"Islam will overwhelm Christendom"

[Gjest ts]

Hva tenker du om dette? Tror du det er reelt? Er det i såfall noe du er redd for? Hvorfor/hvorfor ikke?

Kjør debatt!

[tineline]

Jeg er like "redd" for kristendom som islam, med andre ord er jeg ikke noe glad i fundamentalister, men vanlige, religiøse mennesker gjør meg ingenting så lenge de ikke skal presse sitt syn på meg, ateisten.

[Guinevere]

Jeg er like "redd" for kristendom som islam, med andre ord er jeg ikke noe glad i fundamentalister, men vanlige, religiøse mennesker gjør meg ingenting så lenge de ikke skal presse sitt syn på meg, ateisten.

Helt enig med deg - begge deler skremmer meg like mye. Problemet er bare at det sannsynligvis er flere fundamentalistiske muslimer enn fundamentalistiske kristne, saa naar forstnevnte tilslutt blir i flertall, ser det ikke lovende ut...

[Gjest Gjest]

Hva tenker du om dette? Tror du det er reelt? Er det i såfall noe du er redd for? Hvorfor/hvorfor ikke?

Kjør debatt!

Jeg tenker at etter hva Kristendommen har gjort mot Islam igjennom historien med korstogene. Så er det kanskje ikke så rart de vil ha hevn

[tineline]

Jeg er ikke sikker på om den statistikken holder, spesielt ikke i USA. Det er forferdelig mange evangelisk kristne med usunne holdninger overfor homofile, andre religioner (spesielt islam) og enslige mødre.

Når det gjelder Norge og resten av Europa forøvrig, er det jo ikke nødvendig fundamentalt kristne å utkjempe noen kamp. Kristendommen er jo vår dominerende religion, og kristenfundamentalister er dermed mer legitime enn andre fundamentalister. Jeg tror det er mange flere av dem enn vi er klar over.

[Gjest Gjest]

Christendom???

[Gjest Gjest]

Christendom???

Hva er det du ler av, da?

http://en.wikipedia.org/wiki/Christendom

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at etter hva Kristendommen har gjort mot Islam igjennom historien med korstogene. Så er det kanskje ikke så rart de vil ha hevn

Ja, muslimene er jo kjent for å være hevngjerrige.

[Gjest Nerki]

Jeg tenker at etter hva Kristendommen har gjort mot Islam igjennom historien med korstogene. Så er det kanskje ikke så rart de vil ha hevn

Hva var det så kristendommen gjorde mot islam gjennom historien med korstogene?

[golda]

Hva var det så kristendommen gjorde mot islam gjennom historien med korstogene?

Omtrent det samme som islamittene gjorde mot beduiner, berbere, europeere da de stormet frem. Midtøsten-religionene hører kriger-faen til.

:-(

[Gjest Gjest_Rune_*]

Ateistekstremistene er like skremmende som alle andre ekstremister.

IKke glem det!

[golda]

Ateistekstremistene er like skremmende som alle andre ekstremister.

IKke glem det!

Vel, men DE presenterer da ikke faenskapen i guds-kjærlige-form.

[Gjest Wotan]

Islam vil overta som den største av alle verdensreligioner. Kristendom er i dag i all hovedsak et tomt og innholdsløst begrep. Religionen er så utvannet og tannløs at den ikke har noen misjon i det hele tatt. Fjern gud fra regnestykket så har du en gjennomsnittlig sosialdemokrat.

Islam er en religion med prinsipper og normer som ikke viker for populistiske moderne holdninger. En muslim tjener fremdeles Gud, ikke seg selv og sine lyster.

Om det er ønskelig og bra, vel det er en helt annen sak og kommer helt an på øynene som ser.

[Gjest Gjest]

Islam vil overta som den største av alle verdensreligioner. Kristendom er i dag i all hovedsak et tomt og innholdsløst begrep. Religionen er så utvannet og tannløs at den ikke har noen misjon i det hele tatt. Fjern gud fra regnestykket så har du en gjennomsnittlig sosialdemokrat.

Islam er en religion med prinsipper og normer som ikke viker for populistiske moderne holdninger. En muslim tjener fremdeles Gud, ikke seg selv og sine lyster.

Om det er ønskelig og bra, vel det er en helt annen sak og kommer helt an på øynene som ser.

Verden går under i 2012, så hvem bryr seg?

