

Nei, det handler ikke om sensasjon. Det handler ikke om deadline. Og det handler IKKE om å vri på det vi får fortalt - i hvert fall ikke for meg. For også journalister har samvittighet, Zirine! Jeg kunne ikke få meg til å utnytte folk som har det vanskelig i det du kaller sosialpornografi. Og hvis jeg ikke føler at saken er ferdig på research-siden, så driver jeg ikke med oppspinn for å nå deadline! Da får saken heller vente en dag eller to, til jeg synes det viktige har kommet fram. For så hard er konkurransen ærlig talt ikke om disse sakene at vi ikke lar dem vente litt når det trengs! Har for øyeblikket en sak liggende som har ventet en måned fordi rette vedkommende til å uttale seg er på ferie...

Zirine: Du kritiserer Pressens Faglige Utvalg (PFU) fordi pressen kun bedriver egengranskning. I stedet for å kritisere uten å argumentere - hva mener du ville være en tjenlig måte å granske mediene på?

Jeg er den første til å innrømme at mediene enkelte ganger går for langt. Og da blir det fort veldig galt. Og det er helt riktig å debattere medienes samfunnsfunksjon og oppførsel - det er viktig. For i det en journalist har mistet sin troverdighet, har man mistet alt.

[Gjest Poirot]

For det første: Ja, barnevernet skal beskytte de svakeste. Og det gjør de stort sett på en god måte. Men samtidig er det ikke så rent sjelden at det offentlige gjør feil. Og det er her pressens rolle som "den fjerde statsmakt" kommer inn. For hvem skulle korrigere det offentliges feil hvis ingen passet på dem? Det er det vi i mediene prøver å gjøre.

Enig i at pressen har en viktig rolle som vaktbikkje, for feil kan skje.

Men for meg blir det helt på trynet å løpe til avisen med en gang, uten å bruke de kanalene man har etter loven. dvs advokat, ankeprosesser osv. Dert tar selvfølgelig lang tid, og jeg forstår at mange ikke orker å vente eks 2 år hvis de mener urett er begått.

Men å løpe til pressen dagen eetter, det syne sjeg er direkte harry.

Når pressen da hauser opp saken, kan dette bli urettferdig mot de som ikke går til pressen.

Et eksempel på skjev fremstilling, er den nye IQ-testen til en viss mor. I en avis stod det: "Smart nok allikevel". Det ble fremstilt som om dette var en sannhet, og alt som hadde skjedd før var feil.

For folk som ikke kejnner til rettsprosessen, og som ikke vet at det er vanlig at hver part har egne fagfolk som støtrter deres syn (netopp fordi fagfolk ikke alltid er enige innen sitt felt), og at dette er et ledd i ankesaken som snart kommer opp, blir dette informasjon med gal vinkling og liten bredde.

[Ingeborg]

Kunne faktisk ikke vært mer enig med deg, Donpedro. Og bare så det er sagt; jeg spør ALLTID om hvilke klageinstanser etc. man allerede har vært gjennom. Kommer ikke springende så snart noen roper.

[Gjest Zirine]

Ingeborg

Først må jeg si at, jeg skiller mellom en journalist i en liten filleavis som dekker kommunestyremøtene og småting som skjer i et lokalsamfunn og en journalist ansatt i tabloidavisene. En journalist på Sotra reguleres til en viss grad av lokalsamfunnet, det er der han/hun lever og bor, det er der de skal forholde seg til menneskene daglig, ergo blir overtrampene mindre.

Jo, jeg ser at barnevernet KAN gjøre feil, men mener at det er uansett ikke medias ansvar å grafse. Det ofrene trenger i en slik situasjon er informasjon, en advokat som kan ta saken videre til en høyere instans, ikke folk som bringer saken for en offentlig skittentøyvask. Overskrifter i avisene er som regel en STOR belastning for de involverte, i mange tilfeller mye større enn de involverte var klar over fra starten av. En familie i krise er også svært sjelden istand til å vurdere ringvirkningene dette fokuset har på deres barn.

