Forlovede tenåringer

[Gjest Gjest]

Hva sier man til tenåringer som forlover seg? Det går vel ikke an å nekte noen det, uansett hvor unge de måtte være? Forlovelse er jo ikke offisielt (muligens med unntak av kongefamilien) så man kan jo ikke godt si, nei, dere er ikke forlovet, dere er for unge?

La oss si at to 15-åringer forlover seg, og sier de vil gifte seg straks de fyller 18. Da vil vel de fleste voksne humre litt og regne med at det går over innen den tid. Men hva hvis de nærmer seg 18 og fortsatt står på sitt, hvordan reagerer dere? Er de for unge, eller er dere glad de har funnet noe varig istedenfor å fly fra blomst til blomst?

[LukaFrost]

Jeg ville i utgangspunktet trodd at det gikk over. Kan ikke skjønne hvorfor enkelte har det så travelt. Man er tross alt en litt annen person når man er 25 enn når man er 15. Og man har lært endel mer om livet da.

[leirbål]

Jeg ville vært fornøyd for at de ikke fløy fra blomst til blomst som du sier.

Ekteskap i så ung alder er jeg i utgangspunktet skeptisk til, selv om jeg vet om flere tilfeller der det har gått strålende.

Når de er 18 kan vi ikke nekte dem det, men å råde dem til å vente er nok lurt.

[Gjest Gjest]

Jeg synes at lovlig giftealder og seksuell lavalder burde være like. Urimelig et de som vil ha et ansvarlig seksualliv må vente til de er 18 mens de uansvarlige kan starte flere år før. Men det er vel en trend i tiden - uansvarlighet aksepteres mer og mer og hvis man gjør noe dumt forventer man at de andre (via f.eks. offentlige myndigheter) skal ta belastningen. Men om seksuell lavalder/lovlig giftealder skal være 16, 17 eller 18 har jeg ingen formening om bare de er like. Og selvfølgelig skal de som har bestemt seg for å inngå et forpliktende, ansvarlig samliv få lov til kunngjøre og engasjere venner og familie i dette slik en forlovelse er.

Jeg oppfatter også en forlovelse som et tegn til omverden at man ikke lenger er "tilgjengelig" for sjekking og at det er umoralsk å sjekke opp en som er forlovet. Hvis man bare er kjærester, samboere e.l. men ikke forlovet er det lov å prøve seg. (Jeg føler nok alikevel at det er umoralsk å sjekke opp en samboer i et forhold med felles barn (på grunn av barna) selv om de voksnes forhold ikke skal respekteres like mye som ved en forlovelse.)

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg oppfatter også en forlovelse som et tegn til omverden at man ikke lenger er "tilgjengelig" for sjekking og at det er umoralsk å sjekke opp en som er forlovet. Hvis man bare er kjærester, samboere e.l. men ikke forlovet er det lov å prøve seg. (Jeg føler nok alikevel at det er umoralsk å sjekke opp en samboer i et forhold med felles barn (på grunn av barna) selv om de voksnes forhold ikke skal respekteres like mye som ved en forlovelse.)

Hæ? For meg spiller det da ingen rolle overhodet om folk dater, er kjærester, bor sammen, er forlovet eller gift. Man respekterer da deres forhold likevel?

Jeg mener forøvrig at de unge som forlover seg gjør det for å markere at de har funnet den store kjærligheten og vil bli tatt seriøst på akkurat dette. De er selvsagt alt for unge til å vite det og vite sin egen utvikling som fort kan gjøre at de vokser fra hverandre.

Det er imidlertid umulig å rådgi dem på en fornuftig måte til å ikke forlove seg dersom det er det de vil. Jeg var i mine foreldre og deres venners øyne alt for ung da jeg forlovet og giftet meg og jeg var passert 20. De hadde likevel rett i alt de sa om at vi var for unge, men de nådde ikke frem fordi de ikke ga råd på en seriøs måte.

En jeg vet om nektet å la sønnen gå med forlovelsesringen (17 år) og oppnådde bare trass.

[Rosalie]

Jeg tenker "hjelpe meg, så patetisk", da jeg husker tilbake til den tiden selv. Enkelte forlovet seg oftere enn andre skiftet undertøy, og det ble gjort kun for å vise at de faktisk var kjærester.

