Kommer ikke overens med jenter...

[Gjest heidrun]

Ts: Er fobien like stor når du treffer jenter enkeltvis, eller er det det samme som når du skal infiltrere ei jentegruppe? Det siste kan være veldig vanskelig, men jeg tror ikke at det har så mye med kjønnet å gjøre.

Jeg kommer stort sett godt overens med alle. Unntaket er kjerringjenter i flokk. Da blir man gjerne sittende og lytte til gryteklut-diskusjoner istedenfor å styre samtalen over på noe mer interessant. Man må jo være litt ydmyk når man kommer inn i ei gruppe.

Ellers merker jeg kom bedre overens med fyrer da jeg var singel for da kunne jeg spille på flørten. I min nye, kyske partilværelse er det like lett å snakke med gutter og jenter. Det er den felles interessen som er avgjørende.

[Gjest Gjest]

Jeg liker de fleste av min manns venner og min mann liker mine venninner - men, vi holder oss litt unna hverandres venner, rett og slett fordi vi har ikke det største interessegrunnlaget.

De få gangene hans venner sitter og venter på min mann "underholder" jeg, men jeg er glad når min mann dukker opp og jeg kan slippe vertinnerollen. Rett og slett fordi samtalegrunnlaget blir anstrengt.

...

En av min manns venner er gift med ei som nok er jentefobiker. Jeg merker hvordan hun trekker seg vekk fra andre kvinner og knør seg inn i manneflokker når vi har sammenkomster.

Mennene liker ikke dette. Så fort hun forlater mannesnakk-gruppen slapper mennene mer av.

Et par av mennene i vår faste sammenkomstgruppe ser rett og slett surt på henne når hun rigger seg til i deres gruppe.

Hun er et utskudd, rett og slett.

Så ender hun opp i en av kvinnegruppene. Da sitter hun og ser på oss med et "apartheidblikk". Akkurat som negerne var stemplet dumme stempler hun sine med-kvinner som dumme.

Rart dette - vi har lov til å si at kvinner er både sånn og slik - men, vi har ikke lov til å si det samme om menn fra en annen kultur...

Jeg synes dette høres veldig trist ut. Jentegrupper og guttegrupper når man har sammenkomster? Dette er virkelig en helt annen verden enn den jeg kommer fra, og er en del av den verden som gjør at jeg tidligere også var en jentefobiker. Jeg og mannen min har mange felles venner, og når vi er sammen er vi alle like mye i snakk med hverandre, jenter som gutter. (dog er ikke dette fotballgutter noen av dem, mennene her liker heller ikke å snakke stort om fotball). Jeg storkoser med med hans kompiser og han sitter gjerne å snakker lenge med mine venninner. Vi er rett og slett en skikkelig sammensveiset gjeng.

Det å se på ei jente som et utskudd fordi hun setter seg med guttene er holdninger som gjør at mange jenter ikke liker andre jenter til å begynne med. Og menn som ikke klarer å slappe av med ei jente? Jeg startet dette svaret med den hensikt å ikke være krass, men jeg kjenner at dess mer jeg skriver dess større trang får jeg til å være krass...

Ok, over til det mer generelle temaet her.

Hvorfor noen jenter ikke kommer så lett overens med andre jenter? Jeg var slik selv lenge, hadde ingen jentevenner og ble blandt gutta regnet som en av gutta (ingen flørting på gang, og var ikke kjæreste med noen av dem noen gang). Vi hadde det veldig koselig sammen og jeg var automatisk invitert med på alt de foretok seg. Dette gjorde selvsagt at jeg lære lettere å snakke med gutter enn jenter, for ja det er en annerledes måte å snakke på i mange tilfeller. I tilleg var det svært få jenter der jeg kom fra som jeg egentlig hadde noe til felles med.

Når jeg flytta til en større by og begynte på utdanningen var jeg i et kull med 30 andre jenter. Her er det mange koselige jenter, og mange jenter jeg helt fint kan snakke med. Men det er enda bare to av disse jentene jeg faktisk har blitt venn med, og som jeg øsnker å tilbringe tid sammen med.

