Mer interessert i voksne !

[Gjest Hilde K S]

Min sønn på 7 år liker bedre å prate med foreldrene til unger på hans egen alder. Han har utrolig mye å fortelle dem om Harry Potter og Pokemon, og diverse andre ting ( vikingetiden, universet, han har tema i hopetall ).

Dette kommer ikke av at han får for lite oppmerksomhet fra oss !

Trenger råd her, er det noen som har opplevd det samme og hva gjorde dere ?

Takker på forhånd for tips, håper det kommer noen i denne hete ferietid.

[Gjest Zirine]

Jeg forstår ikke. Synes du dette er et stort problem?

[waco]

Jeg var også sånn som barn.... Likte bedre å diskutere problemstillinger med voksne enn å sparka danka mot en vegg.

[Cita]

Jeg hadde latt han få lov å prate i vei jeg.

Har en nevø, på 9 år som prater og prater i ett sett.

Kommer masse fornuftig fra den kanten. Ting man ikke venter fra en 9 åring. Man kan føre lange samtaler med ham. Morsomt syntes tanta :blunke:

Blir sikkert slitsomt for "modær'n" til tider, men det er en viktig del av utviklingen hans, og han føler føler sikkert at han får bedre "feedback" fra de voksne, enn andre på hans egen alder.

Du har nok en smart liten gutt skal du se.

Bruk ørepropper, og vær stolt av gutten din du

Cita

[Gjest Hilde K S]

Takk for svar !

Kanskje jeg egentlig er mest bekymret for at andre barn skal synes han er en særing og at voksne synes at han er slitsom når han prater i vei.

En grusom tanke at barnet ditt er uutholdelig i andres øyne, ikke sant ?

*sukker*

[SuperNova]

Jeg var også sånn som barn.... Likte bedre å diskutere problemstillinger med voksne enn å sparka danka mot en vegg.

Herregud Hilde, gjør noe med sønnene din før det blir for sent!!

[Marianne]

Han blir nok dessverre ikke så populær blant jevnaldrende kanskje. Min mellomste datter på 7 har to i klassen som er sånn. Og de blir nok dessverre ikke invitert her så masse. Min datter vil ikke for de er jo ikke med henne likevel de er jo bare med meg. Og jeg skal nok og være så ærlig å si at jeg liker det ikke ¨så veldig godt jeg heller. Når jeg kommer hjem fra jobb og skal lage middag og har masse å gjøre er det ikke ofte det passer og ha andre unger som vedheng uansett hva jeg gjør. Når de på besøk kan jo ikke ungene være ute eller gjøre noe særlig i det hele tatt for jeg må være der. Og jeg får dermed ikke gjort noe.

[Gjest Hilde K S]

På foreldresamtaler har det aldri kommet fram at han ikke er populær, takk og lov.

Han er alltid sammen med noen når vi henter han på sfo. Det er bare det at han LIKER voksne bedre enn barn og det bekymrer meg litt.

Han har venner som liker han og jeg har spurt voksne der han har vært på besøk hvordan det har gått. Jeg har sagt til han på forhånd når han skal på besøk at det er barnet han er på besø hos og ikke de voksne i huset.

Og jeg er enig med deg Marianne, jeg synes heller ikke det er morsomt når barn er på besøk hos oss og de foretrekker å sitte i sofaen sammen med oss voksne.

Og Waco ; kan du huske HVORFOR det var mer interessant å snakke med de voksne ?

[Gjest La Guapa]

Jeg har også flere venninner med barn som ditt.

Helt ærlig så synes jeg det er litt slitsomt.

Når de er på besøk sitter de "oppå" oss voksne og underholder.

Jeg synes det er topp å snakke med dem en stund, men det er begrensninger for hvor lenge voksne som sjelden møtes orker å diskutere Pokèmon og Hulken.

Når vi endelig får dreid samtalen inn på mer voksne tema blir vi ustanselig avbrutt med "hvem er det?""hvorfor sa han det?""kjenner jeg han?".

Vi prøver ofte å sende dem ut en tur eller på rommet sammen med vår datter etter en stund, men enkelte unger nekter og foreldrene lar dem sitte.

Resultatet er at en ikke har fått snakket om annet enn Tusenfryd og barneTV i løpet av besøket.

Trist at ikke foreldrene ser dette selv.

Jeg sier ikke at dette gjelder ditt barn.Og jeg elsker ungene til vennene våre.Men jeg er glad i vennene våre også og vill gjerne få muligheten til litt voksen-prat når vi treffes.

La Guapa :D

[Gjest Hilde K S]

Nei, han går helt fint an å sende på rommet eller ut og leke når vi har besøk eller er på besøk. Det er ikke slik at han skal sitte oppå de voksne, mer den typen som snakker med de voksne FØRST og så leker med barna. Feks når naboen er ute tar han gjerne en tur bort og forteller om det som skjer i livet hans.

Grunnen til at jeg spør om råd her er rett og slett at en person svarer han kvasst og avvisende og han blir lei seg for dette.

Og forresten, så ba jeg ikke om bekreftelse på at min sønn er slitsom, jeg ba om råd for hva jeg kan gjøre med det !

[Gjest Zirine]

Grunnen til at jeg spør om råd her er rett og slett at en person svarer han kvasst og avvisende og han blir lei seg for dette.

