hva skjer med verden?

[Gjest Mie :)]

sikkert ikke første gangen dette har kommet opp men jeg føler liksom for å poste det (UNNSKYLD FOR LANG OG ROTETE INNLEGG! )

er det bare jeg som synes det er trist hvor innmari fokusert samfunnet har blitt på hva som er "sunt" og "ikke sunt", hvor viktig det er å ha et balansert kosthold med mye trening, slanking og KALORIER?

herregud. du ser overskrifter OVERALT om slanking, maten du blir slank av, hvordan forbrenne mest fett osv på internett og i alle mulige blader. på tv er det akkurat det samme. vi blir jo bombadert og det er umulig og ikke bli sugd inn i det?

omtrent alle her inne har peiling på hvor mange kalorier de får i seg og hva det daglige kaloribehovet er. har det alltid vært sånn? har alle peiling? eller er det de siste årene det har blitt sånn? jeg kan ivertfall ikke husket at det var så ille for noen år tilbake.. nå lurer jeg på om alle går rundt å vet sånne ting.

kanskje det er fordi jeg bare er 17 at jeg ikke har merket det?

de to siste årene har jeg blitt fokusert på all denne dritten. jeg var veldig overvektig fordi jeg spiste for mye. jeg tenkte aldri noe særlig over det untatt at jeg visste at jeg spiste for mye sjokolade. så jeg begynte å spise sunnere og da snakker vi bare om helt sunne og normale valg som å ikke spise potetgull og sjokolade hver dag og heller spise middag hjemme istedet for mcdonalds. så fikk jeg blod på tann og utviklet bulimi. etter det var det kaloritelling hvor jeg utvilket anoreksi, gikk drastisk ned i vekt og ble innlagt flere ganger.

nå jeg tror jeg at jeg er så frisk som jeg kan bli, for kalorier klarer jeg ikke slutte telle. er ganske avslappet når det gjelder mat, men jeg vet nøyaktig hvor mye jeg spiser og bruker unnskyldningen til meg selv at det er fordi jeg må passe på å spise nok for å ikke gå ned i vekt (noe som såvidt stemmer) men det er jo pga kontrollen osv jeg MÅ ha. det blir bedre og bedre med tid, men jeg tror aldri jeg kommer til å bli HELT frisk. men hva er det å være "frisk" nå for tiden da...

er det rart at vi blir så tdg hysteriske? er mange som misbruker sider som dette, og det er UTROLIG mange med spiseforstyrrelser her, mange er kanskje ikke klar over det selv. det er selvfølgelig ikke bare dette forumet, men omtrent alle andre sider.

det går en grense på hva som er "normalt" når det gjelder fokus på mat, kosthold og trening. det er ikke om å gjøre å spise minst, trene mest og spise sunnest til alle mulige tider. hvorfor er det nødvendig og vite hvor mye andre trener og hvor mange kalorier vi spiser? nå har jeg til og med sett 11 åringer med en normal vekt som fokuserer og spiser som om hun trenger å gå ned..

det er mange som trenger å slanke seg, og trenger å tenke litt kalorier og trening. men hallo, har du trivselsvekten så trenger du ikke det. og det er nettopp det som er problemet. alt fokuset i mediet gjør at de som ikke trenger å gå ned i vekt osv blir for fokusert på det og til og med tror de må slanke seg eller skjerpe seg med trening og kostholdet. det er kanskje fordi jeg har fått en spiseforstyrrelse at jeg merker det nå, men er det noen som skjenner seg igjen?

kan hende jeg overdriver, men snart er vell hele verden spiseforstyrret....

[LamaLover]

Det er AKKURAT som om jeg skulle sakt det selv. Er helt enig i alt du sier, og synes ikke du overreagerer - du setter bare fokus på ting mange helt sikkert ikke tenker stort på. Jeg har selv hatt spiseforstyrrelser og prøver så godt jeg kan å få tilbake det tidligere forholdet jeg hadde til mat. Jeg ønsker å komme tilbake til den tiden da jeg ikke engang visste hva en kalori var. Den tiden hvor jeg ikke følte at jeg gjorde noe feil dersom jeg ikke spiste til "korrekte" tider eller hvis jeg ikke spiste så så mye proteiner og "riktig" fett.

Men hvor lett er det vel å komme tilbake til den bekymringsfrie tankegangen når man heele tiden blir påminnet "kostholdstabbene" man gjør, hvor mange kalorier det er i en skive brød fra Bakern i forhold til en fra Pågen, hvor mange sukkerbiter det er i en go'morgen og hvor mange minutter sex man må ha for å forbrenne et kyllingbryst. Spør du meg er det helt sykt..