Dette viser for meg at jeg generellt ikke har så mye til felles med de fleste jenter. Disse jentene jeg snakker om er ikke av den baksnakkede eller den superfeminine etc. typen jenter, men likevel har jeg ikke så mye til felles med dem. Ikke ser de på den type filmer jeg gjør, hører på msikken jeg gjør, leser samme bøkene som jeg gjør, liker samme utestedene som jeg gjør etc. så det å komme i kontakt med dem er litt vanskelig fordi alle disse tingene er ofte de ovefladiseke småsnakk greiene som gjør at man kan bli bedre kjennt og komme ner til de mer dypptliggende personene. Jeg fant dog to jenter som jeg ble veldig godt kjennt med til tross for at vi ikke hadde disse tingene felles. Hun ene er den beste vennen jeg noen sinne har hatt og jeg har en nærhet til henne som jeg heller ikke har hatt til andre venner.

Det handler altså ikke om at jeg missliker jenter sånn rent generellt, bare det at jeg har lite til felles med størstedelen av dem og det da er langt vanskeligere å komme innpå dem, fordi man ikke har noe felles å snakke om sånn i startfasen. De få guttene i klassen derimot har jeg mye felles å snakke om med, og lunchene med en gutt fører med seg mer innbringende samaler for min del

Til deg som var på utdrikningslag. Jeg ville bare nevne at jeg så et utdrikningslag her i helga hvor alle jentene var drita og det så ut som om de hadde det fantastisk kjekkt sammen på dansegulvet på byen. Det finnes mange jenter som ikke bare snakker om service og babyer (deriblandt min gravide bestevenninne som snart skal gifte seg), og om man fortsetter å generellt holde avstand fra jenter så går man nok glipp av et par fantastiske jenter som man kunne hatt mye til felles med.

[Gjest Lancelotte]

Ts: Er fobien like stor når du treffer jenter enkeltvis, eller er det det samme som når du skal infiltrere ei jentegruppe? Det siste kan være veldig vanskelig, men jeg tror ikke at det har så mye med kjønnet å gjøre.

Jeg kommer stort sett godt overens med alle. Unntaket er kjerringjenter i flokk. Da blir man gjerne sittende og lytte til gryteklut-diskusjoner istedenfor å styre samtalen over på noe mer interessant. Man må jo være litt ydmyk når man kommer inn i ei gruppe.

Ellers merker jeg kom bedre overens med fyrer da jeg var singel for da kunne jeg spille på flørten. I min nye, kyske partilværelse er det like lett å snakke med gutter og jenter. Det er den felles interessen som er avgjørende.

Den er vel ikke like stor når jeg møter jenter enkeltvis, men det er likevel vanskelig å holde en samtale, så det er vanskelig å få seg nye venninner.

Noe gjør jeg sikkert galt, kanskje jeg virker for reservert, men jeg prøver i alle fall

Skulle ønske jeg kunne slappe like godt av når jeg snakker med jenter, hadde vel fått en annen respons av dem også da;)

Men det bunner å grunner i ting som har skjedd opp i gjennom barndommen, så får vel ta tiden til hjelp.

[Tintin]

Tja, jeg er vel kanskje litt sånn som TS beskriver det, men har en del venninner også. Det er vel heller det at jeg til tider blir lei av at det skal være en del drama og sladder med noen jenter. Og også baksnakking. Dette er ting jeg klarer meg fint foruten. Sånn sett slipper man vel mye av det med gutter, og det er vel derfor noen fryser til når det kommer jenter.

Ikke for å sette folk i bås, men det er noen spesielle typer jenter som jeg ikke klarer å slappe av rundt, altså ikke alle.

[Gjest Gjest]

hva er det dere prater med disse menne om som dere ikke kan prate med damer om??? Den skjønner jeg ikke...

Har en dame på jobben som "prater" mest med mennene, men det er nå mest at hun ler av det de sier og kommer med små kjedelige innslag....

Skjønner ikke greia.... dere er jo damer selv, føler dere at dere er så grusomt kjedelige og baksnakkende og så skjerer andre damer over samme kam eller?

Tror dere seriøst at damer er ikke en homogen gruppe?

