Tok abort for seks uker siden....:(

[noffi]

hei. Jeg fannt ut at jeg var gravid, visste seg da 7 uker på vei. hadde røyket, drukket, ikke tatt folsyre, har lavt stoffskifte-er regulert da. Og skal gifte meg 1.August. Fikk panikk!!! Men dette var ikke grunnen alene. Jeg hadde sterke smerter i magen, kjentes ut som alt vrengte seg. Jeg har verdens beste fastlege, men fikk ikke inn hos han da han hadde så mange pasienter, men hos en lege på samme kontor som ikke tok meg seriøst. Jeg var så utrolig redd. Visste ikke hva jeg ville. Hun orket ikke undersøke meg ordentlig og jeg følte meg utrolig uttrygg!! Det jeg så for meg var at jeg skulle miste 2-3 mnd før brylluppet. Helt idiot i hodet. Men fikk ikke den veiledningen jeg burde fått. Jeg bestemte meg for å ta abort. Jeg ringte selv for å ordne dette med sykehuse og en knapp uke senere var det over....

Følte meg egentlig grei etterpå. LItt forvirret. Men har hatt noen nedturer etterpå...Men det har kommet å gått. tårene har kommet, men gått igjen.. Jeg ble aggressiv, nervøs og forvirra. Skyldte på P pillene jeg fikk etterpå. Var hos legen min i dag å snakket med han. Gikk opp for meg at jeg egentli er i en stor sorgprosses, men har gjemt meg bak bryllupsplanlegging og alt mulig anna tull:( Angrer vell ikke, men det er tøft.

Men det verste er at min samboer som jeg ska gifte meg med ikke vil fortelle dette til familien sin. Jeg fortalte dette til min familie for å ha folk å prate med dette om men han mener at folk ikke har noe med det. Jeg føler de nærmeste bør vite det da det er enklere å få forståelse for at jeg er stille og nedbrutt. De bor langt unna så det er ikke så nøye virker det som han tenker. Prater mye med mamma om dette, hun er god å prate med. han sier bare at jeg må tenke framover å gå videre. Er ikke så enkelt da.

-forvirra-

[Smashing]

Vet ikke hva jeg skal si jeg heller. Sender deg en klem

[Gjest Gjest_maria_*]

hei. Jeg fannt ut at jeg var gravid, visste seg da 7 uker på vei. hadde røyket, drukket, ikke tatt folsyre, har lavt stoffskifte-er regulert da. Og skal gifte meg 1.August. Fikk panikk!!! Men dette var ikke grunnen alene. Jeg hadde sterke smerter i magen, kjentes ut som alt vrengte seg. Jeg har verdens beste fastlege, men fikk ikke inn hos han da han hadde så mange pasienter, men hos en lege på samme kontor som ikke tok meg seriøst. Jeg var så utrolig redd. Visste ikke hva jeg ville. Hun orket ikke undersøke meg ordentlig og jeg følte meg utrolig uttrygg!! Det jeg så for meg var at jeg skulle miste 2-3 mnd før brylluppet. Helt idiot i hodet. Men fikk ikke den veiledningen jeg burde fått. Jeg bestemte meg for å ta abort. Jeg ringte selv for å ordne dette med sykehuse og en knapp uke senere var det over....

Følte meg egentlig grei etterpå. LItt forvirret. Men har hatt noen nedturer etterpå...Men det har kommet å gått. tårene har kommet, men gått igjen.. Jeg ble aggressiv, nervøs og forvirra. Skyldte på P pillene jeg fikk etterpå. Var hos legen min i dag å snakket med han. Gikk opp for meg at jeg egentli er i en stor sorgprosses, men har gjemt meg bak bryllupsplanlegging og alt mulig anna tull:( Angrer vell ikke, men det er tøft.

Men det verste er at min samboer som jeg ska gifte meg med ikke vil fortelle dette til familien sin. Jeg fortalte dette til min familie for å ha folk å prate med dette om men han mener at folk ikke har noe med det. Jeg føler de nærmeste bør vite det da det er enklere å få forståelse for at jeg er stille og nedbrutt. De bor langt unna så det er ikke så nøye virker det som han tenker. Prater mye med mamma om dette, hun er god å prate med. han sier bare at jeg må tenke framover å gå videre. Er ikke så enkelt da.