[Gjest Gjest]

Jeg synes at lovlig giftealder og seksuell lavalder burde være like. Urimelig et de som vil ha et ansvarlig seksualliv må vente til de er 18 mens de uansvarlige kan starte flere år før. Men det er vel en trend i tiden - uansvarlighet aksepteres mer og mer og hvis man gjør noe dumt forventer man at de andre (via f.eks. offentlige myndigheter) skal ta belastningen. Men om seksuell lavalder/lovlig giftealder skal være 16, 17 eller 18 har jeg ingen formening om bare de er like. Og selvfølgelig skal de som har bestemt seg for å inngå et forpliktende, ansvarlig samliv få lov til kunngjøre og engasjere venner og familie i dette slik en forlovelse er.

Jeg oppfatter også en forlovelse som et tegn til omverden at man ikke lenger er "tilgjengelig" for sjekking og at det er umoralsk å sjekke opp en som er forlovet. Hvis man bare er kjærester, samboere e.l. men ikke forlovet er det lov å prøve seg. (Jeg føler nok alikevel at det er umoralsk å sjekke opp en samboer i et forhold med felles barn (på grunn av barna) selv om de voksnes forhold ikke skal respekteres like mye som ved en forlovelse.)

Jeg syns det er patetisk å sjekke opp noen som har kjæreste uansett, jeg.

[Gjest Purple Haze]

Jeg vil påstå at 15-åringer som forlover seg, ikke aner omfanget av hva de gjør. Greit at forelskelse kan være veldig intens og altoppslukende i den alderen, men det er viktig å huske på at man endrer seg veldig fra man er 15 og til man er 18, 20 eller 25 for den del.

Hvor mange er det egentlig som er sammen med den samme personen de ble sammen med som 15-åring, når de er 25 f.eks?

Husker at kjæresten jeg hadde da jeg var 16 ville forlove seg med meg. Jeg trodde det hadde bikket over for han. Kunne ikke ramlet meg inn i halvsøvne å forlove meg da.

Og et par jenter i klassen min på ungdomsskolen forlovet seg som 15-åringer. Det varte kanskje noen måneder før det ble slutt.

Brutalt ærlig nå: Jeg syns det er latterlig å forlove seg når man er tenåring.

Endret 21. mai 2009 av Purple Haze

[Nelliie]

Har det kanskje blitt litt "in" og forlove seg som ung tenåring, uten og EGENTLIG ha ekteskap i tankene? Føler jeg hører mye om sånn nå i det siste. Jeg forlovet meg som 19 og er gift nå. Men femten? Enig at det er for tidlig, er jo mange år før de i det hele tatt har mulighet til å gifte seg, og man forandrer seg jo veldig de årene der.

[Saeria]

Jeg husker godt at venninna mi forlovet seg når hun var 16. Det ble slutt kort tid etter, over en liten filleting som selv ikke hun husker en gang.

Det var bare stas å være forlovet, ha ring på fingeren og det hele. Jeg tror hverken hun eller han virkelig hadde konkrete gifteplaner. I dag ser hun tilbake på det hele og ler av seg selv.

Jeg tror at mange som forlover seg i så ung alder, ikke helt skjønner hva en forlovelse innebærer.

[Gjest millenium]

Vi forlovet vel oss på en måte når vi var 14, lovet hverandre evig kjærlighet.

Det gikk opp og ned i forholdet vårt mange ganger, og evig kjærlighet er det en stund siden vi lovet hverandre, MEN vi er nå 20 år og venter vårt første barn sammen i sommer.

Så vi har trosset en del odds og jeg ville vært veldig fornærmet hvis noen tvilte på forholdet vårt når vi var 14, 16 18 eller nå...

Vi snakker ikke lenger om ekteskap eller gjør de samme greiene og tingene som da vi var 14. Vi er ikke så klissete lengre og blitt mer realitiske. Men vi elsker hverandre høyt fremdeles og kommer til å jobbe for at det skal vare så lenge det er sunt for oss.

Så når noen forlover seg tidlig, la de gjøre det, men sannsynligheten er vel stor for at det ikke varer. Men er det ikke bedre å gi tenåringer støtte, og la forholdet gå sin naturlige gang?