[Max Motstand]

Jeg tenker at etter hva Kristendommen har gjort mot Islam igjennom historien med korstogene. Så er det kanskje ikke så rart de vil ha hevn

Den politiske korrekte hemmeligheten i dagens hvite verden er at korstogene startet som en konsekvens av muslimsk aggresjon. Det var ikke vi som angrep muslimene. Det var muslimene som angrep oss. Forutfor det første korstoget, som ble påkalt i 1095 av pave Urban II, hadde muslimene ført erobringskrig mot det kristne Europa i over 400 år. Det var et rop om hjelp fra det kristne Bysants som innledet det første korstoget i år 1095.

http://wiki.answers.com/Q/What_were_the_ca...of_the_Crusades

http://en.wikipedia.org/wiki/Muslim_conquests

Endret 21. mai 2009 av Max Motstand

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at etter hva Kristendommen har gjort mot Islam igjennom historien med korstogene. Så er det kanskje ikke så rart de vil ha hevn

Seriøst. Hevn?

I tidsrommet 1500-1800 omtrent da europeerne startet de store oppdagelsene fikk vi en tilnærmet eksplosiv økning i piratvirksomhet og angrep mot europeere både til havs og til lands. En sterk økning i piratvirksomheten var særlig fra en del av verden; i bystatene fra Marokko til Libya, i området som på den tiden gikk under betegnelsen Barbarikysten, eller bare "Barbaria". De store hovedsentrene for slavehandelen lå i byer som Salé i Marokko, Tunis, Alger og Tripoli. Barbaresk-statene var igjen underlagt sultanen i tyrkiske Konstantinopel.

Hvorfor fikk vi så denne kraftige økningen i denne virksomheten akkurat i dette tidsrommet? Professor Robert Davis ved Universitetet i Ohio, som har forsket på den hvite slavehandelen, mener at denne virksomheten ikke bare var motivert av å nære seg ved slavehold, løsepenger; men vel så mye et hevnmotiv. Han mener at denne virksomheten henger sammen med den spanske Reconquista, hvor alle muslimer ble kastet ut fra den iberiske halvøy i 1492. Han mener at dette skapte sinne i den arabiske verden, i tillegg hadde de også korstogene friskt i minne. Dette kan ha gitt dem et hevnmotiv, og angrepene mot den kristne verden kan ses på som en jihad. På dette tidspunktet var også de europeiske maktene sine mariner for svake til å ta opp kampen mot piratene. Og det var derfor nesten fritt frem for de muslimske piratene. Hvor omfattene denne slavehandelen var i perioden 16-17 århundre forklarer Davis ved at i dette tidrommet gikk det flere hvite slaver over Middelhavet enn over Atlanterhavet.

Det mest skremmende er antallet slaveraid og omfanget/størrelsen på disse. De fleste av slavene ble tatt fra skip, men de organiserte også store angrep på byer; særlig langs kysten av Italia. Italia var det mest populære målet, og da i særdeleshet øya Sicilia pga. nær avstand til Tunis. På den andre siden hadde heller ingen av disse byene noen hersker som kunne stable på beina/organisere et vellykket forsvar.

Pirater plyndret Vieste sør i Italia i 1554, hvor de eksempelvis tok så mange som 6000 fanger. Algeriske pirater gjorde i 1544 i et stort raid mot Napoli og tok kanskje så mange som 7000 slaver. Disse enorme slavefangstene var periodevis med på å drive ned prisene på hvite slaver; faktisk så lavt at du omtrent kunne bytte en kristen slave mot en løk. Spania led også under store angrep. Etter et raid i 1566 ble 4000 menn, kvinner og barn tatt.

Når store flåteformasjoner dukket opp i horisonten, skapte det enorm frykt og kunne få hele befolkninger i små kyststeder til å flykte innover i landet, noe som kunne tømme hele kyster for befolkning. I 1566 seilte en stor flåte med 6000 tyrkere og sjørøvere opp hele Adriaterhavet og landet i byen Fracaville. Myndighetene kunne ingenting gjøre, intet annet enn å evakuere befolkningen, hvilket la et området på over 500 kvadratkilometer åpent for tyrkerne. Landsbyer hele veien opp til Serracapriola var dermed åpen. Dersom man så piratskip nærme seg kysten, fikk frykten folk ofte til å flykte til den nærmeste byen. Robert Davis mener ikke alltid at dette var den beste strategien.