-forvirra-

[Gjest "maria"]

Hei. jeg tok abort for to uker siden og jeg kjenner meg veldig igjen på det du skriver om dårlig informasjon. jeg var veldig usikker om jeg skulle ha eller ta bort.min situasjon så var det usikkert hvor mange uker jeg var og siden jeg nesten hadde tatt et valg om å ta obort (ikke 100% da). jeg nevnte det for min lege og hun mente jeg kunne ta en ultralyd slik at jeg ble mer sikker. legen ordnet med en time til ultralyd. da jeg hadde tatt ultralyd begynte hun å snakke om abort om medikamenter og virkninga av dem. hun ga meg en tablett mens jeg satt der. etter jeg hadde svelget den sa hun at nå var det for sent å stoppe for nu avslutter du graviditeten. jeg skulle bare ha en ultralyd,men ente opp me abort uten noe varsel.

nå har jeg det fryktelig vondt å hater meg selv og alle leger....

jeg gråter nesten hver natt når jeg legger meg og gråter jeg ikke da,så er det om morgenen når jeg våkner. jeg er helt ute av funksjon. gidder ikke noe som helst, bare sove. jeg angrer veldig på den ultralyden. jeg skulle aldri ha dratt dit. men gjort er gjort og jeg må leve med sorgen og tapet hver dag alene.

så til dere som skal gjennom det samme som meg. spør hva som skal skje når du kommer til sykehuset.

.....angrer..........

[Eve Luna]

Alle sorger på sin egen måte.

Det at forloveden din ikek vil fortelle til sin familie, betyr ikke at han ikke sorger. Han har kanskje ikke det behovet for å snakke med andre om det. Han snakker jo om det med deg.

Og jeg kan forstå godt at han ikke vil fortelle det til familien. For dette er noe som folk husker godt og som kanskje vil komme opp i samtaler lenge etter at sorge prosessen er over. Det er ikke sikkert at han ønsker å bli påminnet på det gang på gang.

Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon. Du sorger. Men trenger du å fortelle det til flere enn din egen familie? Du kan snakke med dem om dette og de kan hjelpe deg å komme gjennom det.

[Gjest Stjernedryss]

Hei. jeg tok abort for to uker siden og jeg kjenner meg veldig igjen på det du skriver om dårlig informasjon. jeg var veldig usikker om jeg skulle ha eller ta bort.min situasjon så var det usikkert hvor mange uker jeg var og siden jeg nesten hadde tatt et valg om å ta obort (ikke 100% da). jeg nevnte det for min lege og hun mente jeg kunne ta en ultralyd slik at jeg ble mer sikker. legen ordnet med en time til ultralyd. da jeg hadde tatt ultralyd begynte hun å snakke om abort om medikamenter og virkninga av dem. hun ga meg en tablett mens jeg satt der. etter jeg hadde svelget den sa hun at nå var det for sent å stoppe for nu avslutter du graviditeten. jeg skulle bare ha en ultralyd,men ente opp me abort uten noe varsel.

nå har jeg det fryktelig vondt å hater meg selv og alle leger....

jeg gråter nesten hver natt når jeg legger meg og gråter jeg ikke da,så er det om morgenen når jeg våkner. jeg er helt ute av funksjon. gidder ikke noe som helst, bare sove. jeg angrer veldig på den ultralyden. jeg skulle aldri ha dratt dit. men gjort er gjort og jeg må leve med sorgen og tapet hver dag alene.

så til dere som skal gjennom det samme som meg. spør hva som skal skje når du kommer til sykehuset.

.....angrer..........

Det hørtes fryktelig uprofesjonelt ut av legen. Opplyste hun deg ikke om at det var en abortpille du tok?

[Tusselabb]

Hei. jeg tok abort for to uker siden og jeg kjenner meg veldig igjen på det du skriver om dårlig informasjon. jeg var veldig usikker om jeg skulle ha eller ta bort.min situasjon så var det usikkert hvor mange uker jeg var og siden jeg nesten hadde tatt et valg om å ta obort (ikke 100% da). jeg nevnte det for min lege og hun mente jeg kunne ta en ultralyd slik at jeg ble mer sikker. legen ordnet med en time til ultralyd. da jeg hadde tatt ultralyd begynte hun å snakke om abort om medikamenter og virkninga av dem. hun ga meg en tablett mens jeg satt der. etter jeg hadde svelget den sa hun at nå var det for sent å stoppe for nu avslutter du graviditeten. jeg skulle bare ha en ultralyd,men ente opp me abort uten noe varsel.

nå har jeg det fryktelig vondt å hater meg selv og alle leger....

jeg gråter nesten hver natt når jeg legger meg og gråter jeg ikke da,så er det om morgenen når jeg våkner. jeg er helt ute av funksjon. gidder ikke noe som helst, bare sove. jeg angrer veldig på den ultralyden. jeg skulle aldri ha dratt dit. men gjort er gjort og jeg må leve med sorgen og tapet hver dag alene.

så til dere som skal gjennom det samme som meg. spør hva som skal skje når du kommer til sykehuset.