Noen forholdt vil ta slutt fort, noen etter ett par år og noen aldri.

Noen er faktisk livsvarig, selv fra 14 år.

[Gjest Gjest]

Hva sier man til tenåringer som forlover seg?

Da sier man gratulerer og viser at man tar valget deres seriøst. At man skulle ønske de hadde valgt annerledes holder man for seg selv.

Den sikreste måte å støte fra seg sine tenåringsbarn på, er å tre egne meninger nedover hodene på dem.

[Cata]

Jeg vil påstå at 15-åringer som forlover seg, ikke aner omfanget av hva de gjør. Greit at forelskelse kan være veldig intens og altoppslukende i den alderen, men det er viktig å huske på at man endrer seg veldig fra man er 15 og til man er 18, 20 eller 25 for den del.

Jeg er helt enig med deg, men den vitenen får man vanligvis ikke før man er passert tenåringsstadiet så det er forståelig at en tenåring kan gå "i fella" og tro at den som er den eneste rette når man er 16 fremdeles vil være det 10-20 år fram i tid.

[leirbål]

Da sier man gratulerer og viser at man tar valget deres seriøst. At man skulle ønske de hadde valgt annerledes holder man for seg selv.

Den sikreste måte å støte fra seg sine tenåringsbarn på, er å tre egne meninger nedover hodene på dem.

Godt sagt.

[Jade]

Disse har jo faktisk planer om å gifte seg. De har 3 år på seg å ombestemme seg. Det er bedre det, enn noen som forlover seg som 18-åring med kjæresten de nettopp har blitt sammen med, for så og gifte seg et halvt år senere.

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg forlova meg som 19-åring og gifter meg som 19-åring. Er det liksom patetisk?

[la Flaca]

Jeg forlova meg som 19-åring og gifter meg som 19-åring. Er det liksom patetisk?

Når man forlover seg er det i utgangspunktet et løfte om at man vil gifte seg innen et år, så selvfølgelig er det ikke patetisk å inngå ekteskap kort tid etter forlovelsen.

På den annen side er det svært få 19-åringer som har noe i et ekteskap å gjøre, uansett hvor lenge de har vært kjæreste med partneren sin. Rett og slett fordi man modner så voldsomt mentalt fra 20-25 år+.

[Gjest Miley]

Da sier man gratulerer og viser at man tar valget deres seriøst. At man skulle ønske de hadde valgt annerledes holder man for seg selv.

Den sikreste måte å støte fra seg sine tenåringsbarn på, er å tre egne meninger nedover hodene på dem.

Helt enig.

Jeg synes det er mye verre med foreldre som ikke sørger for at ungene bruker prevensjon, en foreldre som "støtter" en fjortissforlovelse.

[Saeria]

Jeg ser forlovelse som den tiden fra man er blitt fridd til og frem til man gifter seg. Dette er ikke noe jeg oppfatter som at MÅ skje innen ett år.

Ja, jeg har opplevd å bli utskjelt av en tidligere bekjent som mente at man MÅTTE være gift innen ett år etter at mannen fridde. Dæven som hun hisset seg opp.

Hadde min tenåring forlovet seg i en alder av 15 eller 16, hadde jeg nok gratulert. Samtidig hadde jeg heller ikke blitt overrasket om forlovelsen hadde blitt brutt innen relativt kort tid. Det hadde jeg holdt for meg selv da.

[Nelliie]

Når man forlover seg er det i utgangspunktet et løfte om at man vil gifte seg innen et år, så selvfølgelig er det ikke patetisk å inngå ekteskap kort tid etter forlovelsen.

På den annen side er det svært få 19-åringer som har noe i et ekteskap å gjøre, uansett hvor lenge de har vært kjæreste med partneren sin. Rett og slett fordi man modner så voldsomt mentalt fra 20-25 år+.

Syns ikke man skal gå ut å si at det er svært få 19 åringer som har noe i et ekteskap å gjøre. Enkelte er modne i den alderen, enkelte ikke. Så klart, man kan forandre seg mye, men er man 19 og i et ekteskap med rette og realistiske ! mål, vil man i stede for å gli ifra hverandre, vokse i lag mentalt sett.