Ville du tatt selvmord om det ville redde livet til 1 million mennesker

[Gjest Methuselah]

Fordi det ikke kreves at noen skal dø for at jeg skal leve videre-

Jo 1 million mennesker vil dø om du ikke tar selvmord. Har du lest spørsmålet som jeg stilte i den første tråden

Om du ikke tar selvmord dør 1 million mennesker. Ved at du velger og ikke ta selvmord dør 1 million mennesker

Så det krever 1 million liv om du skal leve videre

[Gjest Gjest_meg_*]

Ja. Uten betenkningstid.

[Black Eyed Susan]

Jo 1 million mennesker vil dø om du ikke tar selvmord. Har du lest spørsmålet som jeg stilte i den første tråden

Om du ikke tar selvmord dør 1 million mennesker. Ved at du velger og ikke ta selvmord dør 1 million mennesker

Så det krever 1 million liv om du skal leve videre

Hehe, for et dustete spørsmål. Jeg misforsto relevansen, beklager....lusker ut av tråden

[Omega]

Jeg kan ikke se at det ene eller det andre valget er mer egoistisk i denne sammenhengen, det hele kommer an på hvordan man ser det. For meg ville det være mer egoistisk å ta livet sitt for å slippe samvittighetskvaler.

Så samvittighetskvaler er utelukkende en egoistisk tilstand basert på frykt for å føle seg som et dårlig menneske - samvittigheten rommer ikke ønsker om å unngå påføre andre smerte av hensyn til den andres følelser?

[Max Motstand]

Mest sannsynlig har du ikke grunnlag for å hevde dette, da problemstillingen skissert av TS aldri har eksistert for noe menneske. I mindre skala vet vi at fremmede risikerer livet for hverandre stadig vekk. Forklaring? Folk orker ikke leve med dårlig samvittighet over å vite at de kunne ha reddet et liv, men lot være gripe inn. Og den relasjonen du snakker om; kanskje er det tilstrekkelig å minne seg selv på at vi alle er mennesker. Sosialdarwinisme er for den enkle sjel.

Nei, situasjonen har aldri eksistert i virkeligheten, men det finnes nok av reelle eksempler som gir et godt grunnlag for å hevde det jeg gjør. Vi vet at store katastrofer i fjerne himmelstrøk, med enorme dødstall som tilsvarer en middels norsk by og mer til, påvirker oss emosjonelt i langt mindre grad enn mindre dødsulykker i vårt nærområde. Vi vet også at tsunamien i Thailand ikke ville vært i nærheten av å skape et like stort emosjonelt engasjement i Norge, hvis ikke så mange av ofrene var en del av vårt eget folk. Så nei, relasjonen er ikke snakk om abstrakte verdier som at vi alle er mennesker. Relasjonen er en reell relasjon til oss selv.

Dessuten forstår jeg ikke hvordan referanser til sosialdarwinismen passer inn i dette kollektive bildet?

[Black Eyed Susan]

Så samvittighetskvaler er utelukkende en egoistisk tilstand basert på frykt for å føle seg som et dårlig menneske - samvittigheten rommer ikke ønsker om å unngå påføre andre smerte av hensyn til den andres følelser?

Jeg har ingen tro på at noen må dø for at andre skal leve. Slik fungerer det jo ikke, enkelt og greit.

Endret 1. mai 2009 av Strix

[Omega]

Jeg har ingen tro på at noen må dø for at andre skal leve. Slik fungerer det jo ikke, enkelt og greit.

Vel, du er ikke den første i tråden til å konstatere det virkelighetsfjerne i TS sin framstilling. Det går jo likevel an å diskutere det hypotetiske med bakgrunn i hva vi vet om evolusjonsteori og empati/altruisme og sånn sett kanskje komme frem til mulige allmenngyldige svar på hvordan mennesker ville ha handlet, hvis de ble konfrontert med TS sitt scenario. Men vi burde kanskje begrense oss til å diskutere hvordan ting fungerer. F.eks. hvordan samvittigheten vår fungerer :gjeiper:

[Max Motstand]

Jeg har ingen tro på at noen må dø for at andre skal leve. Slik fungerer det jo ikke, enkelt og greit.