Til nå har jeg bare funnet ei jente jeg noen gang har kunnet snakket med filmer og serier om feks. Mange av jentene rundt meg diskuterer gjerne ungkaren/Paradise hotel/Hotel sesar etc. Jeg snakker gjerne om siste episode av The Wire, Dexter, Supernatural, True Blod, Dollhouse etc. Jeg er selv filmfanatiker og livet mitt består mye i å dyrke denne interessen og jeg finner få jenter som jeg kan diskutere film med, mens 80% av gutter har sett de filmene jeg snakker om feks. Videre spiller jeg en del PC/konsollspill og dette er også noe jeg ikke kan snakke med noen jenter om, men igjen noe jeg kan snakke med 80% av guttene om.

Jeg skjærer på ingen måte alle kvinner over en kam, men det handler mye om interesser. De jentevennene jeg har er fantastiske jenter som virkelig har beriket livet mitt, og jeg ser virkelig verdien av å ha venner av samme kjønn, fordi man da kan komme inn på tema som mannfolk bare ikke kan skjønne. Men rundt lunchbordet er det få samtaleemner som jentene snakker om som jeg har noe å kommentere på, da hører jeg heller på feks teknologisnakket til mannfolka så kan jeg kanskje plukke opp noen lure tips, heller enn å høre på hva Lene gjorde i går.

[Aftensol]

Jeg må si meg enig med Lancelotte... Jeg har også vanskeligheter med å forholde meg til andre jenter... Jeg har 2 kjempe gode venninner, og 5-6 andre som jeg kommer helt greit overens med.. De to bestevenninnene mine er på samme måte som meg, har få jente venner, og en god del guttevenner.. De 5-6 andre er mer jentete, og kan gjerne sitte på cafe og diskutere alt fra menn til klær og sminke i flere timer.. Det er her jeg faller av...

Jeg har rett og slett svært få interesser som de fleste jenter har.. Det som interesserer meg er data, foto og teknologi generelt.. Noe jeg også jobber med, som gjør at jeg jobber i et mer mannsdominert yrke..

Men jeg bryr meg om sminke og klær, men ikke nok til å prate om det i flere timer Er absolutt ikke en guttejente!

I barndommen min hadde jeg også kun guttevenner, og jeg trives rett og slett bare bedre sammen med gutter enn jenter..

Har nok ikke noe råd til deg TS, men jeg har rett og slett bare akseptert at jeg kommer bedre overens med gutter, og gidder ikke prøve å finne meg en "jenteflokk" og henge sammen med

[Tintin]

Jeg synes dette høres veldig trist ut. Jentegrupper og guttegrupper når man har sammenkomster? Dette er virkelig en helt annen verden enn den jeg kommer fra, og er en del av den verden som gjør at jeg tidligere også var en jentefobiker. Jeg og mannen min har mange felles venner, og når vi er sammen er vi alle like mye i snakk med hverandre, jenter som gutter. (dog er ikke dette fotballgutter noen av dem, mennene her liker heller ikke å snakke stort om fotball). Jeg storkoser med med hans kompiser og han sitter gjerne å snakker lenge med mine venninner. Vi er rett og slett en skikkelig sammensveiset gjeng.

Det å se på ei jente som et utskudd fordi hun setter seg med guttene er holdninger som gjør at mange jenter ikke liker andre jenter til å begynne med. Og menn som ikke klarer å slappe av med ei jente? Jeg startet dette svaret med den hensikt å ikke være krass, men jeg kjenner at dess mer jeg skriver dess større trang får jeg til å være krass...

Ok, over til det mer generelle temaet her.

Hvorfor noen jenter ikke kommer så lett overens med andre jenter? Jeg var slik selv lenge, hadde ingen jentevenner og ble blandt gutta regnet som en av gutta (ingen flørting på gang, og var ikke kjæreste med noen av dem noen gang). Vi hadde det veldig koselig sammen og jeg var automatisk invitert med på alt de foretok seg. Dette gjorde selvsagt at jeg lære lettere å snakke med gutter enn jenter, for ja det er en annerledes måte å snakke på i mange tilfeller. I tilleg var det svært få jenter der jeg kom fra som jeg egentlig hadde noe til felles med.