Jo, men er det ikke greit at sønnen din erfarer dette da? At ikke alle er like interessert i å høre på alt han har å fortelle. Er det ikke greit at han erfarer at han ikke alltid kan være i sentrum og at alt han har å fortelle ikke er å betrakte som en verdensnyhet for alle? Om han blir lei seg får nå så være - kanskje han blir LITT mer kritisk i forhold til hva han sier, og ikke minst NÅR. At han, på sikt, kan lære å vurdere sånt?

Jeg vet ikke ...

[Junebug]

Jeg har ikke barn selv, men synes sønnen din høres smart og veloppdragen ut. Og fra det du skriver, høres han ikke ut som en særing heller:

Nei' date=' han går helt fint an å sende på rommet eller ut og leke når vi har besøk eller er på besøk. Det er ikke slik at han skal sitte oppå de voksne, mer den typen som snakker med de voksne FØRST og så leker med barna. Feks når naboen er ute tar han gjerne en tur bort og forteller om det som skjer i livet hans.[/quote']

Hadde jeg vært på besøk hos dere, hadde jeg ikke reagert negativt på dette!

Må ellers si meg enig med Zirine, en gang må man dessverre lære at ikke alle er like interessert i en og at noen svarer en kvasst og er avvisende.

[Gjest Hilde K S]

Men det gjør jo så VONDT når gutten min er lei seg !

Hilsen Hilde som først NÅ skjønner hva problemet er ; nemlig en mors såre følelser for lillegutten som skal oppdage verden og kommer til å bli såret så mange, mange ganger.....

Og Zirine ; han er ikke vant til å være verdens sentrum. Han har tre søsken og klarer helt fint å forholde seg til å vente på tur, både hjemme og på skolen.

Å vurdere hva en sier og ikke sier for en syvåring begrenser seg til å vite om hva som er lov og si og hva som ikke er lov å si. Feks kalle andre stygge ting og slikt. Tror ikke han er stor nok til å bli kritisk til hva han sier i forhold til å forstå hva som er interessant for voksne og hva som er interessant for barn. Dersom barn ikke skal få fortelle om det de er interessert i ville vel barndommen bli kjedelig. Ser for meg ; "I dag leste jeg i Dagbladet at " fra barn i tidlig skolealder.

Tror nok jeg kanskje er den som blir mest såret på hans vegne når en voksen ikke klarer å forholde seg rolig til et barn. Det går an å si på en rolig måte at man ikke har tid til å prate akkurat nå, istedet for å si "ikke mas", og slike ting.

Synes jeg da.

[Gjest Zirine]

Ja, det er klart. Vi alle burde kunne forholde oss til barn på en rolig og hyggelig måte, jeg er jo enig i det. Jeg skjønner også godt at du blir lei deg, jeg liker heller ikke å se mine jenter bli skuffet, lei seg eller at de gråter.

Men jeg tenker: verden er nå engang ikke slik at barna til enhver tid møter hyggelige voksne, snille voksne, høflige voksne. Om han får en sur tilbakemelding, et krast svar, en avvisning så gjør det da ingenting? Han har en sunn og fin familie, han har det bra på skolen og har venner, han har mye godt i bunnen som han tar med seg når han skal ut å gjøre erfaringer - han takler dette vettu, selv om han er trist nå. Vi lever ikke i en perfekt verden og noe av det med å gå fra barn, til ungdom, til voksen handler også om å lære å forholde seg til alt dette "uperfekte", uten å bryte sammen. Selvtillit og tro på seg selv får man ikke bare i medvind.

[Gjest Hilde K S]

Åkei då ! :D

[Gjest Zirine]

Du får bare håpe han blir glad i å skrive - man kan få ut mye svada på den måten

[Gjest Hilde K S]

Hva ? :o

du kaller vel ikke Pokemon for svada ?

*Løper rett til Picachu og sladrer*

[Gjest Zirine]

Jeg har ei - hun på snart 10 - som prater no så helt for jævlig. Og det har hun IKKE fra meg ass - prøv deg ikke Vel, uansett - hun har sett Harry Potter filmen hundre ganger, og hver gang hun ser den så kommer hun til meg med en ny fortolkning av filmen. Hva de tenkte, hva de gjorde og hva de så. Det høres kanskje ikke så ille ut, men hun har fullstendig munndiare i perioder og hun snakker om alt - SAMTIDIG. Jeg holder på å bli sprø. Det hender at jeg rett og slett bare må sende henne bort slik at hun kan plage noen andre Be henne ringe onkel f.eks

[Gjest Hilde K S]

Min kjære lille sønn har også sett HP hundre ganger. Det han er mest opptatt av er hvordan de har fått til scenene, hva som er lagd av isopor og gips. Hvordan har de laget basillisken mamma ?

Må forklare underveis, for han får ikke lov til å se den alene. Dette inbefatter at jeg også har sett filmen en del ganger...*Sukk*

Og hvorfor gjorde han det der ?

Sannsynligvis er han litt for liten til å se disse filmene, men etter noen månders mas har de blitt innkjøpt på dvd. ( Dårlig mor )

Min sønn HAR pratingen fra meg.... :D

[Gjest lilletroll]

HILDE: Jeg synes du høres ut som en FLOTT mor jeg, og at du har en sønn som er meget intelligent for alderen! Kanskje det er derfor han tyr til voksne? Fordi han er veldig intelligent for alderen mener jeg. Og du.....SELVFØLGELIG skal du bli sår på hans vegne!!! Det er en mors lodd i livet det!! :-?