Forlovede tenåringer

[Vera Vinge]

Det merkeligste for meg er at det later til at mange tror de er så voksne når de er forlovet, mens i mine øyne er forlovelse etter to mndr ikke noe annet enn et tegn på at man er særdeles umoden. Samme når man sier man VET man skal være sammen resten av livet.

Når man kan innrømme at man ikke har noen garantier, og si at man håper og tror, da er man moden. Før det synes jeg bare synd på dere.

Jeg kan være enig i at virkelig modenhet innebærer å være såpass realistisk at man aldri kan vite 100% sikkert at man vil være sammen for resten av livet. Man vet aldri hva som skjer med en selv, den andre og/eller forholdet. Jeg tror også at en viss realisme gjør en bedre rustet til et langt samliv enn om man lever på en rosa sky og tror at alt alltid vil være perfekt helt av seg selv.

Men, å synes syns på folk fordi de er naive, syns jeg blir merkelig å si. Folk befinner seg på ulike stadier i livet, og det må man også respektere. Om folk velger galt, så lærer de av det, og fortsetter forhåpentligvis litt sterkere og visere. Dette gjelder for øvrig uavhengig av alder. Selv om risikoen for å ta umodne/lite gjennomtenkte avgjørelser kanskje er større som ung, har man aldri noen garantier. Jeg tenker også at et ekteskap varer i fem år, ikke trenger å være noen ulykke. Om man har en fin stund sammen, selv om det ikke varer evig, så trenger det ikke å være bortkastet eller meningsløst. Eller vurderer man kvalitet kun ut fra varighet?

Her finner man bloggen til ei jente som er femten år og "forlovet"

Hva har bloggen til en navngitt 15-åring å gjøre i denne diskusjonen? Hun gjør seg selv offentlig ved å skrive dagbok på nett, men jeg syns ikke hun trenger å blandes inn i en nettdebatt uten å vite om det.