Når jeg flytta til en større by og begynte på utdanningen var jeg i et kull med 30 andre jenter. Her er det mange koselige jenter, og mange jenter jeg helt fint kan snakke med. Men det er enda bare to av disse jentene jeg faktisk har blitt venn med, og som jeg øsnker å tilbringe tid sammen med.

Dette viser for meg at jeg generellt ikke har så mye til felles med de fleste jenter. Disse jentene jeg snakker om er ikke av den baksnakkede eller den superfeminine etc. typen jenter, men likevel har jeg ikke så mye til felles med dem. Ikke ser de på den type filmer jeg gjør, hører på msikken jeg gjør, leser samme bøkene som jeg gjør, liker samme utestedene som jeg gjør etc. så det å komme i kontakt med dem er litt vanskelig fordi alle disse tingene er ofte de ovefladiseke småsnakk greiene som gjør at man kan bli bedre kjennt og komme ner til de mer dypptliggende personene. Jeg fant dog to jenter som jeg ble veldig godt kjennt med til tross for at vi ikke hadde disse tingene felles. Hun ene er den beste vennen jeg noen sinne har hatt og jeg har en nærhet til henne som jeg heller ikke har hatt til andre venner.

Det handler altså ikke om at jeg missliker jenter sånn rent generellt, bare det at jeg har lite til felles med størstedelen av dem og det da er langt vanskeligere å komme innpå dem, fordi man ikke har noe felles å snakke om sånn i startfasen. De få guttene i klassen derimot har jeg mye felles å snakke om med, og lunchene med en gutt fører med seg mer innbringende samaler for min del

Til deg som var på utdrikningslag. Jeg ville bare nevne at jeg så et utdrikningslag her i helga hvor alle jentene var drita og det så ut som om de hadde det fantastisk kjekkt sammen på dansegulvet på byen. Det finnes mange jenter som ikke bare snakker om service og babyer (deriblandt min gravide bestevenninne som snart skal gifte seg), og om man fortsetter å generellt holde avstand fra jenter så går man nok glipp av et par fantastiske jenter som man kunne hatt mye til felles med.

Skriver under denne. Det var noe i den duren jeg mente

[Gjest Cipheria]

Godt å høre jeg ikke er alene!

Og til deg som sa at vi bør slappe av, slippe fordommer å se positivt på vårt eget kjønn så er det ikke slik at vi ikke har prøvd. Dessuten er det veldig lite fordommer fra min side i alle fall. Jenter som er "guttete" i væremåten kommer jeg godt overens med. Men ja, jeg er fast bestemt på å få meg noen nye venninner!

Flytter til andre delen av landet om et par måneder så da har jeg vel all verdens muligheter.. håper jeg:)

Syns ikkje du burde tenkje så mykje på det, eg. Vi har ulike interesser og kjem overeins med ulike personar. Spelar det nokon rolle om du så ikkje hadde hatt ein einaste kvinneleg venn? Syns ikkje du burde anstrenge deg ekstra for å få damevenner dersom du har dei vennane du treng i gutta. Sjå an individet, og bli kjent med dei du syns er interessante uavhengig av kjønn. Men eg skjønar jo at det kan vere litt problematisk dersom det er nesten som ein fobi å rekne. Har eigentleg ikkje så mykje tips til korleis du kan overvinne sånt. Begynn med dei damene som ser ut som menn kanskje? Gjerne med bart.

Det er oppløftande å lese at du ikkje ser negativt på kvinner. Problemet med mange jenter som trivst best hos gutta, er at dei ser ned på kvinner. Dei syns kvinner er sladrete, overflatiske osv. Mens gutta sjølvsagt er avslappa, kule osv. Grunnen til at eg syns det er ille, er at som kvinne burde man vite at kvinner "duger". Dersom ei kvinne, som har førstegongs kjennskap til kvinner, er negativ til kjønnet, kvifor skal menn tru noko anna? Sidan eg ser på meg som ein nokolunde oppegåande person, så er det ein sjølvfølgje at andre kvinner kan vere på same nivå, og betre.