Mer enn en middelstor by, ovefylt med flyktninger, kunne ikke stå imot et frontalangrep fra flere hundre sjørøvere og deres re'is (sjørøverkaptein som jobber på oppdrag for myndigheter), som ellers måtte lete et utall steder etter slaver langs kysten eller oppe i fjellene, kunne nå finne tusenvis samlet på et sted.

Piratene kom ofte igjen og igjen for å plyndre i de samme områdene. Til forskjell fra et stort antall små raid, led den Calibriske kyst under et stort antall stor-skala organiserte raid i løpet av en 10-års periode. Så mange som 700 ble tatt til fange i et enkelt angrep i 1636, 1000 i 1639, og 4000 i 1644. I løpet av hele det 16-17 århundre hadde piratene nesten-permanente baser på øyene Ischia og Procida. Praktisk talt midt inne i munnen av Napolibukten, hvorfra de angrep all handelstrafikk.

I landlige raid gjorde de muslimske sjørøverne også poeng av å vandalisere kirker. Ofte stjal de kirkeklokkene, ikke bare fordi metallet var mye verdt, men også for å stilne den distinkte lyden av kristenheten.

Vanlige former for angrep var å operere i mindre grupper, gjerne noen få skip som opererte i stealth. Nattangrep mens folk lå og sov "fredelig og nakne i sengene sine" var vanlig. Denne formen for praksis gav grunnlaget for det moderne Sicilianske uttrykket, pigliato dai turchi, "tatt av tyrkerne", som betyr å bli tatt i et overraskelsesangrep mens man sover eller er distrahert.

Konstante angrep tok en forferdelig toll. Kvinner var lettere å ta enn menn, og enkelte kystområder kunne kjapt miste hele den reproduserende del av befolkningen. Fiskere ble også redde for å dra ut på havet, og ville stort sett bare seile i konvoier. Tilnærmet gav italienere opp store deler av kysten sin. Professor Davis forklarer i sin bok "Christian Slaves, Muslim Masters: White Slavery in the Mediterranean, the Barbary Coast, and Italy, 1500–1800" (Palgrave Macmillan) at "den italienske halvøy ved slutten av det 17-århundret hadde vært offer for Barbari sjørøvere gjennom to århundrer eller mer, og at befolkningen hadde trukket lengre innover i landet og opp i fjellandsbyer, eller til større byer som f.eks Rimini, og forlatt tidligere befolkede områder langs kysten; gjerne på flere mil til vagabonder/omstreifere og plyndrere."

Ikke før på 1700-tallet, var italienerne i stand til å stå imot stor-skala angrep, men piratvirksomheten fortsatte fremdeles ukontrollert til sjøs. Prof. Davis tror at piratvirksomheten forårsaket at Spania og særlig Italia vendte bort fra sjøen og at deres sjøfartstradisjoner med handel og navigasjon av den grunn gikk tapt, med fatal/ødeleggende effekt. For den iberiske halvøy representerte det 17-århundret en mørk periode hvor både spanske og italienske samfunn fremstod som skygger av hva de tidligere hadde vært i deres gyldne alder.

Noen arabiske pirater var også dyktige sjømenn, og terroriserte kristne tusenvis av mil unna. I et spektakulært raid mot Island I 1627 tok de nærmere 400 fanger. Selv ikke norske sjømenn slapp unna. Man mener at så mange som kanskje 1000 av 2000 sjømenn med nordisk opphav som ble satt i tyrkeri var norske. Vi ser gjerne på Storbritannia som en sjømakt i denne perioden, men gjennom hele det 17-århundret opererte arabiske pirater helt ukontrollert også i britiske farvann; de seilte til og med opp Themsen hvor de plyndret kystbyer. I løpet av bare tre år, fra 1606 til 1609 innrømmer den britiske marine å ha mistet ikke mindre enn 466 britiske og skotske handelsskip til algeriske sjørøvere. Siden midten av 1600-tallet drev britene den trans-atlantiske handelen med afrikanske slaver, men mange av dem ble selv de arabiske slavehandleres eiendom.

Strandhugg kunne være svært så suksessfulle, men det innebar en større risiko enn til sjøs. Kapring av skip var derfor hovedkilden til de hvite slavene. Til forskjell fra deres ofre, hadde sjørøverskipene to fremdriftsmidler: galeislaver ved årene samt seil. Det betydde at de kunne ro opp til hvilket som helst seilende skip og angripe når det passet dem.