Media, og spesiellt slike sider, oppfører seg som om hele befolkningen snart er på vei til å stryke med av overvekt. Er det virkelig viktig å vite hvilken frukt som inneholder mest fiber og hvilken sjokolade som inneholder minst fett?

Man spiser faen meg ikke sjolade for å unngå mest mulig fett, og man skal IKKE ha dårlig samvittighet for at man valgte å spise en banan istede for ei pære!

Det er faktisk ikke så mange overvektige her ute som trenger å slanke seg i forhold til hvor mange artikler som skrives om hvordan man mest effektivt går ned i vekt.

Jeg tør vedde på at en stoor andel av de som leser og følger alle rådene for å spare kalorier og forbrenne mest fett faktisk er normalvektige og ikke trenger å følge slike tips. Men likevel virker det som om mange (deriblant meg) følger dem nesten til punkt og prikke.

Noe av det som irriterer meg mest er når folk ikke kan være med på vennekvelder, kinobesøk og familiemiddager fordi de skal på trening. Når en tenker seg om så vitner det bare om en ekstrem selvfokusering.

Hvordan klarte folk seg før i tiden da det ikke fantes helsestudioer og kaloritabeller?

Bestemors vafler eller en gåtur i vårsola har blitt til kalorier inntatt eller kalorier forbrent..

Mitt beste råd: tenk som et barn!

(skål for et enda mer rotete innlegg;) )

[Inx]

Tja, trening og kosthold er i vinden for tiden. Generelt sett synes jeg det er bra, særlig dersom det faktisk medfører at flere folk slutter å røyke, spiser mer variert og driver med fysisk fostring.

Alt med måte selvsagt.

[Chanel.No5]

Enig her, det er godt at god helse er i fokus, men det hele blir vridd om og vi får inntrykk om at hele verden bør endre alt de gjør/spiser osv. for å se bra ut og ikke for å oppnå god helse og ett godt liv..

Endret 6. mai 2009 av Lotte27

[Gjest Papirkurven]

Hvis noen hadde spurt meg hvor mange kalorier det er i middagen min, tror jeg jeg hadde ledd. Har aldri vært opptatt av å telle kalorier, veie mat eller måle livlinje. Jeg vet at jeg er overvektig, men ikke alvorlig og jeg gidder rett og slett ikke å gå på kurs for å lære meg å ikke kose meg med maten.

Jeg er voksen og jeg spiser det jeg har lyst på når jeg har lyst på det.

Da jeg flytta på hybel, gikk jeg fra mye god hjemmelaga mat inkl. en del poser og sauser, til kyllingfilet og stekt potet. Begynte å sykle på skolen også. Gikk ned 2 str på 2 mnd!

Nå er jeg intolerant mot det meste og det gjør det ekstremt vanskelig å ha et stabilt, "sunt" og fullverdig kosthold uten å bruke all penger, tid og energi på mat. Jeg vet at kostholdet mitt suger og at kroppen min sikkert ville vunnet mye på en endring, men jeg tar det litt av gangen.

Jeg blir nesten lei meg når folk skriker opp om at de 20 grammene med sjokolade de "tillater seg" bare hadde 60% kakao, at kjøttkaken var 20 gram for stor, at poteten hadde kokt 1/2 minutt for lenge og at de bare har gåt 9700 skritt i dag. Det kan da umulig gi noe bedre liv enn å nyte maten sin og gjøre de tingene man liker?

Ja, man kan kutte ned til 1 pose potetgull og 1 brus i uka, man trenger ikke sjokolade som mellommåltid hver gang og 1 eple mer i uka skader ingen. Men som sagt, så må det vel bli slitsomt i lengden å måtte gå rundt med vekt og kalkulator i lomma for å finne ut om man kan tillate seg en kjeks på besøk?

[Gjest Mie :)]

Hvis noen hadde spurt meg hvor mange kalorier det er i middagen min, tror jeg jeg hadde ledd. Har aldri vært opptatt av å telle kalorier, veie mat eller måle livlinje. Jeg vet at jeg er overvektig, men ikke alvorlig og jeg gidder rett og slett ikke å gå på kurs for å lære meg å ikke kose meg med maten.

Jeg er voksen og jeg spiser det jeg har lyst på når jeg har lyst på det.

Da jeg flytta på hybel, gikk jeg fra mye god hjemmelaga mat inkl. en del poser og sauser, til kyllingfilet og stekt potet. Begynte å sykle på skolen også. Gikk ned 2 str på 2 mnd!

Nå er jeg intolerant mot det meste og det gjør det ekstremt vanskelig å ha et stabilt, "sunt" og fullverdig kosthold uten å bruke all penger, tid og energi på mat. Jeg vet at kostholdet mitt suger og at kroppen min sikkert ville vunnet mye på en endring, men jeg tar det litt av gangen.