Eg har gode venner av begge kjønn, og der er eigentleg ikkje noko fasitsvar på kva eg får ut av kjønnet. Eg kan snakke om -stereotypisk jenteting- med ein gutt, eller -stereotypisk gutteting- med jenter. Som regel tiltrekkjer eg meg personar som er like meg sjølv, vi er ikkje så opptatt av korleis vi "burde" vere basert på kjønn. Sjølv føler eg meg nesten androgyn. Og interessene/ oppførselen min/e er ganske balansert frå eit stereotypisk kjønnsperspektiv.

Kan kanskje legge til at eg som ungdom var truande til å ha same haldning som avsnittet ovanfor forrige avsnitt. Dette hadde 3 årsaker:

- Eg hadde storebrør og dei var rollemodellane mine. Derfor vart eg muligvis litt meir guttete (frå eit stereotypisk kjønnsperspektiv).

- Denne henger kanskje saman med den første, men eg syntes guttane var kulare enn jentene. Syntes dei hadde tøffare interesser. Og eg ville heller bli identifisert med sånt.

- Eg ville vere annleis/ spesiell. Det er vel i den tida man strever med å finne sin eigen identitet.

Men no er eg litt meir moden, så eg ser på kjønna som likeverdige. Der er alltid individuelle skilnadar, så det har heller ikkje så mykje føre seg å generalisere. Har og tendens til å sjå personar som individ framfor kjønn.

No når eg leser over innlegget mitt, er eg litt usikker på kor mykje som eigentleg er OT. Jaja.

Endret 5. mai 2009 av Cipheria

[Gjest Gjest]

Jeg må nok legge til en ting til. Jeg tror mye av dette henger sammen med min personlighet å gjøre og ikke bare mine interesser å gjøre. Jeg kan ofte bli litt for hard og dirrekte i forhold til andre jenter rundt meg, og dette gjør meg litt usikker rundt jenter rett og slett fordi jeg føler at jeg ikke helt mestrer kodene her. I

forhold til gutter er tempoet i samtalen ofte litt kjappere og kommentarene litt mer på kanten, og dette er noe som passer meg langt bedre. I forhold til gutter blir jeg en person som deltar på lik linje med dem, i forhold til jenter kan jeg nok av og til bli litt for kjapp i kommentarene, litt for ironisk i spøkene og av og til ta opp litt for mye plass om jeg slapper av og er 100% meg selv (noe jeg ikke gjør og er mer tilbakeholden). Jeg er ikke særlig maskulin, jeg banner ikke, raper ikke, roper ikke eller forteller skitne vitser. Jeg er 160 lita og nett, har langt hår og går gjerne i kjoler. Likevel er det noe med miljøet rundt bordet når gutter er samlet som gjør at jeg kan kjenne meg selv mer igjen der, og jeg opplever at jeg stiller mer likt de resterende folka rundt bordet. Når jeg er rundt jenter føler jeg at jeg må være litt mer forsiktig med hva jeg sier og at mine sosiale konvensjoner ikke passer helt inn.

Jeg vil legge til at jeg er gift og ikke har noen flørtende tone med noen av guttene, jeg går ikke med utringede klær og blafrer ikke med øyevippene, det er på ingen måte der dette her ligger, det ligger mer i personlighet og interesser rett og slett.

[Gjest minimoi]

Jeg er enig i det som er sagt her tidligere, at det har like mye med personlighet som med interesser. Man er som man er og noen er flinkere til å tilpasse seg andre mennesker enn andre. Jeg er som TS selv, noe jeg har vært så lenge jeg kan huske. Med gutter går praten lettere, og jeg flørter ikke. Gutter er mer rett på når de prater, og har gjerne litt på kanten-humor. Samtalen blir ikke så superalvorlig da, men alvorlig nok. Med jenter blir det ofte enten veldig overfladisk eller veldig seriøst. Jeg tror kanskje grunnen til at jeg stivner til rundt jenter er fordi jeg har noe konkret å måle med meg, og jeg vil jo ikke skille meg ut. Så i stedet for å være meg selv prøver jeg alt jeg kan for å være som de, noe som gjør at jeg bare blir sittende stille. For jeg er jo ikke som de. Når vi er sammen med kjæresten min sin kamerat og hans kjæreste, blir jeg helt stille og rar, noe jeg ikke blir når kjæresten hans ikke er med. Det er så rart. Jeg tror jeg blir usikker på meg selv, og er redd for at hun skal sitte og analysere meg opp og ned hvis jeg sier noe, og tenke at jeg er rar og ikke som hennes venninner. Noe hun sikkert ikke gjør. Hun har jo ikke akkurat i livsoppgave og være lei mot meg Men jeg stivner til lell. Er vel redd jenter skal smile av meg og baksnakke om meg når jeg har gått. Jeg er ikke ei sånn jente selv, men har erfart at mange jenter er sånn. Og tilsutt er man redd for at ALLE jenter er sånn, og man tør ikke å snakke med NOEN. I bunn og grunn tror jeg det har med usikkerhet og sjalusi å gjøre. Jenter kan også være uforutsigbare, og plutselig komme med en sur kommentar, gutter er ikke sånn, ikke riktig gutter iallefall