En relativt stort handelsskip kunne inneholde 20 eller flere sjømenn i god nok fysisk form til at de kunne holde ut noen år på en galei. I tillegg kunne passasjerer være lønnsomt med tanke på løsepenger. Adelsmenn og rike handelsmenn var også attraktive, det samme var jøder som kunne sette opp en betydelig premie for co-religiøse. Geistlige av høy rang var også lønnsomme fanger fordi Vatikanet alltid ville betale en hvilken som helst pris for dem for å holde dem ute av hendene på de vantro.

For å prøve å avlede/lure piratene hadde passasjerene ofte på seg fattigslige klær med håp om at de ville sende et lavere beløp som krav til familiene deres. Denne innsatsen ville være bortkastet dersom piratene torturerte kapteinen for informasjon om passasjerene.

Det var også vanlig å kle menn nakne, blant annet for å undersøke klærne, se etter verdigjenstander og se etter omskårede jøder forkledd som gentlemen. Dersom piratene var i mangel av slaver på galeiene sine kunne det hende at de satte de nyfangede i direkte arbeid; men vanligvis ble de fanget og satt i bur for reisen hjemover. De ble pakket inn i filt slik at de nesten ikke kunne bevege seg, og mange døde før de nådde havnen.

Noe som var vanlig blant piratene var å paradere gjennom gatene med de nyfangede kristne slavene slik at folk kunne spotte og håne dem. På slavemarkedet ble menn tvunget til å hoppe opp og ned for å bevise at de ikke var svakelige. Kjøpere bad dem ofte også om å kle seg nakne for å se om de var friske, men også for å vurdere den seksuelle verdien. Dette gjaldt begge kjønn. Hvite konkubiner hadde høy verdi og det fantes også en betydelig homoseksuell undergrunn som så sin interesse i slavekapitalen. Kjøpere som håpet å gjøre stor profitt på slaver, da særlig de litt runde, sjekket øreflippene etter tegn på hull, noe som var en indikasjon på velstand. Det var også en kjent sak å sjekke de fangedes tenner for å se om han ville kunne overleve på en tøff slavediett. Pasjaen eller herskeren av området fikk også en viss prosentandel av slavene som en form for inntektsskatt. Disse var alltid menn, og ble myndighetens eiendom istedenfor privat eiendom. Til forskjell fra privateide slaver som vanligvis fulgte i fotsporene til sine mestere bodde disse slavene i de såkalte bagnos - pasjaens slavekvarter. Det var også en kjent sak at slavene fikk barbert hodehår og skjegg i full offentlighet. Dette som en ekstra ydmykelse i en tid da hårpryd og hår i ansiktet var en viktig del av en manns identitet.

De fleste av de offentlige slavene tilbrakte resten av livet sitt som galeislaver, og det er vanskelig å forestille seg det miserable livet de levde. Menn satt lenket tre, fire, eller fem til en åre, hvor også deres ankler var lenket sammen. Roere forlot aldri årene, og i den grad de sov gjorde de dette på benkene de satt på. Slavene kunne dytte hverandre for å komme forbi på rekken og frem til hullet i siden på galleien for å gjøre sitt fornødne, men ofte var de så utmattet og demotiverte at de ble sittende der de satt. De hadde ingen beskyttelse mot den brennende Middelhavssolen, og deres slavedriver flådde ofte huden av deres allerede utpinte rygger med slavedrivernes favorittredskap, en strukket oksepenis, også kalt oksepisken. De hadde ingen muligheter til å flykte eller bli reddet. En galeislaves jobb var å arbeide seg til døde – vanligvis i et raid for å fange flere stakkare til å bli et vrak som han selv – og livet kunne ende når som helst. Slavemesteren hev ham over bord ved det minste tegn til alvorlig sykdom.

Når piratflåten lå i havnen levde fangene i "bagnoen" og gjorde hva som helst krevende farlig eller utmattende arbeid som pasjaen satte dem til å gjøre. Det var vanligvis snakk om steinhugging, tung bæring, avmudring i havnebassenget eller tungt anleggsarbeid. Slavene i den tyrkiske sultanens flåte hadde ikke engang denne variasjonen. De var ofte på sjøen i flere måneder av gangen og var lenket til årene selv inne i havnen. Skipene var deres livslange fengsel.