I denne hypotetiske situasjonen, som er selve debattemaet i tråden, gjør det jo akkurat det. Ikke minst er det nok av eksempler fra virkeligheten, hvor en må dø for at andre skal leve. For eksempel i krig er det en ganske vanlig taktikk å kaste håndgranater mot grupper av fiendtlige soldater som har forskanset seg i en skyttergrav. I en slik situasjon er det ikke uvanlig at hele gruppen vil dø, dersom ikke en av dem ofrer seg selv for å redde gruppen, ved å bruke sin egen kropp som skjold mot eksplosjonen og den påfølgende splintstormen.

[Omega]

Nei, situasjonen har aldri eksistert i virkeligheten, men det finnes nok av reelle eksempler som gir et godt grunnlag for å hevde det jeg gjør. Vi vet at store katastrofer i fjerne himmelstrøk, med enorme dødstall som tilsvarer en middels norsk by og mer til, påvirker oss emosjonelt i langt mindre grad enn mindre dødsulykker i vårt nærområde. Vi vet også at tsunamien i Thailand ikke ville vært i nærheten av å skape et like stort emosjonelt engasjement i Norge, hvis ikke så mange av ofrene var en del av vårt eget folk. Så nei, relasjonen er ikke snakk om abstrakte verdier som at vi alle er mennesker. Relasjonen er en reell relasjon til oss selv.

Dessuten forstår jeg ikke hvordan referanser til sosialdarwinismen passer inn i dette kollektive bildet?

Så du trekker slutninger om at det fortrinnsvis er mangel på relasjoner til menneskene som opplever katastrofer som forklarer Vestens likegyldighet? Det kan ikke tenkes at det er fysisk avstand som får oss til å føle oss maktesløse (og dermed skrur av følelsene), eller at media presenterer den ene katastrofen etter den andre, noe som naturlig nok gjør oss blaserte? Om tilsvarende mange katastrofer hadde skjedd i Vesten, kontra u-land, hva får deg til å tro at vi ikke hadde blitt tilsvarende blaserte ovenfor ulykker som rammer vårt eget "folkeslag"?

Hvor har du det fra at ikke deler av empatien vi føler med ikke-vestlige som rammes av katastrofer, ikke bunner i en respekt for menneskeverdet og annerkjennelse av at vi alle har evne til å føle smerte, på tvers av folkeslag og kulturell tilhørighet?

[Gjest strykebrett]

Det hadde jo egentlig vært en fordel for jordkloden og den gjenlevende delen av menneskeheten å bli kvitt litt folk. Så i prinsippet har man gjort en bragd for miljøet ved å ikke ta selvmord.

[Black Eyed Susan]

Vel, du er ikke den første i tråden til å konstatere det virkelighetsfjerne i TS sin framstilling. Det går jo likevel an å diskutere det hypotetiske med bakgrunn i hva vi vet om evolusjonsteori og empati/altruisme og sånn sett kanskje komme frem til mulige allmenngyldige svar på hvordan mennesker ville ha handlet, hvis de ble konfrontert med TS sitt scenario. Men vi burde kanskje begrense oss til å diskutere hvordan ting fungerer. F.eks. hvordan samvittigheten vår fungerer :gjeiper:

I denne hypotetiske situasjonen, som er selve debattemaet i tråden, gjør det jo akkurat det. Ikke minst er det nok av eksempler fra virkeligheten, hvor en må dø for at andre skal leve. For eksempel i krig er det en ganske vanlig taktikk å kaste håndgranater mot grupper av fiendtlige soldater som har forskanset seg i en skyttergrav. I en slik situasjon er det ikke uvanlig at hele gruppen vil dø, dersom ikke en av dem ofrer seg selv for å redde gruppen, ved å bruke sin egen kropp som skjold mot eksplosjonen og den påfølgende splintstormen.

Jada, joda...ser at det går an å se det på måten dere skisserer....Likevel, ingen tråd for meg

[macdreamy]

Må nok si at jeg er ego her. så svaret er nei!

men om verden hadde vært anderledes så kanskje.

da mener jeg ingen krig. alle aksepterete hverandre osv. en perfekt men fantasi verden så kanskje.