[Gjest Gjest_Hannah_*]

Jeg kommer overens med, og har behov for omgang med begge kjønn.

Trenger venninner å snakke med om alt fra serviser og duker, dilldall og sminke, og gutter til å snakke om/finne på andre ting, bl.a humoren min passer som regel best sammen med hankjønn.

Jeg er ikke særlig flørtende av meg, og ihvertfall ikke mot kompiser,- det har jeg ingen interesse av. Jeg har aldri vært forelsket/betatt av an kompis, sånt merker jeg med en gang, og har de først fått venne-status er det uaktuelt med noe annet.

Jeg kommer opprinnelig fra et lite sted, der alle kjenner alle, og er vant til å finne på ting med begge kjønn. Når jeg er ute i byen der jeg bor nå, skjer det ofte at ukjente gutter misforstår når jeg snakker med dem, som om det automatisk betyr at jeg er interessert i noe mer, det er litt uvant. Samtidig kan jeg merke stygge blikk fra jenter om jeg snakker med "deres" gutter, sikkert fordi de tenker det samme. Det er litt irriterende. Jeg har samboer og er ikke ute etter en ny mann. Jeg lurer på om noen jenter synes det er rart at andre jenter kan le, vitse og slappe av sammen med gutter uten å innta "tihi"-holdninger og dådyrblikk..?

Heldigvis har jeg mange barndomsvenner som er vant til at jeg er sammen med begge kjønn, alt etter hva som passer seg, og kompisene til sambo kommer gjerne på besøk/vi fester ilag, selv om sambo er bortreist f.ex.

Når barndomskompiser får ny dame jeg ikke kjenner fra før, merker jeg ofte å bli sett på som en trussel. Dette er bare i begynnelsen som regel, da de skjønner fort at jeg og typen deres bare er venner. Jeg er ikke en typisk "fnisejente", men ler rått og høyt om det er noe jeg synes er artig. Ikke trenger jeg en annen jente med meg på do, eller på shopping eller på fest med bare gutter, selv om det kan være hyggelig, (men ikke påkrevd eller avgjørende for at jeg skal gjøre det). Samtidig trenger jeg venninner også, da det er begrenset for hvor interessert kompisene mine er i duker, pynt, klær, sminke, forholds-snakk, hår ++

Ja takk, begge deler!

[felgen]

Jeg er nok i samme båt som deg, TS. Har noen få gode venninner, disse kan jeg slappe av sammen med. Men dersom en av disse inviterer meg til "jentekveld" begynner jeg å svette på ryggen. Jeg føler meg ikke vel med å sitte og diskutere sminke, klær og mannfolk og bli forpesta av duftlys og klissete musikk.

Jeg jobber i en såkalt mannejobb og gjør manneting der. Der jobber det bare menn, som jeg snakker om manneting med.

Det er ikke det at jeg misliker mitt eget kjønn eller noe, jeg har bare ganske enkelt ingenting å snakke med majoriteten av kvinner om.

Har jeg en fridag mekker jeg på bilen eller holder på med anlegget. Ingen av mine venninner syns det er spesielt interessant å høre om. Single venninner syns det er greit å ha meg når de skal skifte dekk, legge parkett eller hva som helst, de sminker meg når vi skal på byen.

Jeg trives best med gutta, gutta ser ut til å trives med meg, hvis ikke hadde de vel ikke ringt og invitert meg på øl og fotball.