Andre slaver i Barbaria hadde langt mer varierte jobber. Ofte gjorde de husarbeid eller jordbruksarbeid, mer lik det vi forbinder med amerikansk slaveri, men de som hadde ferdigheter ble ofte leid ut av deres eier. Noen slavemestere slapp slaver løs om dagen med ordre om å returnere med en bestemt sum penger på et tidspunkt av dagen, ellers fikk de en omgang juling.

Slaveholdere så ut til å beregne en avkasting på rundt 20% på sine slaver fra anskaffelsestidspunktet. Noen slavemestere plasserte sine slaver på gårder et stykke inne i landet, noe som gjorde at de var utsatt for nok en prøvelse; å bli tatt til fange eller satt i nytt slaveri av Berberiske røvere. Disse uheldige ville mest sannsynlig aldri se en annen europeer resten av deres korte liv.

Det er heller ingenting som tyder på at det fantes noen form for kontroll på behandlingen av slavene. Det var ingen krefter som beskyttet slaven mot hans mester. Han var overlatt i sin herres vold. Det fantes heller ingen lokale lover som beskyttet slaver, ingen folkeopinion, og nesten intet effektivt press fra fremmede stater. Slaver var ikke bare eiendom, de var også vantro, og fortjente enhver lidelse deres herre påførte dem.

Professor Davis skriver også i boken sin om at alle slaver som levde i bagnoen, og som overlevde lenge nok til å skrive om sine opplevelser, kunne berette om uendelige grusomheter og vold praktisert der. Blant annet kan det berettes om grufulle avstraffelsesmetoder - for de minste forseelser. Kristenslaver som korsfestes, får legemsdeler avkappet, de spiddes på påler, stikkes, brennes, mures inne osv. De arabiske slaveholdernes favorittavstraffelsesmetode var imidlertid den såkalte "bastinado", hvor en mann ble lagt på ryggen og begge hans ankler festet/surret/bundet sammen og holdt i håndleddshøyde klar for slag mot fotsålene. En slave kunne få så mange som 150 eller 200 slag. Noe som kunne gjøre ham til krøpling for resten av livet. Systematisk voldsbruk kunne gjøre mange menn til levende lik som til slutt ikke brydde seg om sitt eget liv. Slaver var ofte i stort antall og derfor svært billige, derfor var det for slaveholderne ikke noe poeng i å ta vare på dem. Mange eiere lot derfor slavene arbeide seg i hjel og kjøpte bare nye for å erstatte dem.

Slavesystemet var imidlertid ikke helt uten menneskelighet. Slavene fikk vanligvis fredagen fri. Når menn var i havnen fikk de vanligvis en time eller to fri hver dag mellom slutten av en arbeidsøkt og like før dørene på bagnoen lukket for kvelden. I denne perioden kunne slavene arbeide for penger, men de fikk ikke lov å beholde pengene som de tjente.

Offentlige slaver bidro også til å finansiere prestene i bagnoen. Dette var et strengt religiøst område, selv under de mest skrekkelige forhold; menn ønsket en sjanse til å skrifte - mest viktig og ofte det siste de gjorde – og å bli salvet. Det var nesten alltid en fanget prest eller to i bagnoen, men for å holde ham tilgjengelig for religiøse plikter måtte andre slaver kjøpe hans tid fra pasjaen.

For noen ble slaveriet noe de kunne takle. Noen av slavene – særlig dem som var styrmenn eller kaptein – var så verdifulle at eieren kanskje belønnet dem med egen bolig og egne kvinner/gledespiker. Det eksisterte også en viss falskhet i det islamske samfunnet. Islamsk lov forbyr muslimer å kjøpe og selge alkohol, men loven var mer fleksibel overfor muslimer som drakk. Det forekom derfor at slaver etablerte vertshus i bagnoen, og noen gjorde gode penger på å servere drikkende muslimer.

En måte slavene kunne lette byrdene på var å ta på seg turbanen og konvertere til islam. Dette fritok en mann fra galeien, tungt anleggsarbeid og annet arbeid som var uverdig en sønn av profeten, men det fjernet ham likevel ikke helt fra slaveriet. En av jobbene til bagnoprestene var blant annet å få desperate menn fra å konvertere; men de fleste av slavene så ikke ut til å trenge religiøs veiledning. Kristne trodde nemlig at ved å konvertere ville sjelen deres bli forgiftet, og konversjon medførte også et lite velkomment ritual: voksenomskjæring. Mange slaver så også på deres lidelse i slaveriet som en straff for deres synder og som en test på deres tro. Slavemestere prøvde også å få slaver fra å konvertere fordi det gjorde det vanskeligere for dem å vanskjøtte dem, videre så senket det slavens omsetningsverdi.