.....angrer..........

Dette høres rart ut.Ga hun deg pillene så du skulle få se den og så misforsto du og svelget den? Eller ba hun deg ta den? Hvis hun ba deg ta den og du ikke visste hva det var så er det ganske alvorlig.

[Noli]

Til TS: jeg skjønner samboeren din veldig godt. Og jeg synes han bør få velge hva hans familie skal få vite, så kan du velge hva din familie skal få vite. Hvis de bor langt unna er det vel uansett grenser for hvor mye de merker til at du er stille og nedbrutt?

Innlegget er endret iht KGs regler.

-jolie, mod

Endret 19. juli 2009 av jolie

[Carlize]

Hei. jeg tok abort for to uker siden og jeg kjenner meg veldig igjen på det du skriver om dårlig informasjon. jeg var veldig usikker om jeg skulle ha eller ta bort.min situasjon så var det usikkert hvor mange uker jeg var og siden jeg nesten hadde tatt et valg om å ta obort (ikke 100% da). jeg nevnte det for min lege og hun mente jeg kunne ta en ultralyd slik at jeg ble mer sikker. legen ordnet med en time til ultralyd. da jeg hadde tatt ultralyd begynte hun å snakke om abort om medikamenter og virkninga av dem. hun ga meg en tablett mens jeg satt der. etter jeg hadde svelget den sa hun at nå var det for sent å stoppe for nu avslutter du graviditeten. jeg skulle bare ha en ultralyd,men ente opp me abort uten noe varsel.

nå har jeg det fryktelig vondt å hater meg selv og alle leger....

jeg gråter nesten hver natt når jeg legger meg og gråter jeg ikke da,så er det om morgenen når jeg våkner. jeg er helt ute av funksjon. gidder ikke noe som helst, bare sove. jeg angrer veldig på den ultralyden. jeg skulle aldri ha dratt dit. men gjort er gjort og jeg må leve med sorgen og tapet hver dag alene.

så til dere som skal gjennom det samme som meg. spør hva som skal skje når du kommer til sykehuset.

.....angrer..........

Hvis du ikke ble opplyst om at det var en abort-pille du tok FØR du tok den, og det var legen som oppfordret deg til å gjøre det, mener jeg ganske bestemt at du kan, og bør, saksøke henne for feilbehandling! Dette er jo alvorlig og en veldig grov feil å gjøre!.. Sender dere begge over her en stor trøste

[lillemy13]

Jeg tok abort for over et halvt år siden. Er fortsatt i sorg, og skjønner deg så utrolig mye. At forloveden din ikke vil dele dette med sin familie er også forståelig. For min del vet begge's foreldre det, og noen venner av meg som har støttet meg, og en kompis av ham. Jeg har tatt dette mye tyngre enn min forlovede, det er ofte en ulik fordeling av sorg og anger i et forhold. Og derfor også mange par oppløses etter et abort, dessverre. Men sørg, la tiden gå, prat om det, ikke legg lokk på det. Er nå i den måneden hvor jeg kunne blitt mamma, og det er fortsatt utrolig tungt. Det går i bølgedaler. Selv om dette var frivillig, altså ingen tvang meg, (det vanskligste valget jeg har tatt i hele mitt liv, men det var medisinsk anbefalt å ta en abort i tillegg), så har dette vært en kjempetung periode av mitt liv.

Så til deg, TS, det er utrolig trist at du starter ekteskapet med sorgarbeid. Men la ikke dette knekke deg og din kommende manns forhold. Håper dere er to om dette og at du får den støtten du trenger fra din utkårede. Vær åpen om hvordan du har det, ikke vær redd for å gjenta deg selv. Det har jeg gjort en stund nå, og er redd min fyr blir lei av og til, men han har aldri avvist meg når jeg har hatt mine gråtkvalte stunder, eller hjertesukk. Han har forstått at jeg tar dette tyngre enn han, og håper at det går bra med dere fremover