Jeg har avfunnet meg med det, det er sånn det er, men jeg savner av og til å kunne slappe av i en jentegjeng der det ikke er bare fokus på sminke og drama..

[Gjest Illiya]

Jeg også...

Var på utdrikningslag i helgen, gah for et mareritt.

Blablabla og sølvtøy og gardiner og tellekanter og bryllupsinvitasjoner og smarte piknik-kurver og Marimekko-dittogdatt. Det er en av dem som bruker all sin tid, faktisk, til å tørke og brette og stryke, hun stryker vaskekluter! En gang kritiserte jeg dilldallet, bare litt, jeg klarte ikke la være. Og da fikk jeg høre skrekk-barne-historier. Kom ikke her og si at vi ikke er tett på livet, liksom....

Jeg føler meg skikkelig tenåring - fordi.. jeg ikke takler dem, og fordi jeg føler meg på en annen planet, og samtidig vil jeg liksom ligne på dem, men hver gang jeg prøver, så blir alt bare helt feil --

Håper ikke jeg ødela tråden, måtte bare få ut litt frust :-) go on girls!

Husk nå på at det er bare NOEN jenter som er sånn. Jeg kjenner meg ikke igjen i det du beskriver her, og mine venninner og bekjente er heller ikke sånn.

Jeg hadde blitt sprø selv av å høre på sånt en hel kveld!

[babord]

TS:

Jeg har en fjern venninne som er veldig ''flørtete''. Hun synes at oppførselen hennes er helt normal, og akkurat samme med jenter som med gutter, men venninnene hennes får stadig vekk spørsmål om hvorfor hun er så intens, om hun er desperat, hvorfor hun prøver seg på alle, om hun er så usikker på de andre kvalitetene sine at hun må spille på flørt osv.

Det er ikke bare sjalu jenter som sier det, men både jenter og gutter, guttene venter bare til hun er ferdig med å flørte med akkurat de før de synes det.

Hun sier også at hun selv ikke synes hun er flørtete, er bare andre som synes det..Tune it down!

[Gjest Gjest]

TS:

Jeg har en fjern venninne som er veldig ''flørtete''. Hun synes at oppførselen hennes er helt normal, og akkurat samme med jenter som med gutter, men venninnene hennes får stadig vekk spørsmål om hvorfor hun er så intens, om hun er desperat, hvorfor hun prøver seg på alle, om hun er så usikker på de andre kvalitetene sine at hun må spille på flørt osv.

Det er ikke bare sjalu jenter som sier det, men både jenter og gutter, guttene venter bare til hun er ferdig med å flørte med akkurat de før de synes det.

Hun sier også at hun selv ikke synes hun er flørtete, er bare andre som synes det..Tune it down!

Så hyggelig svar dette var da. Det finnes helt sikkert jenter som er slik, men på samme måte som at ikke alle jenter er dumme og ikke gjør annet enn å snakke om sminke og slenge dritt om andre jenter så er det heller ikke slik at alle jenter som foretrekker gutter flørter.

Mange av oss har jo kjæreste også, så det kan vel tenkes at vi hadde fått en tilbakemelding fra ham dersom vi faktisk fremstod som veldig flørtete. Jeg var del av en kompisgjeng i over 5 år. Jeg var ikke sammen med noen av dem, hadde ikke flørtende kontakt med noen av dem (altså ut over vanelig vennesnakk). Jeg er nå del av mannen min sin vennegjeng. De syntes også dette var litt rart først, fordi de var vannt til dette vanlige jenter-gutter skillet, men når de ble kjennt med meg satt de veldig pris på min tilførsel til vennegjengen. Dersom jeg var veldig flørtete så kunne det vel også tenkes at noen av disse hadde reagert? Bestekompisen min gjennom over 10 år er gutt. Han er kompis med mannen min, og også på en måte del av familien min, tror du ikke noen her hadde reagert om jeg var flørtete?

Jeg merker jo når gutter flørter med meg, men guttene i vennegjengen min flørter absoludt ikke med meg, og jeg tenker at dette har med at jeg har en væremåte som viser at jeg ikke er der fordi jeg er interessert i å flørte.