Jeg blir nesten lei meg når folk skriker opp om at de 20 grammene med sjokolade de "tillater seg" bare hadde 60% kakao, at kjøttkaken var 20 gram for stor, at poteten hadde kokt 1/2 minutt for lenge og at de bare har gåt 9700 skritt i dag. Det kan da umulig gi noe bedre liv enn å nyte maten sin og gjøre de tingene man liker?

Ja, man kan kutte ned til 1 pose potetgull og 1 brus i uka, man trenger ikke sjokolade som mellommåltid hver gang og 1 eple mer i uka skader ingen. Men som sagt, så må det vel bli slitsomt i lengden å måtte gå rundt med vekt og kalkulator i lomma for å finne ut om man kan tillate seg en kjeks på besøk?

bra at det er noen som tenker sånn! du skal være glad du ikke teller kalorier og alt det tullet, for ja. det ER slitsomt å rundt og tenke, telle, planlegge og freake ut med alt..

men som det er med meg, når jeg først begynte med det ble jeg opphengt. og som jeg sa så er det så og si umulig (for meg ivertfall) å klare å slutte med det med alle overskrifter og tullet i media. og jeg synes det er trist å se hvordan alle er opphengt i det også, spesielt de som lures til å tro de må slanke seg osv.

jeg vil selv ha et bra og sunt kosthold men det finnes grenser. man kan klare det uten manisk trening, planlegging og telling av kalorier. hadde jeg klart det hadde jeg vært overlykkelig! alt man trenger er sunn fornuft, noe som man jeg ivertfall ikke ser så ofte rundt omkring..

jeg savner den tiden hvor jeg ikke visste hva kalorier var engang.

[Agurk]

Jeg har aldri tellt kalorier, det gidder jeg rett og slett ikke, men jeg spiser jevnt over sunt, og jeg liker at kroppen min er slank. Ser ikke noe galt i å ville ha en flott kropp. Overvekt er ikke bra, og de aller fleste som er overvektig er vel innerst inne ikke fornøyd med kroppen sin, selvom de later som på utsiden.

For all del, overdreven fokus i media er IKKE bra, men noen ganger føler jeg at slanke, veltrente eller tynne mennesker som spiser sunt og IKKE propper i seg sjokolade hver dag blir uglesett her inne. Misunnelse til de som har selvkontroll kanskje?

[venus_]

Denne tråden gjorde at jeg fikk lyst til å dele dette blogginnlegget.

[Gjest Papirkurven]

Denne tråden gjorde at jeg fikk lyst til å dele dette blogginnlegget.

Ufattelig bra! De sitatene nederst var MTE!!

[LamaLover]

Mange forveksler kanskje å spise sunt nok med å spise så sunt som mulig?

Det er dette med impulsivitet ang mat jeg tror er viktig. At man ikke alltid må planlegge hva og når man skal spise.

[Annikken]

Denne kommentaren fra Kristine Webers innlegg det ble linket til setter fingeren på nåla (eller hva det heter ):

"Jeg har funnet ut i det siste at kroppen jeg har strebet etter i så mange år, faktisk er kroppen til en fitnessutøver. Det har aldri falt meg inn at de kun er så deffet når de skal være i konkurransefom. Og de fleste får sug, blir trøtte, sure og apatiske, øker ikke i styrke, og er rett og slett utslitte på slutten av en diett. Jeg har mer eller mindre levd på diett i 3-4 år, og det er ikke rart at jeg ALDRI kommer til hektene. Selv om disse dumme tankene fremdeles er kraftig tilstedet, er jeg nødt til å prøve å fokusere på at en slik kropp er ikke sunt å ha hele året. Om det hadde vært sunt og lettvint å beholde fitnesskroppen, så ville jo ingen ha behøvd å gå på diett før en konkurranse."

Jeg må også bare si at jeg synes at ingen burde gå i helsestudio og fokusere på trening og kosthold før de er passert 20 år. Før dette har de fleste høy forbrenning, og de bør fokusere på utdanning og ta vare på det sosiale livet sitt før de fordyper seg ned i kaloritelling. Lagidrett og slikt er heller ideelt når man er ung.

Jeg synes det er så trist med unge mennesker som tror de er for tykke og ikke trener hardt nok eller slanker seg nok fordi de ser alle disse tynne menneskene i media. Man trenger ikke FLERE bekymringer når man er ung!

Selvtilliten kommer ikke automatisk med drømmekroppen heller. Jeg så et videoklipp av Evangeline Lily der hun klaget over at hendene hennes var så utrolig stygge, og at den venstre hånda var større enn den høyre (!!!) så alle har vi noe vi ikke liker uansett hvordan vi ser ut. Selvtillit kommer med årene, ikke av hvordan vi ser ut!

Endret 8. mai 2009 av Annikken