For slaver var flukt umulig. De var for langt hjemmefra, de var ofte lenket og kunne umiddelbart bli identifisert på grunn av deres europeiske trekk. Deres eneste håp var løsepenger. Noen ganger kom denne muligheten hurtig. Dersom en gruppe slavehandlere allerede hadde fanget så mange slaver at de ikke lenger hadde plass under dekk kunne det hende at de dukket opp i byen noen dager senere for å selge de fangede tilbake til familien deres. Beløpet var som oftest av en størrelse som var overkommelig for noen i Nord Afrika, men det var mye mer enn en bonde/leilending kunne bære. Problemet var at bønder sjelden hadde klar penger, og ingen eiendom mer enn huset og gården. En handelsmann var mer enn villig til gi dem lån, men det betydde at en fanget mann eller kvinne ville komme tilbake til en familie som var fullstendig nedsyltet i gjeld.

Velstående slaver kunne derimot tilby en betydelig pott med løsepenger, men de fleste slaver hadde ikke denne muligheten. Det fleste bønder var også analfabeter og kunne ikke skrive hjem, og dersom de fikk noen til å hjelpe seg med skrivearbeidet, så var det heller ingen penger til løsepenger.

Livet til de fleste av slavene var derfor avhengig av offer/almisser gitt til Trinitarianerne (grunnlagt i Italia i 1193) og Mercedarianerne (grunnlagt i Spania i 1203) (I Norge "slavekassen"). Dette var religiøse ordener som var etablert med formål å kjøpe fri korsfarere som var tatt til fange av muslimer, men de skiftet raskt område til å hjelpe slavene i Barbaria, hvor penger ble reist spesielt til dette formålet. Ofte hadde de børser oppstilt utenfor kirken merket med "For frigivelse av de stakkars slavene" og geistlige oppfordret videre velstående kristne til å gi penger for syndeforlatelse. De to ordenene ble dyktige forhandlere og vanligvis klarte de å kjøpe tilbake slaver til bedre priser enn mindre erfarne frigivere. Fremdeles var det aldri nok penger til å få kjøpt fri mange fangede. Robert Davis estimerer at ikke mer enn kanskje tre eller fire prosent av fangene ble kjøpt fri et enkelt år. Det betydde at de fleste la igjen beinene sine i en umerket kristen grav utenfor bymurene.

De religiøse ordenene protokollførte nøye deres suksesser. Den spanske Trinitarianer-ordenen reiste på 72 frigivelses ekspedisjoner i løpet av det 16 århundret, hvor ca. 220 slaver i snitt ble frigitt på hver tur. Det var vanlig å bringe de frigjorte slavene hjem og marsjere dem gjennom gatene i byen hvor de ble feiret. Disse paradene var en av de store sosiale begivenhetene i denne perioden, og de hadde også en streng religiøs undertone. Noen ganger marsjerte slavene i deres filler for å vise lidelsene de hadde vært utsatt for. Noen ganger bar de hvite kostymer for å symbolisere gjenfødelse. Ifølge kilder ble mange slaver aldri restituert skikkelig, særlig dersom de hadde tilbrakt mange år i fangenskap.

Davis peker på at svært mye vitenskapelig arbeid har blitt lagt ned i å finne ut hvor mange afrikanere som ble fraktet over Atlanterhavet, men det ser ikke ut til at den samme viljen har vært til stede for å kartlegge omfanget av slavehandelen over Middelhavet. På den annen side er det heller ikke lett å få noen full oversikt over omfanget av denne slavehandelen. Araberne selv hadde f.eks ingen form for bokføring, men professor Davis mener likevel etter ca 10 års forskning å ha utviklet en metode som kan anvendes til å angi noenlunde korrekte estimater. Ved hjelp av denne metoden mener han derfor at i tidsrommet 1530 til 1780 ble mellom 1 million til 1,25 millioner europeiske kristne satt i slaveri av muslimene i Barbaria. Dette overstiger f.eks antallet afrikanere som ble fraktet over til de Nord-Amerikanske koloniene fra f.eks 1500 til 1650.