Er det virkelig så vanskelig å godta at noen jenter foretrekker det selskapet som er i gutter? Som mange sier, det er forskjeller mellom jenter og gutter så hva er da så galt i at noen jenter er mer guttete og foretrekker kontakten med dem, uten at det behøver å innebære flørting?

[babord]

Det var ikke rettet til deg gjest, men TS sier at ''alle'' sier at hun er så flørtete, men det synes hun ikke selv...

Jeg liker gutter jeg også, og jobber med kun menn, bare for å ha sagt det

[Gjest LonelyAngel]

Jeg har det også slik. Av en eller merkelig grunn kommer jeg lettere i kontakt med gutter enn jenter. Jeg tror det er pga jenter er generellt vanskeligere å få god kontakt med. Jenter danner OFTE grupper og lar dem som ikke passer inn - være ute. Jeg føler gutter er bedre til å inkludere alle.

Jeg vil også si meg enige i at alle jenter baksnakker. Jeg har aldri i mitt liv møtt en jente som ikke baksnakker andre jenter ( som regel).

Konklusjon: Jenter er veldig bitchy (for å si det slik) og veldig dømmende mot andre jenter. Kunne ikke jenter hatt gutte personligheter ?

[Gjest Gjest]

Jeg har det også slik. Av en eller merkelig grunn kommer jeg lettere i kontakt med gutter enn jenter. Jeg tror det er pga jenter er generellt vanskeligere å få god kontakt med. Jenter danner OFTE grupper og lar dem som ikke passer inn - være ute. Jeg føler gutter er bedre til å inkludere alle.

Jeg vil også si meg enige i at alle jenter baksnakker. Jeg har aldri i mitt liv møtt en jente som ikke baksnakker andre jenter ( som regel).

Konklusjon: Jenter er veldig bitchy (for å si det slik) og veldig dømmende mot andre jenter. Kunne ikke jenter hatt gutte personligheter ?

I dette innlegget er vel du den som bekrefter din egen påstand om at jenter er bitchy og dømmende mot andre jenter... DU er dømmende overfor andre jenter!

Og hvis du ikke har møtt en jente som ikke baksnakker, innrømmer du at du baksnakker andre, og da er du ikke hakket bedre enn de du fordømmer!

Og dessuten vil jeg si at jeg kjenner mange jenter som ikke baksnakker, inkludert meg selv!

Om du ikke kjenner noen sier vel mer om deg og din omgangskrets enn noe annet.

[Gjest Stjernedryss]

Nå finnes det jo studier som viser at jenter og gutter har ulike måter å kommunisere og omgås på. Jenter er flinkere til å lese kroppspråk enn gutter. Gutter er mer rett frem og direkte og tøffe sånn generellt sett, men hos jenter spilles der mer på følelser.

Selv synes jeg det er like lett/vanskelig å komme overens med jenter og gutter, men de nære venne mine er jenter. Jeg skulle gjerne hatt flere venner av begge kjønn.

[Gjest LonelyAngel]

I dette innlegget er vel du den som bekrefter din egen påstand om at jenter er bitchy og dømmende mot andre jenter... DU er dømmende overfor andre jenter!

Og hvis du ikke har møtt en jente som ikke baksnakker, innrømmer du at du baksnakker andre, og da er du ikke hakket bedre enn de du fordømmer!

Og dessuten vil jeg si at jeg kjenner mange jenter som ikke baksnakker, inkludert meg selv!

Om du ikke kjenner noen sier vel mer om deg og din omgangskrets enn noe annet.

Jeg har flyttet en del og møtt flere jenter. Alle, og nå mener jeg alle! Har jeg hørt baksnakke andre jenter. Det har ingenting med at jeg er "en dårlig jente" som har en slik omgangskrets.

Jeg har vært med flere typer jenter: De sjenerte, de populære, de bråkete... and you name it. Det har ingenting med meg å gjøre

Og ja, jeg innrømmer jeg også har baksnakket, men det var før.

Grunnen for at jeg er så dømmende mot jenter nå, er fordi jeg hele tiden ser hvordan de virkelig er, og de forandrer seg jo aldri fra barneskolen.

Endret 5. mai 2009 av LonelyAngel