[Max Motstand]

Så du trekker slutninger om at det fortrinnsvis er mangel på relasjoner til menneskene som opplever katastrofer som forklarer Vestens likegyldighet? Det kan ikke tenkes at det er fysisk avstand som får oss til å føle oss maktesløse (og dermed skrur av følelsene), eller at media presenterer den ene katastrofen etter den andre, noe som naturlig nok gjør oss blaserte?

Ja, absolutt! Tsunamien i Thailand beviser at vårt folks likegyldighet, i forhold til katastrofer i fjerne himmelstrøk, skyldes mangel på relasjoner. Tsunamien oppstod meget langt unna Norge. Faktisk mye lenger unna enn foreksempel Darfur, hvor det knapt nok er noen som bryr seg i forhold til hva som foregår der. Basert på de emosjonelle reaksjoner blant det norske folk, eller snarere mangel på sådan, som vanligvis følger i kjølvannet av store humanitære katastrofer i fjerne himmelstrøk, må nødvendigvis den voldsomme norske emosjonelle reaksjonen, på tsunamien i Thailand, skyldes at vårt eget folk ble direkte berørt.

Om tilsvarende mange katastrofer hadde skjedd i Vesten, kontra u-land, hva får deg til å tro at vi ikke hadde blitt tilsvarende blaserte ovenfor ulykker som rammer vårt eget "folkeslag"?

Da blir vi i så fall blasert fordi det er en så vanlig del av vår hverdag. Hvilket er noe helt annet. Dette er to vidt forskjellige psykologiske reaksjoner. For eksempel er det ingen grunn til å tro, at fordi vi ville vært blaserte i forhold til situasjonen, så vi ville Idol opptatt en større del av vår kollektive oppmerksomhet, slik Idol faktisk opptar en større del av vår kollektive oppmerksomhet enn fremmede folkeslags lidelser.

Hvor har du det fra at ikke deler av empatien vi føler med ikke-vestlige som rammes av katastrofer, ikke bunner i en respekt for menneskeverdet og annerkjennelse av at vi alle har evne til å føle smerte, på tvers av folkeslag og kulturell tilhørighet?

Nå er det et faktum, at medfølelsen vi som folk har overfor andre menneskers lidelser, synker med den etniske avstanden til oss selv. Sånn sett er det heller jeg som bør spørre deg, hvor du har det fra, at medfølelse bunner i en filosofisk anerkjennelse?

Endret 1. mai 2009 av Max Motstand

[*Numi*]

Det hadde jo egentlig vært en fordel for jordkloden og den gjenlevende delen av menneskeheten å bli kvitt litt folk. Så i prinsippet har man gjort en bragd for miljøet ved å ikke ta selvmord.

Det er det samme jeg mener. Slik jeg ser det ville naturen og de andre artene på jorda klart seg mye bedre uten oss (evt med mindre av oss) mennesker. Derfor ser jeg ingen grunn til å skulle forhindre at 1 mill dør ved å ta selvmord.

[Max Motstand]

Slik jeg ser det ville naturen og de andre artene på jorda klart seg mye bedre uten oss (evt med mindre av oss) mennesker.

På den annen side er det ingenting som tilsier at andre arter bør klare seg bedre enn menneskene. Dessuten kan du ikke adskille menneskene og naturen som to separate størrelser. Menneskene er et produkt av naturen som alt annet. Det er naturens vilje dersom menneskene er sjef.

[Gjest Gjest]

Eh, nei, daah. Hva skulle det være godt for?

[Gjest Gjest]

Hadde jeg ikke hatt barn så kanskje. Men nå som jeg har barn så ville det ha vært helt utelukket.

[Gjest Gjest]

På den annen side er det ingenting som tilsier at andre arter bør klare seg bedre enn menneskene. Dessuten kan du ikke adskille menneskene og naturen som to separate størrelser. Menneskene er et produkt av naturen som alt annet. Det er naturens vilje dersom menneskene er sjef.

Ja, naturen gjorde et dumt valg....

[Strix]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Strix, mod

[Gjest Marlo]

Nei, ville ikke gjort det.

Jeg har ikke ansvar for andre menneskers liv, de har ansvar for sitt eget.

Ville heller ikke at noen skulle tatt selvmord for at jeg skulle levd heller.