Europeiske makter hadde ingen mulighet til å stoppe denne trafikken. Professor Davis sier at europeerne ikke klarte å få en viss kontroll over denne trafikken før på slutten av 1700-tallet, men påpeker at vi likevel kan se et oppsving i denne trafikken igjen under kaoset i forbindelse med Napoleonskrigene. Heller ikke amerikanske skip ble skånet. Ikke før i 1815, etter to kriger mot dem, ble amerikanske sjømenn sluppet fri fra Barbaripiratene. Disse krigene var også viktige for den nye unge republikken. Men helt slutt på slaveriet ble det likevel ikke før franskmennene innvanderte Algerie. Selv da fantes det enda 120 europeiske slaver i bagnoen.

Professor Davis stiller seg så et spørsmål i boken sin, om hvorfor det er så liten interesse for slavetrafikken i Middelhavet blant europeiske vitenskapsmenn, mens de samme legger ned tungt vitenskapelig arbeid i å kartlegge det svarte slaveriet? Han mener at forklaringen er at hvite slaver med ikke-hvite slavemestere ikke passer inn i "glansbildet av den Europeiske imperialismen". Offerrollen i de akademiske kretser har vanligvis blitt forbeholdt "de andre", som et resultat av hvit ondskap; ikke hvit lidelse. Professor Davis nevner også at den omfattende europeiske erfaringen med slaveri gir atter en løgn til venstresiden som de kan ri som sin kjepphest; at slaveriet av svarte var et ondsinnet steg på veien i å etablere europeerne som en overlegen rase på topp i et rasehieraki.

Vel, i århundrer levde europeerne selv i frykten for pisken, og mange av dem opplevde også å se parader med frigitte slaver, der alle var hvite. Slaveri var mye mer virkelig for dem enn for afrikanere langt borte.

Dersom europeerne hadde fokusert på livet til galeislavene på samme måten som de fokuserte på afrikanerne på plantasjene, så ville nok den europeiske politikken vært nokså annerledes. Da ville det ikke vært noen unnskyldninger for korstogene, så å si ingen muslimsk innvandring til Europa, ingen minareter ville poppet opp overalt i hele Europa, og Tyrkia kunne ikke en gang drømme om å bli med i EU. Fortiden kan ikke omgjøres, men de som glemmer fortiden vil måtte betale en høy pris!

[Gjest Gjest]

OM LIBANON OG ISLAMISERINGEN DER:

En liten historisk påminnelse så den ikke går i glemmeboken.

Engang så var libanon kalt midtøstens paris så hva skjedde egentlig?

Libanon var det eneste landet i midtøsten med en majoritet av kristne arabere. libanon var et ekstremt åpent land og opererte med åpne grenser og alle var velkommen.

Landet blomstret både økonomisk og kulturelt og muslimer fra heile midtøsten ble sendt av sine familier til libanon for å studere da ingen andre land i midtøsten kunne konkurrere med libanons skoler i kvalitet på utdanningen. etter utdanningen ble naturlig nok de fleste boende i libanon og fikk seg jobb der da landet var drømmelandet for mange.

den muslimske andelen begynte så klart å øke da muslimer får generellt flere barn enn kristne. etter 20-30 år skjer det uungåelige da muslimene nærmer seg 50% av befolkningen .

samtidig som dette skjer så blir palestinerne(muslimer) slaktet i jordan (muslimsk) etter at yassir arafat og hans palestinske terrorister prøver å styrte den sittende kongen i jordan .

jordan iverksetter "black september" operasjonene og dreper mer palestinere enn israel har gjort i heile sin eksistens i kampen mot terrorister. palestinerne må flykte og det eneste landet som vil ta imot flyktningene er kristne lille libanon.

året er nå 1975 . muslimene i libanon og disse "nye" muslimske flyktningene slår seg sammen og erklærer KRIG mot den kristne befolkningen.

muslimer fra heile den arabiske verden strømmer inn i libanon for å sloss mot de kristne.

vei sperringer blir satt opp over heile libanon,pass blir sjekket og er du kristen så blir du dratt ut av bilen din og skutt!! menn,kvinner,barn,eldre gjør ingen forskjell.15 år med borgerkrig og renskning av "uønskede" religiøse elementer følger.