Jeg er enig i at det er medias plikt å sette søkelyset på ulike ting i samfunnet vårt, men som jeg sa i et tidligere innlegg, problemet med tabloidavisene er i stor grad at de ofte ikke står på utsiden å rapporterer om overgrep, nyheter etc. De velger selv å bli aktører i de ulike historiene, og det finner jeg sterkt beklagelig. De griper inn, gjør seg til meglere, til gapestokk, til klagemur, til en part i skrifting ene og alene for å få nye "sannheter" de kan skrive om - nye forsider som kan få folk til å gråte, gremmes, bli fortvilet - sinna.

Nei, det handler ikke om sensasjon. Det handler ikke om deadline. Og det handler IKKE om å vri på det vi får fortalt - i hvert fall ikke for meg.

Nei, det er greit at det ikke gjør det, men vær obs den dagen du sitter og skriver for en tabloidavis.

For også journalister har samvittighet, Zirine!

Det er en sannhet med modifikasjoner. Kanskje gjelder dette for deg, men la meg få spørre deg. Hvor stor er avisen du jobber for? Hvor mange opplag selger den?

Zirine: Du kritiserer Pressens Faglige Utvalg (PFU) fordi pressen kun bedriver egengranskning. I stedet for å kritisere uten å argumentere - hva mener du ville være en tjenlig måte å granske mediene på?

Det ligger vel i kortene at jeg mener at eksterne utvalg må granske pressen, ikke pressen selv.

[Gjest Poirot]

Kjenner en som jobbet i Dagbladet den sommeren de viste Kysset mellom Haakon og MM på hytta, "før" de var kjærester. Han har med latter fortalt hvordan de vred og vendte på argumenter for å kunne putte det på forsiden. De som tok bildet gjorde det av helt andre grunner enn de som er blitt hevdet i media senere. Fordi de visste bildet ville selge.

[Ingeborg]

Zirine: Til informasjon, avisa mi er nest størst i Nord-Norge og har et daglig opplag på rundt 25.000 eksemplarer. Så noen filleavis skal jeg ha meg frabedt at jeg skriver for...

Men ja, det hender nok (og særlig i Dagbladet og VG, helt klart) at journalister vrir og vender på ting. Og gjerne på desken...

[Gjest Zirine]

Distriktsavisene får så mye pressestøtte at dere slipper å tenke på opplag i alle fall

[Ingeborg]

Har ikke pressestøtte når man er størst i området sitt, skjønner'u...

[Gjest Zirine]

Det er sikkert riktig Ingeborg

Du jobber i Nordlands Framtid?

For å si det sånn - min harme går først og fremst ut over tabloidavisene her i hovedstaden. Jeg håper du forblir der oppe i nord slik at du kan fortsette å jobbe i tråd med dine idealer og etiske verdier og skrive gode artikler. Skulle gjerne hatt en sånn som deg i VG eller Dagbladet, men tipper du hadde blitt satt på hard prøve om du hadde startet som journalist i der. Klima er ikke det samme. Du hadde vært nødt til å gå på akkord med deg selv.

[Ingeborg]

Takk for fine ord. Men Nordlands Framtid finnes ikke lenger... Ble slått sammen med Nordlandsposten i fjor. Resultatet heter Avisa Nordland. Og der jobber jeg!

Tror det finnes mange journalister som meg. Men det er også et spørsmål om hva slags press man utsettes for. Tror det var noen som spurte lenger oppe i tråden om det er mange konflikter mellom desken og journalister - og i de store avisene tror jeg det er mye verre enn hos oss og i mindre aviser. Generelt tror jeg det er sånn at den journalisten som har skrevet saken, er mer opptatt av å opprettholde balansen og rettferdigheten i saken enn man er på desken. Merker det med en gang en sak skal gjøres til forsideoppslag, da er nyhetsredaktører og vaktsjefer på pletten med en gang og skal spisse saken litt ekstra. Når man selv får ha en finger med i spillet, går det som regel bra. Men jeg har faktisk jobbet i avis der desken er en helt atskilt enhet og man ikke har noen kontroll etter at man har sendt fra seg saken - og DÆVEN så mye feil det ble da...