Mer interessert i voksne !

[Gjest Coolaid]

Utifra det helhetsbilde du beskriver så kan jeg ikke tenke meg at noe er galt. Noen snakker mye med voksne og andre er stikk motsatt. Så lenge han fungerer normalt i samvær med andre barn, og er sosial, har venner som han tar kontaktmed er det ingenting å frykte. Barn er jo litt som oss voksne. Noen av oss er alltid sammen med andre, mens andre igjen har et mindre behov for sosial omgang.

[Gjest Hilde K S]

Takk for det, Blåmann og Lilletroll !

Har hatt besøk av jevnaldrene nå i to dager og det gikk aldeles utmerket.

Tror kanskje han tar kontakt med voksne rett og slett fordi han kjenner dem ? Slik vi voksne gjør ?

Har i allefall vært fint å få noen synspunkter her inne, nå er jeg ferdig tenkt og ikke så veldig bekymret lenger ( finner stadig nye og problematiserte problemstillinger ).

[Gjest Tristessa]

Var veldig veslevoksen selv som barn, kanskje fordi foreldrene mine ikke låste meg inn med Donald Duck når de fikk besøk. Rikitgnok ble det et problem, ettersom jeg kanskje ikke kommuniserte så veldig bra med andre, gjerne litt yngre barn. Synes fremdeles det er vanskelig å snakke med barn og andre som er noen år yngre enn meg. Merker at jeg blir lett sjarmert av veslevoksne barn, og vet ikke om det er et så stort problem. Jeg har i det minste ikke problemer med å snakke med eldre mennesker, noe jeg føler mange jenter på min alder har (da særlig menn).

[Gjest Pjusk]

Du er jo ganske søt da, Hilde K S!

Jeg synes sønnen din høres ut som en gutt jeg godt kunne tenkt meg som kamerat til min sønn. Synes det er morsomt når de gjerne vil dele litt av sin eventyrlige verden og det er ikke minst en god egenskap!!

Du sier han ikke har problemer med å få jevnaldrende venner, sitter ikke på de voksne som en igle osv. og jeg tror derfor - som flere andre her - at alt er heeelt normalt.

Guttungen din bobler nok over av kunnskap og spørsmål han bare mååå dele!

Sønnen min på seks har et par kamerater jeg liksom må dra ordene ut av og det synes jeg faktisk er mye verre enn de som svinser rundt meg på kjøkkenet.

[Gjest Hilde K S]

Godt å få litt støtte fra deg også Pjusk !

De andre naboene liker han godt ( har jo sagt til dem at de bare må sende han avgårde å leke dersom han blir for masete ) nettop av den grunn at han sier hei når han ser de og smiler mye.

Men jeg Må jo bare bekymre meg litt. Tror jeg har bekymret meg for det aller meste fra den dagen jeg fikk barn jeg.

Særlig for deres sosiale utvikling. Tenk om noe skulle gå fryktelig galt ?

Barna våre har noen som kommer innom og bare sitter på en stol og venter på at de voksne skal ta kontakt med dem. Og VIL ikke leke med barna i huset. Det er litt rart. Har mange ganger spurt hva som har skjedd og de sier de bare vil sitte i ro litt. Normalt det også kanskje ?

Har bare to slike husvenner da.

Tristessa ; mange barn er vanskelige å snakke med, særlig de som ikke svarer annet enn ja og nei og vet ikke. DA er det i allefall bedre med barn som svarer og maser litt !

[Gjest Pjusk]

Det slår meg plutselig at min seksåringen er litt lik sønnen din! Ikke på helt samme måte, men til en viss grad. Han er så glad i å jobbe sammen med voksne og delta i ... hva skal jeg kalle det... "prosjekter". Dette vet jo mine nærmeste og faren/moren min ringer noen ganger og sier at nå må PluttiPlott'en komme og hjelpe til for ellers blir de aldri ferdige med snekringen/hagearbeidet osv. Da får han en litt alvorlig mine, finner frem snekkerbelte og verktøykassa si eller hageutstyret, og er veldig stolt/forventningsfull.

På jobben til faren min er det f.eks. verdens fineste juletrefest hvert år. Og det er veldig stas! Men mest stas er det når festen er slutt, for da kan han være med på å rydde sammen bord, stoler osv. med de voksne...

[Gjest Hilde K S]

JA, barn åleier å like alt det som voksne gjør, særlig dersom det høres ut som om barnet er helt uunnværlig !

"Lurte" min sønn til å skjære agurk, tomat og paprika til salat her en gang. Deretter ble han høytidelig kåret til verdens beste akurk og tomatskjærer. Nå bare sier jeg ; " Skulle hatt tak i en som er sabla god på grønnsakkutting. Spesielt på agurker..." Samtidig ser jeg litt tenkende ut i luften mens han tripper ;" Det er jo meg det mamma, nå tuller du"

Og vips så er agurk og tomat skjært opp

[Gjest Tristessa]

Han høres ut som en sjarmerende og artig fyr, Hilde. Tror nødig du skal bekymre deg så veldig. Snakker han kav bergensk på toppen av det hele?

[Gjest Hilde K S]

Han har gått i barnehage i byens beste strøk så han snakker kav bergenser, med litt finere sleng som jeg og ikke istedet for eg og ikkje.

Alle tre barna våre snakker bergenser til tross for to nordlendingsforeldre. Minstemann på to har begynt å øve på skarre rène.

Ikke farrrrrrlig sier han.

Slekta nordpå synes dette er rasende festlig. Jaja.

[Gjest celine]

Var selv slik som barn, og grunnen var nok de svarene jeg fikk av de voksne, ikke noe barnslig tull, men ordentlige svar bunnet i virkeligheten. Jeg fikk også nok oppmerksomhet av mine foreldre, elsket også å være med på store avgjørelser.

Noen er sånn og andre er slik, og sånn er det bare :D

[Gjest Tristessa]

Så utrolig søtt! :D Elsker unger som snakker bergensk av diverse grunner. Minner meg om da jeg var liten og besøkte farfar og farmor.

[Gjest Hilde K S]

Celine ; da er du heldig for vi som er voksne i dag var nok ikke like innlemmet i de voksnes verden eller fikk svar på alle spørsmål da vi var unger.

Vi har sånne faktabøker og leksikon for å kunne svare ungene på alt det de lurer på. Min sønn kom i spørrealderen da han var tre år. Trodde det skulle gå over når han var fire jeg da, men han spør og graver enda. Kanskje like greit, frisker opp almennkunnskapen min !

Tristessa ; du synes det er søtt fordi du er bergenser i eksil !