Libanon 2009: muslimene utgjør nå 59% (har sett plasser som sier 80% men skal la tvilen komme de til gode)

av befolkningen og de kristne lever som annenrangs borgere i sitt eget land. islam styrer nå det økonomiske og militære i landet og du trenger ikke ha levd lenge for å vite at libanon i dag er et søppel land som ingen egentlig har lyst å leve i, med væpnede muslimske grupper som operer fritt i sin kamp mot israel..

det har skjedd før folkens og det vil skje igjen.

det er bare et spørsmål om når og hvor neste plass vil være.

[Gjest Mann42]

Interessant redegjørelse for den hvite slavehandelen. Det høres ut som om muslimene har fått sin hevn med renters rente for lengst.

[Gjest Kavring]

Ja, jeg tror det er reelt. Men om de tallene fra linken stemmer eller ei, er jo en annen sak.

Men jeg tror muslimene vil "ta over" verden, og da vil vel islam bli en "verdens-religion" om man kan kalle det det. Islam skremmer meg...

Skal ikke skjære alle under en kam, men mange muslimer vet hvordan de skal få ting som de vil, og får de det ikke som de vil, roper de rasister. Og Norge er et slik land at vi da må føye oss med en gang. Så ja, jeg tror det er ganske reelt.

[Gjest gjestkvinne]

Ja, jeg tror det er reelt. Men om de tallene fra linken stemmer eller ei, er jo en annen sak.

Men jeg tror muslimene vil "ta over" verden, og da vil vel islam bli en "verdens-religion" om man kan kalle det det. Islam skremmer meg...

Skal ikke skjære alle under en kam, men mange muslimer vet hvordan de skal få ting som de vil, og får de det ikke som de vil, roper de rasister. Og Norge er et slik land at vi da må føye oss med en gang. Så ja, jeg tror det er ganske reelt.

Det kommer ikke til å skje , at Islam overtar hele vesten / Europa - om vestens land anerkjenner den viktige jobb kvinner faktisk gjør - føde frem nye generasjoner ,som sikrer Vestens og Europas eksistens i fremtiden !

Regjeringen - De må stimulere til at kvinner ønsker å få barn og helst mange flere barn , enn de gjør i dag . Kvinner stimulere IKKE til å få barn eller få nr 2 eller nr 3 barn i dag forde :

- når helsepersonell eks. har for vane å nekte kvinner allt av smertestillende hjelpemidler under fødsel EKS ( epidural - bedøvelse o.a ) under fødsel .Selv om kvinnen ber om det ! Hårreisende !

- så lenge helsevesnet nekter kvinner fritt valg til å velge KS fremfor vanlig fødsel .Hvor mange orker tanken på nr 2 - om første fødsel var for jævlig smertefull og skadene for ille ? Ikke mange .Kjenner flere som sier stopp - etter første barnet .Og sier - aldri mer om de orker føde vaginalt ...

- Så lenge en må ha to inntekter - for å ha et eget hus / hjem og kunne leve alminnelig bra .Og en ikke føler man har økonomi til å forsørge flere enn seg selv ...Og for lite tid hjemme .Eks til husarbeid evt. barn .Da mor er i 100 % full jobb .Ellers har man ikke råd til å bo her i landet pga husprisene .Har man egentlig TID til å ha og få barn i dag ? Tidsklemmen ødelegger - så det er ikke attraktivt å få barn . Når man ikke har tid likevell til dem .

Om Kvinner ble tatt hensyn til av eks helsevesnet - som behandler kvinner alltfor dårlig i dag og elendige fødetilbud landet over osv -Kvinner må bli hørt og respektert å få ta egne valg ang. sin egen reproduktive helse - det er på tide - om ikke vesten skal praktisk talt dø ut snart ! Om kvinner fikk bedre tilbud og valgfrihet ang . egen helse - Ville de sikkert fått mye flere barn - enn de gjør i dag . Da ville det vært mye mer attraktivt å få barn . Men sån som det er i dag .

Nei takk - utakk er jo verdens lønn for å få barn ? En blir ikke akkurat stimulert til å få barn .Det syns ikke jeg - i møte med eks helsevesnet .Huff - for noen holdninger ..Så gammeldagse og lite hjelpsomme - at det er skremmende .

Hvis de ikke forandrer instilling snart og gir kvinner flere tilbud og frie valgmuligheter . Ja så er de SELV skyld i at Vesten og Europa - sakte men sikkert dør ut .

.Og muslimene overtar vår del av verden ! Om ikke norske kvinner får barn snart og helst også nummer 2 !